spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Sval­bard med SV Anti­gua: bil­der & rei­se­for­tel­ling

For en ukes tid siden kom vi til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en med SV Anti­gua etter en fan­tas­ti­sk opp­le­vel­ses­rik 18 (!) dagers tur på Sval­bard. Nå har jeg lagt ut sider med bil­de­gal­le­rier og kor­te for­tel­lin­ger som beret­ter om den­ne rei­sen. Det er et pri­vi­le­gi­um å være en del av slikt og det er abso­lutt ver­dt å føl­ge med online i (kort) tekst og (man­ge) bil­der. Trykk her for å kom­me i gang.

Antigua, Magdalenefjorden

Anti­gua i Mag­da­le­n­efjor­den, på en vak­ker kveld i mid­ten av juli.

God tur!

P.S. hvis du foretrek­ker å opp­le­ve noe sånt selv (hvem skul­le ikke øns­ke det?) kan du være med oss i sep­tem­ber – en lugar er tilg­jen­ge­lig igjen for­di noen måt­te avly­se. Trykk her for mer informas­jon eller ta kon­takt, gje­r­ne direk­te med rei­se­ar­ran­gø­ren Geo­gra­phi­sche Rei­se­ge­sell­schaft (tysk tal­en­de grup­pe, så du bør i det minds­te kun­ne føl­ge litt med på tysk).

Sis­te fly­tur til Sveagru­va

Reg­je­rin­gen bes­lut­tet i 2017 å ned­leg­ge Sveagru­va, den gam­le gru­ve­by­en i Van Mijen­fjor­den. Siden ble et stort opp­ryd­dings­pros­jekt begy­nt og det er nå i sin sis­te fase. En mile­pæl ble nådd på man­dag, 1. august, med den aller­sis­te flyv­nin­gen fra Lon­gye­ar­by­en til Sveagru­va og til­ba­ke. Den 20 minut­ters fly­tur had­de vært Sveagru­vas hove­d­for­bin­delse med ver­den i fle­re årtier, med omt­rent 40.000 flyv­nin­ger som ble operert uten stør­re ulykker.

Flyplass, Sveagruva

Fly­plas­sen i Sveagru­va i polarn­at­ten.

Nå vil sel­ve fly­plas­sen bli ryd­det og fje­r­net. Det er omt­rent 70 som vil gjø­re det­te arbei­det og and­re igjen­s­tåen­de deler av opp­ryd­dings­pros­jek­tet. Manns­ka­pet bor ikke leng­re i den gam­le gru­ve­by­en, men på for­sy­n­ings­skip.

Nes­te år vil en grup­pe på 8 avs­lut­te pros­jek­tet, iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Den gam­le gru­ve­by­en Sveagru­va samt kull­gru­ve­ne Lunck­ef­jel­let og Svea Nord er doku­men­tert på den­ne hjem­mesi­den (trykk her).

Den (nes­ten) dag­li­ge gals­ka­pen her oppe …

Det er flott å være langt bor­te fra ver­den, i en av Sval­bards avsi­des­lig­gen­de fjor­der og nes­ten helt off­line, bort­sett fra en smal­spo­ret for­bin­delse via satel­lit. Slik var livet en stun­de når vi var på tur ombord SV Anti­gua.

Alt ble anner­le­des igjen når vi kom til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en på ons­dag. Nyhe­te­ne fra den store ver­den er egnet til å gi depres­jo­ner, men det er ikke den­ne sidens sak her. Men også her på Sval­bard skjer ting og langt fra alt er bra.

Man får bare lure hva som dri­ver noen som job­ber innen rei­se­liv her oppe, folk som sty­rer med skip og båt. To frans­ke eks­pe­dis­jon­scrui­se­skip (eller mind­re crui­se­skip, etter smak) fikk sine våpen ind­ratt for­di de ikke had­de papi­re­ne i orden. Det er snakk om en sam­ling av 50 våpen! Det kan jo få en til å lure litt. Men i det minds­te er det her snakk om feil som ble gjort i for­valt­nings­sam­men­heng, hel­ler enn navi­gas­jon eller i fel­tet. Da kan alvor­li­ge feil få kon­sek­ven­ser på et helt anner­le­des nivå.

Det blir med en gang klart når man se hva som nylig skjed­de med Oce­an Atlan­tic, et eks­pe­dis­jon­scrui­se­skip (eller mind­re crui­se­skip … dit­to) dre­vet av Alba­tross Expe­di­ti­ons. Far­li­ge grun­ner på Sval­bard ser ut til å være spe­sielt tiltrek­ken­de i år. Noen få uker etter Vir­go støt­te på grunn i Fuglefjor­den, pådro Oce­an Atlan­tic seg en ska­de i skro­get. Det er så langt ikke offent­lig kjent om det var kon­takt med is eller en grunn­s­tøt­ting eller noe annet som før­te til at ski­pet ble ska­det. Men ska­den var alvor­lig nok til at vann (meng­de ukjent) treng­te inn i skro­get. Som om det had­de ikke vært nok med det valg­te beset­nin­gen å ikke infor­me­re Sjøf­arts­di­rek­to­ra­tet eller Sys­sel­mes­te­ren om saken. Man kun­ne jo anta at det skul­le vært greit med bereds­kapsstyr­ker i områ­det i til­fel­let situas­jo­nen skul­le for­ver­re seg. Men det anså man åpen­bart ikke som nød­ven­dig ombord Oce­an Atlan­tic. Det er vel nep­pe nød­ven­dig å nev­ne at det er krav om å mel­de fra om sli­ke hen­del­ser umid­del­bart. I det minds­te klar­te manns­ka­pet å få kon­troll over situas­jo­nen. Like­vel fant noen ut to dager sene­re at det var kanskje på sin plass å ta kon­takt med myn­di­ghe­te­ne. Kort tid sene­re fikk Oce­an Atlan­tic sels­kap av kyst­vak­ta og ble eskor­tert til Lon­gye­ar­by­en, hvor ski­pet nå lig­ger for anker og ven­ter på kon­troll og vide­re saks­be­hand­ling. Ved fle­re tid­li­ge­re kon­trol­ler i år ble alle­re­de fle­re enn 20 alvor­li­ge sik­ker­he­tsav­vik stad­fes­tet.

Ocean Atlantic, Longyearbyen

Oce­an Atlan­tic i Lon­gye­ar­by­en.

Mind­re dra­ma­ti­sk, men like­vel alvor­lig, var en hen­delse nylig i Kongsfjor­den. En liten flå­te lett­bå­ter fra eks­pe­dis­jon­scrui­se­ski­pet Hon­di­us var på vei inn mot noen småøy­er slik at turis­tene skul­le få opp­le­ve isbjørn fra nær­me­re hold. Vit­ner fra Ny-Åle­sund sier at «Det var vel­dig tyde­lig at de var alt for tett på og de bur­de ikke vært der» og «sels­ka­pet uto­ver å opp­sø­ke bjør­nen, sat­te både men­nes­ker og isbjørn i fare ved ta seg inn til øyen», iføl­ge Sval­bard­pos­ten. Det heter at «båte­ne på et tids­punkt var anslags­vis cir­ka 50 meter fra isbjør­ne­ne». Basert på under­teg­ne­des erfa­ring, som har vært med på sli­ke turer man­ge gan­ger gjen­nom man­ge år som gui­de på Sval­bard, må en avstand på 50 m abso­lutt ikke bety at det nød­ven­dig­vis er snakk om forstyr­rel­se eller til og med fare for men­nes­ker eller dyr, men hvor­dan det lå an i det­te til­fel­let er van­ske­lig å si uten å vite fle­re detal­jer i saken.

Men én ting er helt klart: øya det er snakk om er en del av et fug­le­re­ser­vat. Det betyr at det er ferd­sels­for­bud f.o.m. 15. mai og t.o.m. 15. august, og det inklu­de­rer far­van­net ut til 300 m fra øya. Og det er ikke noe nytt, sånt har det vært i fle­re tiår.

Også den­ne hen­delsen kan vel få en til å lure hvor­dan det­te kun­ne skje. Det enes­te under­teg­ne­de kan ten­ke seg er en seriøs man­gel på kunns­kap angåen­de det rele­van­te regel­ver­ket. Det bør selvføl­ge­lig abso­lutt ikke ha skjedd, spe­sielt når det gjel­der et sels­kap med fle­re tiårs erfa­ring på Sval­bard. Saken er nok vann på møl­la til dem som kre­ver ser­ti­fi­se­ring til gui­der på Sval­bard, noe som gener­elt sett abso­lutt er på sin plass, selv om det på kon­kret nivå kan gå feil vei, dess­ver­re. Men det er nå en annen sak.

De sis­te dage­ne: fra Raudfjor­den til Isfjor­den

De sis­te dage­ne av den­ne turen gikk bare så fort, jeg rakk ikke å skri­ve fle­re blog­gin­legg under­veis, så her er nå en opp­date­ring med et litt mer omfangs­rikt bil­de­gal­le­ri. Den­ne delen av turen begy­n­te i en ganske tåke­te Raudfjord og før­te oss søro­ver til den vak­re St. Jonsfjor­den. Vi fikk fine inn­trykk på tund­ra­en langs ves­t­kys­ten og var hel­di­ge å se to isbjør­ner i til­legg til de som vi had­de sett på stor avstand i Ny-Åle­sund. Så kun­ne vi ta sei­le­ne i bruk igjen i Isfjor­den og til syven­de og sist run­det vi turen av i Cole­s­buk­ta.

Gal­le­ri – Fra Raudfjor­den til Isfjor­den – 24. – 26. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Woodfjord & Bockfjord – 23. juli 2022

Vi gjor­de en del mil ves­to­ver igjen; vi får ikke glem­me at vi må nok til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en en gang. Det var inne i Woodfjor­den at vi våk­net. Utro­lig vak­kert lands­kap med utro­lig vak­re far­ger. Og utro­lig mye plast­søp­pel på stren­de­ne. I hvert fall en del mind­re når vi dro noen timer sene­re.

Sval­bards enes­te vul­kan står i Bockfjor­den, med man­ge vak­re bloms­ter rundt omk­ring, inklu­dert noen sjeld­ne arter.

Gal­le­ri – Woodfjord & Bockfjord – 23. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Hin­lo­pen – 22. juli 2022

Så bra at vi kom så langt som Hin­lo­penstre­tet – ingen selvføl­ge hvis man ten­ker på at vi had­de ikke så vel­dig man­ge dager igjen på det­te tids­punk­tet. Men slik som saken lå an kun­ne vi gjø­re en liten fot­tur til og til og med på inland­sisen på nor­døst­siden av Spits­ber­gen samt en avs­tik­ker til det utro­li­ge Alkef­jel­let med titus­en­vis av polar­lom­vi. Og sene­re så vi til og med en blåh­val!

Gal­le­ri – Hin­lo­pen – 22. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Murchi­son­fjord – 21. juli 2022

Murchi­son­fjord – Da er vi kom­met så langt om Hin­lo­penstre­tet og Nord­aus­t­lan­det. Den­ne gol­de, i stor grad isdek­te, nest­størs­te øya på Sval­bard. Ein sterk kon­trast, helt anner­le­des enn alt vi har så langt sett på den­ne turen. Hier gehts zu den Panos Murchi­son­fjord.
 

Gal­le­ri – Murchi­son­fjord – 21. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Woodfjord – 20. juli 2022

Og igjen er vi hel­dig med vind og bøl­ger, på den måten at vi har ingen av dis­se to. Og der­med er det mulig å besø­ke den berøm­te hyt­ta på Gråhu­ken (Chris­tia­ne Rit­ter: Kvin­ne i polarn­at­ten).

Sene­re gjor­de vi en tur til en liten elv som fos­set ned over røde klip­per, i mid­ten av en tun­dra med utro­lig flot­te bloms­ter. Og så run­det vi dagen av ved Mona­co­breen. Som i det sis­te har støtt frem fle­re hund­re meter. Det er nes­ten van­ske­lig å tro, men sånt ser til og med i kli­ma­en­drin­gens tider, sånn av og til i hvert fall.

Gal­le­ri – Woodfjord – 20. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest Spits­ber­gen – 19. juli 2022

En sjel­den vak­ker dag på nord­vesth­jør­net av Spits­ber­gen, et ellers ganske vær­hardt sted. Men ikke i dag. Vi fikk utro­lig flott uts­ikt over Dans­køya og sene­re likeså flott uts­ikt i Smee­ren­burg, sam­men med en flokk hval­ross og en god del hval­fangst­his­to­rie.
 

Danskehaugen
Smeerenburg

Ves­t­kys­ten – 18. juli 2022

Vin­den blås­te oss bok­stave­lig ut av Kongsfjor­den, men det var bare å set­te seil og så fikk vi en fan­tas­ti­sk mor­gen på havet.

Sene­re fikk vi den sjeld­ne anled­nin­gen til å hop­pe i land på den åpne ves­t­kys­ten. Det er jo ikke så ofte at man får den­ne anled­nin­gen. Godt vær, fan­tas­ti­sk lands­kap i et sjel­dent besøkt områ­de.

Vi avs­lut­tet dagen i Mag­da­le­n­efjor­den. Full sol­skinn, utro­lig vak­kert lands­kap og en vel­dig aktiv isb­re!

Gal­le­ri – Ves­t­kys­ten – 18. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Kongsfjord – 17. juli 2022

Vi var litt usik­re på hvor­dan ting vil­le utvik­le seg i Ny-Åle­sund for­di det er jo ganske man­ge skip som kom­mer hit, men vi had­de fak­ti­sk en vel­dig fin mor­gen i den nord­ligs­te boset­ting på Sval­bard. Det er for tiden fle­re isbjør­ner som hol­der til i områ­det. Vi kun­ne se tre av dem på de små øye­ne ikke langt unna.

Sene­re fort­sat­te vi inno­ver Kongsfjor­den, et av Sval­bards vak­res­te områ­der på en vak­ker dag som i dag!

Gal­le­ri – Kongsfjord – 17. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

For­landsun­det

I går natt fikk vi ikke bare noen fle­re pas­sas­je­rer ombord, men til og med en ny kap­tein (Jona­than skul­le gått hjem for en ukes tid siden – tusen takk for at du ble med oss så len­ge like­vel!). Fan­tas­ti­sk! Da var det bare å set­te kurs nordover, i full fart!

Der­med kun­ne vi nyte den førs­te dagen uten­for Isfjor­den i dag 🙂 i For­landsun­det. Vak­kert lands­kap, fint vær, fan­tas­ti­sk dyre­liv!

Gal­le­ri For­landsun­det, 16. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sveab­reen & Lon­gye­ar­by­en

Det var godt å se sola igjen, ved Sveab­reen.

Og det var enda bed­re å få fle­re folk ombord. Alle ble gla­de, spe­sielt de som kom. De skul­le ha vært her for nes­ten en ukes tid siden! Bed­re sent enn ald­ri – vel­kom­men ombord!

Det tok litt tid å få alt og alle på plass, og vi bruk­te tiden til for­skjel­li­ge turer i Lon­gye­ar­by­ens omgi­vel­ser. Nederst er et utvalg fra for­skjel­li­ge steder i Advent­da­len.

Gal­le­ri Sveab­reen & Advent­da­len, 14./15. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Ekmanfjord

Cor­a­hol­men lig­ger i den utro­lig vak­re Ekmanfjor­den. Øya er en natur­per­le. Det er et stort moren­e­lands­kap på den ene siden. Slik ser det vel ut på mars, vil jeg tro. Jeg har jo ikke vært der. Ikke et øns­ke hel­ler. Jeg foretrek­ker Sval­bard. Her er det vak­kert, spen­nen­de og godt, til og med på en grå dag som i dag.

Det sam­me sene­re på Blo­mes­let­ta, også i Ekmanfjor­den. Vi ven­tet litt til å begy­n­ne med før vi gikk ut igjen for­di det var så tåke­te. Sene­re let­tet tåka litt og vi dro på tur. Sååå flott!

Gal­le­ri Ekmanfjor­den: Cor­a­hol­men & Blo­mes­let­ta, 13. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Gips­da­len & Dia­ba­sod­den

Som sagt, Isfjor­den er stor og det er mer enn nok plass her for man­ge opp­le­vel­ser. I dag var i i Sas­sen­fjor­den (som er en del av Isfjor­den, bare i til­fel­le noen skul­le lure). Igjen var det litt av en grå dag, men ingen pro­blem, vi dro på tur i den store, vak­re Gips­da­len hvor Wil­liam S. Bruce søk­te kull i sin tid for man­ge år siden og sene­re besøk­te vi polar­lom­vi­ko­lo­nien ved Dia­ba­sod­den.

Gal­le­ri Gips­da­len & Dia­ba­sod­den, 12. juli 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Tilbake

Nyhetene er i fra 10.08.2022 klokken 08:47:20 (GMT+1)
css.php