Mens Putins bru­tal angreps­krig her­jer i Ukrai­na er det man­ge i Lon­gye­ar­by­en som lurer på hvor­dan man skal for­hol­de seg til de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne på Sval­bard, Barents­burg og Pyra­mi­den. Blant Barents­burgs 300-400 inn­byg­ge­re er man­ge Ukrai­ne­re, mens Pyra­mi­den er stort sett for­lått.

Den vik­ti­ge vin­ter­se­son­gen har begynt, og man­ge i rei­se­livs­brans­jen har et ster­kt øns­ke om en nor­mal – en god – sesong, etter to vel­dig van­skel­i­ge år med koro­na. Dags­tu­rer til Barents­burg er blant brans­jens mest populæ­re til­bud. Pyra­mi­den er også en vik­tig desti­nas­jon, men om vin­te­ren ikke i sam­me stør­rel­se­s­or­den som Barents­burg for­di turen til Pyra­mi­den er et godt stykke lengre og en gans­ke kre­ven­de dags­tur for mind­re snøs­ku­ter­van­te folk.

Nå er det man­ge i brans­jen som dis­ku­te­rer om man fort­satt skal til­by turer til de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne i kri­sens skyg­ge. Sval­bard Rei­se­livs­råd har tatt saken opp og dis­ku­tert den både blant sine med­lem­mer og med myn­di­ghe­te­ne.

Barents­burg: van­lig­vis et populært turm­ål, nå omstridt.

Rei­se­livs­rå­det kon­klu­de­rer med at man vil ikke utø­ve en boi­kott på brans­je­ni­vå. Orga­ni­sas­jo­nen sier at sanks­jo­ner skal utø­ves av stat­li­ge aktø­rer, men ikke av pri­va­te på lokalt nivå, og at man har fått indi­kert fra offi­si­ell hold at slike loka­le sanks­jo­ner er hel­ler ikke øns­ket fra sta­tens side. Der øns­ker man i mot­set­ning et nor­malt for­hold på lokalt nivå. Uto­ver det­te sier Rei­se­livs­rå­det at en boi­kott vil mest sann­syn­lig lokal­be­fol­knin­gen men ikke Putin, hans reg­je­ri­ng eller and­re som er ans­var­li­ge for de kri­gen og de rus­sis­ke for­bry­tel­se­ne ellers i Ukrai­na. Der­for gir brans­je­for­bun­det ingen anbe­fa­ling til en gene­rell boi­kott, som Sval­bard­pos­ten beret­ter.

Noen i brans­jen had­de oppford­ret Rei­se­livs­rå­det til å kom­me men en slik boi­kott, og det er kun­der som avly­ser sine turer. Iføl­ge Rei­se­livs­rå­det skal alle bedrift­er selv bestem­me om de skal fort­set­te med til­bud som inklu­de­rer Barents­burg og Pyra­mi­den, og den enkel­te kun­den vel­ger uan­sett helt fritt om en slik tur fort­satt står på ønskel­is­ten eller ikke.

Jeg had­de selv­føl­ge­lig aller­e­de gått en stund med tan­ken om å skri­ve noe her. Men livet i Farm­ham­na fore­går for det mes­te off­line og det er godt.

Og nå er ver­den forand­ret på en forf­er­de­lig måte. Farm­ham­nas inn­byg­ge­re (vi er for tiden 2 her) er full­sten­dig i sjokk over nyhe­te­ne. Det føles helt galt, rett og slett ingen plass hjem­me, å skri­ve uan­sett om natu­rens skjønn­he­ter og om det enk­le, gode livet på en fang­st­s­tas­jon mens ver­den er i brann and­re steder.

Det er litt i over­kant av 40 kilo­me­ter til Barents­burg. Det hen­der at vi kan se byens lys reflek­tert på lave sky­er. Det er ikke langt i det hele tatt. Barents­burg er, som kjent, en rus­sisk gru­ve­by, men det er man­ge ukrai­ne­re blant de 300-400 inn­byg­ge­re. Så langt lever russ­e­re og ukrai­ne­re i fred med hver­and­re i den lil­le byen i Grønfjor­den, i hvert fall så langt man vet. Det gjel­der også i tiden fra og med 2014, da Russ­land okku­pert Krim-hal­vøya og skap­te en døde­lig kon­flikt i Ukrai­nas øst­li­ge regio­ner. Men hvor­dan går det i Barents­burg nå? Hva ten­ker og føler men­nes­kene som bor der nå, naboer og kol­leg­aer fra land som nå er i åpen krig med hver­and­re? Det går uto­ver mine fore­stil­lings­ev­ner. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se er rutine­mes­sig i kon­takt med Barents­burg og han beret­ter om en «god og nor­mal dia­log», uten å gå inn i vide­re detal­jer.

Så jeg avs­lut­ter den­ne febru­ar­ens bid­rag på den­ne siden med det­te bil­det, som blir for tiden ofte delt i sosia­le medier for å gi uttrykk for forf­er­de­l­sen over situas­jo­ne, pro­test mot den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na og avs­ky mot de ans­var­li­ge.

Ukrai­na

For noen uker ble det plut­se­lig brudd på en av de to sjø­ka­blene som for­bin­der Sval­bard med fast­lan­det. Saken har tiltrek­ket mye opp­merksom­het også uten­for Nor­ges gren­ser (klikk her for å lese mer om saken). Saken er fort­satt på ingen måte opp­klart, men i mel­lomt­iden har Space Nor­way som dri­ver kabelen vært i områ­det sam­men med Troms polit­i­di­strikt. Med hjelp av et fjerns­tyrt under­vanns­f­ar­tøy kun­ne man sam­le førs­te data.

Iføl­ge NRK har poli­tiet med­delt at informas­jo­nen som fore­lig­ger tyder på at det er men­nes­kel­ig akti­vi­tet som står bak brud­det. Natur­li­ge årsa­ker ser ikke ut til å spil­le en sen­tral rol­le.

Det å bru­ke tele­fo­nen på Sval­bard er litt mind­re tung­vint i dag enn det­te bil­det illus­tre­rer.
Og det er mye mer enn bare å pra­te som er mulig i dag.
Men nes­ten ingen­ting går uten sjø­ka­belen til fast­lan­det.

Ingen detal­jer angåen­de sel­ve ska­den eller hvem som kan være ans­var­lig ble offent­lig­jort uto­ver det at det fin­nes så langt ingen mis­tenk­te. Det er hel­ler ikke offent­lig i hvil­ken dyp­de ska­den skjed­de. Seks­jo­nen det er snakk om er omt­rent 100 km lang og inklu­de­rer både den rela­tivt grun­ne sok­kelen på Spits­ber­gens ves­t­kyst og dypha­vet.

Det er fak­tisk ikke den 2 cm tykke hoved­ka­belen som er ska­det men strøm­for­syn­in­gen.

Det er pan­lagt å få kabelen/strømforsyningen repar­ert i løpet av våren eller som­me­ren.

Det „nye“ året er nå snart 4 uker gam­mel. Så langt er det vel ikke så vel­dig mye som har skjedd lengst i nord av betyd­ning uten­for Sval­bard og fast­landsn­or­ge. Lik­e­vel er det jo all­tid noe som går for seg, og det er nok på tide å se på et lite utvalg av saker som har tiltruk­ket opp­merksom­het i det sis­te

K & o i Lon­gye­ar­by­en

K som i koro­na, o som i omi­kron – det er vel ingen som har lyst til å høre om det, men lik­e­vel er det dagens prat i hele ver­den, og det inklu­de­rer Sval­bard nå. Men er det noen som er over­ras­ket over at virus­et nå er kom­met til Lon­gye­ar­by­en for å bli? Nep­pe. Det er nå et godt tosi­fret antall posi­ti­ve test­re­sul­tater fra Lon­gye­ar­by­en, og antal­let kom­mer helt sik­kert til å øke. Og det er for lengst ikke bare snakk om imports­mit­te. Virus­et går rundt lokalt, inklu­dert sko­len.

🙁

Lik­e­vel er det fort­satt sånt at alle som rei­ser til Sval­bard med fly må tes­te seg på norsk jord innen­for 24 timer før avrei­se, noe som gjen­tat­te gan­ger har skapt uhyg­ge­li­ge opp­le­vel­ser for rei­sen­de inklu­dert fast­bo­en­de på hjem­rei­se. Mens man nyter ute­li­vet og drik­ker øl i baren and­re steder i Nor­ge, er det fast­bo­en­de som sit­ter på karan­te­ne­ho­tell eller må fin­ne seg over­nat­ting mens vi ven­ter på å kun­ne rei­se hjem. Det er noe som gjel­der ikke and­re steder i Nor­ge (bort­sett fra Jan May­en, kan­skje) og det er det man­ge i Lon­gye­ar­by­en som ikke liker, fra enkelt­per­soner til bedrift­er og poli­ti­ke­re. I mel­lomt­iden ven­ter rei­se­li­vet spent på den vik­ti­ge vin­ter­se­son­gen som er snart i ferd med å begyn­ne for fyllt. Det er man­ge bedrift­er som er nødt til å sat­se på at seson­gen fak­tisk skjer etter å ha stort sett tapt den i to år på råd.

Ingen sabo­tas­je på kabelen

Nei, der er ikke kabelen mel­lom Sval­bard og fast­lan­det som for­syner øyene i nord med kom­mu­ni­kas­jon som det er snakk om her. Det er fort­satt ingen som vet hva som fak­tisk har skjedd med den­ne, og det vil nok ta sin tid til å fin­ne ut av det.

Men i den­ne sam­men­hen­gen ble et kan­skje enda mer mys­te­riøs til­fel­le av en annen kabel på hav­bun­nen dis­ku­tert. Den­ne kabelen lig­ger på sok­kelen uten­for Ves­terå­len. Sabo­tas­je ble vur­dert – eller i det mins­te ikke ute­luk­ket – som mulig årsak i beg­ge til­fel­ler. Det er nes­ten van­skel­ig ikke å ten­ke på den store nabo­en i øst som ser ut til å ha gans­ke dår­lig humør for tiden (nei, ikke Sveri­ge). Men nå ser det ut som om sabo­tas­je kan ute­luk­kes, som NRK beret­ter: delen av kabelen som som fort­satt „man­glet“ etter at et stort stykke ble fun­net ble i mel­lomt­iden også fun­net – det vis­te seg fak­tisk at kabelen som ble rivet av og sene­re fun­net 11 km bor­te fra stedet var full­sten­dig, etter at man fikk målet leng­den skikke­lig.

En eva­lue­ring av skips­tra­fik­ken i områ­det har vist at det er vel en trå­ler som er ans­var­lig for hen­dels­en. Det­te ble opp­rin­ne­lig mer eller mind­re ute­luk­ket for­di man vur­der­te det som meget lite sann­syn­lig at en trå­ler kun­ne gjø­re en så stor ska­de uten å få mer­ke det (man kan anta at de fikk nok mer­ke at de had­de revet løst en 10 tonn kabel) og at de skul­le da rap­port­e­re om saken (men det skjed­de åpen­bart ikker).

I det mins­te er det vel nå én fak­tor mind­re som eller kun­ne stres­se for­hol­det til nabo­e­ne. Uto­ver det får vi bare ven­te til vi vet mer om hva som skjed­de med kabelen uten­for Spits­ber­gens ves­t­kyst. Men selv om det vil ta tid å få den repar­ert – man vet fort­satt enda ikke hvor nøyak­tig kabelen ble ska­det – var det mulig å gje­nop­pret­te funk­s­jo­na­li­te­ten igjen, slik at man igjen har red­undans i kom­mu­ni­kas­jo­nen mel­lom Sval­bard og fast­lan­det, og det tar sik­kert litt press bort fra dem som dri­ver med saken.

Polar Per­ma­cul­tu­re: ikke per­ma, ikke kul­tur

Bedrif­ten Polar Per­ma­cul­tu­re vis­te seg ver­ken å være „perma“(nent) eller å ha en vel­dig godt utvi­klet kul­tur angåen­de regnska­pet: virksom­he­ten som drev med øko­lo­gisk grønnsaks­dyr­king i Nyby­en gikk kon­kurs under koro­na­kri­sen til tross for støt­te fra offent­li­ge og pri­va­te aktø­rer. Så vis­te det seg at man had­de ingen over­sikt hvor det var blitt av mid­ler­ne som inves­to­re­ne had­de stilt til dis­po­sis­jon. Og her er det snakk om et beløp av godt 2 mil­li­on kro­ner, gitt blant annet Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re og pri­va­te inves­to­rer. Det ser ut som om regnska­pet i Polar Per­ma­cul­tu­re var kao­tisk, for å si det høf­lig. Nå er Sys­sel­mes­te­ren på saken og under­søker om stats­ad­vo­ka­ten skal oppret­te sak mot bedrif­ten, iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

For man­ge år siden måt­te man ha skip for å få brev og frakt trans­por­tert mel­lom Sval­bard og res­ten av ver­den. Så ble kom­mu­ni­kas­jo­nen bety­de­lig ras­ke­re da radiostas­jo­nen ble oppret­tet på Fin­nes­et i 1911. Fle­re teknis­ke opp­grade­rin­ger fulg­te i løpet av 1900-tal­let.

Men det holdt klart ikke med den­ne typen sam­band når SvalSat ble eta­blert på Pla­tå­ber­get i 1997. Her står en hel del svæ­re anten­ner, skjult i store kuler som gir dem bes­kyt­tel­se mot vind og vær. De bru­kes for å ska­pe et sam­band med satel­li­ter i pola­re baner. SvalSat har grodd i alle år siden, og i dag er det ikke mind­re enn omt­rent 100 anten­ner som står på Pla­tå­ber­get, i ca. 450 m høy­de litt sør­ve­st for fly­plas­sen.

SvalSat på Pla­tå­ber­get vest for Lon­gye­ar­by­en.

Kun­der som NASA og ESA liker ikke å ven­te til en min­ne­brik­ke kom­mer i pos­ten. For å dek­ke beho­vet å kun­ne sen­de data i real­time ble fiber­ka­bel lagt mel­lom Lon­gye­ar­by­en og Har­stad i 2004. Anleg­get omfat­ter fak­tisk to kab­ler som fun­ge­rer uav­hen­gi­ge av hver­and­re for å ska­pe en red­un­dant og der­med vel­dig robust struk­tur. Siden kab­lene ble tatt i drift kan Lon­gye­ar­by­en gle­de seg over et vel­dig godt og rask sam­band (anm.: men bru­keropp­le­vel­sen til den enkel­te kan være anner­le­des i noen til­fel­ler, avhen­gig av hva slags avta­le du har).

Kab­lene på hav­bun­nen utgjør tyde­lig en vel­dig vik­tig og sen­si­tiv del av infra­struk­tu­ren. Nes­ten hele kom­mu­ni­kas­jo­nen mel­lom øygrup­pen i nord og res­ten av ver­den går gjen­nom den, og det sam­me gjel­der den vik­ti­ge tra­fik­ken fra og til SvalSat. Mye av det som satel­li­ter gjør i dag går via Pla­tå­ber­get og gjen­nom kab­lene. Navi­gas­jon, kom­mu­ni­kas­jon mm. som satel­li­ter bru­kes til og som er av glo­bal betyd­ning – SvalSat bidrar til den sik­re drif­ten av slike tje­nes­ter.

På fre­d­ag ble en vik­tig del av den­ne infra­struk­tu­ren ska­det. Tid­lig på dagen gikk en av de to kab­lene ut av drift, som Space Nor­way opp­ly­ser i en pres­se­mel­ding. Det trengs et spe­si­alskip for a kun­ne repa­re­re kabelen, og det er ikke fort gjort.

Det hol­der fullt ut med den igjen­væ­ren­de kabelen å hånd­te­re den hele tra­fik­ken, men nå er det ingen red­undans. I til­fel­let det skul­le opps­tå et pro­blem med kabel num­mer 2 sit­ter man på Sval­bard stort sett igjen uten kom­mu­ni­kas­jon. Det er bare det abso­lutt vik­tigs­te som ville la seg hånd­te­re direk­te via satel­lit, og Sys­sel­mes­te­ren har aller­e­de inn­kalt rele­van­te insti­tus­jo­ner til kri­se­mø­te for å være for­be­redt på alt. Lik­e­vel påpe­kes det fra offi­sielt hold at det ingen grunn til å tro at man vil fak­tisk få slike pro­blemer.

Ska­den ser ut til å ha opps­tått mel­lom 120 og 130 km bor­te fra Lon­gye­ar­by­en, i et områ­de hvor dyp­den fal­ler fra den rela­tivt grun­ne sok­kelen til dyps­jøen. Det er ikke uvan­lig med store unders­jøis­ke ras i slike områ­der, og der­med kan natur­li­ge årsa­ker ikke ute­luk­kes. Men så langt er ingen­ting kjent med hen­syn til årsa­kene og der­med kan man hel­ler ikke ute­luk­ke noe. Det gjel­der også muli­ge straff­ba­re for­hold iføl­ge NRK.

Saken min­ner om et enda mer mys­te­riøst tap av sam­ban­det mel­lom forsk­nings­in­stal­las­jo­ner på hav­bun­nen uten­for fast­land­s­kys­ten i fjor, da skjer­me­ne knyt­tet til «Lofo­ten-Ves­terå­len Mee­res­ob­ser­va­to­ri­um» (kort: «LoVe») plut­se­lig ble svar­te. LoVe er et sivilt forsk­nings­sys­tem som sam­ler data av for­skjel­li­ge typer fra havet, inklu­dert akus­tis­ke signal­er. Sys­te­met er, med and­re ord, i en hviss grad også i stand til å føl­ge med ubåt­tra­fik­ken i områ­det, og det er det kan­skje ikke alle som liker. Det vis­te seg at det var ikke mind­re enn 4 kilo­me­ter kabel som var blitt fjer­net på fort­satt ukjent vis. En stor del av kabelen ble sene­re fun­net – 10 km bor­te fra det opp­rin­ne­li­ge stedet. Man kan fort­satt ikke ute­luk­ke natur­li­ge årsa­ker, men teo­rie­ne som fin­nes i den­ne sam­men­hen­gen frems­tår som litt bis­ar­re med mind­re man tror at hav­strøm­mer, hva­ler eller til og med kjemp­eb­lekk­sp­rut kan ta en fle­re kilo­me­ter lang kabel som vei­er 10 tonn med seg og føre den bort over 10 kilo­me­ter (selv om for­sker­ne sier at kjemp­eb­lekk­sp­rut er fak­tisk sterk nok til å kun­ne kla­re det, i teo­ri­en). Bunn­trå­ling kan hel­ler ikke helt ute­luk­kes, men ville nep­pe skjedd uten åt man fikk mer­ke det ombord.

Det er mye ubåt­tra­fikk i norsk far­vann. Ikke alle er like glad i å ope­re­re offent­lig som den­ne ubå­ten som ble tatt på slep i Trom­sø havn i fjor høst.

Det ble anty­det i den­ne sam­men­hen­gen at Russ­land klart har res­sur­sene som en tren­ger for å gjø­re ska­der på unders­jøis­ke anlegg og kab­ler i dyp­de­ne det er snakk om her. Det er en av teo­rie­ne som nor­ske myn­di­ghe­ter vil se nær­me­re på, iføl­ge NRK og internas­jo­na­le medier som SPIE­GEL Online i Tysk­land.

Sånt sett frems­tår det som mer fors­tåe­lig at Fors­va­ret øns­ker kon­troll om hvem som dri­ver med høyopp­lø­sen­de kart­leg­gin­ger av nor­ske far­vann inklu­dert Sval­bard og Jan May­en.