Og igjen er vi heldig med vind og bølger, på den måten at vi har ingen av disse to. Og dermed er det mulig å besøke den berømte hytta på Gråhuken (Christiane Ritter: Kvinne i polarnatten).
Senere gjorde vi en tur til en liten elv som fosset ned over røde klipper, i midten av en tundra med utrolig flotte blomster. Og så rundet vi dagen av ved Monacobreen. Som i det siste har støtt frem flere hundre meter. Det er nesten vanskelig å tro, men sånt ser til og med i klimaendringens tider, sånn av og til i hvert fall.
En sjelden vakker dag på nordvesthjørnet av Spitsbergen, et ellers ganske værhardt sted. Men ikke i dag. Vi fikk utrolig flott utsikt over Danskøya og senere likeså flott utsikt i Smeerenburg, sammen med en flokk hvalross og en god del hvalfangsthistorie.
Vinden blåste oss bokstavelig ut av Kongsfjorden, men det var bare å sette seil og så fikk vi en fantastisk morgen på havet.
Senere fikk vi den sjeldne anledningen til å hoppe i land på den åpne vestkysten. Det er jo ikke så ofte at man får denne anledningen. Godt vær, fantastisk landskap i et sjeldent besøkt område.
Vi avsluttet dagen i Magdalenefjorden. Full solskinn, utrolig vakkert landskap og en veldig aktiv isbre!
Vi var litt usikre på hvordan ting ville utvikle seg i Ny-Ålesund fordi det er jo ganske mange skip som kommer hit, men vi hadde faktisk en veldig fin morgen i den nordligste bosetting på Svalbard. Det er for tiden flere isbjørner som holder til i området. Vi kunne se tre av dem på de små øyene ikke langt unna.
Senere fortsatte vi innover Kongsfjorden, et av Svalbards vakreste områder på en vakker dag som i dag!
I går natt fikk vi ikke bare noen flere passasjerer ombord, men til og med en ny kaptein (Jonathan skulle gått hjem for en ukes tid siden – tusen takk for at du ble med oss så lenge likevel!). Fantastisk! Da var det bare å sette kurs nordover, i full fart!
Dermed kunne vi nyte den første dagen utenfor Isfjorden i dag 🙂 i Forlandsundet. Vakkert landskap, fint vær, fantastisk dyreliv!
Og det var enda bedre å få flere folk ombord. Alle ble glade, spesielt de som kom. De skulle ha vært her for nesten en ukes tid siden! Bedre sent enn aldri – velkommen ombord!
Det tok litt tid å få alt og alle på plass, og vi brukte tiden til forskjellige turer i Longyearbyens omgivelser. Nederst er et utvalg fra forskjellige steder i Adventdalen.
Galleri Sveabreen & Adventdalen, 14./15. juli 2022
Coraholmen ligger i den utrolig vakre Ekmanfjorden. Øya er en naturperle. Det er et stort morenelandskap på den ene siden. Slik ser det vel ut på mars, vil jeg tro. Jeg har jo ikke vært der. Ikke et ønske heller. Jeg foretrekker Svalbard. Her er det vakkert, spennende og godt, til og med på en grå dag som i dag.
Det samme senere på Blomesletta, også i Ekmanfjorden. Vi ventet litt til å begynne med før vi gikk ut igjen fordi det var så tåkete. Senere lettet tåka litt og vi dro på tur. Sååå flott!
Galleri Ekmanfjorden: Coraholmen & Blomesletta, 13. juli 2022
Som sagt, Isfjorden er stor og det er mer enn nok plass her for mange opplevelser. I dag var i i Sassenfjorden (som er en del av Isfjorden, bare i tilfelle noen skulle lure). Igjen var det litt av en grå dag, men ingen problem, vi dro på tur i den store, vakre Gipsdalen hvor William S. Bruce søkte kull i sin tid for mange år siden og senere besøkte vi polarlomvikolonien ved Diabasodden.
Galleri Gipsdalen & Diabasodden, 12. juli 2022
En litt grå dag i Billefjordens nordlige strøk, i den vakre Ebbadalen og i Pyramiden. Spennende steder, vakkert landskap og nysgjerrige Svalbardrein.
Galleri Ebbadalen & Pyramiden, 11. July 2022
Da setter vi seil igjen med gode gamle Antigua – den første store julituren siden 2019!
Men dessverre fikk ikke alle være med, det vil si de fleste som skulle vært her fikk ikke være med. På grunn av streiken i SAS er det bare 10 av omtrent 30 som kom opp i tide! Men vi har fortsatt håp å kunne plukke opp noen flere om noen dager.
Da skal vi oss i Isfjorden i noen dager. Ingen problem i det hele tatt, Isfjorden er stor, man kunne godt bruke en hel uke eller til og med ti dager her. Da setter vi kurs for Skansbukta til å begynne med.
Galleri Longyearbyen- & Skansbukta, 09./10. Juli 2022
Som om det ikke hadde vært nok med 2 år preget av koronakrisen: som kjent er SAS sine piloter i streik siden forhandlingene ble utsatt i går. Opp til 250 fly forventes kansellert hver dag så lenge som arbeidskampen værer.
Det inkluderer SAS sine flyvninger til og fra Longyearben.
SAS og piloter, vennligst finn en løsning, snarest!
Det har allerede vært en sak mellom Norge og Russland i flere uker nå: forsyninger til Barentsburg får ikke krysse grensa mellom Russland og Finnmarken. Det skal være snakk om matvarer som skulle transporteres på veien til Tromsø og videre med fraktskip opp til Svalbard.
Barentsburg i lysere tider (her i 2019).
Men på grunn av sanksjonene innført etter Russland hadde angrepet Ukraina i februar lar ikke Norge slippe leveringen inn i landet. Svalbardtraktaten garanterer alle land som har signert trakteten (det inkluderer Russland) fri adgang til Svalbard, men det inkluderer ikke nødvendigvis rett til transport på det norske fastlandet, ifølge norske myndigheter. Her heter det at Russland står alltid fritt til å sende et skip til Barentsburg fra egne russiske havner. Havner på Svalbard er ikke inkludert i anløpsforbudet for russiske skip. I tillegg heter det at norske myndigheter ville vurdere et eventuelt russisk søknad om landetillatelse for et russisk fly på flyplassen i Longyearbyen.
Russland reagerer kraftig med forargelse, politiske trusler – på russisk side heter det at Norge bryter Svalbardtraktaten – og antageligvis cyberangrep. Det har vært flere cyberangrep mot offentlige norske hjemmesider i det siste, og det antas at det er russiske grupper som står bak angrepene, blant annet ifølge Svalbardposten.
Russiske represanter sa at i Barentsburg frykter man en alvorlig matmangel, noe som ble beskrevet som en overreaksjon på norsk side. I mellomtiden heter det i Barentsburg at matsituasjonen er stabil, takket leveringer fra andre kilder, ifølge NRK.
Fugleinfluensa er blitt påvist på Svalbard nå i juni. Det er den første gangen at viruset er funnet i Arktis.
Funnet kom likevel ikke som en overraskelse, ifølge eksperter, på grunn av et stort utbrudd blant hvitkinngås i England og Skotland tidligere i år. Det er fugler fra nettopp denne populasjonen som trekker opp til Svalbard for å hekke der.
Hvitkinngås, her i Ny-Ålesund, kan spre fugleinfluensa.
Fugleinfluensaviruset ble nå påvist i en død polarmåke som en turgåer fant i fjæra i Longyearbyen, som NRK skriver.
Fugleinfluensa er veldig smittefarlig for fugler, med en høy risiko for alvorlig sykdom og død. Eksperter frykter at konsekvensene kan potensielt være dramatiske for de store fuglekoloniene på Svalbard hvis sykdommen begynner å spre seg der. Risikoen for at dette kan skje ser ut til å være reell.
Gi beskjed til Sysselmesteren hvis du finner døde fugler eller fugler med uvanlig adferd, men du bør ikke håndtere døde fugler selv eller berøre fugleavføringer. Men risikoen for at mennesker blir smittet med fugleinfluensa beskrives som lav.
Det har vært en lang og kontroversiell sak som regjeringen i Oslo nå har avgjort: ikke-norske statsborgere som bor i Longyearbyen taper den lokale valgretten (både den aktive og den passive). Unntatt er bare de noen få som har bodd mindst 3 år i en kommune på fastlandet.
Det er omtrent 700 fastboende som er berørt av denne ordningen, ifølge NRK.
Saken har vært tema i flere bidra på denne siden tidligere. Trykk her for et eldre bidrag for litt mer bakgrunn og historie i saken.
Blant Longyearbyens innbyggere som ikke har norsk pass er det de færreste om har bodd på fastlandet i 3 år. Det er mange som har bodd i Longyearbyen i mange år som ikke får lov å avgi sin stemme under neste lokalstyrevalg i 2023. Mange berørte er sint og oppgitt føler seg som andreklasses innbyggere, ifølge Svalbardposten.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl sa: «Tilknytning til fastlandet bidrar til at de som til enhver tid forvalter dette samfunnet har god kjennskap og forståelse av svalbardpolitikken og de rammene som gjelder for Svalbard.» Utover det heter det i regjeringens pressemeddelingen at «Longyearbyen lokalstyre har heller ingen egen beskatningsmyndighet, og skattenivået ellers er lavt. Det overføres derfor betydelige midler fra fastlandsøkonomien til driften av tjenestetilbud og infrastruktur. Innbyggere med fastlandstilknytning vil dermed ofte ha bidratt til denne finansieringen. Kravet om fastlandstilknytning må også ses i lys av dette.»
Longyearbyen er en norsk by og skal være et norsk samfunn. Nå blir byen et godt stykke norskere ved å utelukke utenlandske statsborgere fra sentrale politiske prosesser.
Kommentar
Så vidt så klart: de som (antageligvis) har betalt skal få bestemme, de som betaler mindre på grunn av det lave skattenivået i Longyearbyen og ikke har rett pass utelukkes fra sentrale politiske prosesser.
Longyearbyen Lokalstyre er et kommunestyre og ikke noe annet. Her debatterer man lokale trafikkveier, barnehage, skole og annet innen lokal infrastruktur, kultur osv. – det som ethvert kommunestyre gjør. Longyearbyen Lokalstyre har ikke noen innflytelse på den nasjonale Svalbardpolitikken utover å si sin mening (som nettopp igjen ble ignorert i Oslo, ellers ville regjeringen ikke ha tatt den aktuelle avgjørelsen). Longyearbyen Lokalstyre tar ingen avgjørelser av betydning utenfor planområdet.
Det får en å lure på hvilket problem regjeringen i Oslo mener å få løsnet. Eller, i andre ord: hva er regjeringen redd for? Longyearbyen Lokalstyre er i norske hender, og det er lite som tyder på at det vil forandre seg. I den nåværende valgperioden er det bare et medlem i Lokalstyret som ikke er norsk, og det er svenske Olivia Ericson. Hvem er redd for Olivia? Og selv om, en dag i fremtiden, Danskere og Svenskere, Tyskere og Thailendere vil ta en større del av mandatene i Longyearbyen Lokalstyre – så hva? Det er snakk om folk som bor i Longyearbyen. Deres barn går på barnehage og skole, de betaler avgifter ov veigebyr etter norske lover, som de respekterer og ikke har noen innflytelse på. Så hva er problemet med litt mer internasjonalitet i Lokalstyret, som ville reflektere den reelle befolkningsstrukturen?
I fjor sa et lokalstyremedlem fra Høyre i en debatt i denne saken noe som dette: «Det handler om sikkerhet. Her kan vi ikke inngå kompromisser.»
Jeg lurer på på hvilken måte politikkere fra dette lokalstyremedlemet til justisminister Mehl ser norsk sikkerhet truet.
La oss anta at de kunne gi et tilfedsstillende svar på dette spørsmålet (noe som jeg tviler sterk på): den aktuelle avgjørelsen er likevel bare preventiv. Som sagt, er det for tiden bare et medlem i Longyearbyen Lokalstyre som ikke er norsk, og det er ingenting som tyder på at det vil forandre seg. Og regjeringen er villig til å betale en høy pris for dette preventive tiltaket. Eller, rettere sagt, til å la andre betale en høy pris for det. Denne prisen er å være utelukket fra den demokratiske prosessen der hvor den er viktigst. Den mest sentrale delen av demokratiet: valgretten. Det er mange som føler nå at de bare er andreklasses innbyggere.
Norske politikkere utelar vanligvis ingen anledning til å si at Svalbard og Longyearbyen er norsk (og det er ingen som tviler på dette, muligens med unntak av noen sovjetiske/russiske politikkere, men det er en helt annen sak som ikke har noen relevans i denne lokale konteksten). Men plutselig skal Longyearbyen ikke være norsk nok for at man kunne lære nok om norsk Svalbardpolitikk ved å bo her i flere år?
Justisminister Mehl sa at «Det er ingen som er utestengt fra de demokratiske prosessene, men du må bo tre år på fastlandet for å sitte i lokalstyret.» (Svalbardposten).
Det er vanskelig å si hva er mer urovekkende. Det at regjeringen velger å ignorere så mange innspill fra høringsprosessen. Eller at Mehl hevder at «ingen blir utestengt fra de demokratiske prosessene» mens det er akkurat det som skjer – det er enten en urovekkende mangel på forståelse av realiteten eller en loddrett usannhet. Det er bare veldig få ikke-norske fastboende som har minst 3 års botid på fastlandet bak seg. Og ønsket å oppnå dette er vel ikke blitt større blant dem som nettopp fikk vist langfingeren fra regjeringen. Det kan hende at det er kraftige ord for situasjonen og avgjørelsen, men det er nok nettopp det som mange berørte føler.
Hvilket andre moderne, demokratiske land i Europa har i nyere historie valgt å frata den lokale valgretten fra sine utenlandske borgere som hadde allerede hatt denne retten, noen av dem i mange år? Denne avgjørelsen fremstår som politisk uappetitlig, nasjonalistisk og xenofob. Med denne avgjørelsen har den norske regjeringen valgt å bli medlem i en liten klubb av østeuropeiske regjeringer hvor de neppe ønsker å se seg selv som medlem.
MS Virgo, som grunnstøtte i Fuglefjorden, er tilbake i Longyearbyen. Skipet gjorde passasjen på egen maskin, men ble eskortert av kystvakta.
I Fuglefjorden hadde dykkere prøvd å tette hullet i skroget, men uten å lykkes. Polarsyssel, Sysselmesterens tjenesteskip, tok over diesel fra tanken som ble skadet på Virgo.
MS Virgo i Longyearbyen i dag (torsdag).
Utover dette er det lite av informasjon som er offentlig tigjengelig. Ingenting er kjent med tanke på mengde av diesel som muligens gikk tapt i Fuglefjorden og hvordan havariet kunne skje.