-
Værinformasjon
      |
 |
Svalbard-guidebok som ebok |  |
Home →
Års-Arkiv: 2019 − Nyheter og Reiseblogg
Svalbard hjemmeside på norsk
Du som leser dette har åpenbart allerede funnet frem til denne siden, men visste du at den er rykende fersk, i hvert fall denne norske utgaven på www.spitsbergen-svalbard.no?
Ellers har siden egentlig en ganske lang historie. Jeg begynnte å jobbe med den tyske versjonen www.spitzbergen.de i 2006 og siden det har den vokst og nå er den uten tvil den største websiden som dreier seg om Svalbard og ikke noe annet. Siden omhandle alle emner av interesse, alle deler av hele øygruppen, dyrelivet, planter og mye annet og på den store og fortsatt voksende samlingen av Svalbard-panoramabilder kan du reise rundt over hele Svalbard, inkludert de mest avsidesliggende strøk, fra Bjørnøya til Sjuøyane, du kan besøke frøhvelvet og Spitsbergens siste kullgruve i Lunckefjellet, for å nevne bare noen få. En side med nyheter og en reiseblogg som tar deg sammen med forfatteren gjennom alle årstider er også med.
Svalbard-hjemmesiden er nå online på norsk.
Etter guideboka Svalbard – Norge nærmest nordpolen kom ut på norsk i 2017 ble det klart at hjemmesiden måtte bare fulge etter. Og det skjedde nå etter flere ganske intense måneder. Det er fortsatt noen engelske sider gjemt her og der, sammen med teamet av oversettere holder jeg fortsatt på med å få dem oversatt. Så du er heldig hvis du finner en 😉
Tusen takk til dere som hjalp til med prosjektet! Det var en flott gjeng som gikk i gang med å oversette mange, mange sider:
Ida Elisabeth Aarvaag
Cecilie Bergheim
Marie Brekkhus
Mari Buck
Jannicke Høyem
Jesper Kirkhus
Tina Ottenheym
Aina Rogstad
Elisabeth Schoch
Veronika Sund
Ida Elisabeth Veldman
Ivar Våge
Tusen takk skal dere ha!
Dvergsvane i Adventdalen
Årets svanesang? Rett i tide for slutten av denne vintersesongen dukket en dvergsvane opp ved Longyearbyen, noe som er en ornitologisk raritet på Svalbard. Svaner er ikke blant hekkefuglene så langt i nord, men likevel er det observasjoner en gang iblant.
Dvergsvane (Cygnus bewickii) i Adventdalen.
Saken kan være litt forvirrende fordi man finner to latinske navn for denne arten: både Cygnus bewickii og Cygnus columbianus er i brukt hvis man sjekker forskjellige steder på nettet. På den engelske Wikipedia-siden står det at «The two taxa within it are usually regarded as conspecific, but are also sometimes … split into two species: Bewick’s swan (Cygnus bewickii) of the Palaearctic and the whistling swan (C. columbianus) proper of the Nearctic.»
Ifølge artsobservasjoner.no er det så langt bare 5 observasjoner av dvergsvaner på Svalbard, inkludert den aktuelle. Den eldste som er registrert er fra 1987.
Dvergsvane og kortnebbgås.
Det finnes også observasjoner av sangsvanen (Cygnus cygnus) på Svalbard, som ser ut til å besøke øya litt hyppigere enn dens mindre slekting, dvergsvanen. Det er 24 registrerte observasjoner av sangsvanen siden 1992 på Svalbard, inkludert 7 på Bjørnøya.
Dvergsvane og kortnebbgås.
Men i dette tilfellet har lokale fuglentusiaster konkludert med at det må være snakk om en dvergsvane, noe denne forfatteren, som ikke er noen spesialist i saken, gjerne tar til etterrettning. Den aktuelle dvergsvanen ser i hvert fall ut til å trives sammen med noen kortnebbgås i Adventdalen, ikke langt fra Longyearbyen.
Dvergsvane og kortnebbgås i Adventdalen.
Disse bildene ble tatt uten å forstyrre fuglene på god avstand med 1200 mm brennvidde.
Det var også en del reinsdyr i området som var ganske åpenbart fornøyde med utviklingen som går helt klart mot sommeren. Tundraflekker uten snø holder på med å vokse, slik at adgang til næring blir mye lettere nå. Snøskutere står på lageret nå og vintersesongen er nærmest avsluttet, og folk og dyr er dermed klare til å ønske sommeren velkommen på Svalbard.
Svalbardrein på snøfri tundra.
Newtontoppen
tor
9. mai
2019
Våren er rett bak hjørnet nå da det går mot midten av mai, og snart er vintersesongen over. Men vi har noen fine vinterdager igjen, med sol og milde minusgrader, etter en april måned som var litt … blandet, for å si det sånt. Da er det bare å ta anledningen å dra ut på tur i vintermodus.
Snart kommer våren: Svalbardrype og Svalbardrein gleder seg over lett adgang til mat.
Vi drar heller effisient østover gjennom de forskjellige dalene. Adventdalen, Eskerdalen og Sassendalen, en etter den andre. Vi drar bare østover, denne gangen blir turen lang.
Ved Rabotbreen lar vi dalene med sine – fortsatt stort sett snødekte – tundralandskap bak oss. Her begynner det vidstrakte is- og brelandskap som dekker store deler av Svalbard. Men også her i den mektige morenen Rabotbreen er det ganske tydelig at våren er ikke langt unna. I noen små isgrotter henger istapper fra taket. Selv om det er fortsatt kuldegrader så skinner sola kraftig nok for a smelte litt breis.
Liten isgrotte i morenen til Rabotbreen.
Istapper i en isgrotte ved Rabotbreen.
Også dette spennende landskap lar vi snart liggende bak oss og snart setter vi kursen nordover. Her avviker vi fra den populære og vakre ruten over Nordmannsfonna til Mohnbukta på østkysten.
På vei nordover over Fimbulisen.
Nå er det bare snø, is og fjell rundt omkring oss. Landskapet er liksom uendelig. Kyst og tundra har vi for lengst lagt bak oss. Her er det en isbre og liten fonn etter den andre. Vel, fonnene er da ikke så små heller. Det er selvfølgelig ikke snakk om dimensjoner som kan konkurrere med inlandisen i Grønland eller Antarktis, men likevel dreier det seg gjerne om flere hundre kvadratkilometer. Fimbulisen, Filchnerfonna, Lomonosovfonna … sistnevnte er kilden til mektige isbreer som Nordenskiöldbreen og Mittag-Lefflerbreen. Lomonosovfonna er 600 kvadratkilometer stor!
Uendelig landskap: Lomonosovfonna.
Målet for i dag er Newtontoppen. Det er Svalbards høyeste fjell. 1713 meter over havet. Det er kanskje ikke særlig mye i verdenssammenheng, men likevel er fjellet og landskap rundt omkring den absolutt imponerende og det er langt borte. Saken er å komme seg dit. Og det er kaldt, til og med på en fin vårdag som i dag.
Newtontoppen kommer i synet.
Det er den andre turen til Newtontoppen for meg. Den første gangen var i 2010. Denne gangen var vi også to, men vi var ute med ski, pulk og telt, noe som tok oss nesten 4 uker gjennom denne ismarken. Nå er vi mye raskere.
Newtontoppen med noen dekorative skyer.
Denne gangen hadde vi litt mer hell med været på Newtontoppen: i dag er toppen i skyen, selv om det er for det meste fint og klart ellers.
Newtontoppen er ikke et vanskelig fjell å komme seg opp på, den er «bare» langt borte – og kaldt.
Toppunktet av Newtontoppen i skyer og kuling.
Det blåser opp til stiv kuling på toppen og det er kaldt, kanskje minus tjue og så kommer jo windchill’en på toppen. Så det er ikke tid til piknik denne gangen, men likevel nyter vi det spesielle med å være på et sånt sted, hvor en har hele Svalbard under seg.
Og så får vi jo utsikten noen meter under toppen. Det er en skulder i kanskje 1500 meter høyde, hvor litt granitt stikker ut av snøen. Herifra har vi en imponerende utsikt over bre og fjell.
Utsikt fra Newtontoppen mot sør.
Veien hjem er lang … det er mer enn 300 kilometer totalt, fra Longyearbyen til Newtontoppen og tilbake.
Bankran i Longyearbyen: ransmann dømt
Den 21. desember i fjor var det første bankranet på Svalbard et faktum. Ransmannen var en 29 gammel russisk man som hadde kommet til Longyearbyen noen dager tidligere. Han truet de ansatte med et gevær og tvunget dem til å gi ham 70.000 kroner. Han skal ha brukt ordene «This is not a joke. This is a robbery» som han hadde lært seg på Google før han dro til Sparebanken, som er den eneste banken i Longyearbyen.
Mannen ble snart arrestert og varetektsfengslet i Tromsø. Nå har Nord-Troms tingrett avsluttet saken ved å dømme den tiltalte til 14 måneders ubetinget fengsel, som NRK beretter. I tillegg må han betale 20.000 kroner til hver av de e bankansatte.
Bankran i Longyearbyen: gjerningsmannen dømt.
Det blir berettet at mannen hadde alvorlige psykologiske problemer som skal ha vært avgjørende for at han valgte å rane banken. Egentlig skal han ha kommet til Longyearbyen for å ta livet av seg selv, men det klarte han ikke og så bestemte han seg til et bankran for å tiltrekke oppmerksomhet. Det berettes også at han ville unngå å måtte reise tilbake til Russland.
Under ranet holdt han geværet mot de bankansatte, som alle berettet senere at de følte seg truet. Våpenet var ladd med skarp ammunisjon. Det var et repetervåpen type Mauser, som er et vanlig leievåpen i Longyearbyen.
Etter ranet gikk han med ladd våpen til butikken hvor han hadde leid geværet for å levere det tilbake og deretter gikk han tilbake til banke for å gi pengerne tilbake, men han fikk ikke slippe inn. Snart var politiet tilstede og arresterte mannen som ikke utrettet motstand.
Dommen er mindre enn statsadvokatens krav men høyere enn hva forsvareren hadde håpet for. Den tiltalte kan fortsatt gå i revisjon.
Svalbard Skimarathon
I dag (Lørdag, 27 april) kunne Sysselmann Kjerstin Askholt fyre av startskyddet for Svalbard Skimarathon 2019 som planlagt klokken 9.
Sysselmann Kjerstin Askholt fyrer av startskuddet for Svalbard Skimarathon 2019.
Det kom sikkert som litt av en lettelse for dem som står bak begivenheten. Mildværsperioden før påsken hadde tært på snøen og ruten måtte legges om på kort varsel. Dagens skimarathon gikk over Adventdalen, og etter en avstikker innom Mälardalen fulgte ruten kysten på nordsiden av Adventfjorden via Hiorthhamn og Advent City. Etter vendepunktet i Hanaskogdalen gikk løpet tilbake samme vei.
Start av den første gruppen i Svalbard Skimarathon 2019.
I tillegg kommer streiken hos SAS. Mange hadde nok håpet at Longyearbyen ville bli spart for avlyste fly fordi det er ingen alternative transportmidler for å komme seg hit og bort igjen, men slik skulle det ikke bli. Det er ikke kjent hvor mange påmeldte deltakere ikke kunne komme pga streiken, men det er rimelig å anta at det er flere enn bare noen få.
Uansett var antall påmeldte med omtrent 700 litt lavere enn i fjoråret (800). Dette tallet kan ha steget litt i det siste døgnet før start fordi det er fastboende i Longyearbyen som registrerer seg kvelden før, etter dagens motivasjon og værmelding.
Her blir premieutdeling prøvd før selve starten 🙂
Dagens skimarathon er nummer 27. Dermed har den en ganske lang tradisjon og er et av de største regulære arrangementene i kalenderen i Longyearbyen. Det er mange deltakere fra mange forskjellige land.
God tur og lykke til!
Vinteren kom tilbake til Svalbard i påsken
Etter en lite gledelig uke før påsken med en tidlig og ganske heftig vårløsning kom vinteren tilbake til Svalbard på påskesøndag med frysegrader og sol. Både lokalbefolkingen og turister, guider og turoperatører kan glede seg over gode forhold til vintersesongens avslutning etter en ganske kjedelig periode.
Longyearbyen Camping: siste uke en sjø, nå nesten en skøytebane.
Longyearbyen Camping, som var et imponerende innsjø- og lagunelandskap siste uke, er nå nesten en skøytebane. Andre steder er det fantastisk glatt, både i terrenget og i byen, så det er uten tvil broddeføre nå mange steder.
Men så snart du kommer bort fra Longyearbyen og litt innover Adventdalen blir forholdene bedre, og det er mange som tar påsketuren nå med en liten forsinkelse.
Adventdalen: siste uke en elv, nå en skøytebane.
Selvfølgelig tok påskeharen en avstikker hele veien nordover til Svalbard. God påske! 🙂
God påske!
Svalbard tiner: snøsmelting i Longyearbyen
Snøsmelting – 4 uker for tidlig
Ja, det samme skrev jeg også i det siste innlegget. Det er ikke noe godt i det hele tatt. Ja, det har bestandig vært varmeperioder med plusgrader og regn på Svalbard året rundt, inkludert polarnatten og den lyse vintere i mars og april. Klimatet her er maritimt.
Men en hel uke på råd? I April, en måned som regnes som en av de mest stabile? Nei. Det er ikke normalt.
Værmeldinga for Longyearbyen fra onsdag
(© Norsk Meteorologisk Institutt).
Det her der værmeldinga fra onsdag før påske. Bare plusgrader, og det begynte jo faktisk allerede på mandag. Det var bare i dag (lørdag) at det begynner å fryse igjen, sakte.
Gravemaskiner måtte til for at Longyearelva ikke skulle flomme over veien.
Uansett hvor du ser hen i naturen, det er trist alle veier. Vårløsning og snøsmelting. Det er våt, tung snø og sjøer som vokser og vokser istedenfor hvite snøvidder. Elvene har begynt å gå opp, og tundraen kommer gjennom snøen til overflaten.
Tundraen kommer gjennom snøen,
her i Bjørndalen tidligere denne uken da det begynnte å smelte.
De måtte komme med gravemaskiner for å hindre Longyearelva å flomme veien. Dette er en vanlig prosedyre – men ikke i midten av april (det var på torsdag kveld)
Campingplassen er en sjø. Det var faktisk en som hadde slått leir der siste uke, men han flyttet fra stedet, skjønner ikke helt hvorfor …
Campingplassen ved Longyearbyen er en sjø.
Påskehelg med spørsmålstegn
Påskehelga har begynt, høysesong på Svalbard som i Norge ellers. Det er fullt på hotellene, og alle, turister og fastboende, skal ut på tur. Men forholdene er bare triste.
Snakk om riktig sted, men dårlig timing.
Istedenfor er gruve 3, museumsgruva, nå sikkert et populært sted å besøke. Det er et av få steder hvor du kan da en spennende tur nesten helt uavhengig av været. Så lenge veien er åpen er det bare å booke. Kanskje ikke den slags tur de fleste ser foran seg når de kommer opp til Svalbard, men likevel uten tvil spennende.
De driver fortsatt med snøskuterturer innover Adventdalen, selv om forholdene er marginale. Vi får håpe på bedring. Det skal bli kaldere igjen på søndag.
Besøk i gruve 3, museumsgruva.
Vi får bare håpe at vintersesongen er ikke over nå. Hvis det bare blir koldere før hele snøen er gått!
Midnattssol: neste solnedgang i August
Det er ikke flere solnedganger her i Longyearbyen før i august. Den siste var på torsdag, nå er det midnattssol. Den neste solnedgangen vil bli den 26. august – klokka 00.05, så faktisk den 25. august, astronomisk setter er midnatt nå klokka 01 på grunn av sommertid.
Isgrotten i Longyearbreen
Vårløsning – 4 uker for tidlig
I skrivende stunde – det er skjærtorsdag, 18. april – er inntrykket en får ute at hele Svalbard holder på med å tine bort. Denne april blir uten tvil den 101. måneden med en temperatur godt over gjennomsnitt.
Men mer om dette senere. Et resultat av denne irriterende værsituasjonen er at jeg har tid til å skrive litt, det var jo allerede en god stund siden …
Isgrotten – for 4 uker siden
… at vi tok turen til isgrotten i Longyearbreen. Det finnes jo isgrotter i mer eller mindre alle isbreer, og de i breene i nærheten av Longyearbyen er populære turmål blant både turister som tar guidede turer og fastboende. Du kan dra til isgrotten på Scott Turnerbreen i Bolterdalen med hundeslede eller på ski, du kan ta en fottur eller skitur opp til den på Larsbreen eller du kan ta en tur til isgrotten på Longyearbreen med alle transportmidler du kan tenke deg, inkludert snøskuter eller beltevogn.
Isgrotten i Longyearbreen (midten av Mars).
Isgrottene er faktisk smeltevannskanaler, men det jo – vanligvis – ingen smeltevann om vinteren (det kan likevel skje at det danner seg smeltevann under og etter perioder med mildtvær, så vær obs på det). Avhengig av «terrenget» kan det være mer eller mindre lett. Av og til er det så trangt eller bratt at det blir rett og slett umulig, i hvert fall for vanlige folk, men andre grotter er mer besøkervennlige. Det varierer fra grotte til grotte og fra år til år. I alle fall er det en helt fascinerende opplevelse!
Isgrotte i Longyearbreen.
Vanligvis legger jo ikke bilder ut som viser meg selv, men jeg like dette her 🙂
Temperaturen i Longyearbyen ligger over gjennomsnittet i 100 måneder
Klima i Longyearbyen varmere enn normalen i 100 måneder
Februar og mars 2019 var stort sett fine og kalde perioder i Longyearbyen og på Svalbard ellers, men det var ikke kalt nok for å nå det som meteorologer regner som normaltemperaturen. Også i mars var gjennomsnittstemperaturen litt for høy og måneden var dermed varmere enn denne måneden pleier å være. Eller, rettere sagt, pleide å være mellom 1960 og 1990, som er tidsrommet som vitenskapsfolk bruker som referanseperiode.
Dermed har temperaturene nå ligget over gjennomsnittet i 100 måneder, sa klimaforsker Kjetil Isaksen til Svalbardposten. Det er, med andre ord, mer enn 8 år!
Referanseperiode: 1960-1990
Gjennomsnittstemperaturen fra referansetidsrommet 1960-1990 er nok historie nå: på Svalbard skjer klimaendringer 3 ganger raskere enn på fastlandet og 6 ganger raskere enn ellers i verden. Det har mye å gjøre med varmere vann i fjordene og i havet og mindre is. Det fører til mer temperaturutveksling mellom havoverflaten og atmosfæren og mindre refleksjon av sollys på isen som har minket kraftig. Istedenfor blir lyset absorbert av havet og omdannet til varme.
Skredsikring som tilpasning til klimaendringer i Longyearbyen
Vitenskapsfolk forventer ikke at denne trenden vil snu i årene fremover. I Longyearbyen holder fastboende og lokalstyret på med å tilpasse seg en ny situasjon.
Skredsikring på Sukkertoppen ved Longyearbyen.
Etter det tragiske skredet den 19. desember 2015 som krevde 2 liv har mange beboere blitt evakuert fra sine leiligheter under rasfarlige perioder, mange av dem i flere måneder. Mange hus i rasfarlige områder under Sukkertoppen vil bli revet, og så mange som 142 boliger vil forsvinne. Boligmangel og et veldig vanskelig boligmarked er problemer mange i Longyearbyen sliter med.
Barentsburg
Også i Barentsburg følger man med klimautviklingen og det som denne medfører for skredfaren. Et risikokart med forskjellige skredsoner i Barentsburg ble offentliggjort for ikke lenge siden. Også her finnes det soner hvor man må regne med alvorlige ras oftere enn alle 100 år. Men man antar at det blir mulig å kontrollere situasjonen i Barentsburg teknisk, uten å flytte eller reve byggninger.
Snøskutertur til Mohnbukta på østkysten
tir
2. apr
2019
Det er så vakkert rundt omkring Longyearbyen på denne årstiden, men uansett er det alltid spennende å komme seg litt bort fra storbyen 🙂 Vi tar anledningen, pakker sledene og setter kurs østover og inn i Adventdalen. Det er østkysten av Spitsbergen og spesielt Mohnbukta som frister.
Utsikt over indre Adventdalen.
Det er kald, omkring 20 minusgrader som så ofte de siste ukene. Klart og stille.
Den store morenen til Rabotbreen kan være krevende terreng for den som sitter på en snøskuter for første gang. Det er noen svinger og bakker.
Død breis i morenen til Rabotbreen.
For oss er det et storslått og vakkert landskap. Bare målestokken er utrolig imponerende! Og så er det breis eksponert i dagen her og der. Isen smelter langsomt og denne prosessen skaper noen veldig flotte former og farger.
Nordmannsfonna.
Så følger Nordmannsfonna. Her få du en liten smakebit av hvordan det er å være et sted sentralt på Grønland eller i Antarktis. Det er selvfølgelig bare en miniaturversjon her på Nordmannsfonna, men det holder nok med det for de fleste.
Forvitret isfjell i Mohnbukta.
Etter en tur nedover på Usherbreen har vi nådd frem til Mohnbukta. Isen ligger fint og solid til langt ut i Storfjorden, faktisk så langt ut som vi kan se. Og det er en fantastisk utsikt her i dag, med Barentsøya og Edgeøya på hele horisonten mot øst. Det er flott å ta en liten tur ut på isen, en sving på vei nordover mot breen. Det ligger en del mindre isfjell fastfrosset i isen her og der.
Lunsjpause i Mohnbukta.
Et fantastisk flott sted for en liten lunsjpause!
Så går turen videre til brefronten til Hayesbreen, landskapsmessig dagens høydepunkt. Den er spesielt vakker på en flott dag som i dag. Sola står lavt på himmelen nå, til slutten av mars, til og med midt på dagen og den kommer rett vei inn på brefronten. Fantastisk flotte farger, former og dimensjoner.
Brefront til Hayesbreen, Mohnbukta (I).
Brefront til Hayesbreen, Mohnbukta (II).
Og deretter … drar vi tilbake igjen, hjem. Det er 90 kilometer mellom oss og byen.
Veien hjem over Königsbergbreen.
Den fantastiske kveldslyset gjør tilbaketuren over Königsbergbreen og gjennom Sassendalen til en fornøyelse. Det må bare nytes, det er ikke langt igjen til det er ingen kveldslys igjen til og med midt på natten på Svalbard!
Kveldslys i Sassendalen.
Store Norske får bryte råk til å frakte diesel til Svea
Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) har fått tillatelse fra Sysselmannen til å bryte isen i Van Mijenfjorden.
Van Mijenfjorden er den enesten fjorden på Spitsbergens vestkyst som fortsatt er islagt over større arealer, fordi fjorden er nesten avstengt fra haved av Akseløya som ligger tvers i inngangen.
owner of the former coal mining settlement of Sveagruva, has got permission from the Sysselmannen to break the fjord ice in Van Mijenfjord to the harbour of Svea. Isen er viktig for dyrelivet, spesielt på denne årstiden: snart vil ringseler hvile og føde der og isbjørner går og jakter.
Iskart: Van Mijenfjorden er den eneste fjorden i området som fortsatt er islagt over større områder. Fjordisen skal snart brytes hele vei inn til Sveagruva (rødt punkt).
Kart © Norsk Meteorologisk Institutt (punkt tillagt).
Myndighetene vet hvor viktig isen er for dyrelivet og gir vanligvis ikke tillatelse til å bryte den. Til og med ikke-destrtuktiv ble nylig inneskrenket med forbudet mot motorisert ferdsel på isen i Tempelfjorden for å forhindre forstyrrelser av dyrelivet, noe som bare skjer i tilfeller av hensynslos oppførelse som uansett var forbudt allerede før. Slikt ferdselsforbud ble også vurdert for Rindersbukta som ligger innerst i Van Mijenfjorden, men her ble det (hittil) ikke innført.
Andre regler gjelder tilsynelatende for andre aktører, eller de samme reglene får en annerledes interpretasjon. Sysselmannen legger i sin pressemelding vekt på at «All ferdsel på Svalbard skal foregå på en måte som ikke skader, forsøpler eller på annen måte forringer naturmiljøet eller kulturminner eller fører til unødig forstyrrelse av mennesker eller dyreliv. Av dette følger etter Sysselmannens vurdering at bryting av is i utgangspunktet er forbudt.» Men i dette tilfellet ble Store Norskes økonomiske interesser gitt høyere prioritet enn miljøet.
Backgrunnen er at Sveagruva er snart tom for diesel. Lageret var ment å holde ut til sommeren 2019, men forbruket denne vinteren har vært høyere enn planlagt. Det er ikke bare snakk om drivstoff til biler og annet utstyr, men også brensel til kraftverket som går på diesel og leverer elektrisitet og varme til Svea.
Uten diesel må Svea evakueres og man frykter skader på infrastrukturen, noe som kan fort bli veldig kostbart. Derfor får Store Norske lov til å bryte isen og frakte diesel inn til Svea rundt månedsskiftet mars-april. Teknisk sett er det også mulig med transport over land fra Longyearbyen, men dette ville kreve opp til 60 doserturer og Sysselmannen vurder totalbelastningen og potensiale for forurensing ved slik transport høyere og foretrekker skipstransport.
Havnen i Sveagruva ved Kapp Amsterdam.
Tidligere var det ikke uvanlig å bryte isen i Van Mijenfjorden om våren for å skipe ut kull. Men nå er det andre tider: det er ikke lengre kullproduksjon i Sveagruva og det er mindre is i Spitsbergens fjorder ellers og andre får ikke en gang lov til å ferdes på isen noen steder uten å ødelegge den. Det kommer ikke som en overraskelse at tillatelsen til å bryte mer enn 30 kilometer av gjennomgående fjordis i Van Mijenfjorden blir mottatt med kritikk.
Det blir spennende å følge med været i dagene etter isbrytingen: hvis det blir kalt og stille får isen legge seg igjen ganske raskt. Blir det storm, er det fare for at større områder av fjordis som er svekket blir brytt opp.
Nordlys: sesongens siste?
søn
24. mar
2019
Dagene blir lengre i Arktis, og tiden flyr bare! Nå har vi allerede lagt årets vårjamdøgn bak oss. Da går jordens ekvatorflate gjennom solens sentrum. Det skjedde forresten på onsdag (20. mars) kl. 22.58, i tilfelle det var noen som gikk glipp av denne hendelsen 🙂 fra nå av er dagene lengre enn nettene på nordhalvkulen, og jo lenger nord du er jo mer lys og jo mindre mørke får du.
Det betyr at nordlyssesongen på Svalbard er snart over nå. På lørdag (16.3.) hadde vi enda en fantastisk aurora-forestilling på den ellers mørke natthimmelen. Et fascinerende skuespill, intens og raskt.
Auroa boralis over Operafjellet.
Nordlyssesongen på Svalbard er snart over.
Dette nordlyset var definitivt langt over gjennomsnitt! Jeg har prøvd å ta bilder ved å bruke så kort lukkertid som mulig. Den var helt nede til 0,3 sekunder og til og med dette var kanskje litt for langt for å få de filigrane, men livlige strukturene på sensoren med alle detailjer (trykk her for mer info om nordlys og hvordan å ta bilder av dem).
Aureol (eller dom) av nordlys over Adventdalen.
Ferdselsforbud for snøskutere på isen i Tempelfjorden
Sysselmannen har innført ferdselsforbud på fjordisen i Tempelfjorden for motorisert trafikk, dvs snøskutere. Det har allerede vært debatt om dette i en stund, og nå er det i kraft fra onsdag (13.03.) som Sysselmannen opplyser på hjemmesiden.
Isbjørn vandrer ofte på fjordisen i Tempelfjorden, den hviler og jakter på sel der. For tiden er det ei binne med to unger og en enslig bamse som holder til i Tempelfjorden. Snart vil også ringselen begynne med å kaste der.
Ferdselsforbud for snøskutere i Tempelfjorden: motorisert trafikk er ikke tillatt i den røde sonen. Lenger vest er det tillatt å krysse på den korteste farbare ruten.
Kart: Sysselmannen på Svalbard).
Det har vært flere tilfeller både i år og tidligere da dyr ble forstyrret av skuterbøller. Det fleste oppfører seg pent og holder avstand og kontroll på gassen når situasjonen krever det. Dette gjelder både fastboende og turister, som flest (men ikke utelykkende) ferdes i organiserte turopplegg i dette området. Det har funket bra i mange år, bortsett fra hensynsløs atferd av individuer her og der. Men det er dessverre alltide noen som ikke har kontroll på seg selv.
Sysselmannen ser seg åpenbart ikke i stand til å gjennomsette regelverket som gjelder i tilstrekkelig omfang og har derfor valgt å stenge området for alle: nå gjelder det fullstendig ferdselsforbud for motorisert traffik i Tempelfjorden øst for linjen mellom Kapp Schoultz og Kapp Murdoch. Vest for denne linjen er det lov å krysse fjorden på korteste farbar rute, men det ikke lov å stanse med mindre det er nødvendig av sikkerhetsmessige eller tekniske årsaker. Kryssningen av isen i Tempelfjorden mellom Fredheim i Sassendalen (eller Kapp Schoultz) og Kapp Murdoch er en del av en hyppig brukt snøskuterrute nordover, eksempelvis til Pyramiden.
Brefronten av Tunabreen i Tempelfjorden er nå utenfor rekkevide for de fleste.
Dette gjør brefronten til Tunabreen umulig å nå for de fleste. Før hadde det vært et veldig populær turmål for både fastboende og tilreisende.
Ferdselsforbudet gjeldet inntil videre opplysninger kommer fra Sysselmannen, men ikke utover 01 juni.
Ikke motorisert trafikk (skiløpere, hundesleder) er ikke berørt. Skipstrafikk vil også være mulig i Tempelfjorden så snart isen er gått.
Solfest: Sola er tilbake!
tir
12. mar
2019
Sola er tilbake! Det var dagens motto på fredag (for flere dager siden allerede, tiden flyr!), som var den helt store dagen her: solfest i Longyearbyen!
Som tidligere nevnt, har det jo vært solskinn i Sjøområdet, Longyearbyens nederste bydel ved Adventfjorden, allerede i flere dager …
Sol i Sjøområdet, nedre Longyearbyen, Fredag (8.3.) morgen.
… men disse delene av Longyearbyen eksisterte jo ikke i byens gamle dager da man begynte med å feire solfesten. Det skjer derfor alltid den 08. mars, rett etter klokka 12.30. Da kommer sola tilbake til gamle sykehustrappa ved Svalbard Kirke på Skjæringa. Selve gamle sykehuset forsvant for mange år siden (det er et annet gammelt sykehus den det som var en del krangel om her de siste årene), men trappa fra den bakerste inngangen står fortsatt i landskapet. Det skal faktisk være sånt at denne trappa er til og med en rekonstruksjon, slik at folk vet hvor solfesten skal feires … uansett. Det er her alle møter opp på solfestdagen, og det er flere hundre som kom! Spesielt barna var tilstede, utkledd som selve solen, så søt! Alle synger og heier på sola, som holder på med å klatre over fjelltoppene i sør: Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min beste venn! Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min beste venn!
Soloppgang over Lars Hiertafjellet under solfesten i Longyearbyen, fredag (8.3.).
Og her kommer da sola! Lyse, varme solstråler, rett i fjeset, fra sola som har klatret over Lars Hiertafjellet bak Larsbreen, og alle heier og jubilerer. Det er virkelig emosjonelt! Det har ikke vært direkte sollys i Longyearbyen i 5 måneder fordi byen er omgitt av fjell alle veier i sør.
Utsikt med sol mot Gipshuken og Billefjorden.
Ja, nå er sola tilbake. Det er fantastisk å være ute nå, nyte lyset i landskapet og solstrålene på nesen.
Sol over Nordenskiöld Land.
Men likevel, det er kaldt. Termometeren vakler rundt omkring 20 kuldegrader, og det er ny is på Adventfjorden i alle fall langs fjæra. Men solid fjordis vill ikke danne seg her. Det er vel det milde vannet som kommer inn i fjordene med Vest-Spitsbergen-Straumen («Gulfstrømmen») som er ansvarlig, dessverre. Jeg kunne godt tenke med Adventfjorden islagt. Det var nok for mange år siden at vi fikk oppleve det siste gang.
NY is langs fjæra på Adventfjorden ved Hiorthhamn.
Snøskutertur til Sassendalen og Tempelfjorden
lør
9. mar
2019
Vinteren skjemmer oss bort med kalt, stabilt vær og sola klatrer litt høyere på himmelen hver dag. Da nøler vi ikke men tar anledningen så ofte vi kan og drar ut på tur for å nyte den fantastiske naturen og lyset som kommer tilbake til disse breddegrader nå.
Sassendalen.
Vi er i Sassendalen, en av Spitsbergens største daler. På denne årstiden er den en ofte brukt snøskuterrute, til østkysten eller Tempelfjorden. Men her er det mye plass og det er ikke vanskelig å finne en liten sidedal med fantastisk utsikt hvor det er helt rolig og stille. Vel, og så liten er den heller ikke … landskapet er liksom uendelig stort!
På fottur i Sassendalen.
Vi parkerer snøskuterne og drar opp fjellene til fots. Bakken stiger sakte og jevnt men uendelig. Her kunne du gå hele dagen uten å nå frem, men å nå frem til noe sted er jo ikke poenget heller. Bare det å være ute på tur her. Lyset, landskapet … snøen er blåst borte fra bakken mange steder. Her er det veldig lite vegetasjon, det er et polarørkenlandskap her. Likevel er det mange reinsdyr her som holder på med å lete eter noe spiselig.
Reinsdyr på leting etter mat.
Senere tar vi turen nordover, mot Tempelfjorden. Vi var her for noen uker siden allerede, men i dag viser landskapet seg i helt forskjellig og nytt lys. Det er så intens at jeg har ikke ord å beskrive det. Jeg er da ikke Hamsun eller Shakespeare.
Utsikt fra Fjordnibba over Tempelfjorden.
Til og med under «vanlige» lysforhold er utsikten fra Fjordnibba over Sassenfjorden og Tempelfjorden upåklagelig, mildt sagt. Den som har skapt dette landsapet var nok i god stemning denne gangen. Rett og slett utrolig.
Og nå dette lyset …
Brefront av Tunabreen i Tempelfjorden i solnedgangens lys.
Her kan man aldri få nok. Jeg må bare returnere til slike steder så ofte som jeg kan.
Og det er perfekt timing i dag. Det er litt før klokken 4 og sola holder på med å forsvinne bak fjellene i sørvest. Det siste sollyset kaster utrolige farger over fjell, fjord or breer.
Solnedgang over Sassenfjorden og Nordenskiöld Land.
Det er en solid fastisdekke i den indre Tempelfjorden, untatt Fredheim hvor isen gikk opp igjen for ikke lenge siden. Nå holder isen på med å legge seg også lenger ut i Sassenfjorden. Det blir spennende å følge med utviklingen de neste ukene også. Her har vi utsikten mot Diabasodden i Sassenfjorden.
Utsikt fra Fjordnibba mot Sassenfjorden og Diabasodden.
En siste liten ekskursjon tar oss fra fjellets høyder til havnivået ved Fredheim. Det er kalt i dag, temperaturen ligger rundt 25 kuldegrader. Du kan nesten se kulden i fargene: rosa, lila og blå. Farger av frost og is.
Is på kysten ved Fredheim.
Et siste glimt østover, inn i Tempelfjorden, før vi drar hjem. Som sagt, kuldens farger! Bildet kan gi det en antydning av fargene – bare en antydning, ikke mer enn det – men det transporterer ikke kulden og lydene. Stillheten er det ene, men lydene som kommer fra isen er en annen sak. I overgangssonen mellom fjordis og kyst er isen stadig i bevegelse. Sakte men bestandig. Det er flo og fjære som arbeider har, kanskje også noen dønninger litt lenger ute i den store Isfjorden. Isen stønner og gråter, den hviner og skriker. Ikke høyt, men konstant.
Is i fjæra i Tempelfjorden ved Fredheim.
Til syvende og sist min nåværende ceterum censeo: jeg har lagd en ny fotobok som fokusserer på luftbilder og viser det arktiske landskapet fra et helt nytt perspektiv. I teorien er boka på tysk, men den har faktisk neppe noe tekst: 134 fra 137 sider har fantastiske bilder og ingen tekst utover stedsnavn.
Aerial Arctic viser Jan Mayen og Svalbard fra luften.
Rolfs ny fotobok Aerial Arctic viser Jan Mayen og Svalbard frat et helt nytt perspektiv.
Nyhetene er i fra 03.05.2025 klokken 04:26:19 (GMT+1)
-
Bøker, kalender, postkort og mer
-
