spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Ukens side: Langeøya pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2024 − Nyheter og Reiseblogg


Ukens side: Lan­geøya

Siden om Lan­geøya er kåret til ukens side. Lan­geøya er en liten øy i Bas­tianøya­ne i den sør­li­ge delen av Hin­lo­pens­tre­tet. Siden har fak­tisk eksis­tert aller­e­de i en stund, men nå har jeg til­føyd en del informas­jon og fle­re bil­der. Hvis du kan lese tysk vil jeg fak­tisk anbe­fa­le å besøke den tyske utga­ven av den­ne siden som også har et spen­nen­de sitat fra Carl Kol­dew­eys beret­ning. Kol­dew­ey var en tysk polar­for­sker som besøk­te Lan­geøya i 1868.

Det er bare å kom­me i gang ved å trykke her og så fin­ner du deg selv plut­se­lig på Lan­geøya i Hin­lo­pen 🙂

Langeøya, skip Grønland

Jak­ten «Grön­land» ble brukt av Kol­dew­ey under sin ekspe­dis­jon i 1868.

Sval­bard­som­mer: kyl­lin­ger, sjam­pa­gne­glas­set, snø­spur­ven

Tors­dag var den lengs­te dagen på nord­halv­ku­len. Denn gan­gen falt den­ne astro­no­mis­ke situas­jo­nen på den 20. juni for­di 2024 er et skud­dår. Vang­lig­vis er det den 21. juni som er den­ne store dagen (eller den 22. eller til og med den 23., det kan varie­re litt fra år til år)

Ærfugl i Adventdalen

Ærfugl på rei­ret ved hun­de­går­den i Advent­da­len.

Nå er som­me­ren kom­met til Sval­bard. Ærfug­le­ne og gjess hol­der på med å ruge og det er mye liv i kolo­niene. Her og der kan man aller­e­de se de førs­te kyl­lin­ge­ne som begyn­ner å opp­dage den store ver­den uten­for rei­ret.

Det er som­mer når stet­ten er gått

Det er «offi­sielt» snakk om som­mer i Lon­gye­ar­by­en når stet­ten til sjam­pa­gne­glas­set er gått. «Sjam­pa­gne­glas­set» er et snø­felt på ves­t­siden av Ope­raf­jel­let i Advent­da­len. Det er 8 km øst for Lon­gye­ar­by­en men godt syn­lig fra byen.

Sjampagneglasset, et snøfelt på Operafjellet

Sjam­pa­gne­glas­set, et snø­felt på Ope­raf­jel­let, på Søn­dag (16.6.) …

Når snøs­mel­tin­ga går framo­ver løs­ner stet­ten seg fra kal­ken og så snart det har skjedd er det snakk om som­mer på Sval­bard. Det er populært å ved­de på datoen til den­ne vik­ti­ge begi­ven­he­ten. I år gikk stet­ten på tirs­dag, det vil si gans­ke tid­lig; ellers skjer det gjer­ne sene­re i juli, helt avhen­gig av vær or snø­mel­tin­gens fram­gang.

Sjampagneglasset, et snøfelt på Operafjellet

… og på fre­d­ag (21.6.).

Vår­bu­det i år mind­re tall­rik: snø­spur­vens til­ba­ke­gang

Man­ge i Lon­gye­ar­by­en har i år fått inn­trykket at det er mind­re snø­spurv enn det ellers plei­er å være. Snø­spur­ven er Sval­bards enes­te sang­fugl og så snart den ankom­mer etter vårtrek­ken i mid­ten av april brin­ger han­nens san­gen gle­de til men­nes­kene som net­to­pp har opp­levd en vel­dig lang vin­ter.

Nå ble inn­trykket at tal­le­ne er mind­re bekref­tet av for­ske­re i NINA (Norsk Insti­tutt for Natur­forsk­ning), som Sval­bard­pos­ten skri­ver. For­sker­ne har en lang data­se­rie som nå dek­ker hele 27 år. Pros­jek­tet omfat­ter 100 fugl­kas­ser. Dis­se inne­hol­der van­lig­vis mel­lom 40 og 60 reir, men i år var det fak­tisk vare 9.

Snøspurv i Adventdalen

Snø­spurv i Advent­da­len i begyn­nel­sen av juni: i år er det mind­re av dem.

Grun­ne for den­ne tris­te utvi­k­lin­gen er van­skel­ig å fast­slå, men for avveks­lings skyld kan den, iføl­ge NINAs eks­per­te­ne, ikke skyl­des på kli­ma­ein­drin­ge­ne. En muli­ghet er at en del av popu­las­jo­nen buk­ket under for ekstrem­vær under høst­trek­ken i fjor. Det var kraft­i­ge stor­mer rundt omkring Nova­ya Zem­lya i okto­ber 2023, noe som pas­ser med tan­ke på sted og tid. Fug­lein­fluen­sa og uvan­lig kraft­ig kul­de i gren­seom­rå­det mel­lom Russ­land og Kasakh­stan er and­re fak­to­rer som kan være med.

Hvis det er snakk om en for­bi­gåen­de hen­del­se er det jo kan­skje håp at popu­las­jo­nen tar seg opp igjen snart.

En kveld i Advent­da­len

En kveld­stur i Advent­da­len i juni kan være et besøk i para­di­set, spe­sielt om man er inter­es­sert i fug­ler. Det er bare å sit­te stil­le en stund i nær­he­ten av ærfu­gl­ko­lo­nien ved hun­de­går­den helt i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en. Dit kan man gå til fots uten våpen og uten stor fare å bli spist av stør­re dyr, i hvert fall på den­ne års­ti­den når fug­le­ne hek­ker.

Et stykke vide­re inno­ver Advent­da­len står saken litt anner­le­des til. Det er bare et inn­trykk, men det ser ut til å være fær­re gjess en det plei­de å være tid­li­ge­re i ned­re Advent­da­len.

Et bil­de fra juli 2022

Gjess i Adventdalen, 2022

Gjess i Advent­da­len, 2022.

… og et bil­de fra sis­te man­dag (10. juni 2024).

Gjess i Adventdalen, 2024

Gjess (eller ikke) i Advent­da­len, juni 2024.

Fug­lein­fluen­sa?

Bil­de­ne ble ikke helt nøyak­tig tatt på sam­me sted, det lig­ger noen få kilo­me­ter mel­lom beg­ge to (men beg­ge steder plei­de å ha man­ge gjess tid­li­ge­re). Juni er ikke juli og 2024 og 2022 er to for­skjel­li­ge år. Det er helt klart ikke snakk om data eller viten­skap, det er bare et inn­trykk. Men inn­trykket er lik­e­vel at det er fær­re gjess enn i tid­li­ge­re år. Kan­skje de dro direk­te vide­re til hek­ke­om­rå­de­ne? Det var lite snø i mai i år, så det kan jo hen­de at det har å gjø­re med det. Eller er det fug­lein­fluen­saen som står bak det? Det er jo også en muli­ghet, når man ten­ke på at virus­et skal ha drept ikke mind­re enn en tred­je­del av hvitkinn­gå­sens Sval­bard­po­pu­las­jon, i abso­lu­te tall 13.200 fug­ler, som Scotland’s Natu­re Agen­cy skrev i okto­ber 2023.

Man­ge arter av mind­re fug­ler

Men lik­e­vel er det liv over­alt i tun­draen, spe­sielt med tan­ke på mind­re fuglarter, som den­ne lil­le bil­de­sam­lin­gen kan­skje viser.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Øverst, fra venst­re: hvit hvitkinn­gås. Det er ikke man­ge av dem, men de blir sett hvert år i Lon­gye­ar­by­en-områ­det. I mid­ten: myrs­ni­pe. Til høy­re: små­lom.
Nederst, fra venst­re: krik­kand. I mid­ten: svøm­mes­ni­pe. Til høy­re: snø­spurv.

Det var også noen prak­tær­fugl i områ­det, men den­ne gan­gen fikk jeg ikke tatt bil­det av dem.

Spe­sielt krik­kand og svøm­mes­ni­pe er blant arte­ne som man ikke får se hver dag eller over­alt på Sval­bard. Ned­re Advent­da­len har helt klart et impon­e­ren­de spek­ter av fug­le­ar­ter, og en tur dit tid­lig på som­me­ren løn­ner seg nok altid for folk inter­es­sert i fug­ler eller natur ellers.

Fra Eidem­buk­ta til Ymer­buk­ta og Lon­gye­ar­by­en

Dagen begyn­te i vak­re Eidem­buk­ta på Spits­ber­gens ves­t­kyst med sine uts­trak­te kyst­s­let­ter og tun­draom­rå­der, utsikt mot bre­er, lagu­ner og more­ner, hek­ken­de gjess (her gjel­der det å hol­de avstand), reins­dyr (her gjel­der det å stå stil­le, kan hen­de de blir nysgjer­ri­ge og kom­mer gans­ke kloss inn). Vak­kert, og vel­dig anner­le­des enn det brat­te bre- og fjell­lands­ka­pet nord på Spits­ber­gen hvor vin­te­ren fort­satt har kon­troll.

Sene­re fort­sat­te vi mot Ymer­buk­ta, den sis­te delen av Sval­bards vak­ker natur på den­ne rei­sen. Det er fort­satt en god del fas­tis foran Esmark­breen i Ymer­buk­ta.

På vei­en vide­re til Lon­gye­ar­by­en gjor­de vi en sving mot Gru­mant­by­en, og de som øns­ket kun­ne avrun­de dagen med et besøk i det loka­le bryg­ge­riet, ver­dens nord­ligs­te.

Og det var slut­ten på en vel­dig vak­ker rei­se. Været had­de stort sett vært vel­dig fint, humø­ret godt, dyre­li­vet til stede … man­ge gode grei­er! Tusen takk til alle som bidro til det, først og fremst selv­føl­ge­lig beset­nin­gen på den gode seil­bå­ten Anti­gua men også til alle som var med ombord med entus­i­as­me, nysjer­ri­ghet og godt humør. God rei­se hjem, og på gjen­syn! ☺️

Gal­le­ri – Fra Eidem­buk­ta til Ymer­buk­ta og Lon­gye­ar­by­en – 07. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Ny-Åle­sund til For­lands­un­det

For en vak­ker dag! Full sol­skinn, og som­mer i lufta. Tem­pe­ra­tu­ren lå rik­tignok på 5 gra­der, men det føl­tes som 20 🙂 fore­mid­da­gen i Ny-Åle­sund var ren gle­de (som det plei­er å være uan­sett)

Sene­re seil­te vi søro­ver i For­lands­un­det. Det var hval­ros­ser som sto på ønskel­is­ten, og det kun­ne vi gjø­re noe med her …

Gal­ler – Fra Ny-Åle­sund til For­lands­un­det – 07. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Kross­fjor­den

Å våk­ne i Kross­fjor­den med speil­blank van­no­ver­fla­te er en vel­dig grei måte å begyn­ne en dag på. Det er vel­dig tyde­lig her at isbree­ne hol­der på med å trek­ke seg kraft­ig til­ba­ke, både mind­re bre­er som For­bes­breen og store som den mek­ti­ge Lil­lie­höök­breen. Men lik­e­vel er lands­ka­pet i Kross­fjor­den stors­lått og utro­lig vak­kert og impon­e­ren­de!

Sene­re fikk vi se noen polar­lom­vier og til og med lun­de­fug­ler i Fjor­ten­de Juli­buk­ta. Vak­re grei­er. Dagen end­te langs kaia i Ny-Åle­sund. Tid å fei­re den vak­re turen med en god mid­dag á la Piet.

Gal­le­ri – I Kross­fjor­den – 05. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest Spits­ber­gen

En rolig natt for anker i en godt bes­kyt­tet bukt nord på Spits­ber­gen er en vak­ker opp­le­vel­se i seg selv, spe­sielt når man hører rings­ele­ne syn­ge, noe som man bare får høre på den­ne års­ti­den når ski­pet lig­ger for anker og mas­ki­nen er slått av.

På Fug­le­son­gen kan det være litt kre­ven­de å kom­me i land og sene­re inn i små­bå­ten igjen, men det er et sted hvor man kan kom­me tett inn på sel­ve sje­len av Ark­tis. Det er tusen­vis av alke­kon­ger i lie­ne og i luf­ten. Det er så utro­lig mye liv her!

Sene­re pre­sen­ter­te den maje­ste­tis­ke Fuglefjor­den seg i vak­ker sol­skinn. For en flott opp­le­vel­se! En isbjørn i Kob­befjor­den run­det dagen av.

Gal­le­ri – Nord­vest Spits­ber­gen – 04. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Raud­fjor­den

Tiden går så fort, dage­ne er ful­le med gode opp­le­vel­ser og det er ikke mye tid å skri­ve. Vær­gu­dene er klart i godt humør. Litt take i Hamil­ton­buk­ta bare bidro til den vak­re stem­nin­gen, og så kom sola og blå him­mel ut sene­re, dypt inne i Raud­fjor­den. Isen holdt på med å gå, noe som klart økte fjor­dens bio­lo­gis­ke pro­duk­ti­vi­tet og tall­ri­ke polar­lom­vier og noen vågeh­val holdt på med å spi­se seg mett.

Gal­le­ri – I Raud­fjor­den – 03. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Dri­vi­sen – 2. juni 2024

Vi var aller­e­de på Spits­ber­gens nord­kyst, klar for å set­te kur­sen mot dri­vis­kan­ten. Det var net­to­pp det som vi gjor­de. Vi nåd­de frem til isen etter noen timer, på 80 gra­der 31 minut­ter nord. Fan­tas­tisk flott!

Etter noen timer måt­te vi si ta avskjed fra isen for den­ne gan­gen. På vei søro­ver kun­ne vi set­te seil, under per­fek­te for­hold. Nyde­lig!

Gal­le­ri – Dri­vi­sen – 2. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Lon­gye­ar­by­en til Smee­ren­burg­fjor­den – 1./2. juni 2024

Da er vi i gang med gode gam­le Anti­gua!

Med tan­ke på vær­mel­dinga bes­lut­tet vi å kom­me oss nord­o­ver ras­kest­mu­lig, selv om det betyd­de å sei­le hele nat­ten, inklu­dert noen bøl­ger her og der. Nes­te mor­gen had­de vi tenkt å gå i land i Engelskbuk­ta, men net­to­pp der og da kom en isbjørn svøm­men­de over fjor­den og gikk i land – for en begyn­nel­se på dagen og den­ne turen!

Så var det bare å sei­le nord­o­ver – det var vak­kert å sei­le, men det var en del døn­nin­ger som gjor­de alt litt liv­lig ombord. Det var bra å kom­me i land sene­re på dagen i Bjørn­ham­na.

Gal­le­ri – Lon­gye­ar­by­en til Smee­ren­burg­fjor­den – 31.mai-1. juni 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Ny Sval­bard­mel­ding

Reg­je­ri­n­gen kom med en ny Sval­bard­mel­ding i dag, pre­sen­tert av jus­tis- og bereds­kaps­mi­nis­ter Mehl i Lon­gye­ar­by­en. Det er den Sval­bard­mel­din­gen førs­te siden 2016.

Den inklu­de­rer man­ge mål og til­tak. Lon­gye­ar­by­en skal styr­kes som attrak­tivt sted for nor­ske fami­lier. Reg­je­ri­n­gen vil få bed­re kon­troll over kri­tisk infra­struk­tur, blant annet Lon­gye­ar­by­ens strøm­for­sy­ning. Det skal bli bed­re (men ikke nød­ven­dig­vis fle­re) lei­li­ghe­ter og arbeits­ta­ker­nes ret­ti­ghe­ter skal styr­kes. Et nytt «forsk­nings­kon­tor» skal eta­ble­res.

Fle­re detal­jer får bare ven­te en stund på den­ne siden. Vi for­lot Lon­gye­ar­by­en for noen timer siden med gode gam­le SV Anti­gua og vi ser frem til noen vak­re dager nord­vest på Spits­ber­gen. Det blir nok ikke man­ge opp­date­rin­ger her med tan­ke på nyhe­ter, men rei­se­blog­gen vil nok få noen nye inn­legg 🙂

Fjell­rev­fød­sel på film

Norsk insti­tutt for natur­forsk­ning (NINA) fikk noen gans­ke utro­li­ge filmopp­tag ved å fil­me en fjell­rev­fød­sel i et kunst­ig hi på fast­lan­det. Det er en del av et pros­jekt som skal bidra til å øke fjell­rev­po­pu­las­jo­nen på fast­lan­det.

Trykk her for å åpne en kort video på You­tube som viser deler av fødse­len
samt kom­men­ta­rer.

Uto­ver det fin­ners det en live­stream fra hiet. Her er det bare å føl­ge med så len­ge det er action i hiet! 🦊🐱🐱🐱🤩

P.S. hvis lin­ken til livestream’en ikke fun­ge­rer prøv gjen­nom hjem­mesi­den til NINA. Det ser ut som om den forand­res av og til.

fjellrev, Ny-Ålesund

Fjell­rev ved Ny-Åle­sund, anta­ge­lig fra sam­me kull. Bil­det ble tatt en gang i august, fle­re måne­der etter fødse­len (sym­bol­bil­de).

Reins­dyr med rabies ved Ny-Åle­sund

I nær­he­ten av Ny-Åle­sund ble muli­gens et reins­dyr med rabies obser­vert. Oppt­re­den var uvan­lig, med blant annet lam­mel­ser av bak­bei­ne­ne. Dyret ble sene­re søkt men ikke fun­net igjen, der­for kun­ne smit­ten hver­ken bekref­tes eller avkref­tes.

Svalbardrein, rabies

Rabies er far­lig for både dyr og men­nes­ker (sym­bol­bil­de).

Det skjer med mel­lom­rom av fle­re år at rabies kom­mer til Sval­bar, muli­gens med fjell­rev som vand­rer over store distan­ser over dri­vi­sen, muli­gens fra Russ­land. Sykdom­men kan ram­me for­skjel­li­ge dyre­ar­ter som fjell­rev, seler og hund men også men­nes­ker. Det frarå­des på det ster­kes­te å røre døde dyr.

Nye avstands­reg­ler for isbjørn i kraft fra 2025

Som for­ven­tet ble den nye loven om mini­mum­sav­stand fra isbjørn ved­tatt av Stort­in­get.

Det betyr at der vil fra 2025 være krav på en mini­mum­sav­stand på 300 meter (eller 500 meter, se neden­for) fra isbjørn under alle omsten­di­ghe­ter. Hvis man opp­dager en isbjørn innen­for den­ne avstan­den har man plikt å trek­ke seg til­ba­ke. Det gjel­der også e.g. båter som lig­ger for anker. I peri­oden 1. mars – 30. juni gjel­der 500 meter.

Det­te gjel­der i norsk far­vann, eks­em­pel­vis i tolv­mil­so­nen på Sval­bard.

Isbjørn, avstand

En van­lig situas­jon hvor turis­ter obser­ve­rer isbjørn. Her er det ikke snakk om fors­tyr­rel­se eller fare. Lik­e­vel blir det ulo­v­lig fra og med 2025.

Kom­men­tar

Som man kan ten­ke seg var det en gans­ke inten­siv offent­lig debatt om saken, som ved fle­re anled­nin­ger ble tatt opp også på den­ne siden. Som van­lig har myn­di­ghe­te­ne valgt å igno­re­re det mes­te som kom av ins­pill bort­sett fra det som pas­ser inn i bil­det som øns­ket. Det er man­ge, blant dem folk mye mye rele­vant erfa­ring, som har uttalt seg klart om at de mener at de nye reg­le­ner er – for å si det rett ut – tull. Det er nok ikke ordet som ble brukt i inns­pil­le­ne, men det er det det går ut på. De nye reg­le­ne vil bidra lite til dyre­vern eller til å redu­se­re fare­si­tuas­jo­ner, som flest opps­tår når det drei­er seg om leir eller hyt­te, men ikke når det er snakk om turis­ter eller film­folk på skip eller båt. I dagens Sval­bard­mil­jø­l­ov § 30 står det: «Det er for­budt å lok­ke til seg, for­føl­ge eller ved annen aktiv hand­ling oppsøke isbjørn slik at den blir fors­tyr­ret eller det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller isbjørn.» Og et er det som er vik­tig. Ingen fors­tyr­rel­se, ingen fare. Her er det helt klart ikke snakk om mang­len­de regu­le­ring, men det er man­gel på kon­troll som er saken. Her er det ingen for­be­drin­ger å for­ven­te i sam­men­h­eng med den nye loven, og den vil hel­ler ikke redu­se­re de fles­te fare­si­tuas­jo­nene som, som sagt, opps­tår i sam­men­h­eng med opp­hold i leir eller hyt­te.

Is i Advent­fjor­den, vår i Advent­da­len

Noen bil­der fra Lon­gye­ar­by­ens omgi­vel­ser. Snøen begyn­te å fors­vin­ne gans­ke plut­se­lig i begyn­nel­sen av mai i hvert fall i noen bynæ­re områ­der, mens det fort­satt var en del dri­vis i Advent­fjor­den. Det var man­ge i byen som gle­det seg over det litt uvan­li­ge syn­et.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Måke­ne er sil­de­måker – det tror jeg i hvert fall. Det med måker er jo litt av et viten­skap.

Nå er det man­ge gjess i snøfrie områ­der i og rundt om Lon­gye­ar­by­en og hver dag blir det fle­re. Der­med begyn­ner en vel­dig vak­ker peri­ode for alle som er gla­de i fug­ler og natur.

«Ice in Advent Bay»: 1896 og 2024

Syn­et av isen i Advent­fjor­den min­net meg om et gam­melt bil­de fra 1896 (neden­for). Det var sånt engelsk­man­nen Mar­tin Con­way så Advent­fjor­den – 10 år før Lon­gye­ar­by­en ble grunn­lagt, men hotel­let på neset som i dag er kjent som Hotell­ne­set (i nær­he­ten av fly­plas­sen) var i drift.

Con­way og sine menn ble de førs­te som krys­set Spits­ber­gen på tvers, fra Advent­fjor­den til øst­kys­ten. Sene­re skrev han boka «The first crossing of Spits­ber­gen» som man kan reg­ne som en klas­si­ker i Sval­bard­lit­te­ra­tu­ren. Anbe­falt lese­stoff, syn­es under­te­g­ne­de. Når jeg så isen i Advent­fjor­den måt­te jeg bare ten­ke på Con­way og det­te bil­de her.

Is i Adventfjorden, Conway 1896

«Ice in Advent Bay». Slikt så engelsk­man­nen Mar­tin Con­way Advent­fjor­den i 1896.
Man kun­ne nyte det sam­me vak­re inn­trykket i begyn­nel­sen av mai 2024.

Tilbake

Nyhetene er i fra 23.06.2024 klokken 01:28:55 (GMT+1)
css.php