Den varmeste augustdagen på Svalbard noensinne – i hvert fall på flyplassen i Longyearbyen siden de begynte å måle temperatur og alt mulig i 1964. Og det var godt varmt også i Raudfjorden, det kan vi bekrefte.
Da var det bare å nyte finværet, noe vi gjorde under en tur på Solanderfjellet.
Senere slappet vi av på stranda ved Morenelaguna/Store Russebustraumen. Vakkert!
Bildegalleri: Solanderfjellet & Store Russebustraumen – 11 august 2024
Morgenen i Magdalenefjorden var preget av gråvær men likevel var det veldig vakkert. En liten cruise ved Waggonwaybreen ble fulgt av en liten fottur ved Alkekongen.
Men dagens høydepunkt var uten tvil fotturen over Danskøya, fra Kobbefjorden på vestsiden til det steinete innlandet og så videre til østsiden.
Bildegalleri: Magdalenefjorden og Danskøya – 10. august 2024
Det var rett og slett ikke tid de siste dagene å skrive reisebloggen, og det er jo et godt tegn. Vi har hatt knallfint vær i flere dager nå så det er bare altfor mye godt som skjer, fotturer og annet.
Fredagen begynte i Kongsfjorden. Vi hadde ankret ved Blomstrandhalvøya, og gitt det vakre været vi hadde var det et enkelt valg å ta en god fottur der og da, opp på Irgensfjellet med fantastisk panoramautsikt over fjell og fjord og videre til den gamle marmorgruven Ny London / Marble Island.
Senere på kvelden tok vi en liten tur inn i Hamburgbukta, en vakker, litt gjemt liten bukta nord på Spitsbergens vestkyst.
Bildegalleri: Blomstrandhalvøya – Hamburgbukta – 09. august 2024
Denne onsdagen var vel den våteste og gråeste begynnelsen til en sånn tur som man bare kan tenke seg. Men stemningen ombord var god, og det er jo det viktigste. Alle har jo vært her før, flere ganger i mange tilfeller.
Men vi fikk jo strekke litt på beina på Sarstangen.
Saken ble ikke mye bedre i Kongsfjorden. Men vi fikk gå en tur i Ny-Ålesund uten regn og med litt sikt på byens omgivelser.
Senere ble det bedre. Vi fant en bamsefamilie innerst i Kongsfjorden og fikk helt fantastiske skyer på himmelen mens vi seilte i nærheten av Kongsvegen!
Bildegalleri – Forlandsund & Kongsfjord – 07./08. august 2024
Da er vi i gang med SY Arctica II! I går (på tirsdag) kveld forlot vi Longyearbyen etter noen siste forberedelser og handleturer. Det blir en veldig lang tur, 19 dager på en fantastisk liten båt – det gir mange fantastiske muligheter som de fleste ikke en gang kan drømme om! Og denne gangen er det nok enda mer spesielt. De fleste ombord, en gjeng av bare 12 inkludert skipper og guider, har vært på Svalbard før, faktisk rundt øygruppen og det fleste faktisk på selve Arctica II!
Vi seilte fra Longyearbyen på kvelden og noen timer senere ankret vi i nærheten av Kapp Starostin, i munningen av Isfjorden.
Bildegalleri – Longyearbyen & Isfjord – 06. august 2024
Det har vært mange værrekorder de siste årene, som er så tydeligvis preget av pågående klimaendringer, og det ble flere nå i juni og juli. Gjennomsnittstemperaturen i juni ble målt på Svalbard lufthavn Longyear med 8,3 varmegrader, varmere enn noensinne før. Juli måned var også varm, med 1,3 grader over normalen som er basert pa gjennomsnittet i perioden 1991-2020. Dette er et tidsrom som allerede er preget av klimaendringer.
Rekordvarme på Svalbard: fastboende og turister kunne i hvert fall nyte noen fine sommerdager …
Men det som virkelig forbauset meteorologen i juli var nedbøret heller enn temperaturen. Det ble målt så mye som 48,7 mm, mer enn dobbelt så mye om vanlig (20 mm), som meteorologiansvarlig på flyplassen kunne fortelle Svalbardposten. Og det er ingen tvil om at det var flere veldig våte dager i Longyearbyen og ellers på Svalbard i juli. Den lille fotgjengerbroa Perleporten i Longyearbyen (nevnt etter en kysthule på Bjørnøya) ble skadet under kraftig regnvær.
… men det var også en god del vind, tåke og regn.
Bildet viser den lille broa Perleporten i Longyearbyen som ble skadet under kraftig regnvær.
Den russiske leiren Barneo var en årlig operasjon i drivisen i nærheten av nordpolen i en rekke år fra 2002. Barneo brukes offisielt hovedsakelig til vitenskapelige formål, men i tillegg fikk turister besøke leiren og den ble ogsa brukt til militære formål. I 2016, eksempelvis, ble tsjetjsenske spesialstyrker i russisk oppdrag sett på flyplassen ved Longyearbyen på gjennomreise til Barneo.
Men det kan se ut som om Barneo ble først og fremst brukt til turisme. For priser fra 200.000 kroner kunne turister fly dit fra Longyearbyen. Det var vanlig med en tur til nordpolen fra Barneo, med helikopter eller ski.
Turistene pleide å ta fly til Barneo fra Longyearbyen, men det er noe selskapet ikke har fått lov til siden 2018. Det har ført til forhandlinger mellom selskapet bak Barneo, som offisielt er basert i Sveits, og norske myndigheter.
Svalbard lufthavn Longyear i April, dvs. Barneo-sesongen: ingen flyvninger til nordpolen.
Samferdselsdepartementet har bekreftet avslaget. Ifølge dem opererer flyplassen ved Longyearbyen periodevis allerede på kapasitetsgrensen, og det samme gjelder beredskapstjenestene. Det kommer i tillegg at denne typen flytrafikk ikke kommer lokalsamfunnet til gode, fordi det var vanlig praksis at nordpolturistene reiste direkte videre til Barneo uten overnattinger i Longyearbyen. Det er noen av samferdselsdepartementets hovedargumenter ifølge Svalbardposten.
Det sveitsiske Barneo selskapet vurderer rettslige skritt.
Svalbardtraktaten ble signert i Versailles i 1920 og trådte i kraft i 1925. Den besegler norsk suverenitet over «øygruppen Spitsbergen», som det heter i traktaten (navnet «Svalbard» finnes ikke i originalteksten) mens den samtidig garanterer fri adgang og likebehandling for medlemsstatenes borgere.
Fredrik Wedel Jarlsberg, den norske sendemannen i Paris,
signerte traktaten den 09. februar 1920 i Versailles.
Siden 1925 sluttet flere land seg til traktaten. I flere år hadde Nordkorea og Latvia vært traktatens nyeste medlemmer. Begge signerte traktaten i 2016.
Men i april 2014 ble Tyrkia den siste medlemsstaten når Ankara ratifiserte underskriftet under traktaten.
Det vil i første omgang ikke endre mye i praksis: så langt har regjering og forvaltning valgt å ikke gjøre en forskjell mellom borgere fra traktatsland og tredjeland. Det bor eksempelvis over 200 mennesker fra Thailand og Filippinene i Longyearbyen, to land som ikke er med i Svalbardtraktaten.
Det kan se ut som om Tyrkia likevel har interesser på Svalbard, som Barents Observer skriver: for bare noen få dager besøkte en tyrkisk delegasjon Pyramiden, en tidligere kullgruveby som fortsatt eies av Russland. Russerne har planer å utvikle Pyramiden som et alternativ til Ny-Ålesund, hvor flere land driver forskning under norsk ledelse.
Siden om Sjuøyane er ukens side. Den er dedikert til den delen av Svalbard som ligger lengst mot nord. Siden har eksistert i flere år, men jeg har nå oppgradert den betydelig med flere og bedre bilder. Teksten ble også forbedret flere steder.
Phippsøya, den største øya i Sjuøyane, sett fra sør mot nord.
Når jeg holder på og skriver og lager sider i sammenheng med reisebloggen og reisedagbøker legger jeg mange lenker inn i teksten slik at det blir lett å finne relevante sider. Hvis det er tid tar jeg i denne sammenhengen gjerne anledning til å oppgradere en side eller to som er blitt litt gammel, med tanke bilder, kart og tekst 🤓
Det er ikke lett å komme seg til Sjuøyane, og for mange vil det i realiteten nok i alle tider forbli en drøm. Men nå er en virtuell tur diet ikke lengre bort enn en klikk med datamusen 🤗 god tur!
Endelig fint vær med solskinn og vindstille ☀️😃 det var godt spesielt på turens siste full dag!
Strengt tatt var det til å begynne med jo fortsatt overskyet, men det var varmt og godt. Noe som ikke bare menneskerne likte men også mygg som holder til flere steder i Isfjorden. En dyreopplevelse av den mer sjeldne sorten på Svalbard, men ikke fullstendig ukjent.
Men fisk setter jo stor pris på mygg, og til vår stor overraskelse fant vi fisk i et lite tjørn i en morene på Tundraodden. I Svalbards store innsjøer finnes det selvfølgelig fisk, hovedsakelig sjørøye, men i et lite tjørn i en morene som kanskje er 200 år gammel? Rart. Men naturen er jo full av overraskelser.
Turens siste avstikker gikk til Borebreen som for tiden holder på med et kraftig framstøt, en så-kalt surge. En ganske dramatisk utvikling! Siste gang vi var der var i september 2023, for 10 måneder siden (klikk her for å se bloggen fra denne turen, spesielt det siste bildet i samlingen). Denne gangen gikk vi i land på en liten øy som nå ligger 500-600 meter bak brefronten! 😲
Så var det å sette kurs mot Longyearbyen, hvor vi nådde frem etter noen timers seilas. Den siste kvelden ombord gikk forbi i god stemning.
Bildegalleri – Isfjorden: Erdmannflya & Borebreen – 17. juli 2024
Også denne dagen begynte med gråvær men senere ble det bedre og vi kunne nyte en lang vandring i Bellsundet, fra Fridtjovhamna til Ingeborgfjellet i vest. Det er et veldig naturskjønt område med store hekkekolonier av alkekonger og et stort sletteland med Svalbardrein, fjellrev og gjess. Et veldig vakkert sted!
Hverken været eller isbjørn lå hindringer i veien for oss og dermed kunne vi være ute hele dagen, noe som ble møtt med stor glede 🙂
Og dermed var tiden kommet å sette kurs mot Isfjorden.
Bildegalleri: Fridtjovhamna-Ingeborgfjellet – 16. juli 2024
Nå hadde vi lagt det beryktede Sørkappet bak oss. Det hadde ikke vært så ille i det hele tatt.
Dagen etter var vi i Hornsundet. Vanligvis en av Svalbards vakreste fjorder, lå landskapet stort sett bak tåkebenker og regnbyger. Men vi var heldige igjen. Gåshamna viste seg å være det beste stedet i hele området og vi fikk gå en tur med brukbar sikt uten å bli våt. Mer var det ikke å få gjort den dagen. Men det er jo ikke det verste å kose seg litt ombord og lytte til foredrag om Svalbards natur og historie.
Så ble det tid å seile nordover. Det var ganske kraftige dønniger på vestkysten, så det var bare å holde seg unna Hyttevika og sette kurs direkte mot Bellsund. Det var godt med en liten kveldstur på Akseløya, og så ble det bra stemning ombord 🙂
Bildegalleri – Hornsund & Bellsund – 14./15. juli 2024
Jorden på det gamle brannøvingsfeltet ved Svalbard lufthavn Longyear innerholder høye konsentrasjoner av miljøgifter. Det er snakk om «per- og polyfluoralkylforbindelser», kort PFAS, som er både helse- og miljøskadelig. PFAS finnes blant annet i brannskum som ble brukt på brannøvingsfeltet i store mengder til det ble nedlagt for 24 år siden. Likevel er det mye igjen i jorden fordi PFAS brytes ikke ned i naturen. PFAS tilhører en gruppe farlige stoffer som derfor er kjent om evighetskjemikalier.
En del kontaminerte løsmasser i hestegårdens umiddelbare omgivelser ikke langt fra flyplassen ble fjernet i 2023, men det er mye som er igjen. Oppryddingen av ytterlige masser var i flere år omstridt. Avinor klaget mot pålegg å rydde området fordi de mente at prosjektet ville bli altfor dyrt. Men nå har klima- og miljøministeriet bestemt at kontaminerte løsmasser skal fjernes uansett. Miljøkravene er strengere på Svalbare enn på fastlandet, og derfor falt beslutningen annerledes ut enn i lignende tilfeller i Norge ellers.
En del kontaminerte løsmasser ved hestegården ikke langt fra flyplassen ble fjernet i august 2023.
Avinor regner med at prosjektet vil koste 25 million kroner. Ifølge Svalbardposten vil man sette i gang i august.
Jørn Dybdahl, den tidligere eieren av hestegården som ligger i det aktuelle området, døde i 2023 av kreft. Han self trodde at sydkommen kommer fra belastningen av området med PFAS.
Seilasen sørover i Storfjorden var ikke helt fri for bevegelser takket dønninger fra øst. Men til gjengjeld fikk vi se en del knølhval i løpet av foremiddagen.
I Isbukta fant vi litt ly og le og fikk til og med gå i land og ta en tur. Man fikk velge mellom en liten bretur og en vandring i et måneartig morenelandskap. Spennende på begge sider.
Bildegalleri – Storfjorden & Isbukta – 13. juli 2024