Kan godt hende at du har vært på Svalbard og kanskje til og med på Snatcherpynten i Recherchefjorden i Bellsundet, sør for Isfjorden. Dette området er veldig naturskjønt og her finnes det mange spennende kulturminner.
Giævervilla på Snatcherpynten er et gammelt hus med en littn spesiell historie bak seg. Hvis du har vært der – fantastisk! Men hvis ikke er det ikke lenger et problem (skjønt det kan til og med ikke utelukkes at du har aldri oppfattet det som et problem) fordi det nå finnes en spesiell side med en virtuell tur dedikert til Giævervillaen. På denne siden finnes det panoramabilder, et galleri med vanlige bilder og selvfølgelig forteller siden historien om stedet. God fornøyelse!
Det passer kanskje ikke helt perfekt inn i julestemningen, men uansett .. det inkluderer noen gode nyheter, et gladbudskap, og det passer jo likevel på en måte 🙂
Det er et vanlig spørsmål som turister gjerne spør når de besøker Longyearbyen for første gang: hva skjer med kloakken? Og det skaper gjerne litt forundring når svaret er: det går rett i havet, uten noen for for rensing i det hele tatt. Og sånt hadde det vært i over hundre år, til og med november 2022.
Men nå skriver vi desember 2022, og ting har forandret seg. De er faktisk blitt bedre.
Adventfjord rett ved siden av Longyearbyen:
her er det steder hvor jeg definitivt ikke ville anbefale å ta en svømmetur.
Et mekanisk renseanlegg ble tatt i bruk 1. desember. Resultatet er imponerende: bare i løpet av den første uken ble ikke mindre enn 50 kg søppel hentet ut av koakkvannet før det gikk videre i fjorden, som Longyearbyen Lokalstyre meddeler. Det er snakk om en blanding av forskjellige hygieneartikler, den typen ting som «alle» vet helst ikke bør havne i toalettet, men som likevel åpenbart ofte kastes nettopp der. Noe som i seg selv er et fenomen som jeg har vanskeligheter med å skjønne, men det er en annen sak.
Men nå er det i hvert fall blitt litt bedre, og mye av denne dritten (unnskyld) vil fra nå av ikke havne i fjorden, og det er uten tvil en bra sak.
Tidligere i år tok regjeringen den avsluttende beslutningen at utenlandske fastboende i Longyearbyen skulle fratas valgretten til lokalstyret. Denne kontroversielle beslutningen ble omtalt tidligere på denne hjemmesiden, trykk her for å lese mer om bakgrunnen og historien. Neste lokalstyrevalg er planlagt til høsten 2023. Da skal man ha norsk pass eller minst 3 års botid i en kommune på fastlandet for å ha valgrett.
Men allerede nå begynner konsekvensene av denne lovendringen å bli mer klare. Det er ikke mindre enn omtrent 700 fastboende som vil miste valgretten, ifølge NRK. Dette bekymrer både velgere og kandidater, blant dem Olivia Ericson fra Sverige som ikke vil kunne stille opp igjen i 2023.
Longyearbyen Lokalstyre: mindre demokratisk legitimasjon fra 2023.
Innbyggertallet ligger i nærheten av 2500, inkludert mindreårige og folk om har mindre enn 3 års botid bak seg og dermed ikke får velge uansett. Det betyr at hvis 700 mister stemmeretten vil Longyearbyen Lokalstyret miste omtrent en tredjedel av den demokratiske legitimasjonen sin. Det er mange som allerede nå føler seg om andreklasse innbyggere og det er mange som frykter at disse vil trekke seg fra samfunnslivet. Frustrasjonen er i hvert fall stor hos mange.
I tillegg vil flere partier får problemer med å finne nok kandidater. Minst sju kandidater kreves for å kunne stille opp som parti, og mindre partier har alltid hatt problemer med å finne nok folk i en liten by som Longyearbyen. MDG har allerede besluttet seg å trekke seg i 2023. Ved siste valg i 2019 hadde MDG 3 utenlandske kandidater på listen, inkudert svenske Olivia Ericson. Det er flere partier som kan få det samme problemet, antageligvis med FrP som den neste på denne triste listen.
Også blant de nåværende lokalstyremedlemmene med norsk nasjonalitet er det flere som har besluttet å ikke stille opp igjen i 2023. Blant disse er lokalstyreleder Arild Olsen, som sa til NRK at den nye valgretten er en viktig grunn bak denne beslutningen.
Førerkortsaken har som tidligere omtalt på denne hjemmesiden skapt en del utrygghet blant Thaibefolkningen i Longyearbyen. Mer eller mindre tilfeldigvis hadde man funnet ut at noen utenlandske førerkort ikke møter alle formelle krav og dermed satt en del folk plutselig igjen uten gyldig førerkort. Det er mange av dem som trenger førerkortet også i jobbsammenheng
Veitrafikk på Svalbard.
Nå har norske myndigheter Sysselmesteren fått en midlertidig løsning på plass som skal gjelde til og med slutten av desember 2023. Under visse betingelser skal førerkort fra land som er med i Wienkonvensjonen om veitrafikk fra 1968 være godkjent i Norge til denne datoen. Dette skal gi de involverte tid til å finne en permanent løsning.
Fjellreven skifter pelsen to ganger i året, om våren og om høsten. Begge varianter gjør det, både hvitreven hvor pelsskiftet involverer en markant veksel fra hvit vinterpels til brun sommerpels og blåreven som er brun året rundt.
Ved siden av isolering er kamuflasje en viktig faktor for pelsskifte etter årstidene, i hvert fall for visse arter og populasjoner. Men det forutsetter at pelsskifte og snødekke går synkron.
Fjellrev, versjon 1: blårev.
Så langt har forskere antatt at pelsskiftet er kontrollert av dagslysets lengde. Men det kan være problematisk om den tradisjonelle koblingen mellom dagslys og snødekke forandrer seg som følge av klimaendringer. Dette kunne eksempelvis resultere i at fjellreven løper rundt på grønnbrun tundra i hvit vinterdrakt, noe som kan innebære et større risiko å bli offer for predasjon, eller kanskje redusert suksess når reven selv går på jakt.
Fjellrev, versjon 2: hvitrev i sommerpels.
Men nå har forskere samlet data som tyder på at værforløpet, spesielt temperatur og snødekke, er viktigere for pelsskiftet enn dagslengde, som biolog Lucie Laporte-Devylder og andre autorer fra NINA skriver i en fagpublikasjon Laporte-Devylder har sett på bildeserier fra viltkameraer tatt over flere år i forbindelse med meteorologiske data. Resultatet tyder på at både temperaturen og snødekken er viktige faktorer som avgjør når fjellreven skifter pels. Det kan bety at fjellreven er bedre i stand å tilpasse seg klimaendringer enn tidligere antatt.
Fjellrev, versjon 3: hvitrev i vinterpels.
Dataene kommer fra Snøhetta-området på fastlandet. Det er ikke nødvendigvis sånt at konklusjonene gjelder like godt på Svalbard. Der finnes det ingen havørn og dermed ingen risiko for predasjon for voksne fjellrev, i motsetning til fastlandet.
Men på Svalbard sliter fjellreven for tiden med helt andre problemer med pelsen: lus blir mer og mer utbredt på Svalbard. Så langt er det ingen som kan med sikkerhet si hvor lusen kommer fra eller hvilken konsekvenser dens utbredelse kan få for revebestanden på Svalbard.
Du tror kanskje at overskriften er en spøk, eller du tror: who cares … men da kjenner du Longyearbyen dårlig hvis du tror det. Det er helt sant, og det er mange i Longyearbyen som bryr seg, eller rettere sagt, som har et problem. Muligens et stort problem, til og med, avhengig av hva som kommer til å skje nå i saken.
Men hva skjedde egentlig? Tidlig i oktober gjorde Sysselmester oppmerksom på reglene som gjelder for sertifikat på Svalbard. Internasjonale førerkort gjelder ikke på Svalbard, men om du har førerkort i landet du kommer fra så bør det holde med det. Bare en betingelse: sertifikatet må svare til Wien-konvensjonsens regler. Aldri hørt om Wien-konvensjonen? Den er fra 1968 og den ordner mye i sammenheng med internasjonal veitrafikk. Blant mye annet står det en del om hvor nøyaktig et sertifikat bør se ut.
Det er mange i Longyearbyen som regelmessig trenger bilen, også i jobbsammenheng.
Regelverket som gjelder førerkort på Svalbard har vært på plass siden 2004 uten endringer, men det var ikke før nå at Thaifolk ble stanset i en kontroll og politibetjenten begynte vel å lure på om det som han eller hun så var helt i tråd med det som står med liten skrift. Selv om Thailand har signert og ratifisert Wien-avtalen, ser thailandske sertifikater litt annerledes ut. Det kan være en del av problemet at det finnes bare piktogrammer for fartøyklassene på slike sertifikater men ikke bokstaver.
Og hva betyr det nå? Det betyr at Sysselmesteren har nå bedt Longyearbyens Thaibefolkning å la bilen stående med mindre de har et norsk eller annet godkjent sertifikat, noe som langt de fleste ikke har. Men det finnes mange som trenger bilen hver dag, gjerne i jobben. Det finnes bedrifter hvor de fleste ansatte er Thailendere, som ISS Facility Management, som blant annet leverer rent sengetøy til overnattingsbedriftene, noe som er «litt vanskelig» uten transport. Hurtigruten Svalbard er et annet eksempel. Det er 20 Thailendere som jobber i bedriften, og bare 2 av dem har norsk sertifikat. Men mange jobber i logistikk. Det er bare to eksempler på bedrifter som plutselig har et problem, når en del av deres ansatte ikke har lov å kjøre bil.
Statens vegvesen har varslet en forklaring in løpet av denne uken.
Egentlig bør det være en selvfølge, men det er jo en nyhet – og en gledelig en – i disse dager når den russiske krigen i og mot Ukraina fortsatt raser i all sin grusomhet: idrettsutøvere fra Longyearbyen tok turen til Barentsburg på søndag med Sysselmesterens skip Polarsyssel for å delta i idrettsutvekslingen, noe som har en mangeårig tradisjon på Svalbard. Utvalget fra Longyearbyen ble hilset velkommen på vennlig måte og så stillte man opp i badminton, bordtennis, sjakk, innebandy, volleyball og fotball.
Fotballkamp i Barentsburg (arkivbilde fra 2019).
Hvis du vil lese alt om resultatene så er det bare å gå over til Svalbardpostens sider men det går i hvert fall ut på at Longyearbyen vant alle konkurranser, noe som i seg selv kommer som litt av en overraskelse.
Men det som helt klart er det viktigste er at man møttes på en fredelig og hyggelig måte. Begivenheten ble avsluttet med bankett før utvalget reiste tilbake til Longyearbyen.
Internasjonal Svalbardpolitikk i disse tider er preget av spenninger med Russland. For tiden er det blant annet en russisk søknad om tillatelse for en «forskningstokt» i Svalbards farvann som tiltrekker oppmerksomhet i norske sikkerhetspolitiske kretser. Søknaden ble sendt inn til Utenriksdepartementet i oktober av den russiske ambassaden på vegne av Murmansk marinbiologiske institutt, som ønsker å dra på tokt fra 15. desember 2022 til 10. januar 2023. Instituttet ønsker å bruke sitt eget skip Dalnie Zelentsy som skal oppholde seg i farvannet rundt Svalbard under store deler av perioden.
Russiske fartøy ble ofte brukt av vestlige selskap og forskingsintitusjoner i bedre tider som nå ligger flere år tilbake. Her ser vi MV Professor Molchanov i Adventfjorden – 2013, flere år etter sjarterkontrakten med vestlige selskaper innen cruiseturisme gikk ut
(arkivbilde, bare illustrasjon).
Sikkerhetseksperter sa til NRK at det ville vært naivt å at toktet er bare ment å drive uskyldig forsking. Ifølge søknaden skal det samles bunn- og vannprøver, men ekspertene peker ut at det er neppe bare det som vil skje under turen. De sier at instituttet i Murmansk har sterke forbindelser til det russiske militæret, blant annet gjennom en programm hvor man trener hvaler og seler til militære formal. Dermed må instituttet ikke oppfattes som en uskyldig forskingsinstitusjon, men som et sivilt institutt med et tydelig militært aspekt, og det heter at den planlagte tokten må forventes til å inkludere mer enn bare ren vitenskapelig forsking. Det kan være alt fra sabotage og spionering til transport av militært utstyr og personell, eksempelvis til Barentsburg, som Dalnie Zelentsy skal besøke under turen. Det utelykker ikke at et vitenskapelig programm faktisk finner sted i tillegg. I tidligere år ble skipet også brukt under vestlige forskingsprosjekter på Svalbard, eksempelvis i 2019 av UNIS.
I det siste ble russiske «forskingsskip» ved flere anledninger sett i nærheten av viktig norsk infrastruktur, eksempelvis olje- og gassinstallasjoner, og ekspertene tror at det er neppe bare ren vitenskapelig informasjon som blir hentet inn under slike anledninger. I tillegg kan det være et formål av slike aktiviteter å binde norske kapasiteter, eksempelvis kystvakten og sjøforsvaret.
Ekspertene konkluderer med at norske myndigheter bør avslå den russiske søknaden så langt det lar seg gjøre, i hvert fall innenfor 12 mil sonen.
Det er én ting som er sikker: Longyearbyen trenger en ny energikilde. Det gamle kullkraftverket er nettopp det: a) gammelt og b) et KULLkraftverk.
På onsdag bekreftet administrasjonsutvalget Lokalstyrets avgjørelse om å utfase kull i strøm- og varmeproduksjonen i Longyearbyen i 2023.
Men om du tror at Longyearbyen neste år vil få noe modernt og miljøvennlig tar du feil. For i første omgang vil kull erstattes med diesel. Fra en fossil energibærer til den neste. Reservekraftverket som bruker diesel oppgraderes slik at det kan står for Longyearbyens forsyning med strøm og varme i noen år framover. Men på sikt skal byen i Adventfjorden få en mer miljøvennlig løsning: tanken er at klimagassutslippene blir redusert med 70-80 % til og med 2030. Dette skal oppnås gjennom en miks av forskjellige teknologier som vil, etter alt man vet, inkludere solpaneler, vindkraft og batteribasert lagring av strøm.
Kullkraftverket i Longyearbyen.
Diskusjonen om en ny løsning er nesten så gammel som selve kraftverket.
Men klimavern er ikke blant grunnene for skiftet fra kull til diesel i 2023. Ifølge Svalbardposten er forsyningssikkerhet en viktig faktor. Strømbrudd er noe man forholdsvis ofte opplever i Longyearbyen. Det siste var på onsdag ettermiddag. Strømmen var borte i 1,5 timer, med litt on og off underveis. I tillegg heter det at det ville kreve store finansielle og materielle ressurser å holde kullkraftverket gående, og HMS situasjonen på det gamle kraftverket er ikke akeptabel heller.
Basert på prognoser av fremtidige energipriser forventer man likevel en prisøkning i nærheten av 14 % som følge av omstillingen til diesel. Det overrasker ikke at det er mange i Longyearbyen som ser kritisk på avgjørelsen. Mange er stolte av Longyearbyens historie som en kullgruveby og mener at lokalprodusert kull vil på mange måter være en bredre løsning enn importert diesel.
Kontaktene mellom Russland og de fleste landene i vesten er redusert til et minimum, men det finnes fortsatt noen kanaler som er åpne og det er fortsatt mulig å oppnå resultater som kan overraske. Norge og Russland er blitt enige om fiskerikvoter for Barentshavet og Norskehavet, som Barentsobserver skriver.
Russisk fiskeriskip i Barentshavet.
«Norwegian-Russian Joint Fishery Commission» har vært i bruk siden 1976. Kommisjonen bestemmer om kvoter for viktige arter som torsk, lodde, kveite og hyse samt kvotenes fordeling på de to fiskeflåtene, hvor hver flåte vanligvis får noe i nærheten av 50 % av den totale kvoten.
Kvoten på torsk ble igjen redusert ved 20 % som allerde året før, basert på vitenskapelige anbefalinger.
Norge og Russland ble også enige om å fortsette samarbeidet i den vitenskapelige overvåkningen av fiskebestandene og deres forvalting.
Som konsekvens av den russiske angrepskrigen mot Ukraina har Norge stengt de fleste havnene til russiske skip, som nå kan bare anløpe Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Russland har varslet om å trekke seg fra samarbeidet hvis Norge kommer med ytterlige innskrenkninger. Norske fiskere igjen klager over hyppige stengninger av store områder i den russiske delen av farvannet på grunn av militære øvelser som gjerne kommer på kort varsel.
Putins hybrid krig mot vesten føles i Norge samt landets øyer lengst mot nord, Svalbard. Flere ganger ble ukjente droner observert i nærheten av viktig infrastruktur som anlegg relatert til olje- og gassindustri, flyplasser mm. I dag (tirsdag, 25. oktober) ble en mann arrestert i Tromsø. Han skal under falsk identitet ha jobbet for en russisk etterretningstjeneste, ifølge NRK.
Droner kan bli brukt for et bredt spektre av formål: alt fra amatørfotografi, vitenskapelige undersøkelser, SAR og pilitiarbeide og til og med spionasje, militære operasjoner og bombeterror. Bildet viser en demonstrasjon av droner brukt av Sysselmesteren på Svalbard.
En annen man ble arrestert fordi han er mistenkt for illegale droneflyvninger på Svalbard. Ifølge Barentsobserver skal han ha forbindelser til Putins kretser. Det finnes flere områder med droneforbud på Svalbard. Blant dem er sikkerhetssoner rundt omkring alle flyplasser. I tillegg har Norge lagt ned et omfattende forbud mot droneflyvinger for russiske statsborgere som konsekvens av den russiske angrepskrigen mot Ukraina. En advokat skal ha kunngjort på vegne av den mistenkte at et slikt forbud er i strid med Svalbardtraktatens likebehandlingsprinsipp, men det er tvilsomt at en domstol ville akseptere dette kravet.
Man antar at russiske aktiviteter av denne typen skal spre frukt og en følelse av utrygghet blant befolkningen.
Bakgrunnen ligger i den politiske utviklingen og dens ringvirkninger på prisene for kull på verdensmarkedet.
Gruve 7 ligger på et fjell i Adventdalen utenfor Longyearbyen.
Så langt hadde man planlagt å avslutte gruvedriften i 2023, etter Longyearbyen Lokalstyre (LL) hadde valgt å ikke forlenge kontrakten med SNSK for levering av kull til det lokale energiverket. LL sikter på en ny energiløsning.
Men etterspørselen etter kull på verdensmarkedet er høy og dermed også prisene, og SNSK kunne sikre seg gode salgskontrakter med kjemikonsernet Clariant i Tyskland som gjelder til og med 2025. Clariant har i mange år vært den viktigste internasjonale kunden for norsk kull fra Svalbard.
I 2021 – før den russiske krigen i Ukraina begynte – kunne SNSK allerede glede seg over en omsetning på 93 millioner kroner, sammenlignet med 48 millioner i 2020 – uten å øke kullproduksjonen.
Det er for tiden mellom 40 og 45 ansatte om jobber i gruve 7. SNSK planlegger å øke mannskapet til 52 for å sikre en årsproduksjon av 125000 tonn kull.
Styret i Svalbard Reiselivsråd har i dag (onsdag, 12. oktober) besluttet å avslutte medlemskapet til Trust Arcticugol.
Trust Arcticugol er et statseid russisk selskap som eier Barentsburg og Pyramiden og driver alt av aktiviteter der, inkludert turisme.
Trust Arcticugol: eksludert fra Svalbard Reiselivsråd og Visit Svalbard.
En av konsekvensene er aktiviteter tilbudt av Garctica, Trustens datterselskap i turisme, er ikke lenger tilgjengelige på Visit Svalbard, som er en viktig plattform hvor lokale turoperatører tilbyr sine produkter.
Grunnen til dagens avgjørelse er den russiske krigen mot Ukraina. Styreleder Ronny Strømnes sier at «Russlands invasjon av Ukraina ikke er noe vi passivt kan sitte og se på. Vi fordømmer brudd på internasjonal folkerett og menneskerettigheter, og eksklusjonen er et direkte resultat av krigføringen som blir begått av den russiske staten». Strømnes påpeker at tiltaket er rettet mot den russiske regjeringen og ikke mot menneskene i Barentsburg eller Pyramiden. Utover det sier han at «vi håper situasjonen en gang i fremtiden vil normalisere seg slik at samarbeidet kan gjenopptas».
Goarctica publiserte en video på sosiale medier som hviser hvordan lysene slås av på forskjellige rom og lokaliteter som brukes under sine aktiviteter i Barentsburg.
Man kunne nesten oppfatte hele historien som komisk hvis det bare var mindre alvorlig og farlig, til og med åpen krig i bakgrunnen: på den ene siden er det et ganske lite land som regelmessig sender kystvaktskip til noen ganske avsidesliggende strøk av farvannet sitt for å vise flagg og utøve kontroll.
Og på den andre siden ser vi et stort land i naboskapet som provoserer den hele regionen og mange land utover det med mange forskjellige reskaper for politisk tortur, blant annet nettrolling, cyberangrep og sabotasje av viktig infrastruktur.
Lederne i det store landet mener åpenbart at de har all verdens rett til å gjøre som de vil, ellers erklærer de seg bare uskyldige, helt etter behov eller smak.
Samtidig hevder det samme store landet at tilstedeværelsen av kystvaktens fartøyer eller i noen tilfeller større fartøy oppleves som en uakseptabel provokasjon og et brudd på grunnleggende traktater
Dette er selvfølgelig en veldig forenklet og i en viss grad polemisk fremstilling av hendelsene. Men bare det at det er rimelig å anta at leserne vil allerede ha skjønt hvilke land det er snakk om sier jo ganske mye.
Norsk Kystvaktskip på Svalbard.
Så, hva har nå egentlig skjedd? Nylig har igjen Moskva beskyldt Norge for å ha brudd Svalbardtraktaten gjennom militær tilstedeværelse på Svalbard. Det er kystvaktas regelmessige tokter og en norsk fregatt hist og her som Russland føler seg irritert av. På denne bakgrunnen kunne man nå hente Svalbardtraktaten frem og lese hva som står skrevet der, men Russerne bryr seg åpenbart neppe særlig om internasjonale kontrakter. Men uansett, det er jo fortsatt oss i verden som gjør nettopp det, forholde seg til regler og kontrakter. Så her er Svalbardtraktatens artikkel 9: » … forplikter Norge sig til ikke å oprette eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i krigsøiemed.»
Kort og enkelt. Og det er ikke vanskelig å skjønne at Norge fullt ut forholder seg til traktaten, noe som man også i Moskva kunne skjønne om man bare ville. Alt utover dette er bare provokasjon.
Så er det en historie til, knyttet til kabler på havbunnen. I først omgang kunne man kanskje tenke at disse to sakene ikke er knyttet til hverandre, men de er naturlig to deler av en større, overordnet historie i dagens forhold mellom Russland på den ene siden og Norge og andre land på den andre siden. Sjøkabler er veldig viktige deler av den moderne infrastrukturen innen kommunikasjon og energi. Det finnes kabler mellom Svalbard og fastlandet som leverer sambandet mellom øyene i nord og resten av verden, med alt fra dagligdags bruk av internett og telefon og til og med kommunikasjon mellom organisasjoner som ESA og NASA og deres satelliter, som delvis går via antenner som står i nærheten av Longyearbyen.
Norske medier som NRK har nylig berettet om bevegelsene til en russisk fisktråler. Det er Melkart-5 som krysset vannoverflaten over kablene i området hvor kabelen ble skadd mer enn 100 ganger i løpet av noen dager som ligger i et relevant tidsrom. Utover det finnes det en imponerende liste av spennende bevegelser av nettopp dette skipet og en relatert lettbåt i nærheten av norske gass- og oljeplattformer og relaterte rørledninger samt en bro i nærheten av Kirkenes – ikke langt fra den russiske grensen – som brukes regelmessig under militære øvelser. I tillegg finnes det perioder hvor skipet ser ut til ikke å ha sendt posisjoner i det hele tatt.
Russiske fiskeriskip på Svalbard.
Det er det som for tiden finnes av offentlig informasjon. Alt utover dettes er på nåværende tidspunkt spekulasjon.
Norske myndigheter, blant andre Sysselmesteren på Svalbard, har fastslatt at relevante lover som er ment å beskytte infrastrukturen på havbunnen er langt utdatert og overhodet ikke tilstrekkelig til å gi myndighetene verktøyene de nå har behov for.
Som om en isbjørn kunne være kriminell. Men det er nok dem som synes at det er nettopp det Frost er.
Ifølge Jon Aars, isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt, er det snakk om en nesten 17 år gammel hunnbjørn som ble bedøvet og merket for første gang i 2009 i Wijdefjorden. Forskere kjenner Frost som N23992. Hun fikk tvillinger i 2011, 2012 og 2013 – den raske følgen antyder at ungene døde snart – og igjen i 2015 og 2017, og enkelte unger i 2020 og i 2022. Frost ble fanget og merket gjentatte ganger, som gjør at hun er en kjent skikkelse for forskningen.
Isbjørn og hytte i Adventfjorden.
Det er ukjent om det er Frost.
Dessverre har Frost og hennes unger mange ganger vært i nærkontakt med bosetninger, hytter og folk, og noen ganger med tragisk utfall. I 2014 døde en av hennes unger i Billefjorden under omstendigheter som ikke ble fullstendig kartlagt (eller offentligfjort) men i tett tidsmessig sammenheng med en vitenskapelig bedøvelse. Den andre av ungene ble skutt i 2015 etter at den hadde vært inne i en teltleir i Tempelfjorden; en person fikk lette skader i denne hendelsen. Men det triste klimakset av denne tragiske serien skjedde den 28. august 2020 når en av Frosts unger drepte Johan Jacobus „Job“ Kootte på campingplassen i Longyearbyen. Bjørnen ble skudd.
Frost fikk det populære navnet sitt i filmen «Dronning uten land» av Asgeir Helgestad, som fulgte henne gjennom flere år.
Isbjørnfamilie i Billefjorden, september 2021.
Det er lite sannsynlig at det er Frost fordi hun hadde fått én unge i 2020.
Frost holder for det meste til i Isfjorden, med en eller annen avstikker til Wijdefjorden iblant. Mange ganger har hun vært i nærheten av bosetningene Longyearbyen og Pyramiden, noen ganger til og med nok inne i disse «byene». Og det ser ut som om hun ble vant til å raide hytter som hun ødelegger mens hun leter etter noe spiselig, slik som det skjedde for bare noen uker siden med hytta til Greendog, en lokal turoperatør i Adventdalen spesialisiert på polarhunder. Sysselmesteren prøver vanligvis å skremme bjørner bort ved hjelp av knallskudd, helikopter eller snøskuter. Hjelper det ikke så kan det bli aktuelt med bedøvelse og en helikoptertur til Svalbards mer avsidesliggende strøk. Men det ser ut som om myndighetene så langt har valgt å ikke ta i bruk robuste men ikke dødelige virkemidler som gummikuler, pepperspray eller et «isbjørnfengsel» slik som man bruket i Churchill i Kanada, hvor man holder «problembjørn» i fangenskap i en god stund uten mat slik at bjørnene lærer at det ikke er noe godt som kommer ut av nærkontakt med mennesker, hytter eller bosetninger.
Noe som betyr at et dødelig rifleskudd kan bli den siste «løsningen» selv om man kunne i det mindste ha prøvd med andre virkemidler. Lokalstyreleder Arild Olsen gikk nylig inn for å avlive Frost. Han mener at hun har utviklet en atferd som gjør at hun er blitt til en fare for menneskene. Men det er ikke Lokalstyret som tar en sånn beslutning, det er bare Sysselmesteren som kan gjøre det. Sysselmester Lars Fause sier at loven ikke åpner for preventiv skyting at isbjørn og at det bare er tillatt for å beskytte liv og helse i en mer akutt faresituasjon, i enkelte tilfeller muligens også for å beskytte betydelige materielle verdier.
Men Fause sa også at han har allerede bestemt seg hva som måtte gjøres i tilfelle en isbjørn dukker opp eksempelvis i nærheten av skoleveien.