Den gamle kull-taubanen i Longyearbyen ble brukt til å frakte kull fra gruvene ned til havnen. Der hvor flere taubaner møttes på veien, ble de samlet i spesielle anlegg, slik at bare en videreføring var nødvendig for videre transport. Disse anleggene var Vinkelstasjonen, som lå i munningen av Endalen og selvfølgelig også den mektige Taubanesentralen høyt oppe i Longyearbyens eldste bydel Skjæringa.
Fordi taubanene bare kunne gå i rette linjer, trengte man uansett spesielle anlegg på de stedene hvor banen måtte ta en sving. En slik kurvestasjon befinner seg i Longyearbyen like nedenfor kirken.