Som forventet ble den nye loven om minimumsavstand fra isbjørn vedtatt av Stortinget.
Det betyr at der vil fra 2025 være krav på en minimumsavstand på 300 meter (eller 500 meter, se nedenfor) fra isbjørn under alle omstendigheter. Hvis man oppdager en isbjørn innenfor denne avstanden har man plikt å trekke seg tilbake. Det gjelder også e.g. båter som ligger for anker. I perioden 1. mars – 30. juni gjelder 500 meter.
Dette gjelder i norsk farvann, eksempelvis i tolvmilsonen på Svalbard.
En vanlig situasjon hvor turister observerer isbjørn. Her er det ikke snakk om forstyrrelse eller fare. Likevel blir det ulovlig fra og med 2025.
Kommentar
Som man kan tenke seg var det en ganske intensiv offentlig debatt om saken, som ved flere anledninger ble tatt opp også på denne siden. Som vanlig har myndighetene valgt å ignorere det meste som kom av inspill bortsett fra det som passer inn i bildet som ønsket. Det er mange, blant dem folk mye mye relevant erfaring, som har uttalt seg klart om at de mener at de nye reglener er – for å si det rett ut – tull. Det er nok ikke ordet som ble brukt i innspillene, men det er det det går ut på. De nye reglene vil bidra lite til dyrevern eller til å redusere faresituasjoner, som flest oppstår når det dreier seg om leir eller hytte, men ikke når det er snakk om turister eller filmfolk på skip eller båt. I dagens Svalbardmiljølov § 30 står det: «Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn.» Og et er det som er viktig. Ingen forstyrrelse, ingen fare. Her er det helt klart ikke snakk om manglende regulering, men det er mangel på kontroll som er saken. Her er det ingen forbedringer å forvente i sammenheng med den nye loven, og den vil heller ikke redusere de fleste faresituasjonene som, som sagt, oppstår i sammenheng med opphold i leir eller hytte.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.