spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Giæ­ver­vil­la på Snat­cher­pyn­ten, Recher­chefjor­den: ny vir­tu­ell tur

Kan godt hen­de at du har vært på Sval­bard og kan­skje til og med på Snat­cher­pyn­ten i Recher­chefjor­den i Bell­sun­det, sør for Isfjor­den. Det­te områ­det er vel­dig natur­skjønt og her fin­nes det man­ge spen­nen­de kul­tur­min­ner.

Giævervilla på Snatcherpynten: Panorama

Det fin­nes en ny side om Giæ­ver­vil­laen på Snat­cher­pyn­ten i Recher­chefjor­den.

Giæ­ver­vil­la på Snat­cher­pyn­ten er et gam­melt hus med en littn spe­si­ell his­to­rie bak seg. Hvis du har vært der – fan­tas­tisk! Men hvis ikke er det ikke len­ger et pro­blem (skjønt det kan til og med ikke ute­luk­kes at du har aldri opp­f­at­tet det som et pro­blem) for­di det nå fin­nes en spe­si­ell side med en vir­tu­ell tur dedi­kert til Giæ­ver­vil­laen. På den­ne siden fin­nes det pan­ora­ma­bil­der, et gal­le­ri med van­li­ge bil­der og selv­føl­ge­lig fortel­ler siden his­to­ri­en om stedet. God fornøyel­se!

Giævervilla på Snatcherpynten: Panorama

Skjerm­bil­de av den vir­tu­el­le turen av Giæ­ver­vil­laen på Snat­cher­pyn­ten.

Nytt ren­se­an­legg for klo­akk i Lon­gye­ar­by­en sam­ler 50 kg søp­pel

Det pas­ser kan­skje ikke helt per­fekt inn i jules­tem­nin­gen, men uan­sett .. det inklu­de­rer noen gode nyhe­ter, et glad­buds­kap, og det pas­ser jo lik­e­vel på en måte 🙂

Det er et van­lig spørs­mål som turis­ter gjer­ne spør når de besøker Lon­gye­ar­by­en for førs­te gang: hva skjer med klo­ak­ken? Og det ska­per gjer­ne litt forund­ring når sva­ret er: det går rett i havet, uten noen for for rensing i det hele tatt. Og sånt had­de det vært i over hundre år, til og med novem­ber 2022.

Men nå skri­ver vi desem­ber 2022, og ting har forand­ret seg. De er fak­tisk blitt bed­re.

Longyearbyen renseanlegg for kloakk, Adventfjorden

Advent­fjord rett ved siden av Lon­gye­ar­by­en:
her er det steder hvor jeg defi­ni­tivt ikke ville anbe­fa­le å ta en svøm­me­tur.

Et meka­nisk ren­se­an­legg ble tatt i bruk 1. desem­ber. Resul­ta­tet er impon­e­ren­de: bare i løpet av den førs­te uken ble ikke mind­re enn 50 kg søp­pel hen­tet ut av koakk­van­net før det gikk vide­re i fjor­den, som Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re med­de­ler. Det er snakk om en blanding av for­skjel­li­ge hygie­ne­ar­tik­ler, den typen ting som «alle» vet helst ikke bør hav­ne i toalet­tet, men som lik­e­vel åpen­bart ofte kas­tes net­to­pp der. Noe som i seg selv er et fen­omen som jeg har van­skel­i­ghe­ter med å skjøn­ne, men det er en annen sak.

Men nå er det i hvert fall blitt litt bed­re, og mye av den­ne drit­ten (unn­skyld) vil fra nå av ikke hav­ne i fjor­den, og det er uten tvil en bra sak.

700 vel­ge­re mis­ter stem­me­ret­ten, MDG trek­ker seg

Tid­li­ge­re i år tok reg­je­ri­n­gen den avs­lut­ten­de bes­lut­nin­gen at uten­lands­ke fast­bo­en­de i Lon­gye­ar­by­en skul­le fra­tas val­gret­ten til lokals­ty­ret. Den­ne kon­tro­ver­si­el­le bes­lut­nin­gen ble omtalt tid­li­ge­re på den­ne hjem­mesi­den, trykk her for å lese mer om bak­grun­nen og his­to­ri­en. Nes­te lokals­ty­r­e­valg er plan­lagt til høs­ten 2023. Da skal man ha norsk pass eller minst 3 års botid i en kom­mu­ne på fast­lan­det for å ha val­grett.

Men aller­e­de nå begyn­ner kon­sek­vens­e­ne av den­ne loven­drin­gen å bli mer kla­re. Det er ikke mind­re enn omt­rent 700 fast­bo­en­de som vil mis­te val­gret­ten, iføl­ge NRK. Det­te bekym­rer både vel­ge­re og kan­di­da­ter, blant dem Oli­via Eric­son fra Sveri­ge som ikke vil kun­ne stil­le opp igjen i 2023.

Longyearbyen Lokalstyre

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re: mind­re demo­kra­tisk legi­ti­mas­jon fra 2023.

Inn­byg­gertal­let lig­ger i nær­he­ten av 2500, inklu­dert min­d­reå­ri­ge og folk om har mind­re enn 3 års botid bak seg og der­med ikke får vel­ge uan­sett. Det betyr at hvis 700 mis­ter stem­me­ret­ten vil Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­ret mis­te omt­rent en tred­je­del av den demo­kra­tis­ke legi­ti­mas­jo­nen sin. Det er man­ge som aller­e­de nå føler seg om and­re­klas­se inn­byg­ge­re og det er man­ge som fryk­ter at dis­se vil trek­ke seg fra sam­funn­s­li­vet. Frus­tras­jo­nen er i hvert fall stor hos man­ge.

I til­legg vil fle­re par­tier får pro­blemer med å fin­ne nok kan­di­da­ter. Minst sju kan­di­da­ter kre­ves for å kun­ne stil­le opp som par­ti, og mind­re par­tier har all­tid hatt pro­blemer med å fin­ne nok folk i en liten by som Lon­gye­ar­by­en. MDG har aller­e­de bes­lut­tet seg å trek­ke seg i 2023. Ved sis­te valg i 2019 had­de MDG 3 uten­lands­ke kan­di­da­ter på lis­ten, inku­dert svens­ke Oli­via Eric­son. Det er fle­re par­tier som kan få det sam­me pro­b­le­met, anta­ge­lig­vis med FrP som den nes­te på den­ne tris­te lis­ten.

Også blant de nåvæ­ren­de lokals­ty­re­med­lem­me­ne med norsk nas­jo­na­li­tet er det fle­re som har bes­lut­tet å ikke stil­le opp igjen i 2023. Blant dis­se er lokals­ty­re­le­der Arild Olsen, som sa til NRK at den nye val­gret­ten er en vik­tig grunn bak den­ne bes­lut­nin­gen.

Mid­lert­idig løs­ning for fører­kort på plass

Fører­kortsa­ken har som tid­li­ge­re omtalt på den­ne hjem­mesi­den skapt en del utryg­ghet blant Thai­be­fol­knin­gen i Lon­gye­ar­by­en. Mer eller mind­re til­fel­dig­vis had­de man fun­net ut at noen uten­lands­ke fører­kort ikke møter alle for­mel­le krav og der­med satt en del folk plut­se­lig igjen uten gyl­dig fører­kort. Det er man­ge av dem som tren­ger fører­kor­tet også i jobbsam­men­h­eng

Veitrafikk på Svalbard

Vei­t­ra­fikk på Sval­bard.

Nå har nor­ske myn­di­ghe­ter Sys­sel­mes­te­ren fått en mid­lert­idig løs­ning på plass som skal gjel­de til og med slut­ten av desem­ber 2023. Under vis­se beting­el­ser skal fører­kort fra land som er med i Wien­kon­vens­jo­nen om vei­t­ra­fikk fra 1968 være godkjent i Nor­ge til den­ne datoen. Det­te skal gi de invol­ver­te tid til å fin­ne en per­ma­nent løs­ning.

Pels­skif­te hos fjell­re­ven er kon­trol­lert av tem­pe­ra­tur og snø­dek­ke

Fjell­re­ven skif­ter pel­sen to gan­ger i året, om våren og om høs­ten. Beg­ge vari­an­ter gjør det, både hvit­re­ven hvor pels­skif­tet invol­verer en mar­kant vek­sel fra hvit vin­ter­pels til brun som­mer­pels og blå­re­ven som er brun året rundt.

Ved siden av iso­le­ring er kam­uf­las­je en vik­tig fak­tor for pels­skif­te etter års­ti­de­ne, i hvert fall for vis­se arter og popu­las­jo­ner. Men det for­ut­set­ter at pels­skif­te og snø­dek­ke går syn­kron.

fjellrev: blårev

Fjell­rev, vers­jon 1: blå­rev.

Så langt har for­ske­re antatt at pels­skif­tet er kon­trol­lert av dags­ly­sets leng­de. Men det kan være pro­ble­ma­tisk om den tra­dis­jo­nel­le kob­lin­gen mel­lom dags­lys og snø­dek­ke forand­rer seg som føl­ge av klima­en­drin­ger. Det­te kun­ne eks­em­pel­vis resul­te­re i at fjell­re­ven løper rundt på grønn­brun tun­dra i hvit vin­terdrakt, noe som kan inne­bæ­re et stør­re risi­ko å bli offer for pre­das­jon, eller kan­skje redu­sert suk­sess når reven selv går på jakt.

Fjellrev: hvitrev i sommerpels

Fjell­rev, vers­jon 2: hvit­rev i som­mer­pels.

Men nå har for­ske­re sam­let data som tyder på at vær­for­lø­pet, spe­sielt tem­pe­ra­tur og snø­dek­ke, er vik­ti­ge­re for pels­skif­tet enn dags­leng­de, som bio­log Lucie Lapor­te-Devyl­der og and­re auto­rer fra NINA skri­ver i en fag­pu­bli­kas­jon Lapor­te-Devyl­der har sett på bild­e­se­ri­er fra vilt­ka­me­ra­er tatt over fle­re år i for­bin­del­se med meteo­ro­lo­gis­ke data. Resul­ta­tet tyder på at både tem­pe­ra­tu­ren og snø­dek­ken er vik­ti­ge fak­to­rer som avgjør når fjell­re­ven skif­ter pels. Det kan bety at fjell­re­ven er bed­re i stand å til­pas­se seg klima­en­drin­ger enn tid­li­ge­re antatt.

Fjellrev: hvitrev i vinterpels

Fjell­rev, vers­jon 3: hvit­rev i vin­ter­pels.

Datae­ne kom­mer fra Snøhet­ta-områ­det på fast­lan­det. Det er ikke nød­ven­dig­vis sånt at kon­klus­jo­nene gjel­der like godt på Sval­bard. Der fin­nes det ingen havørn og der­med ingen risi­ko for pre­das­jon for voks­ne fjell­rev, i mot­set­ning til fast­lan­det.

Men på Sval­bard sli­ter fjell­re­ven for tiden med helt and­re pro­blemer med pel­sen: lus blir mer og mer utbredt på Sval­bard. Så langt er det ingen som kan med sik­ker­het si hvor lusen kom­mer fra eller hvil­ken kon­sek­ven­ser dens utbr­e­del­se kan få for reve­be­stan­den på Sval­bard.

Thai fører­kort gjel­der forelø­pig ikke på Sval­bard

Du tror kan­skje at over­s­krif­ten er en spøk, eller du tror: who cares … men da kjen­ner du Lon­gye­ar­by­en dår­lig hvis du tror det. Det er helt sant, og det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som bryr seg, eller ret­te­re sagt, som har et pro­blem. Muli­gens et stort pro­blem, til og med, avhen­gig av hva som kom­mer til å skje nå i saken.

Men hva skjed­de egent­lig? Tid­lig i okto­ber gjor­de Sys­sel­mes­ter opp­merksom på reg­le­ne som gjel­der for ser­ti­fi­kat på Sval­bard. Internas­jo­na­le fører­kort gjel­der ikke på Sval­bard, men om du har fører­kort i lan­det du kom­mer fra så bør det hol­de med det. Bare en beting­el­se: ser­ti­fi­ka­tet må sva­re til Wien-kon­vens­jon­sens reg­ler. Aldri hørt om Wien-kon­vens­jo­nen? Den er fra 1968 og den ord­ner mye i sam­men­h­eng med internas­jo­nal vei­t­ra­fikk. Blant mye annet står det en del om hvor nøyak­tig et ser­ti­fi­kat bør se ut.

Longyearbyen, førerkort

Det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som regel­mes­sig tren­ger bilen, også i jobbsam­men­h­eng.

Regel­ver­ket som gjel­der fører­kort på Sval­bard har vært på plass siden 2004 uten end­rin­ger, men det var ikke før nå at Thai­folk ble stan­set i en kon­troll og poli­ti­bet­jen­ten begyn­te vel å lure på om det som han eller hun så var helt i tråd med det som står med liten skrift. Selv om Thai­land har signert og rati­fi­sert Wien-avta­len, ser thai­lands­ke ser­ti­fi­ka­ter litt anner­le­des ut. Det kan være en del av pro­b­le­met at det fin­nes bare pik­to­gramm­er for far­tøy­klas­se­ne på slike ser­ti­fi­ka­ter men ikke boksta­ver.

Og hva betyr det nå? Det betyr at Sys­sel­mes­te­ren har nå bedt Lon­gye­ar­by­ens Thai­be­fol­k­ning å la bilen ståen­de med mind­re de har et norsk eller annet godkjent ser­ti­fi­kat, noe som langt de fles­te ikke har. Men det fin­nes man­ge som tren­ger bilen hver dag, gjer­ne i job­ben. Det fin­nes bedrift­er hvor de fles­te ansat­te er Thai­len­de­re, som ISS Faci­li­ty Manage­ment, som blant annet leve­rer rent sen­ge­tøy til over­nat­tings­be­drif­te­ne, noe som er «litt van­skel­ig» uten trans­port. Hur­tig­ru­ten Sval­bard er et annet eks­em­pel. Det er 20 Thai­len­de­re som job­ber i bedrif­ten, og bare 2 av dem har norsk ser­ti­fi­kat. Men man­ge job­ber i logis­tikk. Det er bare to eks­emp­ler på bedrift­er som plut­se­lig har et pro­blem, når en del av deres ansat­te ikke har lov å kjø­re bil.

Sta­tens veg­ve­sen har vars­let en for­kla­ring in løpet av den­ne uken.

Idrett­sut­veks­ling mel­lom Barents­burg og Lon­gye­ar­by­en fort­satt i gang

Egent­lig bør det være en selv­føl­ge, men det er jo en nyhet – og en gle­de­lig en – i dis­se dager når den rus­sis­ke kri­gen i og mot Ukrai­na fort­satt raser i all sin gru­som­het: idrett­su­tø­ve­re fra Lon­gye­ar­by­en tok turen til Barents­burg på søn­dag med Sys­sel­mes­ter­ens skip Polar­sys­sel for å del­ta i idrett­sut­veks­lin­gen, noe som har en man­geå­rig tra­dis­jon på Sval­bard. Utval­get fra Lon­gye­ar­by­en ble hil­set vel­kom­men på venn­lig måte og så still­te man opp i bad­min­ton, bord­ten­nis, sjakk, inne­ban­dy, vol­ley­ball og fot­ball.

Fotball, Barentsburg

Fot­ball­kamp i Barents­burg (arkiv­bil­de fra 2019).

Hvis du vil lese alt om resul­ta­te­ne så er det bare å gå over til Sval­bard­pos­tens sider men det går i hvert fall ut på at Lon­gye­ar­by­en vant alle kon­kurran­ser, noe som i seg selv kom­mer som litt av en over­ras­kel­se.

Men det som helt klart er det vik­tigs­te er at man møt­tes på en fre­de­lig og hyg­ge­lig måte. Begi­ven­he­ten ble avs­lut­tet med ban­kett før utval­get reis­te til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en.

Dal­nie Zel­ent­sy: forsking eller spio­ne­ring?

Internas­jo­nal Sval­bard­po­li­tikk i dis­se tider er pre­get av spen­nin­ger med Russ­land. For tiden er det blant annet en rus­sisk søk­nad om til­l­atel­se for en «forsk­ningst­okt» i Sval­bards far­vann som tiltrek­ker opp­merksom­het i nor­ske sik­ker­he­ts­po­li­tis­ke kretser. Søk­na­den ble sendt inn til Uten­riks­de­par­te­mentet i okto­ber av den rus­sis­ke ambassa­den på vegne av Mur­mansk marin­bio­lo­gis­ke insti­tutt, som øns­ker å dra på tokt fra 15. desem­ber 2022 til 10. janu­ar 2023. Insti­tuttet øns­ker å bru­ke sitt eget skip Dal­nie Zel­ent­sy som skal opp­hol­de seg i far­van­net rundt Sval­bard under store deler av peri­oden.

Professor Molchanov, Longyearbyen

Rus­sis­ke far­tøy ble ofte brukt av ves­t­li­ge sels­kap og forsking­s­in­ti­tus­jo­ner i bed­re tider som nå lig­ger fle­re år til­ba­ke. Her ser vi MV Pro­fes­sor Molch­a­nov i Advent­fjor­den – 2013, fle­re år etter sjar­ter­kon­trak­ten med ves­t­li­ge sels­ka­per innen crui­se­tu­ris­me gikk ut
(arkiv­bil­de, bare illus­tras­jon).

Sik­ker­he­tseks­per­ter sa til NRK at det ville vært naivt å at tok­tet er bare ment å dri­ve uskyl­dig forsking. Iføl­ge søk­na­den skal det sam­les bunn- og vann­prø­ver, men eks­per­te­ne peker ut at det er nep­pe bare det som vil skje under turen. De sier at insti­tuttet i Mur­mansk har ster­ke for­bin­del­ser til det rus­sis­ke mili­tæ­ret, blant annet gjen­nom en pro­gramm hvor man tre­ner hva­ler og seler til mili­tæ­re for­mal. Der­med må insti­tuttet ikke opp­f­at­tes som en uskyl­dig forsking­s­in­sti­tus­jon, men som et sivilt insti­tutt med et tyde­lig mili­tært aspekt, og det heter at den plan­lag­te tok­ten må for­ven­tes til å inklu­de­re mer enn bare ren viten­ska­pe­lig forsking. Det kan være alt fra sabo­ta­ge og spio­ne­ring til trans­port av mili­tært uts­tyr og per­so­nell, eks­em­pel­vis til Barents­burg, som Dal­nie Zel­ent­sy skal besøke under turen. Det ute­lykker ikke at et viten­ska­pe­lig pro­gramm fak­tisk fin­ner sted i til­legg. I tid­li­ge­re år ble ski­pet også brukt under ves­t­li­ge forsking­s­pros­jekter på Sval­bard, eks­em­pel­vis i 2019 av UNIS.

I det sis­te ble rus­sis­ke «forsking­s­skip» ved fle­re anled­nin­ger sett i nær­he­ten av vik­tig norsk infra­struk­tur, eks­em­pel­vis olje- og gas­s­in­stal­las­jo­ner, og eks­per­te­ne tror at det er nep­pe bare ren viten­ska­pe­lig informas­jon som blir hen­tet inn under slike anled­nin­ger. I til­legg kan det være et for­mål av slike akti­vi­te­ter å bin­de nor­ske kapa­si­te­ter, eks­em­pel­vis kyst­vak­ten og sjø­fors­va­ret.

Eks­per­te­ne kon­klu­de­rer med at nor­ske myn­di­ghe­ter bør avs­lå den rus­sis­ke søk­na­den så langt det lar seg gjø­re, i hvert fall innen­for 12 mil sonen.

Lon­gye­ar­by­en: strøm og var­me uten kull fra høst 2023

Det er én ting som er sik­ker: Lon­gye­ar­by­en tren­ger en ny ener­gi­kil­de. Det gam­le kull­kraft­ver­ket er net­to­pp det: a) gam­melt og b) et KULL­kraft­verk.

På ons­dag bekref­tet admi­nis­tras­jons­ut­val­get Lokals­ty­rets avgjø­rel­se om å utfa­se kull i strøm- og varme­pro­duks­jo­nen i Lon­gye­ar­by­en i 2023.

Men om du tror at Lon­gye­ar­by­en nes­te år vil få noe modernt og mil­jø­venn­lig tar du feil. For i førs­te omgang vil kull erstat­tes med die­sel. Fra en fos­sil ener­gi­bæ­rer til den nes­te. Reser­ve­kraft­ver­ket som bru­ker die­sel opp­grade­res slik at det kan står for Lon­gye­ar­by­ens for­sy­ning med strøm og var­me i noen år framo­ver. Men på sikt skal byen i Advent­fjor­den få en mer mil­jø­venn­lig løs­ning: tan­ken er at kli­ma­gas­sut­slip­pene blir redu­sert med 70-80 % til og med 2030. Det­te skal opp­nås gjen­nom en miks av for­skjel­li­ge tekno­lo­gier som vil, etter alt man vet, inklu­de­re sol­pa­ne­ler, vind­kraft og bat­te­ri­ba­sert lag­ring av strøm.

Kullkraftverkstation, Longyearbyen

Kull­kraft­ver­ket i Lon­gye­ar­by­en.
Dis­kus­jo­nen om en ny løs­ning er nes­ten så gam­mel som sel­ve kraft­ver­ket.

Men kli­ma­vern er ikke blant grun­nene for skif­tet fra kull til die­sel i 2023. Iføl­ge Sval­bard­pos­ten er for­sy­nings­sik­ker­het en vik­tig fak­tor. Strøm­brudd er noe man for­holds­vis ofte opp­le­ver i Lon­gye­ar­by­en. Det sis­te var på ons­dag etter­mid­dag. Strøm­men var bor­te i 1,5 timer, med litt on og off under­veis. I til­legg heter det at det ville kre­ve store fin­an­si­el­le og mate­ri­el­le res­sur­ser å hol­de kull­kraft­ver­ket gåen­de, og HMS situas­jo­nen på det gam­le kraft­ver­ket er ikke akep­ta­bel hel­ler.

Basert på pro­gno­ser av fremt­idi­ge ener­gi­pri­ser for­ven­ter man lik­e­vel en prisø­k­ning i nær­he­ten av 14 % som føl­ge av omstil­lin­gen til die­sel. Det over­ras­ker ikke at det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som ser kri­tisk på avgjø­rel­sen. Man­ge er stol­te av Lon­gye­ar­by­ens his­to­rie som en kull­gru­ve­by og mener at lokal­pro­du­sert kull vil på man­ge måter være en bred­re løs­ning enn importert die­sel.

Nor­ge og Russ­land blir eni­ge om fis­kek­vo­ter

Kon­tak­te­ne mel­lom Russ­land og de fles­te lan­de­ne i ves­ten er redu­sert til et mini­mum, men det fin­nes fort­satt noen kana­ler som er åpne og det er fort­satt mulig å opp­nå resul­tater som kan over­ras­ke. Nor­ge og Russ­land er blitt eni­ge om fis­ke­rik­vo­ter for Barents­ha­vet og Nor­ske­ha­vet, som Barents­ob­ser­ver skri­ver.

Russisk fiskeriskip, Barentshav

Rus­sisk fis­ke­riskip i Barents­ha­vet.

«Nor­we­gi­an-Rus­si­an Joint Fishery Com­mis­si­on» har vært i bruk siden 1976. Kom­mis­jo­nen bestem­mer om kvo­ter for vik­ti­ge arter som torsk, lod­de, kvei­te og hyse samt kvo­te­nes for­de­ling på de to fis­ke­flå­te­ne, hvor hver flå­te van­lig­vis får noe i nær­he­ten av 50 % av den tota­le kvo­ten.

Kvo­ten på torsk ble igjen redu­sert ved 20 % som aller­de året før, basert på viten­ska­pe­li­ge anbe­fa­lin­ger.

Nor­ge og Russ­land ble også eni­ge om å fort­set­te sam­ar­bei­det i den viten­ska­pe­li­ge over­vå­knin­gen av fis­ke­be­stan­de­ne og deres for­val­ting.

Som kon­sek­vens av den rus­sis­ke angreps­kri­gen mot Ukrai­na har Nor­ge stengt de fles­te hav­ne­ne til rus­sis­ke skip, som nå kan bare anlø­pe Trom­sø, Båts­fjord og Kir­kenes. Russ­land har vars­let om å trek­ke seg fra sam­ar­bei­det hvis Nor­ge kom­mer med ytter­li­ge inns­kren­knin­ger. Nor­ske fis­ke­re igjen kla­ger over hyp­pi­ge steng­n­in­ger av store områ­der i den rus­sis­ke delen av far­van­net på grunn av mili­tæ­re øvel­ser som gjer­ne kom­mer på kort var­sel.

Rus­sisk spio­na­ge og dron­e­flyv­nin­ger i Nor­ge inklu­dert Sval­bard

Putins hybrid krig mot ves­ten føles i Nor­ge samt lan­dets øyer lengst mot nord, Sval­bard. Fle­re gan­ger ble ukjen­te dro­ner obser­vert i nær­he­ten av vik­tig infra­struk­tur som anlegg rela­tert til olje- og gass­in­dus­tri, fly­plas­ser mm. I dag (tirs­dag, 25. okto­ber) ble en mann arres­tert i Trom­sø. Han skal under falsk iden­ti­tet ha job­bet for en rus­sisk etter­ret­ningst­je­nes­te, iføl­ge NRK.

Drone Svalbard

Dro­ner kan bli brukt for et bredt spekt­re av for­mål: alt fra ama­tør­fo­to­gra­fi, viten­ska­pe­li­ge under­søkel­ser, SAR og piliti­ar­bei­de og til og med spi­on­as­je, mili­tæ­re operas­jo­ner og bom­beter­ror. Bil­det viser en demon­s­tras­jon av dro­ner brukt av Sys­sel­mes­te­ren på Sval­bard.

En annen man ble arres­tert for­di han er mis­tenkt for ille­ga­le dron­e­flyv­nin­ger på Sval­bard. Iføl­ge Barents­ob­ser­ver skal han ha for­bin­del­ser til Putins kretser. Det fin­nes fle­re områ­der med dron­e­for­bud på Sval­bard. Blant dem er sik­ker­he­ts­soner rundt omkring alle fly­plas­ser. I til­legg har Nor­ge lagt ned et omfat­ten­de for­bud mot dron­e­fly­vin­g­er for rus­sis­ke stats­bor­ge­re som kon­sek­vens av den rus­sis­ke angreps­kri­gen mot Ukrai­na. En advo­kat skal ha kunngjort på vegne av den mis­tenk­te at et slikt for­bud er i strid med Sval­bard­trak­ta­tens lik­e­be­hand­lings­prin­sipp, men det er tvil­somt at en dom­stol ville aksep­te­re det­te kra­vet.

Man ant­ar at rus­sis­ke akti­vi­te­ter av den­ne typen skal spre frukt og en følel­se av utryg­ghet blant befol­knin­gen.

Kull­drift i gruve 7 plan­lagt til og med 2025

Norsk kull­pro­duks­jon på Sval­bard er nå plan­lagt til og med 2025. Gru­ve­sels­ka­pet Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni (SNSK) med­de­ler at gruve 7 vil dri­ves i lengre tid fre­mo­ver enn tid­li­ge­re plan­lagt.

Bak­grun­nen lig­ger i den poli­tis­ke utvi­k­lin­gen og dens ring­vir­knin­ger på pri­sene for kull på ver­dens­mark­edet.

Gruve 7

Gruve 7 lig­ger på et fjell i Advent­da­len uten­for Lon­gye­ar­by­en.

Så langt had­de man plan­lagt å avs­lut­te gru­ve­drif­ten i 2023, etter Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re (LL) had­de valgt å ikke forl­en­ge kon­trak­ten med SNSK for leve­ring av kull til det loka­le ener­gi­ver­ket. LL sik­ter på en ny ener­giløs­ning.

Men etter­spør­se­len etter kull på ver­dens­mark­edet er høy og der­med også pri­sene, og SNSK kun­ne sik­re seg gode salgs­kon­trak­ter med kje­mikons­er­net Cla­ri­ant i Tysk­land som gjel­der til og med 2025. Cla­ri­ant har i man­ge år vært den vik­tigs­te internas­jo­na­le kun­den for norsk kull fra Sval­bard.

I 2021 – før den rus­sis­ke kri­gen i Ukrai­na begyn­te – kun­ne SNSK aller­e­de gle­de seg over en omset­ning på 93 mil­lio­ner kro­ner, sam­men­li­gnet med 48 mil­lio­ner i 2020 – uten å øke kull­pro­duks­jo­nen.

Det er for tiden mel­lom 40 og 45 ansat­te om job­ber i gruve 7. SNSK plan­leg­ger å øke manns­ka­pet til 52 for å sik­re en års­pro­duks­jon av 125000 tonn kull.

Trust Arc­ti­cu­gol utes­tengt fra Sval­bard Rei­se­livs­råd

Sty­ret i Sval­bard Rei­se­livs­råd har i dag (ons­dag, 12. okto­ber) bes­lut­tet å avs­lut­te med­lems­ka­pet til Trust Arc­ti­cu­gol.

Trust Arc­ti­cu­gol er et stats­eid rus­sisk sels­kap som eier Barents­burg og Pyra­mi­den og dri­ver alt av akti­vi­te­ter der, inklu­dert turis­me.

Trust Arcticugol

Trust Arc­ti­cu­gol: eks­lu­dert fra Sval­bard Rei­se­livs­råd og Visit Sval­bard.

En av kon­sek­vens­e­ne er akti­vi­te­ter til­budt av Garc­ti­ca, Trus­tens dat­ter­sels­kap i turis­me, er ikke len­ger tilg­jen­ge­li­ge på Visit Sval­bard, som er en vik­tig platt­form hvor loka­le tur­ope­ra­tø­rer til­byr sine pro­dukter.

Grun­nen til dagens avgjø­rel­se er den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na. Sty­re­le­der Ron­ny Strøm­nes sier at «Russ­lands invas­jon av Ukrai­na ikke er noe vi pas­sivt kan sit­te og se på. Vi for­døm­mer brudd på internas­jo­nal fol­ke­rett og men­nes­ke­ret­ti­ghe­ter, og eks­klus­jo­nen er et direk­te resul­tat av krig­førin­gen som blir begått av den rus­sis­ke sta­ten». Strøm­nes påpe­ker at til­ta­ket er ret­tet mot den rus­sis­ke reg­je­ri­n­gen og ikke mot men­nes­kene i Barents­burg eller Pyra­mi­den. Uto­ver det sier han at «vi håper situas­jo­nen en gang i fremt­iden vil nor­ma­li­se­re seg slik at sam­ar­bei­det kan gje­nopp­tas».

Goarc­ti­ca publi­ser­te en video på sosia­le medier som hvi­ser hvor­dan lys­ene slås av på for­skjel­li­ge rom og loka­li­te­ter som bru­kes under sine akti­vi­te­ter i Barents­burg.

Russ­land, Sval­bard, Nor­ge, Sval­bard­trak­ta­ten og sjø­ka­bler

Man kun­ne nes­ten opp­f­at­te hele his­to­ri­en som komisk hvis det bare var mind­re alvor­lig og far­lig, til og med åpen krig i bak­grun­nen: på den ene siden er det et gans­ke lite land som regel­mes­sig sen­der kyst­vaktskip til noen gans­ke avsi­des­lig­gen­de strøk av far­van­net sitt for å vise flagg og utø­ve kon­troll.

Og på den and­re siden ser vi et stort land i nabos­ka­pet som pro­vo­se­rer den hele regio­nen og man­ge land uto­ver det med man­ge for­skjel­li­ge res­ka­per for poli­tisk tor­tur, blant annet net­trol­ling, cyber­an­g­rep og sabo­tas­je av vik­tig infra­struk­tur.

Leder­ne i det store lan­det mener åpen­bart at de har all ver­dens rett til å gjø­re som de vil, ellers erklæ­rer de seg bare uskyl­di­ge, helt etter behov eller smak.

Samt­idig hev­der det sam­me store lan­det at tils­tede­væ­rel­sen av kyst­vak­tens far­tøy­er eller i noen til­fel­ler stør­re far­tøy opp­le­ves som en uak­sep­ta­bel pro­vo­kas­jon og et brudd på grunnl­eg­gen­de trak­tater

Det­te er selv­føl­ge­lig en vel­dig foren­klet og i en viss grad pole­misk fremstil­ling av hen­dels­e­ne. Men bare det at det er rime­lig å anta at leser­ne vil aller­e­de ha skjønt hvil­ke land det er snakk om sier jo gans­ke mye.

Kystvaktskip, Svalbard

Norsk Kyst­vaktskip på Sval­bard.

Så, hva har nå egent­lig skjedd? Nylig har igjen Mosk­va bes­kyldt Nor­ge for å ha brudd Sval­bard­trak­ta­ten gjen­nom mili­tær tils­tede­væ­rel­se på Sval­bard. Det er kyst­vak­tas regel­mes­si­ge tok­ter og en norsk fre­gatt hist og her som Russ­land føler seg irri­tert av. På den­ne bak­grun­nen kun­ne man nå hen­te Sval­bard­trak­ta­ten frem og lese hva som står skre­vet der, men Russ­er­ne bryr seg åpen­bart nep­pe sær­lig om internas­jo­na­le kon­trak­ter. Men uan­sett, det er jo fort­satt oss i ver­den som gjør net­to­pp det, for­hol­de seg til reg­ler og kon­trak­ter. Så her er Sval­bard­trak­ta­tens artik­kel 9: » … forp­likter Nor­ge sig til ikke å opret­te eller til­la­te opret­tet nogen flå­te­ba­sis i de egner som er nevnt i artik­kel 1 eller anl­eg­ge nogen befest­ning i de nevn­te egner som aldri må nyt­tes i krigs­øie­med.»

Kort og enkelt. Og det er ikke van­skel­ig å skjøn­ne at Nor­ge fullt ut for­hol­der seg til trak­ta­ten, noe som man også i Mosk­va kun­ne skjøn­ne om man bare ville. Alt uto­ver det­te er bare pro­vo­kas­jon.

Så er det en his­to­rie til, knyt­tet til kab­ler på hav­bun­nen. I først omgang kun­ne man kan­skje ten­ke at dis­se to sakene ikke er knyt­tet til hver­and­re, men de er natur­lig to deler av en stør­re, over­ord­net his­to­rie i dagens for­hold mel­lom Russ­land på den ene siden og Nor­ge og and­re land på den and­re siden. Sjø­ka­bler er vel­dig vik­ti­ge deler av den moder­ne infra­struk­tu­ren innen kom­mu­ni­kas­jon og ener­gi. Det fin­nes kab­ler mel­lom Sval­bard og fast­lan­det som leve­rer sam­ban­det mel­lom øyene i nord og res­ten av ver­den, med alt fra dag­lig­dags bruk av inter­nett og tele­fon og til og med kom­mu­ni­kas­jon mel­lom orga­ni­sas­jo­ner som ESA og NASA og deres satel­li­ter, som del­vis går via anten­ner som står i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en.

I janu­ar ble det brudd en av to kab­ler som lig­ger på hav­bun­nen vest for Spits­ber­gen (trykk her for å lese mer om det). Snart ble det klart at det var men­nes­kel­ig akti­vi­tet som sto bak kabel­brud­det, i mot­set­ning til even­tu­el­le natur­li­ge pro­ses­ser.

Nor­ske medier som NRK har nylig beret­tet om beve­gel­se­ne til en rus­sisk fisk­trå­ler. Det er Mel­kart-5 som krys­set van­no­ver­fla­ten over kab­lene i områ­det hvor kabelen ble skadd mer enn 100 gan­ger i løpet av noen dager som lig­ger i et rele­vant tids­rom. Uto­ver det fin­nes det en impon­e­ren­de lis­te av spen­nen­de beve­gel­ser av net­to­pp det­te ski­pet og en rela­tert lett­båt i nær­he­ten av nor­ske gass- og oljeplatt­for­mer og rela­ter­te rør­led­nin­ger samt en bro i nær­he­ten av Kir­kenes – ikke langt fra den rus­sis­ke gren­sen – som bru­kes regel­mes­sig under mili­tæ­re øvel­ser. I til­legg fin­nes det peri­o­der hvor ski­pet ser ut til ikke å ha sendt posis­jo­ner i det hele tatt.

Russiske fiskeriskip, Svalbard

Rus­sis­ke fis­ke­riskip på Sval­bard.

Det er det som for tiden fin­nes av offent­lig informas­jon. Alt uto­ver det­tes er på nåvæ­ren­de tids­punkt spe­ku­las­jon.

Nor­ske myn­di­ghe­ter, blant and­re Sys­sel­mes­te­ren på Sval­bard, har fast­slatt at rele­van­te lover som er ment å bes­kyt­te infra­struk­tu­ren på hav­bun­nen er langt utda­tert og over­ho­det ikke til­strek­ke­lig til å gi myn­di­ghe­te­ne verktøyene de nå har behov for.

Frost: dron­ning uten land eller kri­mi­nell isbjørn?

Som om en isbjørn kun­ne være kri­mi­nell. Men det er nok dem som syn­es at det er net­to­pp det Frost er.

Iføl­ge Jon Aars, isbjørn­for­sker ved Norsk Polar­in­sti­tutt, er det snakk om en nes­ten 17 år gam­mel hunnbjørn som ble bedø­vet og mer­ket for førs­te gang i 2009 i Wij­defjor­den. For­ske­re kjen­ner Frost som N23992. Hun fikk tvil­lin­ger i 2011, 2012 og 2013 – den ras­ke føl­gen anty­der at unge­ne døde snart – og igjen i 2015 og 2017, og enkel­te unger i 2020 og i 2022. Frost ble fan­get og mer­ket gjen­tat­te gan­ger, som gjør at hun er en kjent skikkel­se for forsknin­gen.

Isbjørn og hytte i Adventfjorden

Isbjørn og hyt­te i Advent­fjor­den.
Det er ukjent om det er Frost.

Dess­ver­re har Frost og hen­nes unger man­ge gan­ger vært i nær­kon­takt med boset­nin­ger, hyt­ter og folk, og noen gan­ger med tra­gisk utfall. I 2014 døde en av hen­nes unger i Bil­lefjor­den under omsten­di­ghe­ter som ikke ble full­sten­dig kart­lagt (eller offent­lig­fjort) men i tett tids­mes­sig sam­men­h­eng med en viten­ska­pe­lig bedø­vel­se. Den and­re av unge­ne ble skutt i 2015 etter at den had­de vært inne i en teltleir i Tem­pel­fjor­den; en per­son fikk let­te ska­der i den­ne hen­dels­en. Men det tris­te kli­mak­set av den­ne tra­gis­ke seri­en skjed­de den 28. august 2020 når en av Frosts unger drep­te Johan Jaco­bus „Job“ Koot­te på cam­ping­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en. Bjør­nen ble skudd.

Frost fikk det populæ­re nav­net sitt i fil­men «Dron­ning uten land» av Asge­ir Hel­ge­stad, som fulg­te hen­ne gjen­nom fle­re år.

Isbjørnfamilie, Billefjorden

Isbjørn­fa­mi­lie i Bil­lefjor­den, sep­tem­ber 2021.
Det er lite sann­syn­lig at det er Frost for­di hun had­de fått én unge i 2020.

Frost hol­der for det mes­te til i Isfjor­den, med en eller annen avs­tik­ker til Wij­defjor­den iblant. Man­ge gan­ger har hun vært i nær­he­ten av boset­nin­ge­ne Lon­gye­ar­by­en og Pyra­mi­den, noen gan­ger til og med nok inne i dis­se «byene». Og det ser ut som om hun ble vant til å rai­de hyt­ter som hun øde­leg­ger mens hun leter etter noe spi­se­lig, slik som det skjed­de for bare noen uker siden med hyt­ta til Gre­en­dog, en lokal tur­ope­ra­tør i Advent­da­len spe­sia­li­siert på polar­hun­der. Sys­sel­mes­te­ren prø­ver van­lig­vis å skrem­me bjør­ner bort ved hjelp av knalls­kudd, heli­ko­pter eller snøs­ku­ter. Hjel­per det ikke så kan det bli aktuelt med bedø­vel­se og en heli­ko­pter­tur til Sval­bards mer avsi­des­lig­gen­de strøk. Men det ser ut som om myn­di­ghe­te­ne så langt har valgt å ikke ta i bruk robus­te men ikke døde­li­ge virk­emid­ler som gum­mi­ku­ler, pep­per­spray eller et «isbjørn­feng­sel» slik som man bru­ket i Chur­chill i Kana­da, hvor man hol­der «pro­blembjørn» i fan­gen­s­kap i en god stund uten mat slik at bjør­nene lærer at det ikke er noe godt som kom­mer ut av nær­kon­takt med men­nes­ker, hyt­ter eller boset­nin­ger.

Noe som betyr at et døde­lig rif­les­kudd kan bli den sis­te «løs­nin­gen» selv om man kun­ne i det minds­te ha prøvd med and­re virk­emid­ler. Lokals­ty­re­le­der Arild Olsen gikk nylig inn for å avli­ve Frost. Han mener at hun har utvi­klet en atferd som gjør at hun er blitt til en fare for men­nes­kene. Men det er ikke Lokals­ty­ret som tar en sånn bes­lut­ning, det er bare Sys­sel­mes­te­ren som kan gjø­re det. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se sier at loven ikke åpner for pre­ven­tiv sky­ting at isbjørn og at det bare er til­latt for å bes­kyt­te liv og hel­se i en mer akutt fare­si­tuas­jon, i enkel­te til­fel­ler muli­gens også for å bes­kyt­te bety­de­li­ge mate­ri­el­le ver­dier.

Men Fau­se sa også at han har aller­e­de bestemt seg hva som måt­te gjø­res i til­fel­le en isbjørn duk­ker opp eks­em­pel­vis i nær­he­ten av sko­le­vei­en.

Tilbake

Nyhetene er i fra 20.05.2024 klokken 09:46:31 (GMT+1)
css.php