spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2019 − Nyheter og Reiseblogg


Tjuvfjord – 17 August 2019

Her i Tjuvfjor­den kan vi nyte den spen­nen­de følel­sen av å være rik­ti­ge opp­dagel­ses­rei­sen­de. Det er ikke vel­dig man­ge men­nes­ker som har vært her før oss, og helt sik­kert ikke man­ge turis­ter. Men områ­det ble gje­r­ne brukt av fangst­menn tid­li­ge­re på 1900-tal­let.

Etter hvert fant vi en til­strek­ke­lig bes­kyt­tet ilands­tignings­plass og snart gikk vi over den vids­trak­te, gol­de kyst­s­let­ta mot pla­tåf­jel­le­ne som strek­ker seg over­alt her rundt nes­ten hele Tjuvfjor­den og ellers på Edgeøya. Det er man­ge spor etter reins­dyr og isbjørn på slet­ta, men ingen etter men­nes­ker, sett bort ifra fra våre egne spor. Fra et av fjel­le­ne had­de vi en utro­lig flott uts­ikt over hele Tjuvfjor­den.

Den store Tjuvfjor­d­la­gu­nen skul­le bli det nes­te målet, men her var hele kyst­lin­jen inne­sper­ret bak en bel­te av tett dri­vis. Et flott syn. Vi fulg­te dri­vis­kan­ten noen timer søro­ver, til vi var i nær­he­ten av Zieg­lerøya. Et klas­sisk fangs­tom­rå­de for fangst­folk som var ute etter isbjørn på 1900-tal­let og tid­li­ge­re. Det står fort­satt en hyt­te på Andréet­an­gen, rett bak Zieg­ler- og Delit­schøya, som ble bygd av Hen­ry Rudi, kjent som „isbjørn­kon­gen“.

Gal­le­ri – Tjuvfjord – 17 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

På kvel­den kun­ne vi nyte uts­ik­ten på den mek­ti­ge Kval­pyn­ten igjen i nyde­lig kvelds­lys – isbjør­nen fra i går spa­ser­te fort­satt rundt i sam­me områ­de – og sene­re kas­tet vi anke­ret i Habe­nicht­buk­ta. I mor­gen skal vi søro­ver og rundt Sør­kap­pet. Vær­mel­din­gen ser loven­de ut.

Edgeøya – 16 August 2019

Dagen som ga Lon­gye­ar­by­en et tykt lag snø i mid­ten av august, for førs­te på 30 år, begy­n­te hel­ler ikke med sol­skinn her på Edgeøya. Men vi er da i Ark­tis.

Isteden­for en tur på Edgeøya ble det isbjørn-kik­king. Det var ikke mind­re enn tre som spa­ser­te rundt på stran­da.

Sene­re fikk vi gått en tur på Edgeøya, ikke langt fra Habe­nicht­buk­ta. Vak­re høst­far­ger og nyde­lig sol­skinn!

Gal­le­ri – Edgeøya – 16 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

På kvel­den run­det vi Kval­pyn­ten, et mek­tig kapp som stik­ker ut på sør­ve­st­siden av Edgeøya, og seil­te inn i Tjuvfjor­den.

Free­man­sun­det – 15 August 2019

Dage­ne er lan­ge og tiden går så fort. Da hen­der det at blog­gen må ven­te litt. Og det var litt av en dag i går i Free­man­sun­det!

Uts­trak­te slet­ter på Bar­entsøya, med alt som gjør høst­tund­ra­en vak­ker og spen­nen­de. Fle­re tusen krykkjer og en nysgjer­rig fjell­rev.

Gal­le­ri – Free­man­sun­det – 15 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Og åtte isbjørn.

Is – 14 august 2019

Basert på den vær- og vin­din­formas­jo­nen vi had­de til rådi­ghet, skul­le det bli isfø­re for oss i dag. I mor­ges sat­te vi kur­sen østo­ver, sør for Nord­aus­t­land, og litt sene­re støt­te vi på dri­vis­kan­ten.

Her var det mas­se­vis av både isfjell som kom­mer fra Nord­aus­t­lan­dets vel­di­ge isbre­er, og havis i alle slags far­ger, for­mer og stør­rel­ser. Fan­tas­ti­s­ke inn­trykk! Man­ge liv­li­ge Grøn­landsh­va­ler duk­ket opp en gang for så å fors­vin­ne igjen alt­for raskt.

Gal­le­ri – Is – 14 august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Reke­trå­le­ren Nor­th­gui­der skal nå fje­r­nes

Reke­trå­le­ren Nor­th­gui­der som grunn­s­tøt­te ved Spar­ren­e­set sør for Murchi­son­fjor­den på Nord­aus­t­lan­det lig­ger fort­satt på grunn tett inn på fjæ­ra. Vra­ket skal nå fje­r­nes.

Nå er fle­re spe­si­alskip i områ­det og de har begy­nt med den­ne kre­ven­de ope­ras­jo­nen. Sjøom­rå­det rundt vra­ket er stengt for offent­lig tra­fikk innen­for en sjø­mil fra kys­ten.

Bergung Krabbentrawler Northguider

Reke­trå­le­ren Nor­th­gui­der skal nå fje­r­nes

Manns­ka­pet på Nor­th­gui­der gjen­nom­gikk noen dra­ma­ti­s­ke timer etter at trå­le­ren had­de gått på grunn, men alle ble ber­get i godt behold tak­ket være inn­sa­tsen til manns­ka­pe­ne på de to red­nings­he­li­ko­ptre­ne som kom fra Lon­gye­ar­by­en. Nå får man håpe at arbei­det med å fje­r­ne vra­ket går like bra.

Hin­lo­penstre­tet – 13 August 2019

Nord­re Hin­lo­penstre­tet var ikke noe godt sted å være i dag, det blås­te som fan­den så det var bare å røm­me søro­ver. Førs­te plas­sen ble Alkef­jel­let for oss, den­ne store kolo­nien med hund­re­tus­en­vis av polar­lom­vier. Abso­lutt utro­lig, rett og slett!

Gal­le­ri – Hin­lo­penstre­tet – 13 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Anled­nin­gen til en liten tur kom på Von Otterøya. Dei­lig vær igjen, og der­med dei­lig uts­ikt.

Skipper Peter working hard, fully concentrated during a difficult passage

Skip­per Peter working hard, ful­ly con­cen­tra­ted during a dif­fi­cult pas­sa­ge

Nord­aus­t­land – 12 August 2019

Lagu­nen Cla­ra­vå­gen på vest­siden av Nord­aus­t­lan­det, nord i Hin­lo­pen, er helt sik­kert en plass hvor en liten båt kan ank­re opp og lig­ge i fred og ensom­het: Far­van­net både uten­for og innen­for Cla­ra­vå­gen er dår­lig kart­lagt og har en del skjær og grun­ner, inn­gan­gen er trang og tide­vann­strøm­men sterk. Helt per­fekt for oss på Arc­ti­ca II.

Lan­det er kar­rig og goldt, og per­ma­fros­ten har satt sitt preg her. Det er iskil-poly­go­ner som ser ut som om kjem­per har skjært dem inn i jor­dover­fla­ten med gigan­ti­s­ke økser. Et fasci­ne­ren­de lands­kap! Været bid­rar til den høy­ark­ti­s­ke stem­nin­gen, det er grått og kal­dt, med vind og snø­fall.

Gal­le­ri – Nord­aus­t­land – 12 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re kik­ket vi på den gam­le for­sking­s­stas­jo­nen Kinn­vi­ka i Murchi­son­fjor­den.

På vei­en vide­re søro­ver pas­ser­te vi Spar­ren­e­set, hvor trå­le­ren Nor­th­gui­der fort­satt lig­ger på grun­nen, rett ved fjæ­ra.

Woodfjord-Sorgfjord – 11 August 2019

Sett på avstand tror man gje­r­ne at det ikke er mye å se på man­ge små øyer. Men når man kom­mer nær­me­re så viser de seg gje­r­ne å være per­ler av ark­ti­sk natur. Tund­ra­en er tykk og grønn etter tus­en­vis av år med gjøds­ling. Ærfugl og rød­nebb­ter­ner, polar­svøm­mes­ni­per og fjæ­re­plyt­ter hol­der til her.

Sene­re pas­ser­te vi hyt­ta på Gråhu­ken hvor Chris­tia­ne Rit­ter over­vin­tret i 1934-35 (Rit­terhyt­ta). Hun skrev den kjen­te boka „Kvin­ne i polarn­at­ten“ om det­te even­ty­ret.

Vi krys­set 80 gra­der nord under seil – fak­ti­sk to gan­ger – før vi seil­te inn i Sorgfjor­den. Kon­tras­ten mel­lom det kar­ri­ge polarør­ken­lands­ka­pet ved Eolus­ne­set og den fro­di­ge tund­ra­en i Woodfjor­den kun­ne nep­pe ha vært stør­re.

Gal­le­ri – Woodfjord-Sorgfjord – 11 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Så går turen vide­re over Hin­lo­penstre­tet og mot Nord­aus­t­lan­det.

Woodfjord – 10. august 2019

Mus­ham­na er en flott bukt å ank­re opp i. Den må ha vært laget spe­sielt med tan­ke på seil­bå­ter som vår gode Arc­ti­ca II. Det er flott å leg­ge til for å kas­te anker her og hvi­le lett. Selvføl­ge­lig gikk vi også en tur i land sene­re. Fjells­mel­le, fjell­sy­re og snø­sol­eie står fort­satt i full blomst her.

Den utro­lig vak­re rød­far­gen på den devons­ke sand­stei­nen som er kjent under nav­net ‘Old Red’ kom ikke så god­tut på grunn av det lave sky­dek­ket som ikke lot mye lys gjen­nom. Like­vel er lands­ka­pet vel­dig vak­kert i Woodfjor­dens ind­re strøk. Det er mind­re vak­kert med den meng­den plast­søp­pel som lig­ger på stren­de­ne her. Nå er det i hvert fall litt mind­re enn det var.

Gal­le­ri – Woodfjord – 10. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re, da vi var på tur nordover igjen med båten, så vi en isbjørn lab­ben­de rundt omk­ring på land. Han – eller, kanskje mer sann­syn­lig, hun – gikk på tund­ra­en og spis­te litt vege­tas­jon her og der. Sene­re så vi den en gang til på stran­da da vi lå for anker igjen i Mus­ham­na.

Raudfjor­den – 09. august 2019

Raudfjor­den er en av Sval­bards vak­res­te fjor­der. Brat­te fjell og isb­re etter isb­re på den ene siden, med plass til flot­te fot­tu­rer på den and­re siden.

Vi bruk­te for­mid­da­gen på den brat­te, islag­te vest­siden og etter­mid­da­gen på en fjell­tur på øst­siden. Igjen, en fan­tas­ti­sk dag her i nord!

Gal­le­ri – Raudfjor­den – 09. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest­re Sval­bard – 08 August 2019

Etter en rolig sei­las mot nord, avbrutt av et kort besøk til en fugle­klip­pe på ves­t­kys­ten, til­brag­te vi en rolig natt for­ankret i Mag­da­le­n­efjord. (360° vir­tu­ell tur – Mag­da­le­n­efjord) Den­ne fan­tas­ti­sk vak­re fjor­den er et popu­lært turist­mål på Sval­bard – husk at crui­se­ski­pe­ne begy­n­te å besø­ke områ­det så tid­lig som sent på 1800-tal­let – men i dag var vi den enes­te båten i områ­det. Så vi benyt­tet anled­nin­gen til å nyte en sol­rik tur til Grav­ne­set og et besøk til Wag­gon­way­breen.

Siden det var lite vind og sjøen var rolig, gjor­de vi et sjel­dent besøk til Ham­burg­buk­ta. For fle­re århund­re siden had­de hval­fan­ge­re fra Ham­burg fulgt hva­le­ne opp hit; enkel­te for­lot ald­ri stedet, og det er fort­satt noen gra­ver her og der, dek­ket av far­ge­ri­ke tep­per av moser og lav. Et vak­kert, stil­le og fred­fullt sted.

Gal­le­ri – Nord­vest­re Sval­bard – 08 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Noen timer og isbre­er sene­re had­de vi nådd en vik som er godt i le på nord­vest­re side av Spits­ber­gen, og slapp anker i det­te vak­re områ­det. Nok en dag for­bi – tiden flyr her oppe!

Kongsfjord-Krossfjord – 07. august 2019

Nat­ten i Ny-Åle­sunds havn var rolig og stil­le. På for­mid­da­gen benyt­tet vi anled­nin­gen til å gjø­re den lil­le pile­grims­rei­sen til luft­skip­masta. Det var her Roald Amund­sen begy­n­te den berøm­te flyv­nin­gen til nord­po­len med luft­ski­pet Nor­ge. To år sene­re gjen­tok ita­lie­ne­ren Nobi­le turen med luft­ski­pet Ita­lia, men styr­tet som kjent på til­ba­ke­vei­en til Ny-Åle­sund. Mye his­to­rie, og man­ge his­to­ri­er å for­tel­le på den kor­te turen til masta! 

Gal­le­ri – Kongsfjord-Krossfjord – 07. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re gjor­de vi en sving inno­ver Kongsfjor­den for å nyte det vak­re lands­ka­pet og still­he­ten for­an en av de mek­ti­ge bree­ne, kun brutt av isfjell som styr­tet i van­net. Så fort­sat­te vi inno­ver Krossfjor­den for en etter­mid­dags­tur i Ebeltoft­ham­na. Det var her den tyske Kurt Wege­ner ledet en værstas­jon fra 1912 til 1914. De utfør­te man­ge vitenska­pe­li­ge arbei­der, blant annet impro­vi­ser­te de med god suk­sess et sys­tem for å måle høy­den på nord­lys!

Aava­t­s­mark­breen – Ny-Åle­sund – 06. august 2019

Vi fort­set­ter turen nordover gjen­nom For­landsun­det og går i land i Horn­bæk­buk­ta for å ta en fot­tur til den mek­ti­ge Aava­t­s­mark­breen. Her befin­ner vi oss igjen i et kar­rig men impo­ne­ren­de istids­lands­kap. Det er man­ge fotav­trykk igjen etter isbjør­ner og man­ge stykker breis på stran­da, smel­tevanns­bek­ker som vi må vade gjen­nom, og så selvføl­ge­lig sel­ve isbreen med sin store, impo­ne­ren­de bre­front. Rett ved siden av breen fos­ser mek­ti­ge smel­tevann­sel­ver over stei­n­over­fla­ter og gjen­nom more­neom­rå­der. Et vel­dig impo­ne­ren­de og spen­nen­de lands­kap!

Sene­re drar vi vide­re nordover gjen­nom For­landsun­det. Sei­la­sen er litt „tur­bu­lent“ til vi sty­rer inn i Kongsfjor­den.

Gal­le­ri – Aava­t­s­mark­breen – Ny-Åle­sund – 06. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Når vi spa­se­rer gjen­nom Ny-Åle­sund om kvel­den, Sval­va­rds nord­ligs­te boset­ting, tit­ter solen fram igjen og sen­der vak­kert kvelds­lys over det for­t­ryl­len­de lands­ka­pet med fjell og bre­er.

Trygg­ham­na-Poole­pyn­ten – 05. august 2019

Det er solen som vek­ker oss opp etter en stil­le og nyde­lig natt ankret i Trygg­ham­na. Vi er i mid­ten av et vilt og vak­kert lands­kap av brat­te fjell og isbre­er. Et av fjel­le­ne er mind­re høyt og ikke like bratt som de and­re. Det heter Knuv­len og man skul­le ten­ke at det er en liten spa­ser­tur, og at det er fort gjort å nå top­pen av de 330 høy­de­me­ter­ne; men ter­ren­get er stei­ne­te og tungt å gå i. Den er ver­dt det, for uts­ik­ten fra top­pen er helt upå­kla­ge­lig! 

Til­ba­ke ombord hop­per noen i havet for å kjø­le seg litt ned. Solen står høyt på him­me­len, og vi nyter luns­jen ute på dekk.

Sene­re fin­ner vi en grup­pe hval­ros­serPrins Karls For­land. Snakk om rett sted til rett tid! Det er tåke i områ­det, men den let­ter så snart vi kas­ter anke­ret. Noen av hval­ros­se­ne viser seg å være vel­dig nysgjer­ri­ge. De svøm­mer imot oss som står på stran­da og kom­mer inn på nært hold, bare noen få meter fra oss! Det er en helt impo­ne­ren­de opp­le­vel­se å se dis­se mek­ti­ge dyre­ne på så nært hold. Det er også en grup­pe som lig­ger på stran­da, flott plas­sert i kvelds­ly­set med en isb­re i bak­grun­nen. Også den­ne grup­pen er ganske aktiv og det hele blir en fan­tas­ti­sk opp­le­vel­se for oss.

Gal­le­ri – Trygg­ham­na-Poole­pyn­ten – 05. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Skip­per Peter har mid­da­gen klar når vi kom­mer til­ba­ke til båten. For en dag, for et liv!

Lon­gye­ar­by­en-Bohe­man­nes­et – 04. august 2019

Nok en gang: vel­kom­men ombord! Igjen skal vi set­te seil og leg­ge kur­sen mot man­ge spen­nen­de steder her på Sval­bard. Vi er på SY Arc­ti­ca II, et fint eks­pe­dis­jons­skip, med god plass til alle de 12 men­nes­ke­ne som er ombord – inklu­dert beset­nin­gen. Det­te er en fin begy­n­nel­se med vak­kert vær og sol­skinn og blikkstil­le sjø i Isfjor­den.

Vi benyt­ter helt klart anled­nin­gen til å gå i land alle­re­de nå, på den førs­te dagen. Og stedet er fak­ti­sk Bohe­man­nes­et: En vak­ker, spen­nen­de plass som lig­ger svært værut­satt til midt i Isfjor­den. Der­for hen­der det at fle­re år gå mel­lom 2 besøk. Men ikke den­ne gan­gen. Vi var jo fak­ti­sk har med Anti­gua i juli alle­re­de, for lett mer en 3 uker siden. Det er jo på en måte fint å begy­n­ne den­ne turen hvor vi avs­lut­tet den sis­te. Og den­ne gan­gen er det fint og stil­le, uten vind, så vi kom­mer oss i land uten van­ske­li­ghe­ter og kan nyte stedets man­ge natur­s­kjønn­he­ter. Det var i Rijps­burg, ikke langt herif­ra at Søren Zacha­ri­as­sen, prøv­de seg på det som skul­le bli den førs­te kom­mer­si­el­le kull­drif­ten, men uten suk­sess.

Gal­le­ri – Lon­gye­ar­by­en-Bohe­man­nes­et – 04. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Det ble ganske sent, så klok­ken var 1 om nat­ten før anke­ret gikk ned i Trygg­ham­na, slik at vi fikk hvi­le litt, hele gjen­gen.

Tilbake

Nyhetene er i fra 22.01.2022 klokken 20:29:20 (GMT+1)
css.php