spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideØygruppen Svalbard: Spitsbergen og omegnIsfjorden → Dickson Land – Billefjorden

Dickson Land - Billefjorden

Natur, historie og bilder fra en av Svalbards vakreste fjorder

Kart Dickson Land, Billefjorden

Kart over Dickson Land og Billefjorden.

Generelt

Dickson Land er navnet på halvøyen som ligger mellom Dicksonfjorden og Billefjorden. Den er navngitt ettter Oscar Dickson (1823-1897), en svensk industrieier som sponset flere polarekspedisjoner. Billefjorden har et vakkert landskap, inkludert den store kalvende brefronten på Nordenskiöldbreen. Grunnet brekalvingen og den korte avstanden fra Longyearbyen og den gamle russiske gruvebosetningen Pyramiden blir den ofte besøkt særlig om sommeren, når båter tar dagturer inn i Billefjorden fra Longyearbyen. Om vinteren er det en fin tur med snøskuter dit, men den er ganske lang og gjøres helst med en overnatting på hotellet i Pyramiden.

Dickson Land er et av de vakreste og lettest tilgjengelige turområdene på Svalbard. Lange fotturer følger de store isfrie dalene og høyereliggende platåområder, og det er i tillegg muligheter for noen fine fjellturer (ikke teknisk klatring) og brevandringer – så lenge man har god greie på slikt, er i god fysisk form og har riktig utstyr og erfaring.

På denne siden finner du først og fremst informasjon om natur og historie i hele området, Dickson Land og Billefjorden. Siden dreier seg ikke om Pyramiden, det finnes en spesiell side (trykk her) om den gamle russiske gruvebyen.

Verneområder

Den søre og vestre delen av Dickson Landet er en del av Norde Isfjorden Nasjonalpark, og Bünsow Landet på østsiden av Billefjorden ligger i Sassen-Bünsow Nasjonalpark. Gåsøyane er fuglereservat (ferdselsforbud innenfor 300 m fra kysten f.o.m. 15. mai t.o.m. 15. august).

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detaljert info: guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen.

Sider om forskjellige steder i området – panoramabilder og informasjon

Det finnes en del sider på spitsbergen-svalbard.no dedikert til forskjellige steder i Dickson Land og Billefjorden, med mer informasjon og bilder:

  • Det finnes selvfølgelig en ganske stor samling med materiale fra og om Pyramiden. Start her og bruk det interaktive kartet for å navigere videre.
  • Panoramautsikt fra Yggdrasilkampen sør for Pyramiden.
  • Hørbyebreen i Petuniabukta lengst nord i Billefjorden.
  • En innsjø ved Ragnarbreen i Petuniabukta lengst nord i Billefjorden.
  • Den vakre Ebbadalen i Petuniabukta.
  • Den store Nordenskiöldbreen.
  • Verdensberømte Svenskehuset ved Kapp Thordsen, med mye spennende historie.
  • Det likeså verdensberømte Brucebyen i Adolfbukta: skotsk forsøk på kullgruvedrift, også med mye spennende historie.

Geologi

Området rundt Billefjorden tilhører den mest geologisk sett mest interessante regionen på Svalbard, og derfor skal temaet få litt mer plass og oppmerksomhet her. Det pre-devonske grunnfjellet er eksponert kun nær Nordenskiöldbreen, blant annet på Retrettøya rett foran brefronten, og like nord for Billefjorden.

På begge sider av fjorden, men særlig på den vestlige og nordlige delen av Dickson Land, finnes rødlig sandstein og konglomerat fra devontiden kalt Old Red som gir landskapet er særegent preg og vakre farger.

Old Red, Dicksonfjord

Old Red fra devontiden i fjellet Lykta i Dicksonfjorden. Fjelltoppen består av harde kalksteinlag fra karbontiden. Grensen mellom Old Red og kalkstentoppen er den Svalbardiske diskordansen (se teksten nedenfor).

Fossile trestammer funnet i disse bergartene i Munindalen er av den eldre garde, de tilhører de eldste plantefossilene i verden. Vegetasjon hadde akkurat begynt å dekke de første landoverflatene i devontiden.

Under karbontiden og i perm ble sedimenter avsatt, blant disse evaporitter som gips og anhydritt. Disse mangefargede sedimentene gir landskapet sitt fargerike preg, som for eksempel ved fjellskråningene ved Brucebyen og nord for Billefjorden. Et av disse fjellene kalles Trikolorfjellet.

Geologi, Billefjorden

Fjell på østsiden av Billefjord: fargerik geologi fra øvre karbon til nedre perm.

Også kullet i gruven i Pyramiden stammer fra yngre karbontiden (også kjent som kulltiden). Det er dermed mye eldre enn kullet i gruvene ellers på Svalbard (unntatt Tunheim på Bjørnøya).

Under permtiden ble for det meste karbonater avsatt, deriblant den harde, fossilrike kalksteinen som er kjent som Kapp Starostin Formasjonen. I Dickson Land danner de ofte iøynefallende klipper; med vakre fosser her og der.

Lyckholmdalen, Dickson Land

Fjellsider med eroderte sedimentlag fra karbon- og permtiden
i Lyckholmdalen, Dickson Land.

Etter en pause i avsetning av sedimenter sent i permtiden, ble de typiske mesozoiske ‘plattform-sedimentene’ avsatt over mesteparten av Svalbard, inkludert over Dickson Land, hvor de er blitt bevart i den sørlige delen, der lagene faller slakt mot sør. Litologisk sett ligner de lagrekkene fra trias som er funnet på Barentsøya og Edgeøya, og inneholder også diabasintrusiver fra sen jura og kritt. Den svenske polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld trodde at fosforforekumster funnet i sedimentene fra trias ved Kapp Thordsen på sørlige Dickson Land kunne gi økonomisk gevinst, og dette førte til at et svensk selskap gjennomførte undersøkelser i området med tanke på å grunnlegge en kolonie ved Kapp Thordsen. Svenskehuset stammer fra denne tiden, men opplegget viste seg å være kortvarig.

Navnet ‘Saurierdalen’ hinter til fossilene funnet på sørlige Dickson Land.

Tektonisk aktivitet i regionen har en ‘livlig’ historie og har dannet en interessant geologisk variasjon innen et relativt lite område. Berggrunnen er delvis foldet. Billefjorden-forkastningssonen går rett gjennom den lange Wijdefjorden i nord og gjennom Billefjorden. Dette er et av de viktigste tektoniske lineamentene på Svalbard, og det har en lang og kompleks historie som begynner lenge før den kaledonske fjellkjedefoldingen under silurtiden og varte til langt inn i mesozoikum. Strukturen har vært avgjørende for regional erosjon, avsetning og senere deformasjon: Hevede blokker på en side ble utsatt for erosjon, mens innsynkende blokker på den andre siden ble dekket av sedimenter. Faktisk er forkastningssonen i Billefjorden ikke bare en forkastning, men heller en kompleks sone som består av flere forkastninger. Dette er godt synlig fra for eksempel nordsiden av Hørbyebreen.

Billefjorden-forkastningssonen

Billefjorden-forkastningssonen ved Hørbyebreen separerer gammelt grunnfjell (til venstre) fra yngre kalkstein fra karbontiden (til høyre).

En annen tektonisk hendelse fant sted sent i devontiden, den såkalte Svalbardiske fasen, en siste steg i den kaledonske fjellkjedefoldingen som i det store og hele fant sted i silurtiden. Etter regional landheving og forskyvning skiller en diskordans mellom “Old Red” sedimentene fra devontiden fra de overliggende karbonatene fra karbontiden. Diskordansen er godt synlig, da den danner grensen mellom Old Red bergartene fra devontiden som danner myke, rødaktige skråninger og de bratte klippene av gulbrune karbonater på toppen (Pyramiden, Triungen, Lykta, Kinamurfjellet etc.).

Kvartærgeologien er også spennende. Mange breer har dannet store morener med iskjerner fordi de har skrumpet betydelig i 1900-tallet og enda mer i senere år. Utover dette er det vakre serier med gamle strandvoller for eksempel ved Brucebyen, ved Kapp Ekholm og på Phantomodden. Oppløsning av sulfater og karbonater har dannet karstlignende fenomener som synkehull (doliner) i Mathiesondalen og Gipsdalen (Bünsow Land), og utfelling av mineraler førte til at holocene sedimenter som delta- og moreneavsetninger i Mathiesondalen og nord for morenen i Hørbyebreen gjennomgikk en rask diagenese.

Landskap

Med variert geologi, følger et variert landskap. Nær kysten er det ofte vakre slettelandskap med tundra med godt utviklede strandvoller. Innlandet, området øst for Billefjorden og Bünsow Land, er dekket av breer, mens Dickson Land har store isfrie områder.

Nordenskiöldbreen

Den store Nordenskiöldbreen er en hovedattraksjon i Billefjorden,
men den holder på med å minke.

Rundt Billefjorden danner karbonrike bergarter fra overgangen mellom perm og kulltiden bratte klipper som erosjon har skjært igjennom, og resultatet er vakre tårnstrukturer og merkelige strukturer som ‘Tarantellen’ nord for Billefjorden. Steintårnet Tarantellen er verdt å se, men det er en lang og krevende tur å komme seg dit fra nordenden av Billefjorden gjennom en bratt, smal dal. Det er en steinbue mer enn 20 meter høy som ser ut som en gigantisk edderkopp av stein, derav navnet.

Andre, like spektakulære klipper finnes mange steder, for eksempel på nordsiden av Skansbukta. I indre områder av Dickson Land danner disse skråningene ofte bratte gjel.

Sjursethfossen

Sjursethfossen er den høyeste fossen i Dickson Land.

I sørlige Dickson Land kan landskap med trias-sedimenter minne om steder som for eksempel i østlige Nordenskiöld Land (øst for Longyearbyen), Edgeøya etc. Her danner diabasintrusivene uregelmessige rygger og klipper i skråningene. Små iskapper dekker deler av høylandet, som ellers skjæres igjennom av bratte gjel flere steder.

Skansdalen

Bratte fjellsider i øvre Skansdalen.

I sentrale deler av Dickson Land domineres landskapet av de rødbrune ‘Old Red’ sandsteinene og konglomeratene; her finnes store isfrie daler med varme farger på lavereliggende og midlere skråninger (Hudindalen, Nathorstdalen). På toppen av skråningene danner harde karbonater bratte klipper som gjør det vanskelig å nå toppen.

Tundra i Nathorstdalen med skråninger bestående av “Old Red” sandstein med sin varme fargepalett

Tundra i Nathorstdalen med skråninger bestående av “Old Red” sandstein
med sin varme fargepalett.

Utsikt fra Yggdrasilkampen mot Munindalen

Landskap i sentrale deler av Dickson Land: utsikt fra Yggdrasilkampen
tvers over Mimerdalen og mot Munindalen.

Lenger nord, rundt Ålandvatnet og Mittag-Lefflerbreen, danner metamorfe grunnfjellbergarter og sedimentære lag en mosaikk grunnet den tektoniske aktiviteten i Billefjorden forkastningssonen (se forklaring ovenfor). I området der sedimentære bergarter står i dagen finner man noen vakre, fargerike fjell hvor skråningene ofte er skjært igjennom av erosjon og har dannet steintårn. Det hardere grunnfjellet danner brattere fjellskråninger med et mer ujevnt utseende. Nær Mittag Lefflerbreen danner store morener et kaotisk landskap som synes å være i stadig forandring.

Plante- og dyreliv

Det er en ganske rik tundra nær kysten spesielt i området ved Kapp Thordsen og i noen av de større isfrie dalstrøkene i Dickson Land. I de innerste strøk av Isfjorden er somrene gjerne litt varmere enn på vestkysten, noe som har en tydelig innflytelse på vegetasjonen.

På bratte klipper finner man sjøfuglkolonier, men ellers er det lite liv i denne sentrale delen av Svalbard. Rundt Billefjorden er det en del reinsdyr og fjellrev.

Isbjørn, Billefjorden

Isbjørn i Billefjorden.

I nyere tid, med en økning fra 2013, har isbjørn regelmessig blitt sett i Billefjorden, ofte nær Nordenskiöldbreen, men også nær eller til og med i Pyramiden. Det er derfor viktiv å ta de vanlige forholdsreglene, både i feltet og i den gamle gruvebyen hvor byggene gjør at man kan ikke se hva som eventuelt foregår i området.

Historie

Jeg kjenner ikke til noe hvalfangstaktivitet på 1600-tallet i området selv om Billefjorden fikk navnet sitt etter Claas Bille, en nederlandsk hvalfangstkaptein fra denne perioden. Pomorene brukte området, slik som de norske fangstmennene; særlig Dicksonfjorden, som var hjem til den legendariske Arthur Oxaas i mellomkrigstiden. Harald Soleim fulgte som “kongen på Kapp Wijk” på 1970-tallet.

Fangsthytte, Skansbukta

Gammel fangsthytte på sørsiden av Skansbukta.

Billefjorden ble brukt til gruvedrift flere ganger gjennom 1900-tallet. The Scottish Spitsbergen Syndicate (SSS), med William Spierce Bruce i spissen undersøke kullfløtsene fra karbontiden øst i Billefjorden med base i Brucebyen. Et tidlig forsøk på å utforske gipsforekomster i området ble gjort av Portland Cement Fabric, som etablerte gruvefasiliteter i Skansbukta, men her som andre steder viste forekomstene seg å være verdiløse økonomisk sett. Inngangen til gruven og noe gammelt maskineri inkludert en kort skinnegang er det eneste som står igjen.

Storskala gruvedrift ble gjort i Pyramiden. Etter å ha blitt grunnlagt i 1910 av et svensk firma, ble området tatt over av russerne i 1926. Gruvedriften kom ikke ordentlig i gang før i 1940 og ble fortsatt, med noen avbrytelser, til 1998 da gruven til slutt ble lagt ned. Hotellet er fortsatt i drift og det finnes aktiviteter innen turisme og kultur i Pyramiden.

Galleri Skansbukta

Skansbukta er et naturskjønt sted med vakre blomster og spennende kulturminner, en kombinasjon som gjør den populær blant både turister og fastboende. Noen inntrykk fra tradisjonelle og mer uvanlige perspektiver:

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Galleri Billejorden

Inntrykk fra Billefjorden. Forskjellige årstider, forskjellige turer, forskjellige perspektiver.

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Galleri Dickson Land

En samling bilder fra Dickson Land som illustrer i første omgang den slags opplevelser som man får på langtur om sommeren.

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Galleri Petuniabukta

Og til syvende og sist en bildesamling fra vakre Petuniabukta, lengst nord i Billefjorden:

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Tilbake

Siste modifikasjon: 15.10.2020 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php