Det er nye reg­ler for bruk av dro­ner i Nor­ge inklu­dert Sval­bard siden 1. janu­ar 2021. Nå kre­ves regis­tre­ring og nett­ba­sert kurs samt eksa­men for dro­ner som vei­er mer enn 250 g eller som har kame­ra. Se Luftf­art­stil­syn­sets hjem­mesi­der for mer informas­jon.

Fly­for­bud rundt om Lon­gye­ar­by­en og de vik­tigs­te reg­le­ne for dro­ner på Sval­bard (Sys­sel­man­nen. Trykk på lin­ken for å få en fil med stør­re opp­løs­ning).

På Sys­sel­man­nens hjem­mesi­der fin­ner du en sam­men­fat­ning av de vik­tigs­te reg­le­ne. Dis­se inklu­de­rer blant annet:

• Regis­tre­ring, kurs og eksa­men.
• Fly­for­bud innen 5 km rundt fly­plas­se­ne i Lon­gye­ar­by­en og Sveagru­va. Det­te inklu­de­rer nes­ten hele Lon­gye­ar­by­en!
• Fly­for­bud innen 20 km rundt Ny-Åle­sund (det­te er hovedsak­lig for å unn­gå fors­tyr­rel­se av viten­ska­pe­li­ge instru­men­ter). Det­te betyr i praks­is at det er ikke lov å bru­ke dro­ne i hele Kongsfjor­den.
• Det er for­budt å fors­tyr­re dyr eller men­nes­ker. Det fin­nes reg­ler om foto­graf­e­ring og film­ing av men­nes­ker (bl.a. mini­mum avstand på 150 meter fra men­nes­ker, bygn­in­ger, båter etc).
• Mak­si­mal til­latt fly­høy­de over baken er 120 m.
• Du må kun­ne se dro­nen hele tiden under flyv­nin­gen.
• Det er ikke lov å fly i mør­ket.

Siden 1. janu­ar gjel­der nye reg­ler for bruk av dro­ner på Sval­bard.

Nor­dens­ki­öld Land nas­jo­nal­park lig­ger sør i Nor­dens­ki­öld Land og omfat­ter deler av ves­t­kys­ten og kys­ten på nordsi­den av Van Mijenfjor­den. Myn­di­ghe­te­ne plan­leg­ger å utvi­de den­ne nas­jo­na­par­ken søro­ver slik at den omfat­ter nes­ten hele Van Mijenfjor­den og deler av Van Keu­len­fjor­den. Sør­si­den av sist­nevn­te lig­ger aller­e­de innen­for Sør Spits­ber­gen nas­jo­nal­park. Det ville i praks­is bety at hele sør­li­ge Spits­ber­gen fra Van Mijenfjor­den til Sør­kap­pøya vil ha ver­ne­sta­tus som nas­jo­nal­park.

Blå: den plan­lag­te utvi­del­sen av Nor­dens­ki­öld Land nas­jo­nal­park.
Kart © Sys­sel­man­nen på Sval­bard.

Offent­lig høring

Pla­nen er for tiden under offent­lig høring. Berør­te par­ter er invi­tert til å sen­de inns­pill til Sys­sel­man­nen.

Inns­kren­knin­ger for snøs­ku­ter, nye fug­le­re­ser­va­ter

I sam­men­h­eng med den­ne utvi­del­sen for­ven­tes fle­re inns­kren­knin­ger for offent­lig tra­fikk i områ­det: moto­ri­sert tra­fikk – det vil si snøs­ku­ter – vil inns­kren­kes på isen i Van Mijenfjor­den, sær­lig i Rin­ders­buk­ta og ved Akseløya. I til­legg inklu­de­rer pla­nen 3 nye fug­le­re­ser­va­ter. Som ellers ved fug­le­re­ser­va­ter må man her reg­ne med ferd­sels­for­bud i hek­ke­se­son­gen (15.5.-15.8.) inklu­dert far­van­net 300 ut fra kys­ten. Det vil etter pla­nen gjel­de Maria­hol­men sør for Akseløya, Ehol­men ved Fors­bla­dod­den og Mid­ter­huks­let­ta.

Den utvi­de­de­te Nor­dens­ki­öld Land nas­jo­nal­par­ken skal etter pla­nen inklu­de­re 3 nye fug­le­re­ser­va­ter, som her på Mid­ter­huks­s­let­ta.

Det er store kon­sen­tras­jo­ner av fug­ler, blant annet Ærfugl, hvitkinn­gås og kort­nebb­gås, i dis­se områ­de­ne.

Deler av Sveagru­va skal unn­tas av den nye nas­jo­nal­par­ken. Store deler av den­ne tid­li­ge­re gru­ve­by­en ryd­des for tiden bort.

Ingen nyhe­ter på den­ne siden i en ukes tid eller kan­skje mer – er det ingen­ting som skjer på Sval­bard? Kan­skje ingen­ting som forand­rer ver­dens gang, men selv­føl­ge­lig er det all­tid noe som skjer. Ikke bare koro­na. Det er en lang side! 😉

Koro­na, koro­na, koro­na

Koro­na er selv­føl­ge­lig den store saken, det gjel­der også Sval­bard. Selv om det har hit­til ikke vært påvis­te infeks­jo­ner i Lon­gye­ar­by­en eller and­re steder, bort­sett fra Hur­tig­ru­tens MS Roald Amund­sen i fjor som­mer. Men det ble for sikk­her­he­ts skyld hel­dig­vis ingen kon­takt mel­lom ski­pet og boset­nin­ge­ne den­ne gan­gen, så virus­et reis­te til­ba­ke til fast­lan­det uten å bli satt i land.

Gjel­der forstatt Sval­bard og hele ver­den: Koro­na har oss under kon­troll.

Det er fort­satt litt turis­me i Lon­gye­ar­by­en. Noen rei­sen­de kom­mer fra fast­lan­det. Som kjent gjel­der stren­ge hygie­ne­reg­ler. Men også fast­bo­en­de som retur­ne­rer fra fast­lan­det kan gi skyss til virus­et. Det var aller­e­de et til­fel­le hvor det vis­te seg at noen som kom hjem had­de hatt kon­takt med en smit­ted per­son, men så langt ser det ut som om alt har gått bra. Og det fin­nes aller­e­de noen få eld­re folk i Lon­gye­ar­by­en som har fått den førs­te dosen av vak­sinen. Så også her vil lys­et ven­de til­ba­ke etter en lang og mørk polar­natt.

Det er klart at stren­ge reg­ler gjel­der fort­satt for internas­jo­na­le rei­sen­de, med karan­tene­plikt, krav til test­ing osv., noe som gjør internas­jo­nal turis­me fak­tisk umu­lig for tiden.

Koro­na: bedrif­te­ne sli­ter

Kon­sek­vens­e­ne for loka­le bedrift­er er dra­ma­tis­ke. Det gjel­der først og fremst turis­me, men sels­ka­per sli­ter også i and­re brans­jer. Og det kom­mer i til­legg at offent­lig støt­te har vært en van­skel­ig sak i man­ge til­fel­ler, også for­di Sval­bard er under­lagt Sval­bard­trak­ta­ten og det er ikke alle lover og reg­ler som gjel­der auto­ma­tisk her. Men mye er blitt gjort de sis­te ukene. Lik­e­vel er det man­ge som får bare håpe at situas­jo­nen blir bed­re om ikke alt­for len­ge, før koro­na tar knek­ken på job­ber og bedrift­er. Vin­ter­se­son­gen som er så vik­tig for man­ge bedrift­er kan nep­pe for­ven­tes å kjø­res som van­lig.

Sku­ter­grup­pe på øst­kys­ten: ingen vet når det vil bli mulig igjen. Det er man­ge som ven­ter.

Kull og strøm

Spørs­må­let om ener­gi­for­syn­in­gen i Lon­gye­ar­by­en har vært dis­ku­tert i man­ge år. Saken er fort­satt sånt som beret­tet i desem­ber. Kort sagt: det er klart at dagens ener­gi­verk sli­ter med å for­sy­ne den vok­sen­de stor­by­en med strøm og var­me. En ny løs­ning skal på plass, og det er nep­pe sann­syn­lig at den vil ute­luk­ken­de bli basert på kull. Nå blir det etter hvert klart at det vil få kon­sek­ven­ser for drif­ten i gruve 7, den enes­te nor­ske kull­gru­ven som fort­satt er i drift på Sval­bard. Det er klart at Lon­gye­ar­by­en har sin his­to­rie som gru­ve­by stort sett bak seg. Så langt har man reg­net med å kun­ne fort­set­te å dri­ve kull i gruve 7 til omt­rent 2030, men det kan hen­de at det blir enda tid­li­ge­re.

Gruve 7 ved Lon­gye­ar­by­en: har fort­satt noen år foran seg, men slut­ten nær­me­rer seg.

(Mini)banken

Det er ikke bare kull­drif­ten som avvi­k­les på Sval­bard. Også fin­ans­brans­jen er i van­skel­ig far­vann. Sval­bards enes­te bank ble stengt i desem­ber, noe som man ser svært kri­tisk i Lon­gye­ar­by­en. Og mini­ban­ken had­de aller­e­de vart ute av drift i en god stund. Noe er det et åpent spørs­mål hvor­dan man kla­rer å for­sy­ne Lon­gye­ar­by­en med kon­tan­ter. Pro­ble­mene rundt det­te spørs­må­let for­ven­tes å øke når internas­jo­na­le besøken­de ven­der til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en, som er mer vant til å bru­ker kon­tan­ter enn man­ge nord­menn i dag. Det er snakk om en løs­ning i sam­ar­bei­de med Coop Sval­bard (Sval­bard­bu­tik­ken).

I egen sak (I): «Den ark­tis­ke ons­da­gen» er i gang

Online-fored­rags­se­ri­en «Den ark­tis­ke ons­da­gen» har begynt sis­te ons­dag med en vak­ker og spen­nen­de pre­sen­tas­jon om Jan May­en og Bjørnøya. Tea­m­et fikk man­ge gode til­b­ak­e­mel­din­ger. Bir­git Lutz og jeg vil fort­set­te med den­ne seri­en i fle­re uker framo­ver og det er fort­satt mulig å kjø­pe bil­let­ter til fored­ra­ge­ne som fort­satt står i kalen­de­r­en – klikk her for mer info. Fored­ra­ge­ne er på tysk.

Fored­rags­se­ri­en «Den ark­tis­ke ons­da­gen» med Bir­git Lutz og Rolf Stan­ge er i gang.

I egen sak (II): Bok og pos­ter «Sval­bardhyt­ter»

Det er fle­re pros­jekter som jeg hol­der på med, men en av dem er nes­ten fer­dig: pros­jek­tet «Sval­bardhyt­ter» var opp­rin­ne­lig tenkt å bli et pos­ter, men det er nå blitt til en kom­bi­nas­jon av et pos­ter og en bok. Det er en pre­sen­tas­jon av 60 vak­re hyt­ter på Sval­bard. Boka inne­hol­der litt bak­grunn om hver av de på tysk, engelsk og norsk.

Ham­mer­festhu­set på Bjørnøya ble byg­get i 1822. Det gjør det til det elds­te huset på Sval­bard som fort­satt står. Det er en av 60 hyt­ter som blir pre­sen­tert i boka og pos­ter­et «Sval­bardhyt­ter».

Snart vil «Sval­bardhyt­ter» være tilg­jen­ge­lig i web­bu­tik­ken knyt­tet til den­ne hjem­mesi­den.

Nes­te uke set­ter vi, Bir­git Lutz og Rolf Stan­ge, i gang med den «Ark­tis­ke Ons­da­gen»: 6 fored­rag hvor vi tar opp for­skjel­li­ge pola­re emner. På ons­dag, 13. janu­ar, rei­ser vi til Bjørnøya og Jan May­en. Og sene­re har Bir­git og jeg en del spen­nen­de emner fra even­tyr og rei­se til his­to­rie og mil­jø, og vi håper at dere kom­mer til å like dem.

Den Ark­tis­ke Ons­da­gen: polar-fored­rag på net­tet med Bir­git Lutz andog Rolf Stan­ge.

Fored­ra­ge­ne vil bli på tysk. Det er folk som besøker den­ne nor­ske siden som snak­ker, eller i det minds­te fors­tår, tysk, og der­for har jeg valgt å nev­ne det her. For vide­re opp­ly­s­nin­ger, venn­ligst besøk den tyske vers­jo­nen av det­te inn­leg­get ved å byt­te språk (trykk på sym­bo­let øverst på siden).

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Først og fremst: godt nytt år!

Man­ge av Sval­bards isbre­er har «i alle tider» hatt man­ge bre­sprek­ker, mens and­re ble tenkt om som godt tur­ter­reng. Det­te er – var? – til­fel­let spe­sielt ved man­ge av Spitsbergen’s mind­re isbre­er som ender på land, i mot­set­ning til store bre­er som kal­ver i sjøen. Mind­re bre­er som ender på land beve­ger seg ofte mind­re raskt, noe som gjør at isen har mind­re meka­nisk belast­ning og der­med fær­re og mind­re bre­sprek­ker.

Fle­re bre­sprek­ker på hyp­pig bruk­te «tur­bre­er»

Men det har åpen­bart forand­ret seg i hvert fall ved en del av Spits­ber­gens isbre­er, som en luft­in­speks­jon av Sys­sel­man­nen vis­te i okto­ber 2020. Noen av isbree­ne had­de da langt fle­re bre­sprek­ker enn før.

Man­ge av Spits­ber­gens isbre­er gjaldt som godt tur­ter­ren med bare få bre­sprek­ker …

Snø er en annen fak­tor som er av stor betyd­ning for sik­ker­het under ferd­sel på isbre­er. Den kan dan­ne snø­broer som kan være godt for å krys­se bre­sprek­ker, men tyn­ne snølag kan også gjem­me bre­sprek­ker, noe som gjør dem abso­lutt livs­far­lig med mind­re man bru­ker egnet sik­ker­he­ts­uts­tyr og god rele­vant erfa­ring. Som­me­ren i 2020 var del­vis vel­dig varm, noe som gjor­de av mye snø smel­tet også på isbree­nes høyt­lig­gen­de deler. Man­ge snø­broer må byg­ge seg helt opp igjen.

Sik­ker­het og ans­var

I pres­se­mel­din­gen gjør Sys­sel­man­nen det klart at alle som fer­des på isbre­er (og ellers i ark­tisk natur) er sev ans­var­lig for egen sik­ker­het. Det har vært sånt i alle tider, men det ser ut til å være enda vik­ti­ge­re å være klar på det nå.

… men det har nok forand­ret seg i hvert fall i noen til­fel­ler. Bre­sprek­ker som her er livs­far­lig, spe­sielt hvis de er gjemt under et tynt snølag.

Sys­sel­man­nen har lagt ut en pdf-fil med bil­der og kart med noen rele­van­te breom­rå­der.

Det er et åpent spørs­mål hva som årsa­ken til dis­se foran­drin­ge­ne er. Det er natur­lig å ten­ke at has­ti­ghe­ten til min­ken­de isbre­er avtar. Man kan spe­ku­le­re at den store meng­den av smel­tevann etter de var­me dage­ne i 2020 har levert eks­tra smø­re­mid­del som redu­se­rer isbree­nes intern friks­jon, slik at de kan beve­ge seg ras­ke­re, noe som vil føre til dan­nel­sen av fle­re bre­sprek­ker.