-
Værinformasjon
      |
 |
Svalbard-guidebok som ebok |  |
Home →
Års-Arkiv: 2024 − Nyheter og Reiseblogg
Longyearbyen og energiverket sitt
Det er vel en slags rundbrenner i Longyearbyen. Man kunne uten tvil skrive en bok om forsyningen av den lille byen med strøm og varme. Noen kommer sikkert til å gjøre det en gang (helt sikkert ikke undertegnede). Det er mer en nok å fortelle.
Som kjent (trykk her for en kjapp repetisjon) var Longyearbyens energiforsyning basert på kull i mer enn 100 år. I fjor høst ble den omstilt på diesel. Det er bare en mellomløsning til man har et nytt permanent system på plass som kan levere strøm og varme til Longyearbyen på en pålitelig og miljøvennlig måte, helst uten CO2-utslipp. Hva det kan være har man allerede debattert om i mange år men fortsatt er det ingen som vet hva det vil bli. I flere leserbrev til Svalbardposten har det vært snakk om et eget atomkraftverk til den lille byen med sine 2500 innbyggere.
Energiverket i Longyearbyen: forsyner folk med strøm, varme og snakkis.
Driftsproblemer og kapasitetsflaskehalser
Men driften av den nye dieselbaserte løsningen har så langt vært alt annet enn knirkefri. Det har vært en del tekniske problemer inkludert en havari av en motor i et reservekraftverk som nesten gikk som en eksplosjon. En ansatt fikk nærkontakt med en del olje og motordeler, heldigvis uten nevneverdige skader.
Forsvaret stiller opp
Etter dette havariet uttalte Sysselmester Lars Fause at Longyearbyens energiforsyning ikke var robust nok, spesielt i den kalde årstiden. Så han tok fatt i telefonen og be Forsvaret å komme til unnsetning. Forsvaret har mobile kraftverk som kan settes opp hvor som helst på kort varsel, og det ble gjort i Longyearbyen innenfor en ukes tid. Forsvarets generatorer er nå byens reservesystem, men det er bare en mellomløsning.
Luftforsvaret kommenterte situasjonen slik at, hvis nødvendig, kunne de evakuere hele Longyearbyen til enhver tid på kort varsel. Dette drastiske tiltaket kan bli aktuelt dersom energisystemt skulle svikte totalt. I dette tilfellet vil det ikke ta mye tid til man vil komme i en svært vanskelig og muligens farlig situasjon, spesielt i den kalde årstiden. Temperaturene i de siste ukene har ofte ligget under 20 minusgrader. Mange hus i Longyearbyen er ganske gamle og har dårlig isolasjon, og hvis fjernvarmen faller borte vil det snart bli umulig å bo her. Uten strøm og varme ville også vannforsyningen snart bryte sammen. Til og med med strøm og varme kan det være ganske krevende i lengre kuldeperioder, som man kunne oppleve i Longyearbyen i det siste.
Prisøkninger ventet
Ingen vet hvordan Longyearbyens energiproduksjon vil se ut i fremtiden. Men én ting er klar: den vil koste mye penger. Den lille byen vil neppe kunne betale hele prislappen selv, og pengestøtte fra regjeringen vil spille en sentral rolle. Likevel vil det uten tvil også koste lokalbefolkningen og næringslivet dyrt. Det er klart at man vil få økende priser, ut fra et allerede veldig høyt prisnivå. Lokalstyret debatterer saken mens jeg skriver.
Dieselkraftverket drives uten tillatelse
For å gjøre saken enda «bedre» ble det nylig kjent at dieselkraftverket drives for tiden uten nødvendige tillatelser. Ledelsen i Svalbard Energi AS, som eies av Longyearbyen Lokalstyre, gikk ut ifra at det holder med tillatelsen som galdt kullkraftverket, også med tanke på at utslippene fra dieselkraftverket regnes generelt som lavere. Det er det faktisk folk som tviler på, men uansett har Miljødirektoratet nå gjort det klart at det er ikke nok med den gamle tillatelsen. Nå jobber man med å få papirene i orden. Det var sikkert med lettelse at man fikk høre at Miljødirektoratet vet om den sentrale betydningen som energiverket har for Longyearbyen og at de har ingen planer om å kreve driftstans.
Energiverket i Longyearbyen: «legalise it» 😅
med et diskré hint mot en helt annen debatt.
Uten egen interesse i saken som ble tilføyet det opprinnelige bildet skapt av Wolfang Hübner-Zach.
Det fantes forresten også en dieselkraftverk i den tidligere gruvebosetningen Sveagruva i Van Mijenfjorden. Det meste av Svea ble ryddet opp og fjernet de siste årene. Det finnes folk som kjente til kraftverket i Svea mens den var i drift som sier at det ville vært helt perfekt for Longyearbyen.
Energiverket fra Svea ble til skrapjern for ikke lenge siden.
Men generatorene til Lunckefjellet, Sveas siste gruve (som aldri ble tatt i produktiv drift) vil snart bli installert i Longyearbyen og tjene som reservesystem, slik at Forsvarets generatorer kan flyttes tilbake.
Ny fiskeart funnet i Eskerdalen
Man forventer neppe å finne mye fisk i Svalbards elver som har vann løpende bare i noen få måneder om sommeren. Sjørøya er vel kjent og en populær matfisk. Den finnes spesielt i større innsjøer og laguner og i korte, men forholdsvis store elver som forbinder disse innsjøene og lagunene med havet. Den invasive pukkellaksen er også blitt ganske vanlig, han finnes på de samme stedene som sjørøya.
Fisk i Svalbards elver: sjørøye og pukkellaks.
Når du tar en tur østover fra Longyearbyen, eksempelvis til Tempelfjorden eller østkysten, vil du passere Eskerfossen i Eskerdalen. Det er et vakkert sted og her tar man gjerne en pause.
Eskerfossen om vinteren.
Kommer du til Eskerfossen nå vil du kunne se noe som man neppe forventer å se: innfrysset i fossen, rett under isens overflate, ser man fisk.
Eskerfossen med fisk.
Det å se fisk i en frossen foss er vel uvanlig og overraskende nok i seg selv. Men det kommer i tillegg at det er snakk om en type fisk som ikke er kjent fra Svalbards elver og sjøer.
Enda en invasiv art? Er den kommet lange veier, eller var evolusjonen uvanlig rask? Har det å gjøre med klimaendringene? Russerne? Romvesener? ..?
Fisk i Eskerfossen, snudd 90 grader for bedre visning.
Gåtens løsning er nok mer av den profane sorten. Bildene ble tatt 2. april, og det er vel kjent hvilken dag som står i kalenderen før den 2. april.
Det er rimelig å anta at fryseboksen i Svalbardbutikken er det eneste stedet på Svalbard hvor man ellers vil kunne finne denne fiskearten 😄
Med dette litt forsinkete aprilspøket (dets opphavsmann forresten er ukjent for meg) ønsker jeg alle besøkere til denne siden en fortsatt glad april måned!
12 kilometer nord for Eskerfossen ligger Fredheim.
Der kan man nyte denne utsikten av den vakre Tempelfjorden.
Påskehilsen fra Svalbard
Det har vært litt stille på denne siden i det siste. Livet skjer ikke på nettet. Svalbard er livet. I hvert fall en god del av det som jeg synes er et godt liv. Det er høysesong nå, og det er helt fantastisk, fint vintervær, kaldt og godt. I går kveld var det 30 kuldegrader i Adventdalen.
Utsikt over den islagte Sassenfjorden.
Og det har vært kaldt allerede i en stund. Det er mer is i fjordene enn det har pleid å være de siste årene. Sassenfjorden er islagt, som man kan se på bildene her, noe som vi ikke har hatt de siste årene. Iskanten gikk i går fra Diabasodden til Gåsøyane.
Kysten i Sassenfjorden, med utsikt mot vest. Dickson Land til høyre i bakgrunnen.
Man regne seg som heldig hvis man får stå ved Sassenfjordens kalde kyster en stund. Man ser ut over isen og all den herligheten. Her er det lett å glemme verdens katastrofer i en liten men verdifull stund. Det er bra.
I denne forstand ønsker jeg alle sammen som leser denne lille meldingen (og alle andre) gode og fredelige påskedager!
Og fordi det er så vakkert: et bilde til med utsikten fra Elveneset over Sassenfjorden.
Kysten på Elveneset i Sassenfjorden, med utsikt mot øst, innover Tempelfjorden.
Jan Mayen 2015: på toppen av Beerenberg – video av Pascal Prinz
Jan Mayen 2015 … det er nå historie. Det finnes opplevelser som er vanskelige å gjenta, det er ikke «bare bare» (spesielt hvis det er snakk om en øy som nå i praksis er stort sett stengt for offentligheten, men det er en annen sak).
Denne gangen nådde vi toppen av Beerenberget og mer. Du kan, som vanlig, lese litt om det og se en del bilder i reisebloggen min (juni 2015, engelsk). Men Pascal Prinz tok en del video og nå fikk han lagd en vakker liten film om denne fantastiske opplevelsen:
You are currently viewing a placeholder content from YouTube. To access the actual content, click the button below. Please note that doing so will share data with third-party providers.
More InformationJan Mayen og Beerenberg 2015, av Pascal Prinz
Tusen takk, Pascal! 😀👏👍
Binna «Frost»: bedøvelse var ikke dødsårsak
Den velkjente isbjørnbinna «Frost» døde i fjor på langfredag sammen med ungen sin ved Vindodden i Sassenfjorden. Saken hadde tiltrukket mye oppmerksomhet (trykk her for å lese mer om hendelsen). Den lille isbjørnfamilien hadde kommet til et hytteområde på Vindodden og ble skremt bort av folk som oppholdt seg der på vanlig måte, som generelt gjerne inkluderer varselskudd med signalpistol og, hvis forholdene tillater det, bruk av kjøretøy som snøskuter eller helikopter som skaper en del støy. Bjørnene lå ut på svøm i fjorden men binna ble snart sett drivende død i vannet. Sysselmesteren ble tilkalt og sikret kroppen til Frost. Ungen begynte å oppføre seg aggressivt og måtte derfor skytes av Sysselmesteren.
Det ble snart kjent at Frost og ungen sin hadde blitt bedøvet 2 dager tidligere av polarinstituttets vitenskapsfolk, noe som led til spekulasjoner at bedøvelsen kunne ha bidratt til at binna døde. Det er meget uvanlig at isbjørn dør etter kort tid i vannet; vanligvis kan de svømme store avstander i iskaldt vann uten vanskeligheter.
Nå finnes det en obduksjonsrapport som Svalbardposten fikk se på kontoret til Sysselmesteren. Ifølge rapporten kunne man fastslå at bedøvelsen ikke var dødsårsaken. Det viste seg at Frost hadde pådratt seg betydelige indre skader inkludert brukne ribber, punktert lunge og blodtap i i buken. Frost skal ha dødd som følge av disse indre skadene.
Det er ukjent hvordan Frost pådro seg skadene, men et fall fra en bratt fjellside kan være en mulighet. Det fantes faktisk rykter om at noen kunne ha kjørt med snøskuter inn til siden på binna, men det er ingenting som faktisk tyder på det og det er en scenario som generelt virker veldig lite sannsynlig.
Vitenskaperne hadde foretatt bedøvelsen godt 2 dager før Frost og ungen døde i Tempelfjorden, 6-7 kilometer øst for Vindodden. Etter bedøvelsen hadde vitenskaperne ventet en stund og observert hvordan isbjørnene våknet og begynte å bli aktive igjen. Adferden deres skal ha vært normal og dermed blir det fra offisiell side utelukket at bedøvelsen kan ha bidratt til døden til Frost, inkludert en indirekte virkning ved å bidra til et fall.
En isbjørnfamilie i Isfjorden.
Det er mulig men ukjent om binna i bildet er Frost.
Hvert år blir et to- til tresifret antall isbjørner på Svalbard bedøvet for å ta prøver, vekt og størrelse og for å plassere en markering og delvis også sendere. Frost, kjent til vitenskapet under det litt mer nøkterne navnet N23992, hadde vært gjennom denne prosedyren flere ganger i sitt 18 år lange liv. Isbjørnforsker Jon Aars og kollegaer har vært med på å omtrent 1000 bedøvelser og man kjenner til 3 tilfeller hvor bjørner døde som følge av bedøvelsen. I tillegg finnes det et tilfelle til hvor det finnes en tidsmessig sammenheng uten at bedøvelsen kunne fastslås som dødsårsak. Denne typen forskning blir kritisert av miljøaktivister som mener at den medfører stor stress for dyrene.
Binna Frost var godt kjent til mange, blant annet fordi hun hadde gjort det til en vane å oppholde seg ved hytter og bosetninger. Hun ble også flere ganger omtalt i medier inkludert dokumentarfilmen «Dronning uten land» av Asgeir Helgeland. Filmen ble også oversatt til engelsk og tysk. Trykk her for å lese litt mer om Frosts eventyrlig og delvis tragisk liv på denne hjemmesiden.
Hennes vane å besøke hytter og bosetninger, noe som i mange tilfeller førte til betydelige skader på hyttene, var ikke veldig populær blant lokalbefolkningen, og det var ikke fritt for at noen tok nyheten om hennes død med lettelse.
Radioaktiv cesium tapt på Breinosa ved gruve 7
Radioctiv? Cesium? Tapt? Det kan muligens få blodtrykket til å stige. Men vi kan slappe av, det er ingen fare.
Ligner på sak i Australia
Saken ligner på en hendelse i Australia i januar 2023 hvor en liten kapsel med cesium gikk tapt under veitransport over 1400 kilometer. Hvis man håndterer slike materialer på feil måte så er det faktisk stor fare for helse og miljø. Derfor satte man straks i gang med en stor leteaksjon og kapselsen ble faktisk funnet etter to dager.
Cesium-kapsel på Breinosa gikk tapt i 1984
En lignende cesium-kapsel gikk tapt på Breinosa i nærheten av gruve 7 øst for Longyearbyen på Svalbard. Det skjedde allerede i 1984, for snart 40 år siden. Nå ble saken tatt opp igjen i sammenheng med forberedelsene for å stenge gruve 7 i 2025. Saken ble også omtalt i Svalbardposten.
Forskjellen til saken i Australia: kapselen på Svalbard ble aldri funnet og den er fortsatt hvor den gikk tapt i 1984. Og den vil bli der i alle tider.
Gruve 7 og Breinosa: cesium-kapselen ligger under 300 meter fjell
(bildet ble tatt fra ruteflyet til Longyearbyen).
Radioaktiv cesium 137 i gruvedrift
Hva skjedde? En radioaktiv kilde som en kapsel med cesium 137 blir i sammenheng med gruvedrift eksempelvis brukt under leting av nye forekomster. Tanken er at intensiteten til strålingen registrert av måleutstyr plassert i en viss avstand er avhenging av kildens intensitet, dens avstanden til måleren og tettheten til fjellet mellom begge to. Dersom både kilden og avstanden er kjent kan man bruke resultatet for å beregne tettheten til fjellet, noe som forteller geologer noe om bergartene som finnes i området inkludert forekomster som eksempelvis kull.
Men det er ikke en del av den vanlige prosedyren å la cesiumkilden forsvinne i et borehull på 314 meters dypde. Og det var det som skjedde på Breinosa i 1984. Og kapselen ligger fortsatt i dypden nederst i borehullet.
Cesium-kapselen vil få ligge i fred
Det er ikke mulig å nå frem til kapselen nederst i borehullet uten veldig store kostnader. På den andre siden er det mer enn rimelig å annta at kapselen ligger godt og sikkert i sin posisjon uten fare for miljøet med over 300 m fjell over seg. Eksperter sier at det er ingen fare for at grunnvann kommer til å vaske cesium ut og det vil ta mange tusen år før erosjonen vil klare å fjerne så mye som 300 meter fjell.
På den andre siden står halveringstiden for radioaktiviteten i cesium som angis med 30,1 år. Det betyr at aktiviteten har allerede mer enn halvert seg siden 1984. Etter 10 halveringstider kan man generelt anta at eventuelt resterende mengder av radioaktive materialer neppe er påviselig og langt fra skadelig. Alt i alt har myndigheter og gruveselskapet konkludert med at cesiumkapselen skal få ligge i fred i borehullet. Men det ble besluttet å dokumentere saken slik at dens eksistens og posisjon vil være kjent i lang tid fremover. I tilfelle noen skulle komme på å drive en tunnel i fjellet nettopp der.
Nye regler i 2025
Det er nyheter man hadde vented lenge for, samtidig som man håpet at de ikke ville komme – i hvert fall ikke slik som de kom nå på fredag. Det blir nye og omfattende regler for mange typer trafikk på Svalbard. Etter mye ventetid tok regjeringen en avgjørelse og resultatet ble offentliggjort på fredag.
Det kom nesten akkurat sånt som varslet i det som var grunnlaget for høringsprosessen for mer enn 2 år siden – nettopp som mange hadde fryktet. Med tanke på den lange tiden som har gått siden var det nok mange som hadde håp for at regjeringen ville ta hensyn til de rekordmange innspillene i høringsprosessen, men det skjedde ikke i det hele tatt.
Verneområder på Svalbard: snart stort sett stengt.
Det er flere drastiske endringer. En av dem er at de store verneområdene på Svalbard – nasjonalparker og naturreservater – vil stort sett stenges for de fleste, det vil si for alle som kommer som turister. Dette omfatter omtrent to tredjedeler av hele Svalbard, et område like stor som Danmark.
Endringene
Noen av de viktigste endringene så vidt som kjent. Det er hentet fra regjeringens sider:
- Forbud mot ilandstigning i verneområder bortsett fra 43 kartfestede områder. Ilandstigningsforbudet vil gjelde for de som deltar i turistvirksomhet, ikke individuelt reisende eller fastboende.
- Schiffe dürfen in den Schutzgebieten nicht mehr als 200 Passagiere an Bord haben.
- Bestemmelse om begrensning på maks 200 passasjerer om bord utvides til også å gjelde verneområdene vest på Svalbard.
- Forbud mot bruk av droner i verneområdene.
- Permanent forbud mot ferdsel på sjøis etter 1. mars på utvalgte fjorder. Det er gitt unntak slik at folk skal kunne komme seg til hyttene sine.
- Fartsgrense på maksimalt 5 knop innenfor en avstand på 500 fra land utenfor utvalgte fuglefjell i tiden 1. april til 31. august.
- Avstandskrav og en hastighetsbegrensning ved liggeplasser for hvalross. Ved motorferdsel i sjø skal det holdes minst 150 meters avstand til liggeplass for hvalross (med unntak for nødvendig adkomst til havner, bygninger mv.)og man skal ikke holde høyere hastighet enn 5 knop nærmere enn 300 meter fra liggeplass for hvalross).
- Forbud mot å brytie fastis, med unntak for å holde farleden inn til havnene i Longyearbyen og Barentsburg åpen, sikre forsyninger til Ny-Ålesund og for Kystvaktens utføring av nødvendige oppgaver.
- Flere må søke om tillatelse til telt- og leiropphold.
Konsekvensene
Det nye regelverket vil ha ulike konsekvenser for forskjellige aktører. Store skip med kapasitet til 100-200 passasjerer som stort sett allerede i dag bruker et begrenset antall lokaliteter for å sette passasjerer i land vil antageligvis kunne fortsette mer eller mindre som før. Og mindre fartøy som er på privat tur vil kunne fortsette uhindret, slik som det ser ut nå.
På den andre siden står mindre skip med et lite antall betalende passasjerer, som hittil har satset på langturer hvor man bruker mange ilandstigningsplasser, og turer med fokus på dyreliv hvor turistene ønsker å se isbjørn og hvalross på mindre avstand enn 500 eller 300 meter. For slike turopplegg vil det nye regelverket bli helt ødeleggende. Selv om man kanskje bruker «bare» 20 forskjellige lokaliteter i løpet av én tur så står fleksibilitet likevel helt sentralt for å kunne velge etter dagens lokale forhold med tanke på vind, vær, is og dyreliv. Denne fleksibiliteten er et helt sentralt element for både sikkerhet og kvalitet. Uten denne fleksibiliteten vil det ikke være mulig å gjennomføre slike typer turopplegg.
Kommentar
Jeg er ingen nøytral observatør. Jeg har vært en del av reiselivsbransjen på Svalbard siden 1997, med en sterk fokus på lange turer med mindre skip, gjerne seilbåter, de siste 15-16 år. Dermed føles det nesten som om regelverket er rettet direkte mot meg. Nei, jeg kan ikke hevde å være en nøytral observatør. Men det betyr samtidig at jeg har mange års erfaring fra bransjen, helt fra fronten hvor man gjerne blir kaldt og våt, der hvor ting skjer. I naturen, i miljøet som mange frykter lider skade fra denne typen trafikk.
Med dette sagt vil jeg si for gjentatte gang at de nye reglene ikke er målrettet, tvert imot går de helt feil vei. Selv om man antar at de er basert på den gode viljen å verne miljøet – noe som man nesten tvile litt på når man tenker på at det skal fortsatt være tillatt med kommersiell fiskeri i verneområdene (her snakker vi om bunntråling på dypbder av 100 meter eller mer, noe som den store isbjørnforskeren Thor Larsen har kritisert flere ganger blant annet i Svalbardposten). At Norge vil fortsatt satse på utvikling av olje og gass også i nordområdene. At Norge har nylig tatt viktige skritt mot en åpning av store havområder for gruvedrift i dypsjøen. Alt i en tid som er preget av drastiske klimaendringer. Sett i denne større sammenhengen virker det veldig rart at det er turister som skal utgjøre den store trusselen for Svalbards natur – den eneste typen trafikk som rammes av noe som man kan oppfatte som et ganske omfattende forbud for noen deler av bransjen.
Dermed vil jeg helt sikkert ikke si at det ikke er behov for regulering innen turisme på Svalbard. Mer om det snart.
En liten gruppe turister på fottur på Nordaustlandet:
forbudt fra og med 2025, bortsett fra litt omvisning på utvalgte lokaliteter.
Det er noen få (43!) utvalgte lokaliteter hvor turister fortsatt skal få lov å gå i land. Disse vil de større aktørene nok snart dele opp blant seg, antageligvis gjennom et bookingssystem flere måneder før sesongen begynner i nord. Det er disse skipene som står for den største delen av trafikken i de aktuelle områdene. Og som sagt, for private båter er det fortsatt fritt fram. Her er det nok ikke snakk om et stort antall mennesker som går i land, men erfaringen forteller at på grunn av manglende kunnskap og lokal erfaring er det mange problematiske hendelser i sammenheng med private båter. En liten gruppe med dårlig eller ingen guiding kan utgjøre stor skade, mens 100 turister med god guiding kan gå i land og få noen fine opplevelser uten å etterlate noe annet enn noen fotavtrykk i sand og grus.
Det betyr at det dreier seg om å finne balansen mellom kvantitet – som må begrenses med en maksimalgrense – og kvalitet – som må begrenses med minimumskrav.
Og dermed er det selvfølgelig behov og anledning for et godt regelverk. Nå er det vel for sent, men likevel er det jo lett og gi noen eksempler: man kunne begrense antall passasjerer per skip ytterligere, for eksempel et maksimum av 100 turister på skip som setter folk i land. Samtidig kunne man begrense antall skip som seiler med folk i Svalbards farvann. Det skulle man ha gjort i 2010 eller 2012, når man allerede hadde en diskusjon om mye av alt det. Man kunne ha begrenset trafikken til volumet man hadde denne gangen. Det er voksten som man har sett siden som mange er bekymret over (sett meg gjerne på denne listen). Så hvis det er kvantitet som man er bekymret over, hvorfor begrenser man da ikke kvantiteten? Hvorfor velger man istedenfor å redusere bevegelsesfrihet og dermed kvalitet (og sikkerhet) på en måte som først og fremst rammer aktører som står for et forholdsvis lite antall folk som ferdes i verneområdene? Store skip som står for det desidert største antallet mennesker kunne man, hvis man anser det som nødvendig, godt kanalisere i en ramme av et begrenset antall lokaliteter. Men det er rett og slett unødvendig å gjøre det samme med mindre fartøy, eksempelvis med opp til 12 passasjerer, som er helt avhengig av å kunne velge fritt.
Med tanke på et minimumsnivå av kvalitet – det vil si kunnskap om sikkerhet og regelverk – ligger løsningen helt klart i et godt sertifiseringssystem for guider. Hvis man får det på plass og sikrer at alle – ALLE (ja, unntatt lokalbefolkningen, selvfølgelig) – har et tilstrekkelig antall kvalifiserte guider med i grupper som ferdes e.g. utenfor forvaltingsområdet 10, kunne problemet vel regnes som løst.
Men slik som det ser ut nå er det dessverre bare å konstatere at anledingen ikke ble brukt for å skape et godt regelverk. Når man leser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sine kommentarer til Svalbardposten får man heller ikke inntrykk at han har satt seg særlig inn i saken eller at han er særlig interessert i den. Men det er kanskje ikke den helt store overraskelsen. Til og med 2023 var Eriksen statssekretær i energidepartementet.
Brann i Longyearbyen
I går (søndag, 4.2.) sent på ettermiddagen var det brann i Longyearbyen i vei 232 i Gruvedalen, en bydel øst for Svalbardmuseum.
Brannen i Longyearbyen på søndag skjedde i det markerte området.
Flere bygg i området ble evakuert og det var fare for at brannen kunne spre til nabohus, men brannvesenet klarte å forhindre dette. Lokalstyreleder Terje Aunevik roste brannvesenets arbeid på det høyeste.
Likevel ble tre leiligheter totalskadd. Eventuelle skader utover det evalueres fortsatt. Mennesker ble ikke skadd og brannårsaken er så langt ukjent.
Lokalstyret og huseiere jobbet med å finne løsninger for de berørte og et krisesenter ble raskt innreddet hvor alle som hadde behov kunne ta kontakt. Tapet av tre leiligheter vil legge enda mer press på et boligmarked som allerede er svært vanskelig.
Den siste brannen før sønndagens var i september 2022. Denne gangen ble tre hus med totalt 12 leiligheter i sentrum totalskadd.
Om fly- og ambulansetjenesten i nord
Nesten alle fly måtte i flere døgn innstilles grunnet uværet som herjet over Nordnorge siste uke. Fly til og fra Longyearbyen klarte for det meste ikke å mellomlande i Tromsø. At værforholdene fører til problemer med flytrafikken er ikke noe som man er overrasket over i denne nordlige landsdelen men det viser en gang til at Svalbard fortsatt er et sted som er langt unna fra resten av verden.
Svalbard lufthavn Longyear:
her er det ikke uvanlig at flytrafikken blir påvirket av dårlig vær.
Det skjer at beredskapen for ambulanseflyet i perioder med dårlig vær ikke kan opprettholdes i flere døgn. I Longyearbyen finnes det vel et lite sykehus med basistjenester men i nødstilfeller må pasientene kunne fraktes til et av de store sykehusene på fastlandet hovedsaklig til universitetssykehuset i Tromsø så snart som mulig der de kan få spesialisthelsetjenester.
Sist var det 8. Januar at en syk pasient fra Longyearbyen ikke kunne fraktes til Tromsø på grunn av dårlig vær. Så fikk pasienten hjelp ved universitetssykehuset i Tromsø en dag senere.
At midlertidige beredskapstjenester med ambulansefly periodevis ikke er tilgjengelige ble omtalt flere ganger av myndighetene med konklusjonen at luftambulansetjenesten er uforsvarlig. Sysselmesteren har flere ganger krevet et døgnbemannet jetfly som anses som den eneste akseptable løsningen.
Fremtidens energi i Arktis
Energi er saken her. Nok en gang til, som så mange ganger før. Strøm og varme er et stort tema i Longyearbyen. Kullkraftverket ble stengt for godt i fjor høst. Den hadde lenge gått ut over dato og nå er det diesel som står for energi i Longyearbyen.
Dette er en løsning som man neppe kan kalle for bærekraftig, uansett om man tenker økonomi eller klima. Kostnadene som kommer med omstillingen kom som litt av en sjokk for mange. Lokalstyrets planer å legge kostnadene om på de fire største kundene ble ikke møtt med entusiasme. Hvis kostnadene blir fordelt på alle kunder er man redd for at strøm og varme vil bli opp til tre ganger dyrere, noe som kan få alvorlige konsekvenser som nedstengning av bedrifter og fraflytting av deler av befolkningen.
Det er en del av den tekniske utfordringen at det ikke er mulig å knytte Longyearbyens energiforsyning til et større nettverk. På den andre siden er nettopp dette noe som Longyearbyen har i felles med mange andre steder i hele Arktis, og derfor kan det lønne seg å drive forskning på hvordan fremtidens energisystemer i Arktis kan se ut.
Isfjord Radio på Kapp Linné: tidligere radiostasjon og base for telekommunikasjon,
nå villmarkshotell og forskingsprosjekt for energi.
Det er noe som gjøres i et modellprosjekt på Kapp Linné, med den gamle stasjonen Isfjord Radio. Stasjonen og dens tekniske installasjoner er ikke i bruk i dag siden denne typen oppgaver ivaretas av kabelen mellom Longyearbyen og fastlandet og andre installasjoner som brukes i dag, men den gamle stasjonen ble tatt i bruk som villmarkshotell sent på 1990-tallet. Det er Store Norske Spitsbergen Kulkompani som eier stedet og som står for energiforsyningen og tilknyttet oppgradering og forskning, mens det er Basecamp Svalbard som driver hotellet.
Det er veldig få personer som bor og jobber på Kapp Linné i lengre perioder, og selv i høysesongen når hotellkapasiteten er fullt brukt er det ikke flere enn noen dusin mennesker som kommer tillegg i kortere perioder. Det bidrar til at stedet er egnet til å teste nye systemer.
Det er ikke snakk om utvikle helt nye teknologier, men det dreier seg om sammenspillet mellom eksisterende systemer. Styring av systemet og lagring av energi ved hjelp av et batterianlegg står sentralt. I den første fasen er det solceller som ble installert i 2023 som skal produsere en størstmulig andel av energibehovet. Det kan overraske i et område hvor sola står under horisonten i 4 måneder i polarnatten, men hotellet er stengt i mørketiden. I korte perioder kan batterianlegget og varmtvanntank ta en del av lasten.
Og det er allerede nok til å redusere dieselforbruket med 70 %, som Store Norske sa til Svalbardposten.
I neste fasen skal dieselforbruket reduseres til hele 90 % ved hjelp av en vindmølle. Men her er det rettslige utfordringer fordi Isfjord Radio er vernet som kulturminne og det finnes et fuglereservat rett ved siden av stasjonsområdet. Store Norske er i dialog med Sysselmesteren for å finne en løsning.
Med dagens teknologi er det neppe mulig å utfase diesel fullstendig. Dette ville kreve et større nettverk mellom flere bosetninger, men det er jo nettopp her utfordringen ligger. Man vil nok også i fremtiden ha generatorer klar som kan overta til enhver tid. Disse kan muligens en gang drives med hydrogen, men for tiden kan man si seg godt fornøyd med en redusering av dieselforbruket med 70 % eller til og med hele 90 %.
Og kunnskapet som høstes på Kapp Linné vil man senere kunne bruke andre steder. Behovet er stort, det er i første omgang bare å se på Longyearbyen hvor det finnes noen solceller allerede i dag, eksempelvis på flyplassen.
Men man følger med og er interessert også andre steder: russerne i Barentsburg har allerede tatt kontakt med Longyearbyen Lokalstyret. Man ønsker dialog og erfaringsutveksling angående fremtidige miljøvennlige energiløsninger. I Longyearbyen heter det at man er prinsipielt åpen for en slik dialog.
Stortinget vedtar gruvedrift i dypsjøområder i nordatlanterhavet
Regjeringen ønsker å åpne for gruvedrift på havbunnen i nordatlanteren, og Stortinget vedtok prosjektet på tirsdag. Dermed åpnes et stort område mellom Svalbard, Jan Mayen og fastlandet for gruvedrift på havbunnen.
Kart over området som nå er åpent for gruvedrift på havbunnen (fiolett).
Kilde: Meld. St. 25 (2022–2023)
Man forventer store mengder verdifulle mineralforekomster i området, blant annet 38 millioner tonn kopper, 45 millioner tonn, 185 millioner tonn mangan og 229,300 tonn litium, for å nevne bare noen eksempler fra regjeringens strategipapir Meld. St. 25). Men den faktiske størrelsen av de potensielle forekomstene er ukjent. Papiret framhever råstoffenes strategiske betydning innen fornybare energier og batteriproduksjon og dagens avhengigheter på det globale markedet.
Men planen er omstridt. Både opposisjonen i Stortinget og miljøorganisasjoner i Norge og internasjonalt frykter store konsekvenser for miljøet. Forskere forventer høy biodiversitet og komplekse økosystemer på havbunnen, som er det største fortsatt i stor grad ukjente området på planeten. Man frykter store konsekvenser for mangfoldet i havet og oseanens evne å ta opp og lagre klimagasset karbondioksid. Utover det vil industriell aktivitet direkte påvirke dyrelivet i havet.
Det finnes så langt ingen internasjonal regulering for gruvedrift på havbunnen. Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) jobber med det men resultater forventes ikke før 2025 – tidligst.
Lysfenomen over Svalbard: from Russia with love
Noen dager før jul, den 21. desember, kunne man plutselig i et kort øyeblikk se et spektakulært lysfenomen på den mørke himmelen. Lyset var både stort og rart nok for å la også saklige mennesker tenke på en ufo eller noe lignende. Andreas Eriksson som jobber i KSAT som driver satelittanlegget på Platåberget bak flyplassen fikk flere bilder som ble lagt ut på KSAT sine mediasider. I tillegg fikk en automatisk kamera i Kjell Henriksen Observatorium i Adventdalen en imponerende video (trykk her for å se den på observatoriets sider; det omtalte fenomenet kommer etter ca. 15 sekunder).
Lys på himmelen over Spitsbergen. Bilde tatt av Andreas Eriksson/KSAT.
Det ble mye spekulasjon om hva som kunne være forklaringen bak lyset. Noen mente at det måtte være Santa Claus som holdt på med å prøve en ny slede, som i dette tilfellet må nok ha væert en ganske kraftig modell. Men i mellomtiden kunne Barents Observer forklare saken med at det er snakk om en russisk militær rakett med «militær infrastruktur». Det er ikke nærmere kjent hvilken type infrastruktur det dreier seg om.
From Russia with love.
Isbjørn dept av fugleinfluensa i Alaska
Det er ingen pen start inn i det nye året på denne siden.
Nyheten kommer fra Alaska, hvor fugleinfluensaviruset ble nylig funnet å ha vært dødsårsaken for en isbjørn, som avisen Alaska Beacon skriver.
Fugleinfluensa kan true også ham: isbjørn på Svalbard (symbolbilde).
Spesialister i Division of Environmental Health: State Veterinarian sier at nyheten på ingen måte kommer som overraskelse fordi mange pattedyr er blitt funnet å bli drept av viruset allerede tidligere, blant annet forskjellige selarter, rødrev, brunbjørn, svartbjørn og grizzly.
I motsetning til tidligere utbrydd som i 2014-15 ser det ut som om viruset kan overleve i lengre perioder i populasjoner av forskjellige arter, både fugler og pattedyr, i naturen. Fugleinfluensa har i Norge allerede rammet sjøfuglkolonier, mest krykkjer, både på fastlandet og på Hopen som er en del av Svalbard. Viruset er også påvist og har allerede gjort stor skade blant forskjellige bestander i Sørhavet (Falklandsøyene, Sydgeorgia) og Søramerika (Chile, Peru), hvor blant annet sjøløver ble drept i store tall, som WOAH (World Organization for Animal Health) beretter.
Helserisikoen for mennesker beskrives som lav (likevel anbefales det sterkt å være forsiktig hvis man finner syke eller døde dyr), men fugleinfluensa må regnes som en veldig problematisk faktor som vil komme til å ha en potensiell stor negativ inflytelse på populasjoner som allerede er rammet av klimaforandringer og andre trussler.
Nyhetene er i fra 01.05.2025 klokken 15:39:23 (GMT+1)
-
Bøker, kalender, postkort og mer
-
