spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home → mai, 2019

Måneds-Arkiv: mai 2019 − Nyheter og Reiseblogg


Sval­bard under seil 2019 og Rolf sin ark­tisk blog

Da er vi snart klar til å set­te i gang med som­mer­se­son­gen. Mot­toen er «Sval­bard under seil» og i mor­gen (lør­d­ag) set­ter vi kurs fra Lon­gye­ar­by­en for å nyte for­som­me­ren her i nord, opp­dage vak­re Sval­bard-lands­kap, is og dyre­li­vet fra en flott seil­båt!

SV Antigua: Svalbard under seil

Sval­bard under seil: med SV Anti­gua til isen.

Og det­te betyr selv­føl­ge­lig at den ark­tis­ke blog­gen vil bli opp­datert igjen regel­mes­sig. Det vil abso­lutt løn­ne seg å kom­me til­ba­ke til den­ne siden og føl­ge oss på even­tyr i ark­tis, når vi sei­ler inn i Sval­bards vak­re fjor­der, til avsi­des­lig­gen­de øyer og når vi møter dyre­li­vet! Den­ne som­me­ren tar vi fle­re turer med SV Anti­gua på Sval­bard, men vi leg­ger også ut med SY Arti­ca II i sam­me områ­det og det går da også en tur til Øst­grøn­lands mek­ti­ge fjor­der med SY Anne-Mar­ga­re­tha.

Hvis du har lyst å være med oss en tur i rea­li­te­ten – tur­bes­kri­vel­se­ne for 2020 er nå online. (bare på tysk, bekla­ger, men det blir språket ombord på dis­se turene).

Isbjørn ved Lon­gye­ar­by­en

Sys­sel­man­nen ble vars­let mel­lomg klok­ka 5 og 6 tid­lig i dag da en isbjørn rus­let rundt i Advent­da­len rett ved Lon­gye­ar­by­en, ikke langt fra vei­en. Fle­re skutt ble avf­yrt med signal­pis­tol og heli­ko­pter­et rykket ut for å skrem­me bjør­nen bort, som gikk vide­re mot Hior­th­hamn.

Folk min­nes om å ta sine for­holds­reg­ler også i byens nærom­rå­der.

Sysselmannens helikopter og isbjørn

Sys­sel­man­nens heli­ko­pter og isbjørn (nederst til venst­re) i Advent­da­len.

Gåsa er til­ba­ke på Sval­bard

Våren er ankom­met på Nor­ges øyer i Ark­tis. Tid­li­ge arter som snø­spur­ven og alke­kon­gen kom aller­e­de i april og fyll­te tun­dra og fjel­lur med sang (snø­spurv) og lat­ter (alke­kon­ge).

Med noen minus­gra­der er det fort­satt litt kjø­lig her, men lik­e­vel blir de snøfrie tun­draf­lek­ke­ne nå stør­re og stør­re med hver dag som går og vann begyn­ner å løpe i elve­ne.

Adventdalen

Tun­draen kom­mer gjen­nom snøen i Advent­da­len.

Nå har de fles­te trekk­fu­glarter retur­net til sine hek­ke­om­rå­der på Sval­bard. For en god ukes tid siden duk­ket plut­se­lig noen kort­nebb­gås opp på tun­draen langs veiene i og ved Lon­gye­ar­by­en, og hvitkinn­gå­sa fulg­te ikke langt deret­ter.

Ringgås, Adventfjorden

Ring­gås ved Advent­fjor­den (en hvitkinn­gås i bak­grun­nen).

Og så fulg­te man­ge fle­re. Det var man­ge hundre som kom i løpet av noen få dager og sat­te i gang med å byg­ge opp reser­ver på snøfrie tun­draf­lek­ker. Rundt omkring Lon­gye­ar­by­en fors­vin­ner snøen regel­mes­sig fle­re uker tid­li­ge­re enn på Sval­bard ellers, og der­for er Advent­da­len og Lon­gye­ar­by­en et spe­sielt fuglom­rå­de for arter som bei­ter på vege­tas­jon. Sene­re vil man­ge arter flyt­te seg til sine hek­ke­om­rå­der and­re steder på øya.

Ringgås

Ring­gås i Advent­fjor­den (kort­nebb­gås i fore­grun­nen).

For tiden er det lett å se og å ta bil­der av alle 3 gåse­ar­ter som hek­ker på Sval­bard på rela­tivt nært hold, samt fle­re arter som ærfugl, prak­tær­fugl og man­ge fle­re, i Lon­gye­ar­by­ens nærom­rå­der og til og med i byen. Sene­re, når de har flyt­tet seg til sine respek­ti­ve hek­ke­om­rå­der, vil det bli mye van­skel­i­ge­re. Da vil de fles­te arte­ne også være vel­dig skye.

Spe­sielt ring­gå­sa vil da være en van­skel­ig art å se, den er ikke en dag­lig­dags syn om som­me­ren. Der­for er det en spe­si­ell fornøyel­se for fuglin­ter­es­ser­te å se den­ne arten nå langs fjæra rett ved Lon­gye­ar­by­en. Så len­ge du hol­der deg litt i bak­grun­nen, bak hus eller inne i bilen, er faren for fors­tyr­rel­se da også gans­ke liten.

Kortnebbgås, hvitkinngås og ringgås, Adventfjorden

Alle tre gåse­ar­ter som hek­ker på Sval­bard i et bil­de: kort­nebb­gås, hvitkinn­gås og ring­gås. Advent­fjor­den.

Så det er litt artig å få tatt et bil­de som det­te har, som viser alle tre gåse­ar­ter som hek­ker på Sval­bard i et bil­de: kort­nebb­gås (øverst til venst­re), hvitkinn­gås (nederst til venst­re) og ring­gås (nederst til høy­re).

Van­skel­ig bolig­mark­ed i Lon­gye­ar­by­en: skred­fa­re og Airbnb

Van­skel­ig å fin­ne bolig i Lon­gye­ar­by­en

Bolig­mark­edet har i fle­re år vært vel­dig van­skel­ig i Lon­gye­ar­by­en, og det er ingen bed­ring på hori­son­ten. Det er fak­tisk nes­ten umu­lig å fin­ne et sted å bo med mind­re en har en arbei­ds­gi­ver som råder over lei­li­ghe­ter eller øko­no­mis­ke muli­ghe­ter uto­ver det van­li­ge.

139 boli­ger skal reves

Situas­jo­nen ble ver­re etter det tra­gis­ke snøskre­det for juli 2015, som tok 2 liv og fle­re hus. Deret­ter ble skred­fa­ren for bebyg­gel­sen i Lon­gye­ar­by­en på nytt vur­dert. Resul­ta­tet ble blant annet at fle­re hus med ikke mind­re enn 139 boli­ger må reves. I til­legg må det til med skred­sik­rin­ger for å sik­re den igjen­væ­ren­de bolig­mas­sen i områ­det ved Suk­ker­top­pen. Noen skred­sik­rin­ger står aller­e­de på plass, men ikke alle.

Ytter­li­ge 41 boli­ger kan bli revet

Nå ser det fak­tisk ut som om det kan bli enda fle­re boli­ger som går tapt. Det kre­ves at skred­sik­rin­ge­ne som skal til for å sik­re hus­e­ne til­strek­ke­lig må være ster­ke nok for å tåle belast­nin­gen til og med under den vers­te utvi­k­lin­gen innen­for kli­ma­s­ce­na­ri­er for fremt­iden. I til­fel­le fremt­idi­ge CO2-utslipp føl­ger en «busi­ness as usu­al» sce­na­rio uten bety­de­li­ge klipp betyr det i praks­is at det må fun­da­men­te­res ned til 14 meters dyp­de i fjel­let for at skred­sik­rin­ge­ne blir robus­te nok.

Spørs­må­let er nå om det blir prak­tisk mulig i det brat­te ter­ren­get på Suk­ker­top­pen. For tiden er det ingen som har et svar på det. I det vers­te til­fel­let kan det bli aktuelt å reve hus med 41 boli­ger i til­legg til det 139 boli­ger som er aller­e­de bestemt revet, som Sval­bard­pos­ten skri­ver. Det er snakk om hus i vei 228 i nær­he­ten av Suk­ker­top­pen.

Selv om det er så langt et åpent spørs­mål er det klart at det er ikke noe posi­tiv bid­rag til utvi­k­lin­gen av bolig­mark­edet i Lon­gye­ar­by­en.

Bolighus og skredsikringer ved Sukkertoppen

Bolig­hus og skred­sik­rin­ger ved Suk­ker­top­pen.

Airbnb

En annen fak­tor som ska­per bety­de­lig offent­lig debatt i Lon­gye­ar­by­en og and­re steder er kort­tids­leie via Airbnb. Det er fle­re lei­li­ghe­ter i Lon­gye­ar­by­en som er lagt ut på den­ne platt­for­men, og dis­se er der­med ikke tilg­jen­ge­li­ge for folk som øns­ker å leve her. Det nøyak­ti­ge antal­let av hjem som er avsatt til den­ne typen bruk er ukjent, men det er man­ge som tror at det er man­ge nok for å ha en merk­bar nega­tiv infly­tel­se på det loka­le bolig­mark­edet. Da Sval­bard­pos­ten nylig skrev en artik­kel om saken, var det 36 loka­le lei­li­ghe­ter som var lagt ut på Airbnb.

Men som sagt, fin­nes det ikke mer nøyak­ti­ge tall om det­te. Der­for har Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re bestillt en rap­port fra et spe­si­al­fir­ma som dri­ver med forsk­ning på Airbnb. Avhen­gig av resul­ta­tet kan lokals­ty­re even­tu­ellt skjæ­re ned på kort­tids­leie av boli­ger.

Det er ikke bare i Lon­gye­ar­by­en at Airbnb står i offent­lig kri­tikk, men man kan godt anta at situas­jo­nen her er mer van­skel­ig enn man­ge and­re steder: Lon­gye­ar­by­en er en liten by med en begren­set bygg­nings­mas­se som for tiden også sli­ter med and­re pro­blemer, så hver enes­te bolig er vik­tig for lokal­be­fol­knin­gen. Det kom­mer man­ge pen­ges­ter­ke turis­ter som man­ge med mind­re inn­tek­ter ikke kan kon­kur­re­re med. Og her er det ikke mulig å flyt­te ut til en lands­by i nær­he­ten og pend­le inn derif­ra.

Men én ting er bra sik­kert: det er for tiden nes­ten umu­lig å fin­ne et sted å bo i Lon­gye­ar­by­en hvis du ikke har vir­ke­lig god råd.

To omkom­met under fjel­lu­lykke i Horn­sund

To per­soner er mel­dt omkom­met under en fjell­tur i Horn­sund. Det var en mann og en kvin­ne som beg­ge til­hør­te beset­nin­gen på den pol­ske forsk­nings­s­tas­jo­nen. De had­de vært ute på en pri­vat tur siden fre­d­ag, men kom ikke til­ba­ke på avtalt tid på søn­dag mor­gen, så de igjen­væ­ren­de sat­te i gang med en leteaks­jon.

Hornsund med den polske forskningsstasjonen og Kamkrona (ulykkesstedet)

Horn­sund med den pol­ske forsk­nings­s­tas­jo­nen og Kam­kro­na (ulykkes­s­tedet). © kart­grunn­lag: Norsk Polar­in­sti­tutt.

De to had­de vært på fjell­tur på Kam­kro­na, en fjell­topp som lig­ger på Sofie­kam­men, omt­rent 8 kilo­me­ter øst for stas­jo­nen. Kam­kro­na er 770 m høy og stu­per bratt ned på øst­siden.

To omkommet i Hornsund

Sofie­kam­men på ves­t­siden av Bur­ger­buk­ta i Horn­sund. Kam­kro­na er en topp omt­rent i mid­ten.

Iføl­ge Sys­sel­man­nens pres­se­mel­ding døde de to i et skred mens de falt fle­re hundre meter. Det nøyak­ti­ge hen­del­ses­for­lø­pet er så langt ukjent. De omkom­ne ble hen­tet av Sys­sel­man­nens red­nings­styr­ker og bragt til Lon­gye­ar­by­en.

Opp­date­ring: Sval­bard­pos­ten site­rer sys­sel­manns­før­s­te­bet­jent Anders Hau­ge­rud som sa til NTB: «De to har tro­lig vært på tur oppå fjel­let, og har gått ut på en over­hen­gen­de skavl som har bruk­ket av.» Det­te ble sene­re bekref­tet.

De pårø­ren­de ble infor­met i løpet av søn­da­gen. Nav­ne­ne til de to omkom­ne ble deret­ter offent­liggjort fra offi­si­ell side. Det drei­er seg om Anna Gór­s­ka og Mich­al Sawi­cki. Beg­ge to had­de arbei­det på stas­jo­nen. Anna var meteo­ro­log og Mich­al geofy­si­ker.

Sval­bard hjem­mesi­de på norsk

Du som leser det­te har åpen­bart aller­e­de fun­net frem til den­ne siden, men viss­te du at den er ryke­n­de fersk, i hvert fall den­ne nor­ske utga­ven på www.spitsbergen-svalbard.no?

Ellers har siden egent­lig en gans­ke lang his­to­rie. Jeg begynn­te å job­be med den tyske vers­jo­nen www.spitzbergen.de i 2006 og siden det har den vokst og nå er den uten tvil den størs­te webs­iden som drei­er seg om Sval­bard og ikke noe annet. Siden omhand­le alle emner av inter­es­se, alle deler av hele øygrup­pen, dyre­li­vet, plan­ter og mye annet og på den store og fort­satt vok­sen­de sam­lin­gen av Sval­bard-pan­ora­ma­bil­der kan du rei­se rundt over hele Sval­bard, inklu­dert de mest avsi­des­lig­gen­de strøk, fra Bjørnøya til Sjuøya­ne, du kan besøke frøh­vel­vet og Spits­ber­gens sis­te kull­gruve i Lun­ckef­jel­let, for å nev­ne bare noen få. En side med nyhe­ter og en rei­se­blogg som tar deg sam­men med forfat­te­ren gjen­nom alle års­ti­der er også med.

Spitzbergen.de på norsk

Sval­bard-hjem­mesi­den er nå online på norsk.

Etter gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest nord­po­len kom ut på norsk i 2017 ble det klart at hjem­mesi­den måt­te bare ful­ge etter. Og det skjed­de nå etter fle­re gans­ke inten­se måne­der. Det er fort­satt noen engels­ke sider gjemt her og der, sam­men med tea­m­et av over­set­te­re hol­der jeg fort­satt på med å få dem over­satt. Så du er hel­dig hvis du fin­ner en 😉

Tusen takk til dere som hjalp til med pros­jek­tet! Det var en flott gjeng som gikk i gang med å over­set­te man­ge, man­ge sider:

Ida Eli­sa­beth Aar­vaag
Ceci­lie Berg­heim
Marie Brekkhus
Mari Buck
Jan­ni­cke Høy­em
Jes­per Kirk­hus
Tina Otten­heym
Aina Rog­stad
Eli­sa­beth Scho­ch
Vero­ni­ka Sund
Ida Eli­sa­beth Veld­man
Ivar Våge

Tusen takk skal dere ha!

Dver­gs­va­ne i Advent­da­len

Årets sva­ne­sang? Rett i tide for slut­ten av den­ne vin­ter­se­son­gen duk­ket en dver­gs­va­ne opp ved Lon­gye­ar­by­en, noe som er en orni­to­lo­gisk rari­tet på Sval­bard. Sva­ner er ikke blant hek­ke­fug­le­ne så langt i nord, men lik­e­vel er det obser­vas­jo­ner en gang iblant.

Dvergsvane i Adventdalen

Dver­gs­va­ne (Cyg­nus bewi­ckii) i Advent­da­len.

Saken kan være litt for­vir­ren­de for­di man fin­ner to latins­ke navn for den­ne arten: både Cyg­nus bewi­ckii og Cyg­nus colum­bia­nus er i brukt hvis man sjek­ker for­skjel­li­ge steder på net­tet. På den engels­ke Wiki­pe­dia-siden står det at «The two taxa within it are usual­ly regard­ed as con­spe­ci­fic, but are also some­ti­mes … split into two spe­ci­es: Bewick’s swan (Cyg­nus bewi­ckii) of the Palae­arc­tic and the whist­ling swan (C. colum­bia­nus) pro­per of the Nearc­tic.»

Iføl­ge artsobservasjoner.no er det så langt bare 5 obser­vas­jo­ner av dver­gs­va­ner på Sval­bard, inklu­dert den aktu­el­le. Den elds­te som er regis­trert er fra 1987.

Dvergsvane og kortnebbgås

Dver­gs­va­ne og kort­nebb­gås.

Det fin­nes også obser­vas­jo­ner av sangs­va­nen (Cyg­nus cyg­nus) på Sval­bard, som ser ut til å besøke øya litt hyp­pi­ge­re enn dens mind­re slek­ting, dver­gs­va­nen. Det er 24 regis­trer­te obser­vas­jo­ner av sangs­va­nen siden 1992 på Sval­bard, inklu­dert 7 på Bjørnøya.

Dvergsvane og kortnebbgås

Dver­gs­va­ne og kort­nebb­gås.

Men i det­te til­fel­let har loka­le fug­len­tus­i­as­ter kon­klu­dert med at det må være snakk om en dver­gs­va­ne, noe den­ne forfat­te­ren, som ikke er noen spe­sia­list i saken, gjer­ne tar til etter­rett­ning. Den aktu­el­le dver­gs­va­nen ser i hvert fall ut til å tri­ves sam­men med noen kort­nebb­gås i Advent­da­len, ikke langt fra Lon­gye­ar­by­en.

Dvergsvane og kortnebbgås

Dver­gs­va­ne og kort­nebb­gås i Advent­da­len.

Dis­se bil­de­ne ble tatt uten å fors­tyr­re fug­le­ne på god avstand med 1200 mm brenn­vid­de.

Det var også en del reins­dyr i områ­det som var gans­ke åpen­bart fornøy­de med utvi­k­lin­gen som går helt klart mot som­me­ren. Tun­draf­lek­ker uten snø hol­der på med å vok­se, slik at adgang til næring blir mye let­te­re nå. Snøs­ku­te­re står på lage­ret nå og vin­ter­se­son­gen er nær­mest avs­lut­tet, og folk og dyr er der­med kla­re til å øns­ke som­me­ren vel­kom­men på Sval­bard.

Svalbardrein

Sval­bar­d­rein på snøfri tun­dra.

New­ton­top­pen

Våren er rett bak hjør­net nå da det går mot mid­ten av mai, og snart er vin­ter­se­son­gen over. Men vi har noen fine vin­ter­d­a­ger igjen, med sol og mil­de minus­gra­der, etter en april måned som var litt … blan­det, for å si det sånt. Da er det bare å ta anled­nin­gen å dra ut på tur i vin­ter­mo­dus.

Svalbardrype og Svalbardrein

Snart kom­mer våren: Sval­bar­dry­pe og Sval­bar­d­rein gle­der seg over lett adgang til mat.

Vi drar hel­ler effi­si­ent østo­ver gjen­nom de for­skjel­li­ge dale­ne. Advent­da­len, Eskerd­a­len og Sas­send­a­len, en etter den and­re. Vi drar bare østo­ver, den­ne gan­gen blir turen lang.

Ved Rabot­breen lar vi dale­ne med sine – fort­satt stort sett snø­dek­te – tun­dra­lands­kap bak oss. Her begyn­ner det vids­trak­te is- og bre­lands­kap som dek­ker store deler av Sval­bard. Men også her i den mek­ti­ge more­nen Rabot­breen er det gans­ke tyde­lig at våren er ikke langt unna. I noen små isgrot­ter hen­ger ist­ap­per fra taket. Selv om det er fort­satt kul­de­gra­der så skin­ner sola kraft­ig nok for a smel­te litt breis.

Isgrotte Rabotbreen

Liten isgrot­te i more­nen til Rabot­breen.

Istapper i isgrotte, Rabotbreen

Ist­ap­per i en isgrot­te ved Rabot­breen.

Også det­te spen­nen­de lands­kap lar vi snart lig­gen­de bak oss og snart set­ter vi kur­sen nord­o­ver. Her avvi­ker vi fra den populæ­re og vak­re ruten over Nord­manns­fon­na til Mohn­buk­ta på øst­kys­ten.

Fimbulisen

På vei nord­o­ver over Fim­bu­li­sen.

Nå er det bare snø, is og fjell rundt omkring oss. Lands­ka­pet er lik­som uen­de­lig. Kyst og tun­dra har vi for lengst lagt bak oss. Her er det en isb­re og liten fonn etter den and­re. Vel, fon­ne­ne er da ikke så små hel­ler. Det er selv­føl­ge­lig ikke snakk om dimens­jo­ner som kan kon­kur­re­re med inlan­di­sen i Grøn­land eller Ant­ark­tis, men lik­e­vel drei­er det seg gjer­ne om fle­re hundre kva­drat­ki­lo­me­ter. Fim­bu­li­sen, Filch­ner­fon­na, Lomo­no­sov­fon­na … sist­nevn­te er kil­den til mek­ti­ge isbre­er som Nor­dens­ki­öld­breen og Mit­tag-Leff­ler­breen. Lomo­no­sov­fon­na er 600 kva­drat­ki­lo­me­ter stor!

Lomonosovfonna

Uen­de­lig lands­kap: Lomo­no­sov­fon­na.

Målet for i dag er New­ton­top­pen. Det er Sval­bards høy­es­te fjell. 1713 meter over havet. Det er kan­skje ikke sær­lig mye i ver­dens­sam­men­h­eng, men lik­e­vel er fjel­let og lands­kap rundt omkring den abso­lutt impon­e­ren­de og det er langt bor­te. Saken er å kom­me seg dit. Og det er kaldt, til og med på en fin vår­d­ag som i dag.

Newtontoppen

New­ton­top­pen kom­mer i syn­et.

Det er den and­re turen til New­ton­top­pen for meg. Den førs­te gan­gen var i 2010. Den­ne gan­gen var vi også to, men vi var ute med ski, pulk og telt, noe som tok oss nes­ten 4 uker gjen­nom den­ne ismar­ken. Nå er vi mye ras­ke­re.

Newtontoppen

New­ton­top­pen med noen deko­ra­ti­ve sky­er.

Den­ne gan­gen had­de vi litt mer hell med været på New­ton­top­pen: i dag er top­pen i sky­en, selv om det er for det mes­te fint og klart ellers.

New­ton­top­pen er ikke et van­skel­ig fjell å kom­me seg opp på, den er «bare» langt bor­te – og kaldt.

Toppunktet av Newtontoppen

Top­punk­tet av New­ton­top­pen i sky­er og kuling.

Det blå­ser opp til stiv kuling på top­pen og det er kaldt, kan­skje minus tjue og så kom­mer jo windchill’en på top­pen. Så det er ikke tid til piknik den­ne gan­gen, men lik­e­vel nyter vi det spe­si­el­le med å være på et sånt sted, hvor en har hele Sval­bard under seg.

Og så får vi jo utsik­ten noen meter under top­pen. Det er en skuld­er i kan­skje 1500 meter høy­de, hvor litt gra­nitt stik­ker ut av snøen. Herif­ra har vi en impon­e­ren­de utsikt over bre og fjell.

Utsikt fra Newtontoppen

Utsikt fra New­ton­top­pen mot sør.

Vei­en hjem er lang … det er mer enn 300 kilo­me­ter totalt, fra Lon­gye­ar­by­en til New­ton­top­pen og til­ba­ke.

Bank­ran i Lon­gye­ar­by­en: rans­mann dømt

Den 21. desem­ber i fjor var det førs­te bank­ra­net på Sval­bard et fak­tum. Rans­man­nen var en 29 gam­mel rus­sisk man som had­de kom­met til Lon­gye­ar­by­en noen dager tid­li­ge­re. Han truet de ansat­te med et gevær og tvun­get dem til å gi ham 70.000 kro­ner. Han skal ha brukt orde­ne «This is not a joke. This is a rob­be­ry» som han had­de lært seg på Goog­le før han dro til Spare­ban­ken, som er den enes­te ban­ken i Lon­gye­ar­by­en.

Man­nen ble snart arres­tert og vare­tekts­fengs­let i Trom­sø. Nå har Nord-Troms tin­g­rett avs­lut­tet saken ved å døm­me den til­t­al­te til 14 måne­ders ube­ting­et feng­sel, som NRK beret­ter. I til­legg må han beta­le 20.000 kro­ner til hver av de e bank­an­sat­te.

Bankran i Longyearbyen

Bank­ran i Lon­gye­ar­by­en: gjer­nings­man­nen dømt.

Det blir beret­tet at man­nen had­de alvor­li­ge psy­ko­lo­gis­ke pro­blemer som skal ha vært avgjø­ren­de for at han valg­te å rane ban­ken. Egent­lig skal han ha kom­met til Lon­gye­ar­by­en for å ta livet av seg selv, men det klar­te han ikke og så bestem­te han seg til et bank­ran for å tiltrek­ke opp­merksom­het. Det beret­tes også at han ville unn­gå å måt­te rei­se til­ba­ke til Russ­land.

Under ranet holdt han gevæ­ret mot de bank­an­sat­te, som alle beret­tet sene­re at de føl­te seg truet. Våpe­net var ladd med skarp ammu­nis­jon. Det var et repe­ter­vå­pen type Mau­ser, som er et van­lig leie­vå­pen i Lon­gye­ar­by­en.

Etter ranet gikk han med ladd våpen til butik­ken hvor han had­de leid gevæ­ret for å leve­re det til­ba­ke og deret­ter gikk han til­ba­ke til ban­ke for å gi pen­ger­ne til­ba­ke, men han fikk ikke slip­pe inn. Snart var poli­tiet tils­tede og arres­ter­te man­nen som ikke utret­tet mot­stand.

Dom­men er mind­re enn stats­ad­vo­ka­tens krav men høye­re enn hva fors­va­re­ren had­de håpet for. Den til­t­al­te kan fort­satt gå i revis­jon.

Tilbake

Nyhetene er i fra 19.03.2024 klokken 09:16:58 (GMT+1)
css.php