Ikke alle ekspedisjoner til Spitsbergen på 1800-tallet var rettet mot en vitenskapelig utforskning av Arktis. Grunnet posisjonen nær Nordpolen og relativ lett framkommelighet for skip grunnet det varme vannet fra Golfstrømmen ble Spitsbergen (navnet «Svalbard» ble lite brukt på denne tiden) ofte brukt som base for dem som forsøkte å nå Nordpolen.
I 1827 forankret engelskmannen William Edward Parry skipet Hecla, på vei til Spitsbergen med sitt mannskap og 8 reinsdyr om bord, i Sorgfjorden i bukten som nå heter Heclahamna og begynte reisen nordover i båter. Etter en stund støtte de på is og etter planen begynte de å trekke båtene over isen, men uten reinsdyrene, som de hadde latt være igjen i Sorgfjorden grunnet plassmangel. Til tross for hardt arbeid hadde de liten framgang, og de snuded ved 82°40’N. Parry innså at en strøm skjøv isen mot sør, og gjorde det umulig å krysse isen mot nord. Viktigheten av denne oppdagelsen kan ikke undervurderes.
Adolf Erik Nordenskiöld
Den berømte svensken Adolf Erik Nordenskiöld var ikke bare en forsker, men han hadde også ambisjoner om å nå Nordpolen, muligens for å gjøre sine ekspedisjoner mer attraktiv i sponsorenes øyne. I 1868 gjorde Nordenskiöld et forsøk med et dampdrevet skip med 60 HK. De 3 hardnakkede forsøkene ga ikke resultater den sommeren, annet enn vissheten om at det var helt umulig å seile til Nordpolen fra Spitsbergen.
Å dra med sleder over isen virker mer overkommelig. Etter noe trening i Øst-Grønland overvintret Nordenskiöld vinteren 1872/73 i Mosselbukta i Nord-Spitsbergen for å begynne reisen tidlig i sesongen. Forsyningene ble satt under sterkt press da gruppen støtte på forliste seilmenn, etterlatt i skip som stod fast i isen etter seljakt, og reinsdyrene som Nordenskiöld hadde med seg som trekkdyr hadde «fått nok» og rømte. Snart viste det seg at det ville være umulig å nå Nordpolen med de tunge sledene. Etter noen undersøkelser på Nordaustland vendte Nordenskiöld nesen hjem igjen, og det var hans siste Svalbardekspedisjon.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.