spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil

Barentsøya

Barentsøya kart

Gener­elt: Barent­søyas lan­dom­rå­det dek­ker 1300 km2. Den er 50 km lang og bred. Den er opp­kalt etter Wil­lem Barent­sz, den offi­si­el­le opp­dage­ren av Spits­ber­gen. Barent­søya er vel­dig lik Edgeøya; de to øyene er separ­ert av det natur­skjøn­ne Free­man­sun­det, som bare er noen kilo­me­ter bred. Det kan være en del dri­vis i far­van­net rundt Barent­søya godt inn i som­mer­må­ne­de­ne. Sam­men med Edgeøya, tar det del i Søraust-Sval­bard Natur­re­ser­vat og er der­for bes­kyt­tet (se rules).

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Sørsiden av Barentsøya i Freemansundet

Sør­si­den av Barent­søya i Free­man­sun­det med typi­ske pla­tå­for­me­de fjell­formas­jo­ner og Free­man­breen.

Geo­lo­gi: Sam­me som Edgeøya. Sær­de­les like Tri­as sedi­men­ter (tid­lig Meso­zoi­kum, 205-250 mil­li­on år siden), sand-, mud­der- or lei­re. Dis­se ble avsatt i grun­ne kon­ti­nen­tal­so­k­ler og nær­me kys­ten (del­ta sedi­men­ter osv.), del­vis i et anoks­is (man­gel av oksy­gen) mil­jø, men rik i et orga­nisk per­spek­tiv og ofte mør­ke i utse­en­de. Sedi­men­tene har ikke defor­mert, og lagene har mer eller mind­re bev­art sine opp­rin­ne­li­ge hori­son­ta­le posis­jo­ner. Noen lag har rikt med fos­si­ler (ammo­nit­ter, skjell osv.). Noe av sand­stei­ne­ne fra elve­del­ta inne­hol­der tyn­ne kull søm­mer, men på grunn av deres lave kvan­ti­tet og kva­li­tet, er de ikke av øko­no­misk inter­es­se.

Innen­for de tria­sis­ke sedi­men­tene er det ett lag av svart papir­ski­fer som ofte for­mer brat­te klip­per, syn­lig fra for eks­em­pel beg­ge side­ne av Free­man­sun­det. Der sma­le elver kut­ter gjen­nom, er det ofte små can­yo­ner (Free­man­sun­det, Dis­ko­buk­ta).

Det er dia­bas (‘basalt’) intrus­jo­ner i noen deler fra den øvre Jura til krit­t­ald­e­ren. Etter­som de er rela­tivt har­de, for­mer ofte intrus­jo­nene odder, øyer og uts­tik­ken­de klip­per i ellers sla­ke skrå­nin­ger eller uni­for­me kyst­lin­jer.

Sørvest Barentsøya

Brat­te klip­per av hard dia­bas. Sør­ve­st Barent­søya.

Lands­kap: Som Edgeøya. Bre­de pla­tå­for­me­de fjell og åpne daler. Mind­re bre­er enn i øst­re deler av Spits­ber­gen, som lig­ger høye­re og får mer ned­bør.

Trykk her for pan­ora­ma images of Barent­søya sce­n­ery.

Typisk Barentsøya-Landskap

Typi­sk Barent­søya lands­kap: Fla­te slet­ter med rik tun­dra og brat­te heln­in­ger av dia­bas i bak­grun­nen.

Flo­ra og Fau­na: Som Edgeøya, øvre Ark­tis. Tun­draen er ofte vel­dig rik, selv om den har fær­re arter enn nært ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen. Den rike tun­draen har en sterk bestand av reins­dyr. Brat­te klip­per (Tri­as papir­ski­fer) er hjem­met til kolo­nier av krykkjer, hvil­ke som tiltrek­ker fjell­rev. Vik­ti­ge migre­rings og hi områ­der for isbjørn.

Reinsdyr i Sundneset, Barentsøya

Reins­dyr i Sund­ne­set, Barent­søya.

His­to­rie: Inn i det 19. århund­re trod­de folk at Barent­søya var en del av Spits­ber­gen, frem til det sma­le Heley­sun­det ble fun­net. Mye mind­re besøkt enn Tusenøya­ne eller Edgeøya av Pomo­rer eller fang­st­menn på grunn av ofte tun­ge isfor­hold, er besøk av hval­fangs­te­re ukjent. Den enes­te over­vint­rin­gen av nor­ske fang­st­menn fant sted sør for Duck­witz­breen tid­lig på 1900-tal­let. På 1950 og 60-tal­let ble fle­re forsk­nings ekspe­dis­jo­ner ledet av den tyske geo­gra­fen Juli­us Büdel, som eta­bler­te hans førs­te hoved felt­camp i Sund­ne­set, hvor de byg­get ‘Würz­bur­ger Hüt­te’. De under­søk­te utvi­k­lin­gen i det ark­tis­ke lands­ka­pet slik som fen­ome­net per­ma­frost, frost­for­vitring, Soli­fluks­jon, land­he­ving osv. (se Rocks and Ice).

Barent­søya (gal­le­ri)

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php