Torsdag var den lengste dagen på nordhalvkulen. Denn gangen falt denne astronomiske situasjonen på den 20. juni fordi 2024 er et skuddår. Vangligvis er det den 21. juni som er denne store dagen (eller den 22. eller til og med den 23., det kan variere litt fra år til år)
Ærfugl på reiret ved hundegården i Adventdalen.
Nå er sommeren kommet til Svalbard. Ærfuglene og gjess holder på med å ruge og det er mye liv i koloniene. Her og der kan man allerede se de første kyllingene som begynner å oppdage den store verden utenfor reiret.
Det er sommer når stetten er gått
Det er «offisielt» snakk om sommer i Longyearbyen når stetten til sjampagneglasset er gått. «Sjampagneglasset» er et snøfelt på vestsiden av Operafjellet i Adventdalen. Det er 8 km øst for Longyearbyen men godt synlig fra byen.
Sjampagneglasset, et snøfelt på Operafjellet, på Søndag (16.6.) …
Når snøsmeltinga går framover løsner stetten seg fra kalken og så snart det har skjedd er det snakk om sommer på Svalbard. Det er populært å vedde på datoen til denne viktige begivenheten. I år gikk stetten på tirsdag, det vil si ganske tidlig; ellers skjer det gjerne senere i juli, helt avhengig av vær or snømeltingens framgang.
… og på fredag (21.6.).
Vårbudet i år mindre tallrik: snøspurvens tilbakegang
Mange i Longyearbyen har i år fått inntrykket at det er mindre snøspurv enn det ellers pleier å være. Snøspurven er Svalbards eneste sangfugl og så snart den ankommer etter vårtrekken i midten av april bringer hannens sangen glede til menneskene som nettopp har opplevd en veldig lang vinter.
Nå ble inntrykket at tallene er mindre bekreftet av forskere i NINA (Norsk Institutt for Naturforskning), som Svalbardposten skriver. Forskerne har en lang dataserie som nå dekker hele 27 år. Prosjektet omfatter 100 fuglkasser. Disse inneholder vanligvis mellom 40 og 60 reir, men i år var det faktisk vare 9.
Snøspurv i Adventdalen i begynnelsen av juni: i år er det mindre av dem.
Grunne for denne triste utviklingen er vanskelig å fastslå, men for avvekslings skyld kan den, ifølge NINAs ekspertene, ikke skyldes på klimaeindringene. En mulighet er at en del av populasjonen bukket under for ekstremvær under høsttrekken i fjor. Det var kraftige stormer rundt omkring Novaya Zemlya i oktober 2023, noe som passer med tanke på sted og tid. Fugleinfluensa og uvanlig kraftig kulde i grenseområdet mellom Russland og Kasakhstan er andre faktorer som kan være med.
Hvis det er snakk om en forbigående hendelse er det jo kanskje håp at populasjonen tar seg opp igjen snart.
En kveldstur i Adventdalen i juni kan være et besøk i paradiset, spesielt om man er interessert i fugler. Det er bare å sitte stille en stund i nærheten av ærfuglkolonien ved hundegården helt i nærheten av Longyearbyen. Dit kan man gå til fots uten våpen og uten stor fare å bli spist av større dyr, i hvert fall på denne årstiden når fuglene hekker.
Et stykke videre innover Adventdalen står saken litt annerledes til. Det er bare et inntrykk, men det ser ut til å være færre gjess en det pleide å være tidligere i nedre Adventdalen.
Et bilde fra juli 2022
Gjess i Adventdalen, 2022.
… og et bilde fra siste mandag (10. juni 2024).
Gjess (eller ikke) i Adventdalen, juni 2024.
Fugleinfluensa?
Bildene ble ikke helt nøyaktig tatt på samme sted, det ligger noen få kilometer mellom begge to (men begge steder pleide å ha mange gjess tidligere). Juni er ikke juli og 2024 og 2022 er to forskjellige år. Det er helt klart ikke snakk om data eller vitenskap, det er bare et inntrykk. Men inntrykket er likevel at det er færre gjess enn i tidligere år. Kanskje de dro direkte videre til hekkeområdene? Det var lite snø i mai i år, så det kan jo hende at det har å gjøre med det. Eller er det fugleinfluensaen som står bak det? Det er jo også en mulighet, når man tenke på at viruset skal ha drept ikke mindre enn en tredjedel av hvitkinngåsens Svalbardpopulasjon, i absolute tall 13.200 fugler, som Scotland’s Nature Agency skrev i oktober 2023.
Mange arter av mindre fugler
Men likevel er det liv overalt i tundraen, spesielt med tanke på mindre fuglarter, som denne lille bildesamlingen kanskje viser.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Øverst, fra venstre: hvit hvitkinngås. Det er ikke mange av dem, men de blir sett hvert år i Longyearbyen-området. I midten: myrsnipe. Til høyre: smålom.
Nederst, fra venstre: krikkand. I midten: svømmesnipe. Til høyre: snøspurv.
Det var også noen praktærfugl i området, men denne gangen fikk jeg ikke tatt bildet av dem.
Spesielt krikkand og svømmesnipe er blant artene som man ikke får se hver dag eller overalt på Svalbard. Nedre Adventdalen har helt klart et imponerende spekter av fuglearter, og en tur dit tidlig på sommeren lønner seg nok altid for folk interessert i fugler eller natur ellers.
Dagen begynte i vakre Eidembukta på Spitsbergens vestkyst med sine utstrakte kystsletter og tundraområder, utsikt mot breer, laguner og morener, hekkende gjess (her gjelder det å holde avstand), reinsdyr (her gjelder det å stå stille, kan hende de blir nysgjerrige og kommer ganske kloss inn). Vakkert, og veldig annerledes enn det bratte bre- og fjelllandskapet nord på Spitsbergen hvor vinteren fortsatt har kontroll.
Senere fortsatte vi mot Ymerbukta, den siste delen av Svalbards vakker natur på denne reisen. Det er fortsatt en god del fastis foran Esmarkbreen i Ymerbukta.
På veien videre til Longyearbyen gjorde vi en sving mot Grumantbyen, og de som ønsket kunne avrunde dagen med et besøk i det lokale bryggeriet, verdens nordligste.
Og det var slutten på en veldig vakker reise. Været hadde stort sett vært veldig fint, humøret godt, dyrelivet til stede … mange gode greier! Tusen takk til alle som bidro til det, først og fremst selvfølgelig besetningen på den gode seilbåten Antigua men også til alle som var med ombord med entusiasme, nysjerrighet og godt humør. God reise hjem, og på gjensyn! ☺️
Galleri – Fra Eidembukta til Ymerbukta og Longyearbyen – 07. juni 2024
For en vakker dag! Full solskinn, og sommer i lufta. Temperaturen lå riktignok på 5 grader, men det føltes som 20 🙂 foremiddagen i Ny-Ålesund var ren glede (som det pleier å være uansett)
Senere seilte vi sørover i Forlandsundet. Det var hvalrosser som sto på ønskelisten, og det kunne vi gjøre noe med her …
Galler – Fra Ny-Ålesund til Forlandsundet – 07. juni 2024
Å våkne i Krossfjorden med speilblank vannoverflate er en veldig grei måte å begynne en dag på. Det er veldig tydelig her at isbreene holder på med å trekke seg kraftig tilbake, både mindre breer som Forbesbreen og store som den mektige Lilliehöökbreen. Men likevel er landskapet i Krossfjorden storslått og utrolig vakkert og imponerende!
Senere fikk vi se noen polarlomvier og til og med lundefugler i Fjortende Julibukta. Vakre greier. Dagen endte langs kaia i Ny-Ålesund. Tid å feire den vakre turen med en god middag á la Piet.
En rolig natt for anker i en godt beskyttet bukt nord på Spitsbergen er en vakker opplevelse i seg selv, spesielt når man hører ringselene synge, noe som man bare får høre på denne årstiden når skipet ligger for anker og maskinen er slått av.
På Fuglesongen kan det være litt krevende å komme i land og senere inn i småbåten igjen, men det er et sted hvor man kan komme tett inn på selve sjelen av Arktis. Det er tusenvis av alkekonger i liene og i luften. Det er så utrolig mye liv her!
Senere presenterte den majestetiske Fuglefjorden seg i vakker solskinn. For en flott opplevelse! En isbjørn i Kobbefjorden rundet dagen av.
Galleri – Nordvest Spitsbergen – 04. juni 2024
Tiden går så fort, dagene er fulle med gode opplevelser og det er ikke mye tid å skrive. Værgudene er klart i godt humør. Litt take i Hamiltonbukta bare bidro til den vakre stemningen, og så kom sola og blå himmel ut senere, dypt inne i Raudfjorden. Isen holdt på med å gå, noe som klart økte fjordens biologiske produktivitet og tallrike polarlomvier og noen vågehval holdt på med å spise seg mett.
Vi var allerede på Spitsbergens nordkyst, klar for å sette kursen mot driviskanten. Det var nettopp det som vi gjorde. Vi nådde frem til isen etter noen timer, på 80 grader 31 minutter nord. Fantastisk flott!
Etter noen timer måtte vi si ta avskjed fra isen for denne gangen. På vei sørover kunne vi sette seil, under perfekte forhold. Nydelig!
Med tanke på værmeldinga besluttet vi å komme oss nordover raskestmulig, selv om det betydde å seile hele natten, inkludert noen bølger her og der. Neste morgen hadde vi tenkt å gå i land i Engelskbukta, men nettopp der og da kom en isbjørn svømmende over fjorden og gikk i land – for en begynnelse på dagen og denne turen!
Så var det bare å seile nordover – det var vakkert å seile, men det var en del dønninger som gjorde alt litt livlig ombord. Det var bra å komme i land senere på dagen i Bjørnhamna.
Galleri – Longyearbyen til Smeerenburgfjorden – 31.mai-1. juni 2024
Regjeringen kom med en ny Svalbardmelding i dag, presentert av justis- og beredskapsminister Mehl i Longyearbyen. Det er den Svalbardmeldingen første siden 2016.
Den inkluderer mange mål og tiltak. Longyearbyen skal styrkes som attraktivt sted for norske familier. Regjeringen vil få bedre kontroll over kritisk infrastruktur, blant annet Longyearbyens strømforsyning. Det skal bli bedre (men ikke nødvendigvis flere) leiligheter og arbeitstakernes rettigheter skal styrkes. Et nytt «forskningskontor» skal etableres.
Flere detaljer får bare vente en stund på denne siden. Vi forlot Longyearbyen for noen timer siden med gode gamle SV Antigua og vi ser frem til noen vakre dager nordvest på Spitsbergen. Det blir nok ikke mange oppdateringer her med tanke på nyheter, men reisebloggen vil nok få noen nye innlegg 🙂
Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk noen ganske utrolige filmopptag ved å filme en fjellrevfødsel i et kunstig hi på fastlandet. Det er en del av et prosjekt som skal bidra til å øke fjellrevpopulasjonen på fastlandet.
I nærheten av Ny-Ålesund ble muligens et reinsdyr med rabies observert. Opptreden var uvanlig, med blant annet lammelser av bakbeinene. Dyret ble senere søkt men ikke funnet igjen, derfor kunne smitten hverken bekreftes eller avkreftes.
Rabies er farlig for både dyr og mennesker (symbolbilde).
Det skjer med mellomrom av flere år at rabies kommer til Svalbar, muligens med fjellrev som vandrer over store distanser over drivisen, muligens fra Russland. Sykdommen kan ramme forskjellige dyrearter som fjellrev, seler og hund men også mennesker. Det frarådes på det sterkeste å røre døde dyr.
Som forventet ble den nye loven om minimumsavstand fra isbjørn vedtatt av Stortinget.
Det betyr at der vil fra 2025 være krav på en minimumsavstand på 300 meter (eller 500 meter, se nedenfor) fra isbjørn under alle omstendigheter. Hvis man oppdager en isbjørn innenfor denne avstanden har man plikt å trekke seg tilbake. Det gjelder også e.g. båter som ligger for anker. I perioden 1. mars – 30. juni gjelder 500 meter.
Dette gjelder i norsk farvann, eksempelvis i tolvmilsonen på Svalbard.
En vanlig situasjon hvor turister observerer isbjørn. Her er det ikke snakk om forstyrrelse eller fare. Likevel blir det ulovlig fra og med 2025.
Kommentar
Som man kan tenke seg var det en ganske intensiv offentlig debatt om saken, som ved flere anledninger ble tatt opp også på denne siden. Som vanlig har myndighetene valgt å ignorere det meste som kom av inspill bortsett fra det som passer inn i bildet som ønsket. Det er mange, blant dem folk mye mye relevant erfaring, som har uttalt seg klart om at de mener at de nye reglener er – for å si det rett ut – tull. Det er nok ikke ordet som ble brukt i innspillene, men det er det det går ut på. De nye reglene vil bidra lite til dyrevern eller til å redusere faresituasjoner, som flest oppstår når det dreier seg om leir eller hytte, men ikke når det er snakk om turister eller filmfolk på skip eller båt. I dagens Svalbardmiljølov § 30 står det: «Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn.» Og et er det som er viktig. Ingen forstyrrelse, ingen fare. Her er det helt klart ikke snakk om manglende regulering, men det er mangel på kontroll som er saken. Her er det ingen forbedringer å forvente i sammenheng med den nye loven, og den vil heller ikke redusere de fleste faresituasjonene som, som sagt, oppstår i sammenheng med opphold i leir eller hytte.
Noen bilder fra Longyearbyens omgivelser. Snøen begynte å forsvinne ganske plutselig i begynnelsen av mai i hvert fall i noen bynære områder, mens det fortsatt var en del drivis i Adventfjorden. Det var mange i byen som gledet seg over det litt uvanlige synet.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Måkene er sildemåker – det tror jeg i hvert fall. Det med måker er jo litt av et vitenskap.
Nå er det mange gjess i snøfrie områder i og rundt om Longyearbyen og hver dag blir det flere. Dermed begynner en veldig vakker periode for alle som er glade i fugler og natur.
«Ice in Advent Bay»: 1896 og 2024
Synet av isen i Adventfjorden minnet meg om et gammelt bilde fra 1896 (nedenfor). Det var sånt engelskmannen Martin Conway så Adventfjorden – 10 år før Longyearbyen ble grunnlagt, men hotellet på neset som i dag er kjent som Hotellneset (i nærheten av flyplassen) var i drift.
Conway og sine menn ble de første som krysset Spitsbergen på tvers, fra Adventfjorden til østkysten. Senere skrev han boka «The first crossing of Spitsbergen» som man kan regne som en klassiker i Svalbardlitteraturen. Anbefalt lesestoff, synes undertegnede. Når jeg så isen i Adventfjorden måtte jeg bare tenke på Conway og dette bilde her.
«Ice in Advent Bay». Slikt så engelskmannen Martin Conway Adventfjorden i 1896.
Man kunne nyte det samme vakre inntrykket i begynnelsen av mai 2024.
Nasjonaldagen ble også i år feiret med et mangfold av arrangementer i Longyearbyen. Her er noen bilder av festdagen som var fult med minnestund, salutt, bekransning, flaggheising, festgudstjeneste, taler, toget og mange arrangementer for store og små. Festforestillingen i Longyearbyen kulturhuset med musikk, dans og festtalen var ein verdig avslutning på en flott men kanskje litt kaldt dag.
Besøk fra Barentsburg, taler oversatt på russisk
Denne gangen ble det besøk igjen fra naboene i russiske Barentsburg. Det var barna som kom og bidro til gudstjenesten med sang. Det var ingen voksne med bortsett fra noen ledsagere, man hadde sett bort fra å invitere offisielle representanter. Likevel ble talene oversatt på russisk. Lokalstyreleder Terje Aunevik fant passende ord for å fremheve betydningen av en gledesdag som setter fokus på barnetog og arrangementer beregnet for familier med kultur mm, i motsetning til militærparader og seiersdager som i visse naboland. Uten å nevne Russland eller den russiske angrepskrigen i Ukraina uttalte Aunevik seg umisforståelig om betydningen av demokrati, frihet og fred.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Det var nok ikke helt fritt for at den ene aller andre var inne på stille og kanskje litt triste tanker om tilbakeslaget som Longyearbyens lokaldemokrati fikk for ikke lenge siden når de utenlandske fastboende fikk valgretten fratatt.
Samiske symboler
Det siste bildet viser samisk kofte og flagg. Også i Longyearbyen finnes det innbyggere med samisk bakgrunn.