Adventfjorden

Kart over Advent­fjor­den og Lon­gye­ar­by­en-områ­det.

Gener­elt

Den­ne siden bes­kri­ver ikke Lon­gye­ar­by­en, men den drei­er seg først og fremst om byens omgi­vel­ser – Advent­fjor­den. Her kan du fin­ne bil­der og litt bak­grunn om natu­ren i områ­det. For mer informas­jon om sel­ve Lon­gye­ar­by­en og infra­struk­tu­ren og til­bu­dene som fin­nes der, anbe­fa­ler jeg gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len. Der fin­nes det en omfat­ten­de kapit­tel om Lon­gye­ar­by­en.

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Advent­fjor­den er den mest befol­ke­de delen av Sval­bard. Den nor­ske admi­nis­tras­jo­nen lig­ger i Lon­gye­ar­by­en (Sys­sel­man­nen), her fin­ner man også alle tje­nes­ter og infra­struk­tur (fly­plass, havn, syke­hus, butik­ker, hotel­ler osv.), viten­skap og utdan­ning (Polar­in­sti­tuttet, UNIS, museer, sko­le osv.), tur­ope­ra­tø­rer osv. Områ­det har noe å til­by alle, for eks­em­pel innen his­to­rie og dagens boset­ning, men også lands­ka­pet, dyre­li­vet og blom­ste­ne er spen­nen­de og det fin­nes utalli­ge muli­ghe­ter til å dra på tur.

Advent­fjor­den sett fra Hiorth­fjel­let.

Reg­ler og sik­ker­het

Det er noen reg­ler om bes­kyt­tel­se av natur, kul­tur­min­ner og ferd­sel i natu­ren, og for å gjø­re turis­men bære­kraf­tig for alle, også rett rundt og i byen. Klikk her for nær­me­re info.

Det er helt vik­tig å ta sik­ker­he­ten på alvor. Du kan møte man­ge av den ark­tis­ke natu­rens utfor­drin­ger og farer man­ge steder rundt omkring Lon­gye­ar­by­en, alt som har med vind, vær, ter­reng og is å gjø­re. Og to gan­ger er men­nes­ker blitt drept av isbjørn rett i nær­he­ten av byen: i 1995 ble en kvin­ne drept på Pla­tå­ber­get, og i 2020 mis­tet en mann livet under et isbjørn­an­grep på cam­ping­plas­sen.

En nysgjer­rig isbjørn under­søker en hyt­te i Advent­fjor­den. Det er vik­tig å være obs!

Advent­fjor­den pan­ora­ma

På den­ne hjem­mesi­den fin­nes det et stort antall sider som bes­kri­ver for­skjel­li­ge steder i Advent­fjor­den og Lon­gye­ar­by­en med pan­ora­ma­bil­der og litt informas­jon, eks­em­pel­vis:

• Lon­gye­ar­by­en: på den­ne siden fin­ner du et inter­ak­tivt kart som du kan bru­ke til å navi­ge­re til for­skjel­li­ge steder i byen.
• Nor­dens­ki­öld­fjel­let: det høy­es­te fjel­let ved Lon­gye­ar­by­en.
• Pla­tå­berg: en populær fjell­tur ved siden av Lon­gye­ar­by­en.
• Hiorth­fjel­let: fjell­tur på nordsi­den av Advent­fjor­den.
• Advent City: gam­mel kull­gruve i Advent­fjor­den.
• Hior­th­hamn: enda en gam­mel kull­gruve i Advent­fjor­den.
• Gruve 2b eller nye gruve 2: jule­n­is­se­gru­ven.
• Gruve 3: besøker­gru­ven.
• Cam­ping­plas­sen.
• Sval­bards glo­ba­le frøh­velv er ikke tilg­jen­ge­lig til offent­li­ghe­ten, men her kan du ta deg en tur!
• Lon­gye­ar­breen: bre­grot­te ved Lon­gye­ar­by­en. En fasci­ne­ren­de opp­le­vel­se!

Det er bare noen få eks­emp­ler. Ved å klik­ke har fin­ner du et inter­ak­tivt kart med den ful­le over­sik­ten.

Geo­lo­gi

Berg­ar­ter fra tid­lig kritt og tid­lig ter­tiær (sen kritt mang­ler på Sval­bard). Det er lag av sedi­men­ter, som hel­ler lett mot sør. På grunn av det­te er berg­ar­te­ne på den nord­li­ge siden av Advent­fjor­den for det mes­te fra kritt, bort­sett fra de øvers­te dele­ne.

Sedi­men­tæ­re lag på top­pen av Lars Hier­taf­jel­let sør for Lon­gye­ar­by­en. Byen og Advent­fjor­den sees i bak­grun­nen (utsikt mot nord).

Både kritt og ter­tiær består lito­lo­gisk av grun­ne mari­ne og kyst­næ­re sand-, silt-, og leir­steins­lag. Sand­stei­nen består av sedi­men­ter fra elve­del­taer …

Kre­ven­de tur­ter­reng i sand­sten som ble avlei­ret for man­ge mil­lio­ner år siden i et kyst­nært mil­jø.

… mens leir­stei­nen hin­ter om en ster­ke­re marin inn­fly­tel­se i stør­re avstand fra kys­ten. Selv­føl­ge­lig var det fle­re syklu­ser med transgresjon/regresjon (hav­ni­vå som sti­ger og syn­ker). Det­te er godt syn­lig ved for eks­em­pel en dags­tur til Nor­dens­ki­öld­fjel­let, et fjell på mer enn 1000 m.o.h. som tår­ner seg opp over Pla­tå­ber­get, rett ved Lon­gye­ar­by­en. Her kan du se mørk leir­stein vek­sel­vis med silt- og sand­stein. Leir­stei­nen repre­sen­te­rer peri­o­der med høye­re hav­ni­vå, da kys­ten var langt unna og kun fine korn ble avsatt. Da kys­ten kom nær­me­re igjen på grunn av et lave­re hav­ni­vå, ble sand avsatt og dratt med ut i havet av hav­strøm­me­ne.

Fin­kor­net, mørk leir­stein tyder på marin inn­fly­tel­se langt bor­te fra kys­ten.

Noen av lagene er rike på fos­si­ler. Blant annet fin­nes bla­der som ligner på dem vi i dag fin­ner på has­selnøt­trær. Dis­se er van­li­ge å fin­ne (sjekk more­ne­ne ved isbree­ne).

Kull fin­nes i lag fra både kritt og ter­tiær. Stein­kull ble utvun­net i det 20.århundret på beg­ge sider av fjor­den (se under).

Lands­kap

Det mest påfal­len­de, i alle fall sam­men­li­gnet med and­re deler av Sval­bard, er den rela­tivt tet­te bebyg­gel­sen, men det­te betyr abso­lutt ikke at natu­ren ikke har noe å til­by. Lands­ka­pet karak­te­ri­se­res av pla­tå-for­me­de fjell, som også er typi­sk for sen­tra­le og øst­li­ge deler av Sval­bard, med høye pla­tå på 400-500 meter over hav­ni­vå. Pla­tåe­ne er vids­trak­te steinør­ke­ner, del­vis med struk­tur­mark og stort sett uten vege­tas­jon.

De fles­te stein­la­gene over det­te nivået har ero­dert bort – de var der på ett eller annet tids­punkt, med and­re ord. Nå er det kun en håndfull fjell som tår­ner over pla­tåe­ne, som for eks­em­pel Nor­dens­ki­öld­top­pen og Troll­stei­nen nær Lon­gye­ar­by­en. Her kan man fort­satt se hva slags stein som en gang dek­ket hele områ­det, men de høy­es­te (yngs­te) lagene er fort­satt fra lave­re ter­tiær. Rundt Lon­gye­ar­by­en dan­ner sand­stei­nen fra lave­re ter­tiær iøy­ne­fal­len­de klip­per som er kut­tet i regel­mes­si­ge, spek­ta­kulæ­re tårn av eros­jon. Skrå­nin­ge­ne er stort sett ur (stei­ner med skar­pe kan­ter, fra frost­spreng­ning). Sam­men­li­gnet med and­re områ­der på Sval­bard vir­ker Lon­gye­ard­a­len noe grå-brun i far­gen, med lite kon­tras­ter. Det­te kom­mer av far­gen på stei­nen i områ­det, og det er kun et par, rela­tivt små, isbre­er.

Bre­tur på Lars­breen sør for Lon­gye­ar­by­en.

Flo­ra og fau­na

Over­ras­ken­de nok er det en rik flo­ra og fau­na, på tross av at det bor mer enn 1500 men­nes­ker i områ­det. Det er tun­dra i Bjørn­da­len og på de lave­re skrå­nin­ge­ne mel­lom Bjørn­da­len og Lon­gye­ard­a­len, samt i Advent­da­len. Her kan du kan­skje til og med fin­ne dver­gbjørk, som er sjel­den på Sval­bard – lykke til 🙂 Du kan fin­ne dver­gbjørk i End­a­len, bare et par minut­ters gan­ge fra vei­en.

Nær Lon­gye­ar­by­en er det små kolo­nier av alke­kon­ger som byg­ger reir øverst i skrå­nin­ger. De for­me­rer seg under stein­bl­ok­ker, så en ser ikke rede­ne, men man kan se fug­le­ne fly inn og ut, og en kan se dem sit­te på stei­ne­ne. Hvis du vil se rød­nebb­tern, krykkje, snø­spurv og, med litt flaks polarsvøm­mes­ni­pe, så er cam­ping­plas­sen og den kunst­i­ge lagu­nen mel­lom cam­ping­plas­sen og kys­ten en lur plass å besøke (hold avstand fra hek­ken­de fug­ler, se reg­ler). I Advent­da­len kan du se prak­tær­fugl i nær­he­ten av små kul­per i juni.

Sval­bar­d­rein i Lon­gye­ar­by­en.

Det er ikke uvan­lig å se fjell­rev og Sval­bar­d­rein også inne i Lon­gye­ar­by­en.

Alt i alt – nær Lon­gye­ar­by­en kan man se gans­ke mye ulik flo­ra og fau­na. Du kan bru­ke fle­re dager her, hvis du vet hvor du skal lete etter de ulike arte­ne – vur­der å leie en gui­de, som vet om fle­re ulike inter­es­san­te steder, og du vil også tren­ge rif­le, trans­port osv.

His­to­rie

Men­nes­kel­ig akti­vi­tet i Advent­fjor­den var stort sett basert på gru­ve­drift. Tid­li­ge for­søk på kull­drift ble gjørt på Blom­sterd­als­høg­da («Trøn­der­gru­va», bak dagens fly­plass) og i Advent City og Hior­th­hamn på nordsi­den av Advent­fjor­den. Dis­se stede­ne er nå spen­nen­de kul­tur­min­ner.

«Trøn­der­gru­va» på Blom­sterd­als­høg­da (bak fly­plas­sen) var Sval­bards førs­te «ekte» kull­gruve, men den var i drift bare i noen få år fra 1903 til 1906.

Gam­mel gru­ve­an­legg i Advent City. Gru­ven her var i drift fra 1904 til 1908.
Sel­ve kull­gru­ven lå oppe på skrå­nin­gen i bak­grun­nen, til venst­re for den lil­le dalen og oven­for det mør­ke områ­det (kull).

Den ame­ri­kans­ke John Mun­ro Lon­gyear så kull­fløt­se­ne mens han var på crui­se, og gikk i gang med gru­ve­drif­ten i Advent Bay, som det het den gan­gen, med sels­ka­pet Arc­tic Coal Com­pa­ny Ltd. i 1906. Lon­gyear solg­te sene­re alt til Store Nor­ske Spits­ber­gen Kull­kom­pa­ni (SNSK) i 1916 på grunn av utvi­k­lin­gen i det glo­ba­le mark­edet, samt loka­le pro­blemer. SNSK, nå stats­eid, eksis­te­rer fort­satt under nav­net «Store Nor­ske». Gru­ve­drif­ten har blitt redu­sert til et mer eller mind­re sym­bol­sk nivå, og nå er det kun gruve 7 i Advent­da­len som fort­satt er i drift. Gru­ve­ne i Sveagru­va, som før var sen­ter­et for den nor­ske kull­drif­ten, Svea Nord og Lun­ckef­jel­let ble lagt ned i 2015. Oppryd­ning i områ­det pågår fort­satt.

Under kri­gen, var det kam­per på Spits­ber­gen ved fle­re anled­nin­ger. De fles­te boset­nin­ge­ne, inklu­dert Lon­gye­ar­by­en, ble øde­lagt i 1943.

Livet på Sval­bard forand­ret seg signi­fi­kant da fly­plas­sen ble åpnet i 1975.

Turis­me har også en lang his­to­rie i områ­det. Et hotell ble fak­tisk åpnet i 1896, og var åpent i 2 år. Stedet kal­les fort­satt Hotell­ne­set. I dag fin­ner du cam­ping­plas­sen der, det er ingen res­ter etter det gam­le hotel­let. Sel­ve byg­get ble flyt­tet til Lon­gye­ar­by­en og øde­lagt under det tyske angre­pet i 1943.

Advent­fjor­den gal­le­ri

Noen inn­trykk som du kan møte i Advent­fjor­den under for­skjel­li­ge års­ti­der.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

← Til­ba­ke