Danskøya

Gener­elt: Dan­s­køya er en gans­ke liten øy som lig­ger i det nord­vest­re hjør­net av Sval­bard. Det er kjent for nord­pol­ek­spe­dis­jo­nene ledet av svens­ke Salo­mon August Andrée og ame­ri­kans­ke Wal­ter Well­man som star­tet fra Vir­go­ham­na på Dan­s­køya.

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Man tren­ger spe­si­al­til­l­atel­se for å leg­ge til i Vir­go­ham­na, og man må føl­ge stren­ge reg­ler for å bes­kyt­te kul­tur­min­nene i områ­det.

Andrées bal­long Örnen i Vir­go­ham­na, Dan­s­køya, klar for avgang den 11. juli 1897.

Geo­lo­gi: Alle meta­mor­fe grunnf­jells­ber­gar­ter (gneiss, fyl­litt, glim­mergneis), hevet under den nord­at­lan­tis­ke rift­dan­nel­sen i sen-kritt og tid­lig ter­tiær.

Fot­tu­rer over stei­ner og blok­ker på Dan­s­køya.

Lands­kap: Det mes­te av Dan­s­køya er består av stei­ne­te åssi­der opp­til 300 meters høy­de (en mak­s­høy­de på 351 m). Over­fla­ten er for det mes­te dek­ket av stei­ner og store blok­ker (klikk her for et pan­ora­ma­bil­de av det typi­ske lands­ka­pet).

Den øst­li­ge delen av øyen i ret­ning Smee­ren­burg­fjor­den er fla­te­re. På ves­t­siden kut­ter Kob­befjor­den inn i øyen. Det er van­lig­vis mulig å gjen­nom­fø­re noen fot­tu­rer på Dan­s­køya, men den stei­ne­te over­fla­ten gjør turene gans­ke kre­ven­de og pas­ser ikke for den som ikke er vant til å fer­des i den­ne type ter­reng. Det er ingen isbre­er her, men man­ge snø­felt som lig­ger her året rundt, og noen mind­re inns­jøer.

Liten inns­jø på Dan­s­køya, øst for Kob­befjor­den.

Plan­te- og dyre­liv: Svært goldt og lite vege­tas­jon som for det mes­te er kon­sen­trert i mos­bed. Stein­kob­ber, en sjel­den og uvan­lig sel­art å obser­ve­re i høyark­tis, kan ofte fin­nes her på stei­ner langs kys­ten, sær­lig ved lav­vann. Fjæ­re­p­lyt­ter fin­nes i over­flod, og de ser etter mat i tide­vanns­so­nen. Polar­rev og isbjør­ner strei­fer over Dan­s­køya mer eller mind­re regel­mes­sig.

Stein­kob­ber i Vir­go­ham­na, Dan­s­køya.

His­to­rie: His­to­ri­en om nord­pol-ekspe­dis­jo­nene er hove­d­at­traks­jo­nen ved Dan­s­køya, og trek­ker besøken­de i store antall – de fles­te drar kun for å besøke Vir­go­ham­na. Det­te er stedet hvor­f­ra svens­ke Salo­mon August Andrée for­søk­te å star­te sin ekspe­dis­jon med luft­bal­lon­gen Örnen i 1896 og 1897. Han og hans 2 med­manns­kap fors­vant og ble fun­net først i 1930 på Kvi­tøya.

I 1906, 1907 og i 1909, for­søk­te den ame­ri­kans­ke jour­na­lis­ten Wal­ter Well­man å lykkes med det sam­me også fra Vir­go­ham­na; han prøv­de å nå nord­po­len med luft­ski­pet Ame­ri­ca, men mis­lyk­tes hver gang. Beg­ge etter­lot seg man­ge gjen­stan­der i Vir­go­ham­na, og mye av det­te kan fort­satt ses i områ­det. Se kap­p­lø­pet om nord­po­len 2: Vir­go­ham­na i his­to­rie-seks­jo­nen på den­ne netts­iden for mer informas­jon.

Monu­ment for den svens­ke luft­bal­long­pio­né­ren Andrée i Vir­go­ham­na, Dan­s­køya.

Spor etter Well­mans luft­skip-ekspe­dis­jo­ner i Vir­go­ham­na, Dan­s­køya.

Hval­fan­ge­re på 1600-tal­let had­de sine stas­jo­ner både i Vir­go­ham­na og i Kob­befjor­den på ves­t­siden av Dan­s­køya. Stas­jo­nene i Vir­go­ham­na, hvor både gra­ver og fun­da­men­ter etter spek­kov­ner fort­satt fin­nes, var fra sels­ka­per fra Har­lin­gen i Neder­land. Hval­fan­ger­ne i Kob­befjor­den kom fra Dan­mark. Det fin­nes ingen syn­li­ge kul­tur­min­ner fra hval­fangst­tiden i Kob­befjor­den.

Kob­befjor­den på ves­t­siden av Dan­s­køya. Dans­ke hval­fan­ge­re had­de en stas­jon her på 1600-tal­let. Våren 1922 ble Kob­befjor­den vit­ne til en tra­ge­die da Harald Simon­sen og Tor­ge­ir Møkle­by døde her.

I 1922 fant en tra­ge­die sted i Kob­befjor­den, da nor­ske Harald Simon­sen og Tor­ge­ir Møkle­by ble stran­det her og sul­tet ihjel. De had­de for­latt værst­as­jo­nen på Kva­de­hu­ken i Kongsfjor­den med båt for å lete etter en fang­st­mann som var mel­dt sav­net, men ble så fan­get i isen og drev nord­o­ver. De ble fun­net i 1923, sam­men med dag­bøke­ne deres, som er bev­ar­te.

← Til­ba­ke