Da er vi snart klar til å sette i gang med sommersesongen. Mottoen er «Svalbard under seil» og i morgen (lørdag) setter vi kurs fra Longyearbyen for å nyte forsommeren her i nord, oppdage vakre Svalbard-landskap, is og dyrelivet fra en flott seilbåt!
Svalbard under seil: med SV Antigua til isen.
Og dette betyr selvfølgelig at den arktiske bloggen vil bli oppdatert igjen regelmessig. Det vil absolutt lønne seg å komme tilbake til denne siden og følge oss på eventyr i arktis, når vi seiler inn i Svalbards vakre fjorder, til avsidesliggende øyer og når vi møter dyrelivet! Denne sommeren tar vi flere turer med SV Antigua på Svalbard, men vi legger også ut med SY Artica II i samme området og det går da også en tur til Østgrønlands mektige fjorder med SY Anne-Margaretha.
Hvis du har lyst å være med oss en tur i realiteten – turbeskrivelsene for 2020 er nå online. (bare på tysk, beklager, men det blir språket ombord på disse turene).
Sysselmannen ble varslet mellomg klokka 5 og 6 tidlig i dag da en isbjørn ruslet rundt i Adventdalen rett ved Longyearbyen, ikke langt fra veien. Flere skutt ble avfyrt med signalpistol og helikopteret rykket ut for å skremme bjørnen bort, som gikk videre mot Hiorthhamn.
Folk minnes om å ta sine forholdsregler også i byens nærområder.
Sysselmannens helikopter og isbjørn (nederst til venstre) i Adventdalen.
Våren er ankommet på Norges øyer i Arktis. Tidlige arter som snøspurven og alkekongen kom allerede i april og fyllte tundra og fjellur med sang (snøspurv) og latter (alkekonge).
Med noen minusgrader er det fortsatt litt kjølig her, men likevel blir de snøfrie tundraflekkene nå større og større med hver dag som går og vann begynner å løpe i elvene.
Tundraen kommer gjennom snøen i Adventdalen.
Nå har de fleste trekkfuglarter returnet til sine hekkeområder på Svalbard. For en god ukes tid siden dukket plutselig noen kortnebbgås opp på tundraen langs veiene i og ved Longyearbyen, og hvitkinngåsa fulgte ikke langt deretter.
Ringgås ved Adventfjorden (en hvitkinngås i bakgrunnen).
Og så fulgte mange flere. Det var mange hundre som kom i løpet av noen få dager og satte i gang med å bygge opp reserver på snøfrie tundraflekker. Rundt omkring Longyearbyen forsvinner snøen regelmessig flere uker tidligere enn på Svalbard ellers, og derfor er Adventdalen og Longyearbyen et spesielt fuglområde for arter som beiter på vegetasjon. Senere vil mange arter flytte seg til sine hekkeområder andre steder på øya.
Ringgås i Adventfjorden (kortnebbgås i foregrunnen).
For tiden er det lett å se og å ta bilder av alle 3 gåsearter som hekker på Svalbard på relativt nært hold, samt flere arter som ærfugl, praktærfugl og mange flere, i Longyearbyens nærområder og til og med i byen. Senere, når de har flyttet seg til sine respektive hekkeområder, vil det bli mye vanskeligere. Da vil de fleste artene også være veldig skye.
Spesielt ringgåsa vil da være en vanskelig art å se, den er ikke en dagligdags syn om sommeren. Derfor er det en spesiell fornøyelse for fuglinteresserte å se denne arten nå langs fjæra rett ved Longyearbyen. Så lenge du holder deg litt i bakgrunnen, bak hus eller inne i bilen, er faren for forstyrrelse da også ganske liten.
Alle tre gåsearter som hekker på Svalbard i et bilde: kortnebbgås, hvitkinngås og ringgås. Adventfjorden.
Så det er litt artig å få tatt et bilde som dette har, som viser alle tre gåsearter som hekker på Svalbard i et bilde: kortnebbgås (øverst til venstre), hvitkinngås (nederst til venstre) og ringgås (nederst til høyre).
Boligmarkedet har i flere år vært veldig vanskelig i Longyearbyen, og det er ingen bedring på horisonten. Det er faktisk nesten umulig å finne et sted å bo med mindre en har en arbeidsgiver som råder over leiligheter eller økonomiske muligheter utover det vanlige.
139 boliger skal reves
Situasjonen ble verre etter det tragiske snøskredet for juli 2015, som tok 2 liv og flere hus. Deretter ble skredfaren for bebyggelsen i Longyearbyen på nytt vurdert. Resultatet ble blant annet at flere hus med ikke mindre enn 139 boliger må reves. I tillegg må det til med skredsikringer for å sikre den igjenværende boligmassen i området ved Sukkertoppen. Noen skredsikringer står allerede på plass, men ikke alle.
Ytterlige 41 boliger kan bli revet
Nå ser det faktisk ut som om det kan bli enda flere boliger som går tapt. Det kreves at skredsikringene som skal til for å sikre husene tilstrekkelig må være sterke nok for å tåle belastningen til og med under den verste utviklingen innenfor klimascenarier for fremtiden. I tilfelle fremtidige CO2-utslipp følger en «business as usual» scenario uten betydelige klipp betyr det i praksis at det må fundamenteres ned til 14 meters dypde i fjellet for at skredsikringene blir robuste nok.
Spørsmålet er nå om det blir praktisk mulig i det bratte terrenget på Sukkertoppen. For tiden er det ingen som har et svar på det. I det verste tilfellet kan det bli aktuelt å reve hus med 41 boliger i tillegg til det 139 boliger som er allerede bestemt revet, som Svalbardposten skriver. Det er snakk om hus i vei 228 i nærheten av Sukkertoppen.
Selv om det er så langt et åpent spørsmål er det klart at det er ikke noe positiv bidrag til utviklingen av boligmarkedet i Longyearbyen.
Bolighus og skredsikringer ved Sukkertoppen.
Airbnb
En annen faktor som skaper betydelig offentlig debatt i Longyearbyen og andre steder er korttidsleie via Airbnb. Det er flere leiligheter i Longyearbyen som er lagt ut på denne plattformen, og disse er dermed ikke tilgjengelige for folk som ønsker å leve her. Det nøyaktige antallet av hjem som er avsatt til denne typen bruk er ukjent, men det er mange som tror at det er mange nok for å ha en merkbar negativ inflytelse på det lokale boligmarkedet. Da Svalbardposten nylig skrev en artikkel om saken, var det 36 lokale leiligheter som var lagt ut på Airbnb.
Men som sagt, finnes det ikke mer nøyaktige tall om dette. Derfor har Longyearbyen lokalstyre bestillt en rapport fra et spesialfirma som driver med forskning på Airbnb. Avhengig av resultatet kan lokalstyre eventuellt skjære ned på korttidsleie av boliger.
Det er ikke bare i Longyearbyen at Airbnb står i offentlig kritikk, men man kan godt anta at situasjonen her er mer vanskelig enn mange andre steder: Longyearbyen er en liten by med en begrenset byggningsmasse som for tiden også sliter med andre problemer, så hver eneste bolig er viktig for lokalbefolkningen. Det kommer mange pengesterke turister som mange med mindre inntekter ikke kan konkurrere med. Og her er det ikke mulig å flytte ut til en landsby i nærheten og pendle inn derifra.
Men én ting er bra sikkert: det er for tiden nesten umulig å finne et sted å bo i Longyearbyen hvis du ikke har virkelig god råd.
To personer er meldt omkommet under en fjelltur i Hornsund. Det var en mann og en kvinne som begge tilhørte besetningen på den polske forskningsstasjonen. De hadde vært ute på en privat tur siden fredag, men kom ikke tilbake på avtalt tid på søndag morgen, så de igjenværende satte i gang med en leteaksjon.
De to hadde vært på fjelltur på Kamkrona, en fjelltopp som ligger på Sofiekammen, omtrent 8 kilometer øst for stasjonen. Kamkrona er 770 m høy og stuper bratt ned på østsiden.
Sofiekammen på vestsiden av Burgerbukta i Hornsund. Kamkrona er en topp omtrent i midten.
Ifølge Sysselmannens pressemelding døde de to i et skred mens de falt flere hundre meter. Det nøyaktige hendelsesforløpet er så langt ukjent. De omkomne ble hentet av Sysselmannens redningsstyrker og bragt til Longyearbyen.
Oppdatering:Svalbardposten siterer sysselmannsførstebetjent Anders Haugerud som sa til NTB: «De to har trolig vært på tur oppå fjellet, og har gått ut på en overhengende skavl som har brukket av.» Dette ble senere bekreftet.
De pårørende ble informet i løpet av søndagen. Navnene til de to omkomne ble deretter offentliggjort fra offisiell side. Det dreier seg om Anna Górska og Michal Sawicki. Begge to hadde arbeidet på stasjonen. Anna var meteorolog og Michal geofysiker.
Du som leser dette har åpenbart allerede funnet frem til denne siden, men visste du at den er rykende fersk, i hvert fall denne norske utgaven på www.spitsbergen-svalbard.no?
Ellers har siden egentlig en ganske lang historie. Jeg begynnte å jobbe med den tyske versjonen www.spitzbergen.de i 2006 og siden det har den vokst og nå er den uten tvil den største websiden som dreier seg om Svalbard og ikke noe annet. Siden omhandle alle emner av interesse, alle deler av hele øygruppen, dyrelivet, planter og mye annet og på den store og fortsatt voksende samlingen av Svalbard-panoramabilder kan du reise rundt over hele Svalbard, inkludert de mest avsidesliggende strøk, fra Bjørnøya til Sjuøyane, du kan besøke frøhvelvet og Spitsbergens siste kullgruve i Lunckefjellet, for å nevne bare noen få. En side med nyheter og en reiseblogg som tar deg sammen med forfatteren gjennom alle årstider er også med.
Etter guideboka Svalbard – Norge nærmest nordpolen kom ut på norsk i 2017 ble det klart at hjemmesiden måtte bare fulge etter. Og det skjedde nå etter flere ganske intense måneder. Det er fortsatt noen engelske sider gjemt her og der, sammen med teamet av oversettere holder jeg fortsatt på med å få dem oversatt. Så du er heldig hvis du finner en 😉
Tusen takk til dere som hjalp til med prosjektet! Det var en flott gjeng som gikk i gang med å oversette mange, mange sider:
Ida Elisabeth Aarvaag
Cecilie Bergheim
Marie Brekkhus
Mari Buck
Jannicke Høyem
Jesper Kirkhus
Tina Ottenheym
Aina Rogstad
Elisabeth Schoch
Veronika Sund
Ida Elisabeth Veldman
Ivar Våge
Årets svanesang? Rett i tide for slutten av denne vintersesongen dukket en dvergsvane opp ved Longyearbyen, noe som er en ornitologisk raritet på Svalbard. Svaner er ikke blant hekkefuglene så langt i nord, men likevel er det observasjoner en gang iblant.
Dvergsvane (Cygnus bewickii) i Adventdalen.
Saken kan være litt forvirrende fordi man finner to latinske navn for denne arten: både Cygnus bewickii og Cygnus columbianus er i brukt hvis man sjekker forskjellige steder på nettet. På den engelske Wikipedia-siden står det at «The two taxa within it are usually regarded as conspecific, but are also sometimes … split into two species: Bewick’s swan (Cygnus bewickii) of the Palaearctic and the whistling swan (C. columbianus) proper of the Nearctic.»
Ifølge artsobservasjoner.no er det så langt bare 5 observasjoner av dvergsvaner på Svalbard, inkludert den aktuelle. Den eldste som er registrert er fra 1987.
Dvergsvane og kortnebbgås.
Det finnes også observasjoner av sangsvanen (Cygnus cygnus) på Svalbard, som ser ut til å besøke øya litt hyppigere enn dens mindre slekting, dvergsvanen. Det er 24 registrerte observasjoner av sangsvanen siden 1992 på Svalbard, inkludert 7 på Bjørnøya.
Dvergsvane og kortnebbgås.
Men i dette tilfellet har lokale fuglentusiaster konkludert med at det må være snakk om en dvergsvane, noe denne forfatteren, som ikke er noen spesialist i saken, gjerne tar til etterrettning. Den aktuelle dvergsvanen ser i hvert fall ut til å trives sammen med noen kortnebbgås i Adventdalen, ikke langt fra Longyearbyen.
Dvergsvane og kortnebbgås i Adventdalen.
Disse bildene ble tatt uten å forstyrre fuglene på god avstand med 1200 mm brennvidde.
Det var også en del reinsdyr i området som var ganske åpenbart fornøyde med utviklingen som går helt klart mot sommeren. Tundraflekker uten snø holder på med å vokse, slik at adgang til næring blir mye lettere nå. Snøskutere står på lageret nå og vintersesongen er nærmest avsluttet, og folk og dyr er dermed klare til å ønske sommeren velkommen på Svalbard.
Våren er rett bak hjørnet nå da det går mot midten av mai, og snart er vintersesongen over. Men vi har noen fine vinterdager igjen, med sol og milde minusgrader, etter en april måned som var litt … blandet, for å si det sånt. Da er det bare å ta anledningen å dra ut på tur i vintermodus.
Vi drar heller effisient østover gjennom de forskjellige dalene. Adventdalen, Eskerdalen og Sassendalen, en etter den andre. Vi drar bare østover, denne gangen blir turen lang.
Ved Rabotbreen lar vi dalene med sine – fortsatt stort sett snødekte – tundralandskap bak oss. Her begynner det vidstrakte is- og brelandskap som dekker store deler av Svalbard. Men også her i den mektige morenen Rabotbreen er det ganske tydelig at våren er ikke langt unna. I noen små isgrotter henger istapper fra taket. Selv om det er fortsatt kuldegrader så skinner sola kraftig nok for a smelte litt breis.
Liten isgrotte i morenen til Rabotbreen.
Istapper i en isgrotte ved Rabotbreen.
Også dette spennende landskap lar vi snart liggende bak oss og snart setter vi kursen nordover. Her avviker vi fra den populære og vakre ruten over Nordmannsfonna til Mohnbukta på østkysten.
På vei nordover over Fimbulisen.
Nå er det bare snø, is og fjell rundt omkring oss. Landskapet er liksom uendelig. Kyst og tundra har vi for lengst lagt bak oss. Her er det en isbre og liten fonn etter den andre. Vel, fonnene er da ikke så små heller. Det er selvfølgelig ikke snakk om dimensjoner som kan konkurrere med inlandisen i Grønland eller Antarktis, men likevel dreier det seg gjerne om flere hundre kvadratkilometer. Fimbulisen, Filchnerfonna, Lomonosovfonna … sistnevnte er kilden til mektige isbreer som Nordenskiöldbreen og Mittag-Lefflerbreen. Lomonosovfonna er 600 kvadratkilometer stor!
Uendelig landskap: Lomonosovfonna.
Målet for i dag er Newtontoppen. Det er Svalbards høyeste fjell. 1713 meter over havet. Det er kanskje ikke særlig mye i verdenssammenheng, men likevel er fjellet og landskap rundt omkring den absolutt imponerende og det er langt borte. Saken er å komme seg dit. Og det er kaldt, til og med på en fin vårdag som i dag.
Newtontoppen kommer i synet.
Det er den andre turen til Newtontoppen for meg. Den første gangen var i 2010. Denne gangen var vi også to, men vi var ute med ski, pulk og telt, noe som tok oss nesten 4 uker gjennom denne ismarken. Nå er vi mye raskere.
Newtontoppen med noen dekorative skyer.
Denne gangen hadde vi litt mer hell med været på Newtontoppen: i dag er toppen i skyen, selv om det er for det meste fint og klart ellers.
Newtontoppen er ikke et vanskelig fjell å komme seg opp på, den er «bare» langt borte – og kaldt.
Toppunktet av Newtontoppen i skyer og kuling.
Det blåser opp til stiv kuling på toppen og det er kaldt, kanskje minus tjue og så kommer jo windchill’en på toppen. Så det er ikke tid til piknik denne gangen, men likevel nyter vi det spesielle med å være på et sånt sted, hvor en har hele Svalbard under seg.
Og så får vi jo utsikten noen meter under toppen. Det er en skulder i kanskje 1500 meter høyde, hvor litt granitt stikker ut av snøen. Herifra har vi en imponerende utsikt over bre og fjell.
Utsikt fra Newtontoppen mot sør.
Veien hjem er lang … det er mer enn 300 kilometer totalt, fra Longyearbyen til Newtontoppen og tilbake.
Den 21. desember i fjor var det første bankranet på Svalbard et faktum. Ransmannen var en 29 gammel russisk man som hadde kommet til Longyearbyen noen dager tidligere. Han truet de ansatte med et gevær og tvunget dem til å gi ham 70.000 kroner. Han skal ha brukt ordene «This is not a joke. This is a robbery» som han hadde lært seg på Google før han dro til Sparebanken, som er den eneste banken i Longyearbyen.
Mannen ble snart arrestert og varetektsfengslet i Tromsø. Nå har Nord-Troms tingrett avsluttet saken ved å dømme den tiltalte til 14 måneders ubetinget fengsel, som NRK beretter. I tillegg må han betale 20.000 kroner til hver av de e bankansatte.
Bankran i Longyearbyen: gjerningsmannen dømt.
Det blir berettet at mannen hadde alvorlige psykologiske problemer som skal ha vært avgjørende for at han valgte å rane banken. Egentlig skal han ha kommet til Longyearbyen for å ta livet av seg selv, men det klarte han ikke og så bestemte han seg til et bankran for å tiltrekke oppmerksomhet. Det berettes også at han ville unngå å måtte reise tilbake til Russland.
Under ranet holdt han geværet mot de bankansatte, som alle berettet senere at de følte seg truet. Våpenet var ladd med skarp ammunisjon. Det var et repetervåpen type Mauser, som er et vanlig leievåpen i Longyearbyen.
Etter ranet gikk han med ladd våpen til butikken hvor han hadde leid geværet for å levere det tilbake og deretter gikk han tilbake til banke for å gi pengerne tilbake, men han fikk ikke slippe inn. Snart var politiet tilstede og arresterte mannen som ikke utrettet motstand.
Dommen er mindre enn statsadvokatens krav men høyere enn hva forsvareren hadde håpet for. Den tiltalte kan fortsatt gå i revisjon.