spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSval­bard info­si­deDyre­liv → Ismå­ke

Ismåke

En høy-arktisk fugleart truet av miljøgifter

Den vak­re ismå­ken er knyt­tet til dri­vi­sen og høy­ark­tis som isbjør­nen, men som den­ne tru­es den av mil­jø­gif­ter.

Ismåke

Ismå­ke

Bes­kri­vel­se: Ismå­ken er en mel­loms­tor måke med ren hvit fjærd­rakt og gult nebb, bare bei­na og øyne­ne er svar­te. Leng­de 44 cm, vekt 400-500 g.

Utbredelse/Migrasjon: Ismå­ken er utb­redt i enkel­te regio­ner i høy-Ark­tis rundt Nord­po­len. På Sval­bard hek­ker den i utkant­strø­ke­ne i nor­døst og øst (Sjuøya­ne, Nord­aus­t­land, Kong Karls Land). Kolo­ni­ene er små, byt­ter til tider belig­gen­het og befin­ner seg for det mes­te på brat­te klip­per, ofte langt inne i lan­det på såkal­te nunat­ak­ker (fjell som stik­ker opp gjen­nom en isb­re), sjel­den på flat grunn.

Ismå­ken til­brin­ger hove­dsa­ke­lig livet sitt på vann med mye dri­vis. Siden den liker å føl­ge etter båter på avstand, kan den ofte obser­ve­res på isen eller også nær boli­gom­rå­der, for den leter etter mat ved søp­pel­dyn­ger og van­nut­løp. Den over­vin­trer nær iskan­ten i Labra­dor­ha­vet og i noen til­fel­ler også i Beringst­re­det.

Bio­lo­gi: Mot slut­ten av juni eller begy­n­nel­sen av juli, leg­ger ismå­ken ett eller to egg i et enkelt reir som lages av fjær og plan­te­ma­te­ria­le. Beg­ge foreld­re­ne ruger sam­men i omt­rent 25 dager, og etter sju uker for­la­ter unge­ne rei­ret.

Den eter variert, fra små fisk og zoo­plank­ton via res­ter etter en isbjørns mål­tid til sel­pla­cen­ta. Polar­må­ker er en fare for reir og unger, på at bak­ke er også fjell­rev og isbjørn far­li­ge.

Annet: Den glo­ba­le popu­las­jo­nen er liten og antas å lig­ge på 14 000 hekke­par som stort sett er hjem­me i det rus­sis­ke Ark­tis. Tel­lin­gen fra 2006 tyder imid­lertid på at ant­al­let fak­ti­sk bare er en tredel av den opprin­ne­li­ge anta­kel­sen. Til tross for at data­grunn­la­get ikke er nøyak­tig, må vi gå ut ifra at bestan­den går til­ba­ke. Grun­nene lig­ger mest sann­syn­lig i at dri­vi­sen avtar og kon­sen­tras­jo­nen av mil­jø­gif­ter øker: Ismå­ker fra Russ­land har høye PCB- og DDE-nivåer i fett­ve­vet.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php