spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideØygruppen Svalbard: Spitsbergen og omegnIsfjorden → Adventfjorden – Longyearbyen

Adventfjorden - Longyearbyen

Kart: Adventfjorden - Longyearbyen

Ho = Hotellneset (Flyplass, campingplass), Afj = Adventfjorden, L = Longyearbyen, H = Hjorthamn/Moskushamn, A = Advent City

Generelt: Den mest befolkede delen av Svalbard. Den norske administrasjonen ligger i Longyearbyen (Sysselmannen), her finner man også alle tjenester og infrastruktur (flyplass, havn, sykehus, butikker, hoteller osv.), vitenskap (Polarinstituttet, UNIS, museer osv.), turoperatører osv. Området har noe å tilby alle, for eksempel innen historie og dagens bosetning, men også landskapet, floraen og faunaen er spennende.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detaljert info: guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen.

Det er noen regler om beskyttelse av natur, kulturminner og ferdsel i naturen, og for å gjøre turismen bærekraftig for alle, også rett rundt og i byen. Klikk her for nærmere info.

Isfjorden, Longyearbyen

Longyearbyen.

Geologi: Tidlig kritt og tidlig tertiær (sen kritt mangler på Svalbard). Lag av sedimenter, som heller lett mot sør. På grunn av dette er berget på den nordlige siden av Adventfjorden for det meste fra kritt, bortsett fra de øverste delene. Sandsteinen som Festningsodden består av er fra kritt-perioden, er et prominent lag av kvartssandstein, som ofte former utstikkende klipper på grunn av sin relative hardhet. Dette er godt synlig på den nordlige siden av Adventfjorden, hvor det er to klippedannende, harde lag i de øvre skråningene. Det laveste laget er Festningensandstein, mens det øverste er et lignende lag med sandstein fra tertiær (Firkantenformasjonen).

Både kritt og tertiær består litologisk av grunne marine og kystnære sand-, silt-, og leirsteinslag. Sandsteinen består av sedimenter fra elvedeltaer, mens leirsteinen hinter om en sterkere marin innflytelse i større avstand fra kysten. Selvfølgelig var det flere sykluser med transgresjon/regresjon (havnivå som stiger og synker). Dette er godt synlig ved for eksempel en dagstur til Nordenskiöldtoppen, et fjell på mer enn 1000 m.o.h. som tårner seg opp over Platåfjellet, rett ved Longyearbyen. Her kan du se mørk leirstein vekselvis med silt- og sandstein. Leirsteinen representerer perioder med høyere havnivå, da kysten var langt unna og kun fine korn ble avsatt. Da kysten kom nærmere igjen på grunn av et lavere havnivå, ble sand avsatt og dratt med ut i havet av elver og bekker. Noen av sandsteinslagene er rike på fossiler, blader som ligner på dem vi i dag finner på hasselnøttrær er veldig vanlige å finne (sjekk morene ved isbreene, eller museet i Lognyearbyen).

Kull finnes i lag fra både kritt og tertiær. Steinkull (antrasitt) ble utvunnet i det 20.århundret på begge sider av fjorden (se under).

Horisontale sedimentlag (sandstein, siltstein) fra lavere tertiær. Fuglefjellet, vest for Longyearbyen

Horisontale sedimentlag (sandstein, siltstein) fra lavere tertiær.
Fuglefjella, vest for Longyearbyen.

Landskap: Det mest påfallende, i alle fall sammenlignet med andre deler av Svalbard, er den relativt tette bebyggelsen, men dette betyr absolutt ikke at naturen ikke har noe å tilby. Landskapet karakteriseres av platå-formede fjell, som også er typisk for sentrale og østlige deler av Svalbard, med høye platå på 400-500 meter over havnivå. Platåene er vidstrakte steinørkener, delvis med strukturmark og stort sett uten vegetasjon.

De fleste steinlagene over dette nivået har erodert bort – de var der på ett eller annet tidspunkt, med andre ord. Nå er det kun en håndfull fjell som tårner over platåene, som for eksempel Nordenskiöldtoppen og Trollsteinen nær Longyearbyen. Her kan man fortsatt se hva slags stein som en gang dekket hele området, men de høyeste (yngste) lagene er fortsatt fra lavere tertiær. Rundt Longyearbyen danner sandsteinen fra lavere tertiær iøynefallende klipper som er kuttet i regelmessige, spektakulære tårn av erosjon, som for eksempel Firkantenformasjonen. Skråningene er stort sett ur (steiner med skarpe kanter, fra frostsprengning). Sammenlignet med andre områder på Svalbard virker Adventdalen og Longyeardalen noe grå-brune i fargen, med lite kontraster. Dette kommer av fargen på steinen i området, og det er kun et par, relativt små, isbreer.

Platå på 4-5000 meter nær Longyearbyen (i forgrunnen fjellet Sarkofagen), Longyearbyen til venstre rett utenfor bildet. Adventdalen i bakgrunnen)

Platå på 4-5000 meter nær Longyearbyen (i forgrunnen fjellet Sarkofagen), Longyearbyen til venstre rett utenfor bildet. Adventdalen i bakgrunnen).

Flora og fauna: Overraskende nok er det en rik flora og fauna, på tross av at det bor mer enn 1500 mennesker i området. Det er tundra i Bjørndalen og på de lavere skråningene mellom Bjørndalen og Longyeardalen, samt i Adventdalen. Her kan du kanskje til og med finne dvergbjørk, som er sjelden på Svalbard – lykke til 🙂 Du kan finne dvergbjørk i Endalen, bare et par minutters gange fra veien.

Nær Longyearbyen er det små kolonier av alkekonger som bygger reir øverst i skråninger. De formerer seg under steinblokker, så en ser ikke redene, men man kan se fuglene fly inn og ut, og en kan se dem sitte på steinene. Hvis du vil se rødnebbtern, krykkje, snøspurv og, med litt flaks polarsvømmesnipe, så er campingplassen og den kunstige lagunen mellom campingplassen og kysten en lur plass å besøke (hold avstand fra hekkende fugler, se regler). I Adventdalen kan du se praktærfugl i nærheten av små kulper i juni.

Det er ikke uvanlig å se fjellrev og Svalbardrein også inne i Longyearbyen.

Alt i alt – nær Longyearbyen kan man se ganske mye ulik flora og fauna. Du kan bruke flere dager her, hvis du vet hvor du skal lete etter de ulike artene – vurder å leie en guide, som vet om flere ulike interessante steder, og du vil også trenge rifle, transport osv.

Historie: Mest karakterisert av gruvedrift. Den amerikanske John Munro Longyear så kullfløtsene mens han var på cruise, og gikk i gang med gruvedriften i Advent Bay, som det het den gangen, med selskapet Arctic Coal Company Ltd. i 1906. Longyear solgte senere alt til Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) i 1916 på grunn av utviklingen i det globale markedet, samt lokale problemer. SNSK, nå statseid, eksisterer fortsatt under navnet «Store Norske». Gruvedriften har blitt redusert til et mer eller mindre symbolsk nivå, og nå er det kun gruve 7 i Adventdalen som fortsatt er i drift. Gruvene i Sveagruva, som før var senteret for den norske kulldriften, Svea Nord og Lunckefjellet ble lagt ned i 2015. Opprydning i området pågår fortsatt.

Under krigen, var det kamper på Spitsbergen ved flere anledninger. De fleste bosetningene, inkludert Longyearbyen, ble ødelagt i 1943.

Livet på Svalbard forandret seg signifikant da flyplassen ble åpnet i 1975.

Turisme har også en lang historie i området. Et hotell ble faktisk åpnet i 1896, og var åpent i 2 år. Stedet kalles fortsatt Hotellneset. I dag finner du campingplassen der, det er ingen rester etter det gamle hotellet. Selve bygget ble flyttet til Longyearbyen og ødelagt under det tyske angrepet i 1943.

Longyearbyen 'downtown' med matbutikk (til venstre) og isbre (i bakgrunnen)

Longyearbyen ‘downtown’ med Svalbardbutikken (til venstre)
og Longyearbreen (i bakgrunnen).

Tilbake

Siste modifikasjon: 26.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php