spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2019 − Nyheter og Reiseblogg


Sol­fest­u­ke i Lon­gye­ar­by­en

Det var jo bare for noen uker siden at Sval­bard var fort­satt under full kon­troll av polar­nat­ten, men nå kom­mer sola og lys­et til­ba­ke i full fart. Dag etter dag sti­ger sola høye­re på him­melen. Hiorth­fjel­let står i full prakt og sol­skinn midt på dagen.

Solas til­ba­ke­komst blir fei­ret i Lon­gye­ar­by­en i en hel uke, den tra­dis­jons­ri­ke Sol­fest­u­ken som inne­bæ­rer en rek­ke for­skjel­li­ge arran­ge­men­ter. Pro­gram­met begyn­te med gans­ke impon­e­ren­de fyr­ver­ke­ri på nat­tehim­melen 🙂

Nordlys i Adventdalen

Nord­lys i Advent­da­len.

Selv om sola måt­te hol­de seg usyn­lig under begi­ven­he­ten, var den nok godt opp­lagt og send­te flam­men­de hil­ser inn i magne­tos­fæ­ren. Det hele gikk for seg i en god stund, så det var nok tid til å skif­te posis­jon og per­spek­tiv.

Nordlys over Sarkofagen, Longyearbyen

Nord­lys over Sar­ko­fa­gen ved Lon­gye­ar­by­en.

Ellers er det jo Spits­ber­gen­re­vy­en som tra­dis­jo­nelt åpner Sol­fest­u­ka. Revy­en tar opp emner som lokal­be­fol­knin­gen var opptatt av i året som gikk og brin­ger dem på sce­nen i gam­le Huset. Det hele fore­går med en god del sati­re og humør og selv­føl­ge­lig mye musikk.

Spitsbergenrevye in Huset, Sun festival week, Longyearbyen

Spits­ber­gen­re­vy­en i Huset. Sol­fest­u­ke, Lon­gye­ar­by­en.
Isbjørn og gru­ve­drift plei­er å være med.

En annen tra­dis­jon under Sol­fest­u­ka er ute­gudstje­nes­ten ved Tel­el­in­ken på Hiorth­fjel­let, hvor du har sjan­sen å få se sola tid­li­ge­re enn i Lon­gye­ar­by­en. Hvis him­melen er klar. Det var det jo, stort sett, men det blås­te, og det var kalt … mer enn 20 kul­de­gra­der.

Solfestuke, Longyearbyen: Utegudstjenesten ved Telelinken

Ute­gudstje­nes­ten ved Tel­el­in­ken (I). Sol­fest­u­ke, Lon­gye­ar­by­en.

Solfestuke, Longyearbyen: Utegudstjenesten ved Telelinken

Ute­gudstje­nes­ten ved Tel­el­in­ken (II). Sol­fest­u­ke, Lon­gye­ar­by­en.

Offi­sielt kom­mer sola til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en 08. mars. Fak­tisk er den aller­e­de her som det nes­te bil­det viser.

Svalbard Snøskuterutleie i solskinn

Sval­bard Snøs­ku­te­rut­leie i full sol­skinn – 05. Mars!

Det var sol­skinn i Sjøom­rå­det øst, rundt Sval­bard Snøs­ku­te­rut­leie, nederst i Lon­gye­ar­by­en. På tirs­dag, 05. mars!

Lik­e­vel er 08. mars datoen som fei­res i Lon­gye­ar­by­en. Bak­grun­nen har med his­to­ri­en å gjø­re: i Lon­gye­ar­by­ens tid­li­ge tider eksis­ter­te Sjøom­rå­det ikke som bydel. Da var det bare Skjæringa, Lon­gye­ar­by­ens elds­te del, hvor blant annet Sval­bard Kir­ken står. Og dit når sola ikke før 08. mars. Det er på fre­d­ag, og da blir det sol­fest!

Febru­ar-inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en

Febru­ar måned kan være utro­lig flott på Sval­bard. Spe­sielt hvis været er litt mer sta­bilt enn det var i fjor. Da var det fak­tisk helt rot­tent, med fle­re var­m­ein­nbrudd med regn og dritt­vær – bekla­ger, jeg ville si mild­vær, selv­føl­ge­lig.

Nå i år har det stort sett vært fint og kaldt i febru­ar, med mye klar him­mel og lite vind. Sola gjem­mer seg fort­satt bak hori­sont og fjell, men fjell­top­pene har begynt å glø­de midt på dagen for mer enn ei uke siden. Vi har fak­tisk kun­net nyte de førs­te sol­strå­le­ne på nesen aller­e­de! Det kre­ver så langt en liten tur, siden det er ikke før 8. mars at sola når Lon­gye­ar­by­en som lig­ger nede i dalen. Da blir det fest i en hel uke – sol­fest­u­ken.

Longyearbyen Camping

Ikke mye akti­vi­tet her på Lon­gye­ar­by­en Cam­ping.

Gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren i febru­ar var på -11,1°C, «bare» 5 gra­der over nor­ma­len som er defi­nert som gjen­noms­nit­tet i peri­oden 1961-1990. Hele fem gra­der over nor­ma­len som er umu­lig å nå i nå i våre dager! Men uan­sett, en gjen­noms­nitt på -11,1 gra­der inne­bæ­rer nok en del kul­de og frost. Til og med lil­le Advent­fjor­den ser i noen dager ut som om den ville hol­de på med å fry­se over, men det ser nok bare sånt ut. Det har jo ikke skjedd i man­ge år og det vil vel ikke skje i år hel­ler, men det er i det mins­te litt isdan­nel­se langs kys­ten her og der, spe­sielt i små­båt­hav­na.

Is i Adventfjorden og sol på fjellene

Is i Advent­fjor­den og sol på Hiorth­fjel­let og Advent­top­pen.

Hvis du vil nyte sola så er det fort­satt å ta turen midt på dagen. Leg­ger du ut sene­re så er det ikke mer en dem­ring å få. Det ska­per da nok vel­dig fine lys­for­hold det også, men nå er det sola som vi vil få se.

Med ski og hunder Adventdalen

Ute tur med ski og hun­der: snø­rek­jøring i Advent­da­len.

Hiorth­fjel­let, den­ne karak­te­ren av et fjell på nordsi­den av Advent­fjor­den, er et vel­dig populært sted i dis­se dager. Halv­veis oppe på er ei hyt­te med noen store anten­naer, et sted som er kjent som Tel­el­in­ken her i Lon­gye­ar­by­en. Plas­se­rin­gen er helt per­fekt, på en sør­vendt skrå­ning med fan­tas­tisk utsikt over Advent­fjor­den. En utmer­ket plass for å få tak i noen sol­strå­ler!

Sol over Adventfjorden

Sol over Advent­fjor­den.

Det er fort­satt 20 kul­de­gra­der i lufta, men vi nyter dis­se førs­te sol­strå­le­ne på den lil­le biten av huden som er fak­tisk eks­po­nert …

Her nytes de første solstrålene

Her nytes de førs­te sol­strå­le­ne!

… og den fan­tas­tis­ke stem­nin­gen som lig­ger over de fros­ne fjel­le­ne nå da sol­ly­set ven­der til­ba­ke i nord.

Sol og fjell i Nordenskiöld Land

Solys på fjell­top­pene i Nor­dens­ki­öld Land.

Det er ikke mye dyre­liv her enda bort­sett fra de få arte­ne som til­brin­ger vin­te­ren her lokalt, som fjell­re­ven og reins­dy­ret. Det er jo noen ærfug­ler som plei­er å over­vint­re i Advent­fjor­den og hav­hes­ten er ikke langt bor­te hel­ler. For noen få dager mener noen å ha sett ei krykkje.

Spor etter fjellrev på Hiorthfjellet

Spor etter fjell­rev på Hiorth­fjel­let.

Reket­rå­ler North­gui­der, på grunn i Hin­lo­pens­tre­tet: berging plan­lagt i august

Reket­rå­le­ren North­gui­der gikk på grunn ved Spar­ren­e­set på Nord­aus­t­land, rett før for Murch­ison­fjor­den på Sval­bard, i slut­ten av desem­ber. Manns­ka­pet opp­lev­de hen­dels­en i totalt mør­ke, sterk kul­de og kraft­ig vind som dra­ma­tisk, men alle kun­ne hen­tes med heli­ko­pter etter noen timer.

Reketråler Northguider på grunn i Hinlopenstretet

Reket­rå­ler North­gui­der på grunn i Hin­lo­pens­tre­tet, under kys­ten av Nord­aus­t­lan­det.
Foto: Kyst­ver­ket.

300 tonn die­sel og and­re mil­jø­far­li­ge sub­stan­ser og gjen­stan­der som garn kun­ne ber­ges i janu­ar. Eks­per­ter fra Sjøf­arts­di­rek­to­ra­tet vur­de­rer situas­jo­nen av ski­pet for tiden som sta­bil. For­e­de­len av det­te er at man for­ven­ter ikke at natu­rens kref­ter som is, strøm og vind vil føre ski­pet fra grun­nen og inn i dypere vann. Ulem­pen er at det sam­me gjel­der men­nes­kel­i­ge kref­ter: bergin­gen antas å være en stør­re operas­jon som vil ta fle­re uker.

Sys­sel­man­nen som for­val­ter områ­det har sam­men med Sjøf­arts­di­rek­to­ra­tet og Kyst­vak­ten bestemt at bergin­gen plan­leg­ges i august. På den­ne tiden kan man for­ven­te gode for­hold med tan­ke på vær, is og lys.

KV Sval­bard er nå på vei til ulykkes­s­tedet for å for­be­re­de hava­ris­ten for fle­re måne­ders ven­tet­id. Det­te betyr at det blir sjek­ket at North­gui­der lig­ger såpass sta­bilt og at det er ingen mil­jø­far­li­ge stoff­er eller gjen­stan­der ombord. Hava­ris­ten skal over­våkes ved hjelp av posis­jo­ne­rings­uts­tyr.

Polar­d­a­gens mor­gen­gry i Tem­pel­fjor­den

Noen besøker et tem­pel for å fin­ne lys­et.

Vi besøker Tem­pel­fjor­den for å gjø­re det­te.

Eskerdalen, light of dawning polar day, mid February

Utsikt gjen­nom Eskerd­a­len. Sas­send­a­len skim­tes på langt hold
i polar­d­a­gens mor­gen­gry i febru­ar.

Star­ten til vår lil­le tur er nok litt hum­pe­te. Først må vi dra en bil ut av et dypt snøhull hvor noen tenk­te å kun­ne snu. Det var ikke førs­te gang at det­te jæv­la hul­let har lurt noen. Vi bør kan­skje set­te opp et skilt …

Tempelfjord, Isfjord

Utsikt over ytre Tem­pel­fjor­den mot Isfjor­den.

Og så vil snøs­ku­ter­ne ikke helt som vi vil, noe som de like å gjø­re gans­ke så ofte. Men til syven­de og sist kom­mer vi oss avgår­de. Det er nok litt frisk i dag, godt under 20 kul­de­gra­der i Lon­gye­ar­by­en og visst ikke langt fra -30 i Sas­send­a­len og Tem­pel­fjor­den. En kol­le­ga som var en tur til øst­kys­ten for­tal­te sene­re at tem­pe­ra­tu­ren på bree­ne dit lå på omt­rent -40 … som sagt, det er litt frisk i dag.

Tempelfjorden fra Fjordnibba

Utsikt fraFjord­nib­ba inn i Tem­pel­fjor­den.

Det er ikke bare lufta som er litt ise­te i dag, det sam­me gjel­der fjor­den. Fas­ti­sen strek­ker seg fra Fred­heim inno­ver Tem­pel­fjor­den, og til og med Sas­senfjor­den – bin­de­led­ded mel­lom Tem­pel­fjor­den og Isfjor­den – viser kla­re tegn av isdan­nel­se. Om det­te ville bare fort­set­te i noen uker fre­mo­ver …! Vi får se.

 Lukas nyter utsikten over Tempelfjorden

Lukas nyter utsik­ten over Tem­pel­fjor­den.

Vi nyter utsik­ten fra Fjord­nib­ba og så tar vi en liten avs­tik­ker til Fred­heim, den berøm­te hyt­ta byggd av den enda mer berøm­te fang­st­man­nen Hil­mar Nøis fra og med 1924. Fred­heim måt­te flyt­tes litt oppo­ver og bort fra kys­ten i 2015 på grunn av kys­teros­jo­nen som gikk raskt framo­ver.

Vi nyter stedet, det fan­tas­tis­ke lands­ka­pet, kul­den, isen, lys­et og til syven­de og sist varm sup­pe fra ther­mo­sen og så er det på tide å set­te i gang med til­ba­ke­tu­ren. Dage­ne er fort­satt kor­te, men lys­et kom­mer til­ba­ke nå med vold­som fart.

Is i Tempelfjorden

Is i fjæra i Tem­pel­fjor­den.

Ark­tis-blog­gen fort­set­ter: nord­o­ver til Lon­gye­ar­by­en igjen!

Etter en stund i det sør­li­ge hjem­met vårt i Tysk­land drar vi opp igjen til det nord­li­ge hjem­met: Lon­gye­ar­by­en. Vi bru­ker noen dager på fast­lan­det og besøker kjæ­re ven­ner før vi tar fly­et på Gar­de­r­moen.

Fly­et går på mor­ge­nen og ankom­mer Lon­gye­ar­by­en midt på dagen. Lik­e­vel flyr vi fra sol­skinn til mør­ket. Vi nyter noen sis­te sol­strå­ler mens vi går ombord på fly­et. Det blir de sis­te i en stund, det kan fak­tisk gå opp til 2 måne­der før vi ser sola igjen.

Men til gjeng­jeld er det polar­nat­tens magi som ven­ter nå på oss.

Gal­le­ri fly til Lon­gye­ar­by­en

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Wir haben zuneh­men­den Mond – das ist kein Geheim­nis, das ist natür­lich über­all auf Erden glei­cher­ma­ßen so. Hier aber hat das mehr Bedeu­tung als anders­wo. Nicht nur, da wir jen­seits (äh, dies­seits … also: pol­sei­tig 🙂 ) des Polar­krei­ses den Mond im Som­mer kaum zu sehen bekom­men, da steht er näm­lich meis­tens unter dem Hori­zont, wenn nicht gera­de Neu­mond ist, und dann sieht man ihn natür­lich auch nicht. Im Win­ter hin­ge­gen ist er schön zu sehen. Und als Licht­quel­le hat er hier natür­lich eine ganz ande­re Bedeu­tung als in Brei­ten, wo auf die Son­ne noch Ver­lass ist, zumin­dest tags­über.

Polarnacht und Mondschein Adventdalen bei Longyearbyen

Das Advent­da­len in der Polar­nacht (I): Mond­schein über dem Ope­raf­jel­let.

Die Land­schaft im Mond­schein ist magisch. Sil­ber­blau­es Licht ergießt sich über die von einer dün­nen Schnee- und Eis­schicht bedeck­te Tun­dra. Auf Fotos sieht der Mond so hell aus, dass man mei­nen kann, es sei die Son­ne.

Schwie­rig zu foto­gra­fie­ren. Die Bil­der sind ent­we­der über­trie­ben hell – natür­lich kann man mit der Kame­ra auf einem Sta­tiv belich­ten, bis die Bil­der aus­se­hen, als sei­en sie am hel­len Tag auf­ge­nom­men wor­den. Die­ser Ein­druck ist schön, aber falsch. Die Rea­li­tät ist auch schön, und vor allem echt und wirk­lich. Nur foto­gra­fisch eben schwer wie­der­zu­ge­ben. Die Schön­heit, die sich dem an Dun­kel­heit gewöhn­ten Auge schließ­lich offen­bart, wirkt auf rea­lis­ti­schen Fotos wahr­schein­lich ein­fach dun­kel. Und das ist dann ja wie­der­um auch, nun, viel­leicht die Rea­li­tät, aber nicht die Wirk­lich­keit. Da gibt es ja einen klei­nen, aber fei­nen Unter­schied.

Polarnacht und Mondschein Adventdalen bei Longyearbyen

Das Advent­da­len in der Polar­nacht (II): etwas dunk­ler, etwas rea­lis­ti­scher
(? je nach Gewöh­nung des Auges an die Dun­kel­heit).

Ich habe ver­sucht, hier einen rea­li­täts­na­hen Kom­pro­miss zu fin­den, der rea­lis­tisch ist und die reel­le Schön­heit der Polar­nacht gut wie­der­gibt.

Abschlie­ßend für die­sen ers­ten Ein­trag des Ark­tis-Blogs 2019 noch ein Ein­druck vom polar­nächt­li­chen Lon­gye­ar­by­en. Auf­ge­nom­men um die Mit­tags­zeit. Der Anblick wird vie­len Besu­che­rin­nen und Besu­chern die­ser Sei­te ver­traut sein, aber wahr­schein­lich doch in einem sehr, sehr ande­ren Licht.

Longyearbyen in der Polarnacht

Lon­gye­ar­by­en in der Polar­nacht. Die Son­nen­uhr hat der­zeit tech­ni­sche Pro­ble­me 😉

Zugu­ter­letzt erlau­be ich mir, dar­auf hin­zwei­sen, dass ich ein neu­es Foto­buch gemacht habe, das die Ark­tis aus einer ganz neu­en, unge­wohn­ten Per­spek­ti­ve zeigt.
Nor­we­gens ark­ti­scher Nor­den (2) – Aeri­al Arc­tic zeigt Jan May­en und Spitz­ber­gen aus der Luft.

Norwegens arktischer Norden (2) - Aerial Arctic

Rolfs neu­es Foto­buch Nor­we­gens ark­ti­scher Nor­den (2) – Aeri­al Arc­tic zeigt Jan May­en und Spitz­ber­gen aus einer ganz neu­en, wun­der­schö­nen Per­spek­ti­ve.

Und damit … tschüss und bis dem­nächst, bald geht es dun­kel­hei­ter wei­ter.

Tilbake

Nyhetene er i fra 29.03.2024 klokken 11:22:27 (GMT+1)
css.php