Man kunne nesten oppfatte hele historien som komisk hvis det bare var mindre alvorlig og farlig, til og med åpen krig i bakgrunnen: på den ene siden er det et ganske lite land som regelmessig sender kystvaktskip til noen ganske avsidesliggende strøk av farvannet sitt for å vise flagg og utøve kontroll.
Og på den andre siden ser vi et stort land i naboskapet som provoserer den hele regionen og mange land utover det med mange forskjellige reskaper for politisk tortur, blant annet nettrolling, cyberangrep og sabotasje av viktig infrastruktur.
Lederne i det store landet mener åpenbart at de har all verdens rett til å gjøre som de vil, ellers erklærer de seg bare uskyldige, helt etter behov eller smak.
Samtidig hevder det samme store landet at tilstedeværelsen av kystvaktens fartøyer eller i noen tilfeller større fartøy oppleves som en uakseptabel provokasjon og et brudd på grunnleggende traktater
Dette er selvfølgelig en veldig forenklet og i en viss grad polemisk fremstilling av hendelsene. Men bare det at det er rimelig å anta at leserne vil allerede ha skjønt hvilke land det er snakk om sier jo ganske mye.
Norsk Kystvaktskip på Svalbard.
Så, hva har nå egentlig skjedd? Nylig har igjen Moskva beskyldt Norge for å ha brudd Svalbardtraktaten gjennom militær tilstedeværelse på Svalbard. Det er kystvaktas regelmessige tokter og en norsk fregatt hist og her som Russland føler seg irritert av. På denne bakgrunnen kunne man nå hente Svalbardtraktaten frem og lese hva som står skrevet der, men Russerne bryr seg åpenbart neppe særlig om internasjonale kontrakter. Men uansett, det er jo fortsatt oss i verden som gjør nettopp det, forholde seg til regler og kontrakter. Så her er Svalbardtraktatens artikkel 9: » … forplikter Norge sig til ikke å oprette eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i krigsøiemed.»
Kort og enkelt. Og det er ikke vanskelig å skjønne at Norge fullt ut forholder seg til traktaten, noe som man også i Moskva kunne skjønne om man bare ville. Alt utover dette er bare provokasjon.
Så er det en historie til, knyttet til kabler på havbunnen. I først omgang kunne man kanskje tenke at disse to sakene ikke er knyttet til hverandre, men de er naturlig to deler av en større, overordnet historie i dagens forhold mellom Russland på den ene siden og Norge og andre land på den andre siden. Sjøkabler er veldig viktige deler av den moderne infrastrukturen innen kommunikasjon og energi. Det finnes kabler mellom Svalbard og fastlandet som leverer sambandet mellom øyene i nord og resten av verden, med alt fra dagligdags bruk av internett og telefon og til og med kommunikasjon mellom organisasjoner som ESA og NASA og deres satelliter, som delvis går via antenner som står i nærheten av Longyearbyen.
Norske medier som NRK har nylig berettet om bevegelsene til en russisk fisktråler. Det er Melkart-5 som krysset vannoverflaten over kablene i området hvor kabelen ble skadd mer enn 100 ganger i løpet av noen dager som ligger i et relevant tidsrom. Utover det finnes det en imponerende liste av spennende bevegelser av nettopp dette skipet og en relatert lettbåt i nærheten av norske gass- og oljeplattformer og relaterte rørledninger samt en bro i nærheten av Kirkenes – ikke langt fra den russiske grensen – som brukes regelmessig under militære øvelser. I tillegg finnes det perioder hvor skipet ser ut til ikke å ha sendt posisjoner i det hele tatt.
Russiske fiskeriskip på Svalbard.
Det er det som for tiden finnes av offentlig informasjon. Alt utover dettes er på nåværende tidspunkt spekulasjon.
Norske myndigheter, blant andre Sysselmesteren på Svalbard, har fastslatt at relevante lover som er ment å beskytte infrastrukturen på havbunnen er langt utdatert og overhodet ikke tilstrekkelig til å gi myndighetene verktøyene de nå har behov for.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.