spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home* Nyheter og reiseblogg → Tem­pe­ra­tu­ren i Lon­gye­ar­by­en lig­ger over gjen­noms­nit­tet i 100 måne­der

Tem­pe­ra­tu­ren i Lon­gye­ar­by­en lig­ger over gjen­noms­nit­tet i 100 måne­der

Kli­ma i Lon­gye­ar­by­en var­me­re enn nor­ma­len i 100 måne­der

Febru­ar og mars 2019 var stort sett fine og kal­de peri­oder i Lon­gye­ar­by­en og på Sval­bard ellers, men det var ikke kalt nok for å nå det som meteo­ro­lo­ger reg­ner som nor­mal­tem­pe­ra­tu­ren. Også i mars var gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren litt for høy og måne­den var der­med var­me­re enn den­ne måne­den plei­er å være. Eller, ret­te­re sagt, plei­de å være mel­lom 1960 og 1990, som er tidsrom­met som vitenskaps­folk bru­ker som refer­an­se­pe­ri­ode.

Der­med har tem­pe­ra­ture­ne nå lig­get over gjen­noms­nit­tet i 100 måne­der, sa kli­ma­forsker Kje­til Isak­sen til Sval­bard­pos­ten. Det er, med and­re ord, mer enn 8 år!

Refer­an­se­pe­ri­ode: 1960-1990

Gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren fra refer­an­setidsrom­met 1960-1990 er nok his­to­rie nå: på Sval­bard skjer kli­ma­en­drin­ger 3 gan­ger ras­ke­re enn på fast­lan­det og 6 gan­ger ras­ke­re enn ellers i ver­den. Det har mye å gjø­re med var­me­re vann i fjor­de­ne og i havet og mind­re is. Det fører til mer tem­pe­ra­turut­veks­ling mel­lom havo­ver­fla­ten og atmos­fæ­ren og mind­re reflek­s­jon av sol­lys på isen som har min­ket kraf­tig. Isteden­for blir lys­et absor­bert av havet og omd­an­net til var­me.

Skredsik­ring som til­pas­ning til kli­ma­en­drin­ger i Lon­gye­ar­by­en

Vitenskaps­folk for­ven­ter ikke at den­ne tren­den vil snu i åre­ne fre­mo­ver. I Lon­gye­ar­by­en hol­der fast­bo­en­de og lokals­ty­ret på med å til­pas­se seg en ny situas­jon.

Skredsikring på Sukkertoppen ved Longyearbyen

Skredsik­ring på Suk­ker­top­pen ved Lon­gye­ar­by­en.

Etter det tra­gis­ke skre­det den 19. desem­ber 2015 som krev­de 2 liv har man­ge beboe­re blitt eva­ku­ert fra sine lei­li­ghe­ter under ras­far­li­ge peri­oder, man­ge av dem i fle­re måne­der. Man­ge hus i ras­far­li­ge områ­der under Suk­ker­top­pen vil bli revet, og så man­ge som 142 boli­ger vil fors­vin­ne. Bolig­man­gel og et vel­dig van­ske­lig bolig­mar­ked er pro­ble­mer man­ge i Lon­gye­ar­by­en sli­ter med.

Bar­ents­burg

Også i Bar­ents­burg føl­ger man med kli­maut­vik­lin­gen og det som den­ne med­fø­rer for skred­fa­ren. Et risi­ko­ka­rt med for­skjel­li­ge skred­so­ner i Bar­ents­burg ble offent­ligg­jort for ikke len­ge siden. Også her fin­nes det soner hvor man må reg­ne med alvor­li­ge ras ofte­re enn alle 100 år. Men man ant­ar at det blir mulig å kon­trol­lere situas­jo­nen i Bar­ents­burg teknisk, uten å flyt­te eller reve byggn­in­ger.

Tilbake

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 09.05.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php