spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2019 − Nyheter og Reiseblogg


Engelskbuk­ta, Fjor­ten­de Juli­buk­ta – 28. juni 2019

En liv­lig bris fyll­te sei­le­ne på turen nord­o­ver. For noen år siden frems­tøt­te Com­fort­less­breen i Engelskbuk­ta slik at hele lands­ka­pet rundt den forand­ret seg vold­somt. Geo­mor­fo­lo­gi live! Og en anled­ning til en fin, lett bre­tur.

Noen timer sene­re er vi i Kross­fjor­den. Her fin­nes det sol­skinn, blå him­mel, brat­te fjell, opp­sprek­ke­de bre­er, tall­ri­ke sjø­fug­ler – polar­lom­vi, lun­de­fugl, for å nev­ne bare noen få – grøn­ne lier og vak­re blom­s­ter.

Gal­le­ri – Engelskbuk­ta, Fjor­ten­de Juli­buk­ta – 28. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Og mye vind. Etter en vak­ker pas­sas­je langs den impon­e­ren­de Blom­strand­breen kas­ter vi anke­ren i ly av Blom­strand­hal­vøya.

Bell­sund – 27. juni 2019

Søro­ver – det skul­le jo bety Horn­sund for oss. Men vi ombe­stem­te oss etter å ha sjek­ket den sis­te vær­mel­dinga. Det skal bli gans­ke stygg vær på sørøst­siden de nes­te dage­ne.

Da hol­der vi oss gjer­ne bor­te, og der­med blir Bell­sund stedet for oss. Det er litt grå, med en lav sky­dek­ke, men ellers fint, stil­le og rolig, når anke­ren går ned etter fro­kos­ten.

Det er mye his­to­rie i Recher­chefjor­den, mye å fortel­le fra fle­re fle­re hundre år. De førs­te over­vin­ter­ne, Tsjitsjagov’s dår­lig plan­lagt ekspe­dis­jon, den vel­lykke­de Recher­che-ekspe­dis­jo­nen, den ulykke­li­ge seil­a­sen til Mon­te Cer­van­tes og den litt mys­te­riø­se Gjæ­ver-vil­laen.

And­re his­to­ri­er går lengre til­ba­ke i tiden. Den fos­si­le more­nen som vi fin­ner sør for Renard­breen er nes­ten 600 mil­lio­ner år gam­mel!

Sene­re drar vi ut på en nyde­lig tun­dra-tur i Van Keu­len­fjor­den. Her er det man­ge nysgjer­ri­ge reins­dyr. Vi når frem til noen flot­te utsikts­punk­ter og nyter det vak­re og spen­nen­de lands­ka­pet før vi ven­der til­ba­ke til båten, litt sent for mid­da­gen.

Gal­le­ri – Bell­sund – 27. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Jeg kan nes­ten ikke tro hva som jeg ser når kap­tain Robert viser meg den sis­te vær­mel­dinga. Sørøst Sval­bard, hvor vi had­de egent­lig tenkt oss hen, vil snart bli et lite hyg­ge­lig sted. Sør­kap­pet er jo kjent som et vær­hard sted, og det blir det i alle fall i fle­re dager framo­ver. Da er det bare å være flek­si­bel og så set­ter vi kurs mot nord igjen. Det ser kan­skje litt rart ut på kar­tet, men det må vi jo ikke bry oss om.

For­lands­und – 26. juni 2019

De sis­te to ukene i Lon­gye­ar­by­en gikk vel­dig fort for­bi … og nå er vi aller­e­de på tur igjen. Det er 2 ½ uker med SV Anti­gua kryss og tvers over hele Sval­bard. Vel, så langt vi rek­ker. Nord­kys­ten er fort­satt pak­ket med tett dri­vis. Så vi kom­mer nok til å utfor­ske sør­si­den og sørøst­kys­ten litt mer. Men til å begyn­ne med tar vi en liten tur nord­o­ver. Vi fikk bekref­tet at det er en god del hval­ros­ser i For­lands­un­det. Vær­mel­dinga pas­ser bra. En dag med vind­stil­le for å dra ut på tur og så litt nord­lig vind som vil fyl­le sei­le­ne på vei­en søro­ver sene­re. Det pas­ser utmer­ket.

Den førs­te dagen på turen våk­ner vi godt forank­ret ved en land­tan­ge i For­lands­un­det. Her lig­ger 40-50 hval­ros­ser og hvi­ler … og to isbjør­ner! Ei bin­ne med en toår­sun­ge spa­se­rer mot hval­ros­se­ne.

Det ble en vel­dig spen­nen­de mor­gen. Med gum­mi­bå­te­ne kom vi inn i en god posis­jon til å være „flue på veg­gen“. Bjør­nene prøv­de å lage panikk blant hval­ros­se­ne men lykke­des ikke med det og så truk­ket de seg til­ba­ke etter hvert for så å spa­se­re litt frem og til­ba­ke langs stran­den. En fan­tas­tisk opp­le­vel­se å føl­ge med på slikt!

Gal­le­ri – For­lands­und – 26. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re gikk vi en liten tun­dra-tur ved Mur­ray­pyn­tenPrins Karls For­land.

Da alle var til­ba­ke om bord heis­te vi sei­le­ne. Mas­ki­nen kan få hvi­le litt, nå over­tar vin­den og det blir en fin seil­as søro­ver.

Isfjor­den – 08. juni 2019

Det er bare utro­lig hvor fort tiden går. Det var jo ingen kort tur, men dage­ne var ful­le og spen­nen­de. Nå er vi til­ba­ke i Isfjor­den og sola kom­mer frem igjen. Det er noe som vi har fort­jent, ville jeg mene; vi har ikke sett mye sol de sis­te dage­ne.

Alle har lyst å få set litt mer av det fan­tas­tis­ke dyre­li­vet, så vi crui­ser buk­te­ne på Isfjor­dens nordsi­de. Vak­kert lands­kap over­alt. Og så er det liv av en eller annen slags man­ge steder. Hval­ros­ser i Bore­buk­ta. Og til og med en isbjørn ved Sveab­reen. Han (eller hun) hol­der på med å spi­se en sel. En fan­tas­tisk opp­le­vel­se.

Det er mye is rundt omkring oss, noen isflak og mind­re isfjell som dri­ver rundt, fas­tis mel­lom oss og breen, og mye snø på fjel­le­ne. Vi nyter det hele med tid og still­het. Og til syven­de og sist hop­per vi i gum­mi­bå­ten for å ta avskjed fra isen for den­ne gan­gen.

Gal­le­ri – Isfjor­den – 08. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Så blir det tid å set­te kurs mot Lon­gye­ar­by­en.

For­lands­un­det – 07. juni 2019

Det er flott å kom­me til­ba­ke til tun­draen etter så mye snø og is på nord­kys­ten. Det er selv­føl­ge­lig fort­satt mye snø også her, på den sen­tra­le ves­t­kys­ten i For­lands­un­det, men det er nå mer åpen tun­dra enn snø, noe som både gjess og reins­dyr gle­der seg over. Vi har til og med fun­net rød­sild­re med helt fer­s­ke blom­s­ter!

Vi går i land i Eidem­buk­ta og deler oss opp i tre uker for å dra ut på tur, langs den vak­re kyst­lin­jen og litt inn­lands, til noen åser for å nyte utsik­ten. Som all­tid får Ingolf det til å fin­ne noen spen­nen­de fug­le­ar­ter, som turens førs­te polarsvøm­mes­ni­per og til og med noen svar­tan­der, nep­pe et dag­lig­dags syn på Sval­bard. Noen steder er snøen fort­satt dyp og det er tungt å gå, men samt­idig er det mor­somt og det er jo også bra å bren­ne noen kalo­rier 🙂

Sene­re sei­ler vi nord­o­ver til St. Jons­fjor­den. Her tar vi en tur mot fas­tis­kan­ten og deret­ter kas­ter vi anker i buk­ta foran Gaf­fel­breen. Her går vi også i land. Noen tar en tur opp more­neryg­gen for å nyte utsik­ten over bukt og bre mens and­re spa­se­rer til en liten, vak­ker hyt­te, byggd av Per Jons­son, en av Sval­bards sis­te isbjørn­jege­re, for bruk i frit­i­den mens han had­de jobb i Ny-Åle­sund.

Gal­le­ri – For­lands­und – 07th June 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Til­ba­ke på Anti­gua er det på tid å fei­re litt. Det var en fan­tas­tisk flott tur, og det er det selv­føl­ge­lig fort­satt, vi har jo hele dagen i mor­gen igjen for fle­re vak­re opp­le­vel­ser. Anni­ka, Chris­tin og Jana har lagt alt til ret­te for fest, og Sascha har mye godt på gril­len. Tusen takk til dere alle sam­men – det er en utro­lig fin kveld i hyg­ge­lig sels­kap og natur­skjøn­ne omgi­vel­ser!

Dri­vi­sen – 05. og 06. juni 2019

Det er helt fan­tas­tisk hvor fort ting forand­rer seg her oppe: i går var Dans­ke­gat­tet isfritt og bare en dag sene­re er det isflak over­alt. Vi foretrek­ker å hol­de oss bor­te fra det­te grun­ne, isfyl­te far­van­net og vel­ger å føl­ge ves­t­siden av Ams­ter­damøya nord­o­ver.

Dri­vis rundt nord­ves­th­jør­net av Spits­ber­gen! Det er slik det gjer­ne var i gam­le dager – bare at det var godt inn i juli måned det plei­de å være, og nå er det tid­lig i juni.

Vi pas­se­rer et felt med åpen dri­vis etter den and­re, og noen øyer som Fug­le­son­gen, hvor tusen­vis av alke­kon­ger hek­ker, og Klov­nin­gen. Sene­re når vi frem til mun­nin­gen til Raud­fjor­den. Her tar vi en kjapp tur med små­bå­ten i dri­vi­sen før den blir alt­for tett. Snart er det bare å fors­vin­ne, vi har jo ikke plan­lagt å over­vint­re her!

I mel­lomt­iden er dri­vi­sen blitt tet­te­re rundt Ams­ter­damøya, så turen til­ba­ke tar mer tid. Det er fan­tas­tisk – nå er det natu­ren som skri­ver rutepla­nen! Det er jo sånt det skal være i Ark­tis. Sent på kvel­den slår vi mas­ki­nen av og dri­ver i åpen dri­vis for å få sove litt. Dagen etter tar det hele mor­gen å navi­ge­re gjen­nom Smee­ren­burg­fjor­den og Sør­gat­tet, og så når vi åpent vann uten­for ves­t­kys­ten.

Gal­le­ri – Dri­vi­sen – 05. og 06. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nå føl­ger vi kys­ten søro­ver. Være er grått og kje­de­lig. Sent på kvel­den når vi fram til Prins Karls For­lan­det, hvor vi går i land for å se på en liten grup­pe hval­ros­ser. Dyre­ne er gans­ke akti­ve og der­med blir det en fin avs­lut­ning for den­ne dagen.

Gal­le­ri – Dri­vi­sen – 05. og 06. juni 2019 – 2

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Dan­s­køya – 04. juni 2019

Etter en natts seil­as had­de vi nådd frem til Spits­ber­gens nord­ves­th­jør­net. Her var det fort­satt vel­dig mye snø over­alt, så vi fikk tru­ger­ne frem og gikk en liten men dei­lig tur på Dan­s­køya.

På vei til Smee­ren­burg­breen fant vi to hval­ros­ser. En av dem ble vel­dig nysgjer­rig og kom svøm­men­de mot oss. Dyreopp­le­vel­se­ne som er basert på dyre­nes nysgjer­ri­ghet er jo all­tid de bes­te!

Så tok vi anled­nin­gen til å ta opp en gam­mel ishavstra­dis­jon ved å sen­de post fra Post­hol­men i Kob­befjor­den på Dan­s­køya. Her plei­de manns­ka­per på nord­gåen­de ishavsskip å leg­ge igjen post som sør­gåen­de båter kun­ne ta med til fast­lan­det. Vi får se om noen fin­ner våre post­kort som er fors­var­lig ned­pak­ket og gjemt i var­den i Kob­befjor­den.

Gal­le­ri – Dan­s­køya – 04. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Noen stein­kob­ber har aller­e­de okku­pert sine som­mer­po­sis­jo­ner på svæ­re stei­ner i fjæra.

For­lands­und & Kross­fjord – 03. juni 2019

Været i For­lands­un­det var ikke helt som plan­lagt etter vær­mel­dinga. Det som vi fak­tisk fikk var liten kuling rett fra nord, noe som gjor­de alt litt ube­ha­ge­lig til vi had­de nådd frem til stil­le far­vann i Kross­fjor­den. Det var bra med en liten spa­ser­tur etter den litt røf­fe seil­a­sen. Vi kikket på res­te­ne etter værst­as­jo­nen som ble dre­vet i Ebelt­oft­ham­na mel­lom 1912 og 1914 og sene­re besøk­te vi en sjø­fu­gl­ko­lo­ni len­ger nord i Kross­fjor­den.

Gal­le­ri – For­lands­und & Kross­fjord – 03. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Bil­lefjor­den – 02. juni 2019

Vi var alle sam­men vel­dig spent på hva som dagen ville brin­ge – det had­de vært man­ge isbjørn­ob­ser­vas­jo­ner i Bil­lefjor­den i det sis­te. Til og med i går had­de det vært ikke mind­re enn 3 bam­ser her i områ­det, så her tenk­te vi måt­te det jo være noe å se. Snart etter fro­kos­ten var vi i gang, det var bare noen få sjø­mil til iskan­ten i Bil­lefjor­den.

Det gikk ikke mye tid til vi had­de sett isbjørn på fas­ti­sen ved Nor­dens­ki­öld­breen. Litt langt bor­te, for langt for å ta bruk­ba­re bil­der. En bjørn spis­te fro­kost, han had­de åpen­bart fått tak i en sel, den and­re rus­let rundt og ven­tet på sjan­sen sin å få noen god­bi­ter, han også. Vi fulg­te med fra ski­pet som lå ved iskan­ten. Hele skues­pil­let var så vidt syn­lig i kikker­ten og med Ingolf sin tele­skop fikk man jo upåkla­ge­li­ge obser­vas­jo­ner. Bare for å ta bil­der var avstan­den godt over gren­sen.

Gal­le­ri – Bil­lefjor­den – 02. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re tok vi en tur i land i Skans­buk­ta. På sør­si­den der had­de det vært en god del reins­dyr, som vi så fle­re av på nært hold, og vi nytet utsik­ten og sol­skinn etter en litt anstren­gen­de gåtur i den tun­ge, våte dyps­nøen.

Lon­gye­ar­by­en – Skans­buk­ta, 01. juni 2019

Fle­re hundre tapp­re mara­ton-løpe­re drei­er sine run­der i og rundt Lon­gye­ar­by­en mens vi hol­der på med å gjø­re oss klar. Det er utro­lig mye som skal til for en lang­tur på Sval­bard, uts­tyr, kame­ra med diver­se len­ser, ditt og datt og mye mer.

Noen timer sene­re er vi klar til å set­te i gang. Kap­tain Robert hil­ser alle vel­kom­men ombord Anti­gua og etter en liten intro­duks­jon er vi snart busy med å få sei­le­ne opp i vin­den. Sola skin­ner fra en blå polar­him­mel og en fin, frisk bris hjel­per til med å kom­me oss ut i Isfjor­den. Vi set­ter kurs nord­o­ver mot Skans­buk­ta hvor vi kas­ter anke­ren.

Gal­le­ri – Lon­gye­ar­by­en – Skans­buk­ta, 01. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det er en fan­tas­tisk kveld med vak­ker mid­natt­sol og mye dyre­liv rundt omkring oss. Man­ge reins­dyr bei­ter på åpne tun­draf­lek­ker, fle­re polar­rev løper og leker og det er for­bau­sen­de man­ge prak­tær­fugl blant de hundre­vis av ærfug­le­ne langs fjæra.

Sval­bard under seil 2019 og Rolf sin ark­tisk blog

Da er vi snart klar til å set­te i gang med som­mer­se­son­gen. Mot­toen er «Sval­bard under seil» og i mor­gen (lør­d­ag) set­ter vi kurs fra Lon­gye­ar­by­en for å nyte for­som­me­ren her i nord, opp­dage vak­re Sval­bard-lands­kap, is og dyre­li­vet fra en flott seil­båt!

SV Antigua: Svalbard under seil

Sval­bard under seil: med SV Anti­gua til isen.

Og det­te betyr selv­føl­ge­lig at den ark­tis­ke blog­gen vil bli opp­datert igjen regel­mes­sig. Det vil abso­lutt løn­ne seg å kom­me til­ba­ke til den­ne siden og føl­ge oss på even­tyr i ark­tis, når vi sei­ler inn i Sval­bards vak­re fjor­der, til avsi­des­lig­gen­de øyer og når vi møter dyre­li­vet! Den­ne som­me­ren tar vi fle­re turer med SV Anti­gua på Sval­bard, men vi leg­ger også ut med SY Arti­ca II i sam­me områ­det og det går da også en tur til Øst­grøn­lands mek­ti­ge fjor­der med SY Anne-Mar­ga­re­tha.

Hvis du har lyst å være med oss en tur i rea­li­te­ten – tur­bes­kri­vel­se­ne for 2020 er nå online. (bare på tysk, bekla­ger, men det blir språket ombord på dis­se turene).

Isbjørn ved Lon­gye­ar­by­en

Sys­sel­man­nen ble vars­let mel­lomg klok­ka 5 og 6 tid­lig i dag da en isbjørn rus­let rundt i Advent­da­len rett ved Lon­gye­ar­by­en, ikke langt fra vei­en. Fle­re skutt ble avf­yrt med signal­pis­tol og heli­ko­pter­et rykket ut for å skrem­me bjør­nen bort, som gikk vide­re mot Hior­th­hamn.

Folk min­nes om å ta sine for­holds­reg­ler også i byens nærom­rå­der.

Sysselmannens helikopter og isbjørn

Sys­sel­man­nens heli­ko­pter og isbjørn (nederst til venst­re) i Advent­da­len.

Gåsa er til­ba­ke på Sval­bard

Våren er ankom­met på Nor­ges øyer i Ark­tis. Tid­li­ge arter som snø­spur­ven og alke­kon­gen kom aller­e­de i april og fyll­te tun­dra og fjel­lur med sang (snø­spurv) og lat­ter (alke­kon­ge).

Med noen minus­gra­der er det fort­satt litt kjø­lig her, men lik­e­vel blir de snøfrie tun­draf­lek­ke­ne nå stør­re og stør­re med hver dag som går og vann begyn­ner å løpe i elve­ne.

Adventdalen

Tun­draen kom­mer gjen­nom snøen i Advent­da­len.

Nå har de fles­te trekk­fu­glarter retur­net til sine hek­ke­om­rå­der på Sval­bard. For en god ukes tid siden duk­ket plut­se­lig noen kort­nebb­gås opp på tun­draen langs veiene i og ved Lon­gye­ar­by­en, og hvitkinn­gå­sa fulg­te ikke langt deret­ter.

Ringgås, Adventfjorden

Ring­gås ved Advent­fjor­den (en hvitkinn­gås i bak­grun­nen).

Og så fulg­te man­ge fle­re. Det var man­ge hundre som kom i løpet av noen få dager og sat­te i gang med å byg­ge opp reser­ver på snøfrie tun­draf­lek­ker. Rundt omkring Lon­gye­ar­by­en fors­vin­ner snøen regel­mes­sig fle­re uker tid­li­ge­re enn på Sval­bard ellers, og der­for er Advent­da­len og Lon­gye­ar­by­en et spe­sielt fuglom­rå­de for arter som bei­ter på vege­tas­jon. Sene­re vil man­ge arter flyt­te seg til sine hek­ke­om­rå­der and­re steder på øya.

Ringgås

Ring­gås i Advent­fjor­den (kort­nebb­gås i fore­grun­nen).

For tiden er det lett å se og å ta bil­der av alle 3 gåse­ar­ter som hek­ker på Sval­bard på rela­tivt nært hold, samt fle­re arter som ærfugl, prak­tær­fugl og man­ge fle­re, i Lon­gye­ar­by­ens nærom­rå­der og til og med i byen. Sene­re, når de har flyt­tet seg til sine respek­ti­ve hek­ke­om­rå­der, vil det bli mye van­skel­i­ge­re. Da vil de fles­te arte­ne også være vel­dig skye.

Spe­sielt ring­gå­sa vil da være en van­skel­ig art å se, den er ikke en dag­lig­dags syn om som­me­ren. Der­for er det en spe­si­ell fornøyel­se for fuglin­ter­es­ser­te å se den­ne arten nå langs fjæra rett ved Lon­gye­ar­by­en. Så len­ge du hol­der deg litt i bak­grun­nen, bak hus eller inne i bilen, er faren for fors­tyr­rel­se da også gans­ke liten.

Kortnebbgås, hvitkinngås og ringgås, Adventfjorden

Alle tre gåse­ar­ter som hek­ker på Sval­bard i et bil­de: kort­nebb­gås, hvitkinn­gås og ring­gås. Advent­fjor­den.

Så det er litt artig å få tatt et bil­de som det­te har, som viser alle tre gåse­ar­ter som hek­ker på Sval­bard i et bil­de: kort­nebb­gås (øverst til venst­re), hvitkinn­gås (nederst til venst­re) og ring­gås (nederst til høy­re).

Van­skel­ig bolig­mark­ed i Lon­gye­ar­by­en: skred­fa­re og Airbnb

Van­skel­ig å fin­ne bolig i Lon­gye­ar­by­en

Bolig­mark­edet har i fle­re år vært vel­dig van­skel­ig i Lon­gye­ar­by­en, og det er ingen bed­ring på hori­son­ten. Det er fak­tisk nes­ten umu­lig å fin­ne et sted å bo med mind­re en har en arbei­ds­gi­ver som råder over lei­li­ghe­ter eller øko­no­mis­ke muli­ghe­ter uto­ver det van­li­ge.

139 boli­ger skal reves

Situas­jo­nen ble ver­re etter det tra­gis­ke snøskre­det for juli 2015, som tok 2 liv og fle­re hus. Deret­ter ble skred­fa­ren for bebyg­gel­sen i Lon­gye­ar­by­en på nytt vur­dert. Resul­ta­tet ble blant annet at fle­re hus med ikke mind­re enn 139 boli­ger må reves. I til­legg må det til med skred­sik­rin­ger for å sik­re den igjen­væ­ren­de bolig­mas­sen i områ­det ved Suk­ker­top­pen. Noen skred­sik­rin­ger står aller­e­de på plass, men ikke alle.

Ytter­li­ge 41 boli­ger kan bli revet

Nå ser det fak­tisk ut som om det kan bli enda fle­re boli­ger som går tapt. Det kre­ves at skred­sik­rin­ge­ne som skal til for å sik­re hus­e­ne til­strek­ke­lig må være ster­ke nok for å tåle belast­nin­gen til og med under den vers­te utvi­k­lin­gen innen­for kli­ma­s­ce­na­ri­er for fremt­iden. I til­fel­le fremt­idi­ge CO2-utslipp føl­ger en «busi­ness as usu­al» sce­na­rio uten bety­de­li­ge klipp betyr det i praks­is at det må fun­da­men­te­res ned til 14 meters dyp­de i fjel­let for at skred­sik­rin­ge­ne blir robus­te nok.

Spørs­må­let er nå om det blir prak­tisk mulig i det brat­te ter­ren­get på Suk­ker­top­pen. For tiden er det ingen som har et svar på det. I det vers­te til­fel­let kan det bli aktuelt å reve hus med 41 boli­ger i til­legg til det 139 boli­ger som er aller­e­de bestemt revet, som Sval­bard­pos­ten skri­ver. Det er snakk om hus i vei 228 i nær­he­ten av Suk­ker­top­pen.

Selv om det er så langt et åpent spørs­mål er det klart at det er ikke noe posi­tiv bid­rag til utvi­k­lin­gen av bolig­mark­edet i Lon­gye­ar­by­en.

Bolighus og skredsikringer ved Sukkertoppen

Bolig­hus og skred­sik­rin­ger ved Suk­ker­top­pen.

Airbnb

En annen fak­tor som ska­per bety­de­lig offent­lig debatt i Lon­gye­ar­by­en og and­re steder er kort­tids­leie via Airbnb. Det er fle­re lei­li­ghe­ter i Lon­gye­ar­by­en som er lagt ut på den­ne platt­for­men, og dis­se er der­med ikke tilg­jen­ge­li­ge for folk som øns­ker å leve her. Det nøyak­ti­ge antal­let av hjem som er avsatt til den­ne typen bruk er ukjent, men det er man­ge som tror at det er man­ge nok for å ha en merk­bar nega­tiv infly­tel­se på det loka­le bolig­mark­edet. Da Sval­bard­pos­ten nylig skrev en artik­kel om saken, var det 36 loka­le lei­li­ghe­ter som var lagt ut på Airbnb.

Men som sagt, fin­nes det ikke mer nøyak­ti­ge tall om det­te. Der­for har Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re bestillt en rap­port fra et spe­si­al­fir­ma som dri­ver med forsk­ning på Airbnb. Avhen­gig av resul­ta­tet kan lokals­ty­re even­tu­ellt skjæ­re ned på kort­tids­leie av boli­ger.

Det er ikke bare i Lon­gye­ar­by­en at Airbnb står i offent­lig kri­tikk, men man kan godt anta at situas­jo­nen her er mer van­skel­ig enn man­ge and­re steder: Lon­gye­ar­by­en er en liten by med en begren­set bygg­nings­mas­se som for tiden også sli­ter med and­re pro­blemer, så hver enes­te bolig er vik­tig for lokal­be­fol­knin­gen. Det kom­mer man­ge pen­ges­ter­ke turis­ter som man­ge med mind­re inn­tek­ter ikke kan kon­kur­re­re med. Og her er det ikke mulig å flyt­te ut til en lands­by i nær­he­ten og pend­le inn derif­ra.

Men én ting er bra sik­kert: det er for tiden nes­ten umu­lig å fin­ne et sted å bo i Lon­gye­ar­by­en hvis du ikke har vir­ke­lig god råd.

To omkom­met under fjel­lu­lykke i Horn­sund

To per­soner er mel­dt omkom­met under en fjell­tur i Horn­sund. Det var en mann og en kvin­ne som beg­ge til­hør­te beset­nin­gen på den pol­ske forsk­nings­s­tas­jo­nen. De had­de vært ute på en pri­vat tur siden fre­d­ag, men kom ikke til­ba­ke på avtalt tid på søn­dag mor­gen, så de igjen­væ­ren­de sat­te i gang med en leteaks­jon.

Hornsund med den polske forskningsstasjonen og Kamkrona (ulykkesstedet)

Horn­sund med den pol­ske forsk­nings­s­tas­jo­nen og Kam­kro­na (ulykkes­s­tedet). © kart­grunn­lag: Norsk Polar­in­sti­tutt.

De to had­de vært på fjell­tur på Kam­kro­na, en fjell­topp som lig­ger på Sofie­kam­men, omt­rent 8 kilo­me­ter øst for stas­jo­nen. Kam­kro­na er 770 m høy og stu­per bratt ned på øst­siden.

To omkommet i Hornsund

Sofie­kam­men på ves­t­siden av Bur­ger­buk­ta i Horn­sund. Kam­kro­na er en topp omt­rent i mid­ten.

Iføl­ge Sys­sel­man­nens pres­se­mel­ding døde de to i et skred mens de falt fle­re hundre meter. Det nøyak­ti­ge hen­del­ses­for­lø­pet er så langt ukjent. De omkom­ne ble hen­tet av Sys­sel­man­nens red­nings­styr­ker og bragt til Lon­gye­ar­by­en.

Opp­date­ring: Sval­bard­pos­ten site­rer sys­sel­manns­før­s­te­bet­jent Anders Hau­ge­rud som sa til NTB: «De to har tro­lig vært på tur oppå fjel­let, og har gått ut på en over­hen­gen­de skavl som har bruk­ket av.» Det­te ble sene­re bekref­tet.

De pårø­ren­de ble infor­met i løpet av søn­da­gen. Nav­ne­ne til de to omkom­ne ble deret­ter offent­liggjort fra offi­si­ell side. Det drei­er seg om Anna Gór­s­ka og Mich­al Sawi­cki. Beg­ge to had­de arbei­det på stas­jo­nen. Anna var meteo­ro­log og Mich­al geofy­si­ker.

Tilbake

Nyhetene er i fra 29.03.2024 klokken 13:00:45 (GMT+1)
css.php