spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Ismåke

Ismåke

En høy-arktisk fugleart truet av miljøgifter

Den vakre ismåken er knyttet til drivisen og høyarktis som isbjørnen, men som denne trues den av miljøgifter.

Ismåke

Ismåke

Beskrivelse: Ismåken er en mellomstor måke med ren hvit fjærdrakt og gult nebb, bare beina og øynene er svarte. Lengde 44 cm, vekt 400-500 g.

Utbredelse/Migrasjon: Ismåken er utbredt i enkelte regioner i høy-Arktis rundt Nordpolen. På Svalbard hekker den i utkantstrøkene i nordøst og øst (Sjuøyane, Nordaustland, Kong Karls Land). Koloniene er små, bytter til tider beliggenhet og befinner seg for det meste på bratte klipper, ofte langt inne i landet på såkalte nunatakker (fjell som stikker opp gjennom en isbre), sjelden på flat grunn.

Ismåken tilbringer hovedsakelig livet sitt på vann med mye drivis. Siden den liker å følge etter båter på avstand, kan den ofte observeres på isen eller også nær boligområder, for den leter etter mat ved søppeldynger og vannutløp. Den overvintrer nær iskanten i Labradorhavet og i noen tilfeller også i Beringstredet.

Biologi: Mot slutten av juni eller begynnelsen av juli, legger ismåken ett eller to egg i et enkelt reir som lages av fjær og plantemateriale. Begge foreldrene ruger sammen i omtrent 25 dager, og etter sju uker forlater ungene reiret.

Den eter variert, fra små fisk og zooplankton via rester etter en isbjørns måltid til selplacenta. Polarmåker er en fare for reir og unger, på at bakke er også fjellrev og isbjørn farlige.

Annet: Den globale populasjonen er liten og antas å ligge på 14 000 hekkepar som stort sett er hjemme i det russiske Arktis. Tellingen fra 2006 tyder imidlertid på at antallet faktisk bare er en tredel av den opprinnelige antakelsen. Til tross for at datagrunnlaget ikke er nøyaktig, må vi gå ut ifra at bestanden går tilbake. Grunnene ligger mest sannsynlig i at drivisen avtar og konsentrasjonen av miljøgifter øker: Ismåker fra Russland har høye PCB- og DDE-nivåer i fettvevet.

Tilbake

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php