Denne saken med „rett sted, rett tid“ gjelder fortsatt for oss her på nordsiden av Nordaustland. Helt utrolig vær i Duvefjorden. Her finnes det en rekke av bukter her og der, og vi gikk og kikket på en del av dem og vandret fra en over til den neste. Utrolig vakre landskaper, som ikke mange har sett, og farvann som ikke ofte blir besøkt av skip.
Som sagt: det var snakk om en veldig heldig kombinasjon av rett sted og rett tid. Nordaustlandet var veldig vennlig med oss, og det er helt sikkert ingen hverdagssak. Vi fikk oppleve noen utrolig vakre landskap og gjorde noen fantastiske vandringer på Platenhalvøya mellom Rijpfjorden og Duvefjorden.
Det var jo litt av en grå dag i går. Sent på kvelden kunne vi såvidt skimte en isbjørn på en småøy, man han forsvant rett i tåka. Men så klarnet det opp igjen. Været var klart på vår side, og sånt skulle det bli i flere dager framover. Snakk om en heldig kombinasjon av rett område og rett tid!
Det var også grunnen til at det ble ingen blogg i flere døgn. Det var rett og slett ingen tid å skrive noe.
Vi brukte denne fredagen (12. august) på nordsiden av Nordaustlandet, i Nordenskiöldbukta og Rijpfjorden. Utrolig vakre landskap av den karrige, høyarktiske typen. Det er fortsatt ikke mange mennesker som har sett disse plassene og man er inne på tanken at det faktisk ikke er umulig at man er den første på et sted. Vanskelig å si, og klart er det rimelig å anta at geologer eller andre har nok vært der før. Geologer og andre forskningsfolk har jo vært overalt. Men likevel, det at selve tanken er ikke helt urimelig er jo allerede fantastisk.
Bildene får fortelle resten av historien av denne dagen.
Etter en værmelding som spådde dårlig vær spesielt på nordvestsiden var det bare å komme seg unna fra dette området. Etter lang seilas nådde vi frem til Sjuøyane. Vi passerte Waldenøya i tåke og vind men kunne snart deretter gå i land på Phippsøya.
Nordvesthjørnest av Spitsbergen er et veldig vakkert og variert område, med mange spennende steder som man kan besøke. Været var litt grått men ellers fullt på vår side, og dermed ble det en veldig opplevelsesrik dag. Vi begynte med en flott fottur på Danskøya og så besøkte vi noen hvalrosser på Amsterdamøya, ved siden av gamle spekkovner fra hvalfangsttiden i Smeerenburg. Så tilbake til Danskøya. Det var en del steinkobbe der på fjæresteinene, og ikke langt derfra ligger fortsatt kulturminner fra Andrée og Wellman sine nordpolferder i Virgohamna. På turen videre nordover gjorde vi en avstikker inn i den utrolig vakre Fuglefjorden. For en flott dag!
Galleri – Nordvest Spitsbergen – 10. august 2022
Vi gjorde en fin tur i Engelskbukta, med vakre utsikter over Forlandsundet og brelandskapet i innlandet øst for Engelskbukta selv om det var ganske lave skyer.
Senere kom vi til Ny-Ålesund.
Mye kunne skrives om denne dagens mange vakre opplevelser, men det er igjen blitt sent nå …
Galleri – Engelskbukta, Ny-Ålesund – 09. august 2022
I dag (onsdag, 08. august) skjedde et ulykke ved Sveaneset i Ekmanfjorden. En isbjørn kom inn i et teltleir hvor 25 franske turister opphold seg. En kvinne ble skadet, men det ser ikke ut til å være livstruende.
Bjørnen ble skutt mot og ble senere rapportert død.
Da er vi på tur igjen, denne gangen med Arctica II. En bra start. Men det må sies at det er ikke mye som skal til for å være fornøyd med starten i disse dager. Turen går i det hele tatt, den begynner som planlagt og med alle som skal være med. Det er mer en vi stort sett har hatt de siste årene.
Etter noen timer er vi fremme i Trygghamna og tar anledningen til en første tur i land. Vi finner oss i midten av rester etter et tropisk hav. Koraller og andre fossiler overalt. Men det er over 300 millioner år siden at de levde, og på denne tiden lå Svalbard på ekvatoriale breddegrader!
For en ukes tid siden kom vi tilbake til Longyearbyen med SV Antigua etter en fantastisk opplevelsesrik 18 (!) dagers tur på Svalbard. Nå har jeg lagt ut sider med bildegallerier og korte fortellinger som beretter om denne reisen. Det er et privilegium å være en del av slikt og det er absolutt verdt å følge med online i (kort) tekst og (mange) bilder. Trykk her for å komme i gang.
Antigua i Magdalenefjorden, på en vakker kveld i midten av juli.
God tur!
P.S. hvis du foretrekker å oppleve noe sånt selv (hvem skulle ikke ønske det?) kan du være med oss i september – en lugar er tilgjengelig igjen fordi noen måtte avlyse. Trykk her for mer informasjon eller ta kontakt, gjerne direkte med reisearrangøren Geographische Reisegesellschaft (tysk talende gruppe, så du bør i det mindste kunne følge litt med på tysk).
Regjeringen besluttet i 2017 å nedlegge Sveagruva, den gamle gruvebyen i Van Mijenfjorden. Siden ble et stort oppryddingsprosjekt begynt og det er nå i sin siste fase. En milepæl ble nådd på mandag, 1. august, med den allersiste flyvningen fra Longyearbyen til Sveagruva og tilbake. Den 20 minutters flytur hadde vært Sveagruvas hovedforbindelse med verden i flere årtier, med omtrent 40.000 flyvninger som ble operert uten større ulykker.
Flyplassen i Sveagruva i polarnatten.
Nå vil selve flyplassen bli ryddet og fjernet. Det er omtrent 70 som vil gjøre dette arbeidet og andre igjenstående deler av oppryddingsprosjektet. Mannskapet bor ikke lengre i den gamle gruvebyen, men på forsyningsskip.
Neste år vil en gruppe på 8 avslutte prosjektet, ifølge Svalbardposten.
Det er flott å være langt borte fra verden, i en av Svalbards avsidesliggende fjorder og nesten helt offline, bortsett fra en smalsporet forbindelse via satellit. Slik var livet en stunde når vi var på tur ombord SV Antigua.
Alt ble annerledes igjen når vi kom tilbake til Longyearbyen på onsdag. Nyhetene fra den store verden er egnet til å gi depresjoner, men det er ikke denne sidens sak her. Men også her på Svalbard skjer ting og langt fra alt er bra.
Man får bare lure hva som driver noen som jobber innen reiseliv her oppe, folk som styrer med skip og båt. To franske ekspedisjonscruiseskip (eller mindre cruiseskip, etter smak) fikk sine våpen indratt fordi de ikke hadde papirene i orden. Det er snakk om en samling av 50 våpen! Det kan jo få en til å lure litt. Men i det mindste er det her snakk om feil som ble gjort i forvaltningssammenheng, heller enn navigasjon eller i feltet. Da kan alvorlige feil få konsekvenser på et helt annerledes nivå.
Det blir med en gang klart når man se hva som nylig skjedde med Ocean Atlantic, et ekspedisjonscruiseskip (eller mindre cruiseskip … ditto) drevet av Albatross Expeditions. Farlige grunner på Svalbard ser ut til å være spesielt tiltrekkende i år. Noen få uker etter Virgo støtte på grunn i Fuglefjorden, pådro Ocean Atlantic seg en skade i skroget. Det er så langt ikke offentlig kjent om det var kontakt med is eller en grunnstøtting eller noe annet som førte til at skipet ble skadet. Men skaden var alvorlig nok til at vann (mengde ukjent) trengte inn i skroget. Som om det hadde ikke vært nok med det valgte besetningen å ikke informere Sjøfartsdirektoratet eller Sysselmesteren om saken. Man kunne jo anta at det skulle vært greit med beredskapsstyrker i området i tilfellet situasjonen skulle forverre seg. Men det anså man åpenbart ikke som nødvendig ombord Ocean Atlantic. Det er vel neppe nødvendig å nevne at det er krav om å melde fra om slike hendelser umiddelbart. I det mindste klarte mannskapet å få kontroll over situasjonen. Likevel fant noen ut to dager senere at det var kanskje på sin plass å ta kontakt med myndighetene. Kort tid senere fikk Ocean Atlantic selskap av kystvakta og ble eskortert til Longyearbyen, hvor skipet nå ligger for anker og venter på kontroll og videre saksbehandling. Ved flere tidligere kontroller i år ble allerede flere enn 20 alvorlige sikkerhetsavvik stadfestet.
Ocean Atlantic i Longyearbyen.
Mindre dramatisk, men likevel alvorlig, var en hendelse nylig i Kongsfjorden. En liten flåte lettbåter fra ekspedisjonscruiseskipet Hondius var på vei inn mot noen småøyer slik at turistene skulle få oppleve isbjørn fra nærmere hold. Vitner fra Ny-Ålesund sier at «Det var veldig tydelig at de var alt for tett på og de burde ikke vært der» og «selskapet utover å oppsøke bjørnen, satte både mennesker og isbjørn i fare ved ta seg inn til øyen», ifølge Svalbardposten. Det heter at «båtene på et tidspunkt var anslagsvis cirka 50 meter fra isbjørnene». Basert på undertegnedes erfaring, som har vært med på slike turer mange ganger gjennom mange år som guide på Svalbard, må en avstand på 50 m absolutt ikke bety at det nødvendigvis er snakk om forstyrrelse eller til og med fare for mennesker eller dyr, men hvordan det lå an i dette tilfellet er vanskelig å si uten å vite flere detaljer i saken.
Men én ting er helt klart: øya det er snakk om er en del av et fuglereservat. Det betyr at det er ferdselsforbud f.o.m. 15. mai og t.o.m. 15. august, og det inkluderer farvannet ut til 300 m fra øya. Og det er ikke noe nytt, sånt har det vært i flere tiår.
Også denne hendelsen kan vel få en til å lure hvordan dette kunne skje. Det eneste undertegnede kan tenke seg er en seriøs mangel på kunnskap angående det relevante regelverket. Det bør selvfølgelig absolutt ikke ha skjedd, spesielt når det gjelder et selskap med flere tiårs erfaring på Svalbard. Saken er nok vann på mølla til dem som krever sertifisering til guider på Svalbard, noe som generelt sett absolutt er på sin plass, selv om det på konkret nivå kan gå feil vei, dessverre. Men det er nå en annen sak.
De siste dagene av denne turen gikk bare så fort, jeg rakk ikke å skrive flere blogginlegg underveis, så her er nå en oppdatering med et litt mer omfangsrikt bildegalleri. Denne delen av turen begynte i en ganske tåkete Raudfjord og førte oss sørover til den vakre St. Jonsfjorden. Vi fikk fine inntrykk på tundraen langs vestkysten og var heldige å se to isbjørner i tillegg til de som vi hadde sett på stor avstand i Ny-Ålesund. Så kunne vi ta seilene i bruk igjen i Isfjorden og til syvende og sist rundet vi turen av i Colesbukta.
Galleri – Fra Raudfjorden til Isfjorden – 24. – 26. juli 2022
Vi gjorde en del mil vestover igjen; vi får ikke glemme at vi må nok tilbake til Longyearbyen en gang. Det var inne i Woodfjorden at vi våknet. Utrolig vakkert landskap med utrolig vakre farger. Og utrolig mye plastsøppel på strendene. I hvert fall en del mindre når vi dro noen timer senere.
Svalbards eneste vulkan står i Bockfjorden, med mange vakre blomster rundt omkring, inkludert noen sjeldne arter.
Galleri – Woodfjord & Bockfjord – 23. juli 2022
Så bra at vi kom så langt som Hinlopenstretet – ingen selvfølge hvis man tenker på at vi hadde ikke så veldig mange dager igjen på dette tidspunktet. Men slik som saken lå an kunne vi gjøre en liten fottur til og til og med på inlandsisen på nordøstsiden av Spitsbergen samt en avstikker til det utrolige Alkefjellet med titusenvis av polarlomvi. Og senere så vi til og med en blåhval!
Murchisonfjord – Da er vi kommet så langt om Hinlopenstretet og Nordaustlandet. Denne golde, i stor grad isdekte, neststørste øya på Svalbard. Ein sterk kontrast, helt annerledes enn alt vi har så langt sett på denne turen. Hier gehts zu den Panos Murchisonfjord.