-
Værinformasjon
      |
 |
Kalender 2025: Svalbard & Grønland |  |
Home →
Års-Arkiv: 2021 − Nyheter og Reiseblogg
Erdmannflya – 9. august 2021
man
9. aug
2021
Det var overskyet i dag, men likevel fint og stille og Erdmannflya lå fristende rett foran oss, en utstrakt tundraslette med mange reinsdyr og vakkert landskap. Vi brukte det meste av dagen å krysse Erdmannflya og møtte Heinrich og Arctica II igjen i Ymerbukta. Etter en sving innover Esmarkbreen er vi nå i ferd med å forlate Isfjorden. Verden rundt oss ligger i tåka, men det er liksom godt å få en pause nå. Senere skal vi sette kurs nordover gjennom Forlandsundet.
- galleri anker link: #galleri_1986
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Longyearbyen – 8. august 2021
søn
8. aug
2021
Endelig, etter nesten 2 år, kan vi seile igjen på Svalbard! Vi kan nesten ikke tro det, men nå er vi underveis, skipper Heinrich, min kollega Helga, jeg og ni som ser frem til å oppleve mye de neste 18 dager.
Vi får en ilandstigning allerede den første kvelden, i Borebukta, på nordsiden av Isfjorden. En hvalross og fantastisk utsikt over et ustrakt sletteland i midnattsolens lys.
- galleri anker link: #galleri_1983
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Pyramiden og Dickson Land. Og SV Antigua er tilbake på Svalbard
tor
5. aug
2021
Som sagt ligger fokuset på livet utendørs i disse dagene og i tillegg er det jo alltid noe å gjøre i Longyearbyen. Så laptoppen står for det meste på standby og bra er det. Men vandrestøvlene er hyppig i bruk, eller zodiac’en.
SV Antigua tilbake på Svalbard
Antigua i Ymerbukta.
Vi tok en tur bortover dit for å møte skipet der.
Gode gamle Antigua er tilbake! Vi tok gummibåten ut for å møte skipet i Ymerbukta hvor de hadde ankret opp for å få en liten pause etter overfarten. Det var bra å se skipper Mario og hele besetningen igjen! Vi tok anledningen sammen for å gjøren en liten avstikker til Colesbukta før vi nådde frem til Longyearbyen hvor mannskapet nå holder på med å gjøre skipet klart før den første turer begynner neste uke. Jeg ser frem til å være med i noen uker fra slutten av august. Men først skal jeg ut med SY Arctica II, en lokal seilbåt.
Med Mario, kaptein på SV Antigua, i Colesbukta.
Pyramiden og Dickson Land
Nå er det allerede gått en stund siden vi var i Pyramiden i juli. En av våre turer hadde til formål å finne en forsteinet skog som ble tildekket med silt og leire en gang for snart 400 millioner år siden. Mange trær står fortsatt sånt i fjellet som de vokste denne gangen, til en flom brakte sedimentene som ødela skogen. I dag gjør elvas erosjon at deler av skogen kommer frem til dagens lys igjen her og der. En annen del hadde vi allerede sett i fjor, men hvis man er så heldig å være i området under dette geologisk korte øyeblikket når skogen ligger i dagen for snart å bli ødelagt og borte for godt, så er det bare å ta anledningen.
Og ellers mener jeg uansett at Dickson Land er bland Svalbards vakreste strøk!
Galleri – i og rundt Pyramiden
- galleri anker link: #galleri_1977
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
I Martin Conways fotspor i Bolterdalen
ons
28. jul
2021
Svalbard! Natur! Det å være på tur! Fantastisk …
Det er saken i et nøtteskall 🙂 absolutt det det dreier seg om her og nå for oss i og rundt omkring Longyearbyen. Resten får bare vente. I år har jeg allerede brukt altfor mye tid på dataen, det får ta et skritt tilbake nå, ellers kunne reisebloggen min allerede fått mye pålegg i det siste.
Men i dag tar vi en pause, og da er det å hale litt innpå.
Foredragsserien «Den arktiske onsdagen» var en god anledning å se nærmere på forskjellige historier og emner som er viktige for meg. Og det er både vakkert og viktig å kunne gjøre det på åstedet. Er det noen som husker foredraget om Martin Conway’s «First crossing of Spitsbergen» (slik var tittelen til Conway’s bok om ekspedisjonen) som jeg holdt i april (online, på tysk)?
Siste uke ble det anledning å følge et lite stykke i Conway sine fotspor. Conway og Garwood hadde til hensikt å finne en rute fra Adventfjorden sørover til Van Mijenfjorden (den gangen kjent som «Low Sound»). På grunn av en utpreget mangel av topografisk informasjon – det var jo nettopp grunnen for å legge ut på denne ekspedisjonen – valgte Conway en rute som i dagens lys syner ganske merkelig, og så ble det en ganske lang og krevende tur på 40 km.
Conway og Garwood følgte denne dalen i 1896 nedover til de kom frem til Reindalen, som kan skimtes i det fjerne. Dermed hadde de funnet en rute fra Adventfjord til Van Mijenfjord.
Det gjorde vi ikke, vi nøyde oss med Bolterdalen, men her finnes det alt som kan bidra til å gjøre en fottur i arktisk terreng morsomt, dvs mer eller mindre krevende: våtmark, elver og morener.
Belønningen venter i form av den vakre naturen, med alt fra fargerike blomster over dyrelivet – mange reinsdyr med en del kalver blant dem – og forstenet tre fra tertiærtiden.
Etter endt tur var det bare å ta bilen og kjøre hjem til Longyearbyen. Conway i sin tid kom tilbake til leiret i stygg regnvær. En av hans to hester hadde rømt; det stakkars dyret hadde åpenbart ikke til hensikt å fortsette med den slitsomme turen gjennom endeløs våt og tung snø. Ponnyen hadde løpt hele veien tilbake til Advent Point (i nærheten av dagens flyplass), og en av Conways norske ledsagere måtte gå samme hele veien for å hente dyret tilbake! Det var denne episode som gav Bolterdalen navnet sitt (engelsk: to bolter = å rømme).
Galleri – Bolterdalen
Noen inntrykk fra Longyearbyen og turen i Bolterdalen:
- galleri anker link: #galleri_1974
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Farvel til Mark Sabbatini
Været har i det siste for det meste vært litt grå og trekkfull, men dagene flyr likevel forbi som ingenting. Etter en lang og ufrivillig pause pga pandemien står det høyt på lista vår å komme seg ut istedenfor å sitte inne med dataen. Ellers kunne jeg ha skrevet mye her om flotte opplevelser i Svalbards vakre natur.
Men alt på sin tid.
Samtidig skjer ting her i Longyearbyen, og det inkluderer hendelser som jeg må bare skrive om. Det ville ikke vært på sin plass å legge ut vakre bilder av Svalbardlandskap, dyreliv og spennende fossiler uten å nevne hva som skjer ellers. Helt sikkert ikke i dette tilfelle.
Mark Sabbatini reist for godt – ufrivillig
Spesielt når det er snakk om at noen som har bodd her i over 10 år (13, for å være mer nøyaktig) og som ble sett på av mange som en del av byens inventar måtte forlate øya uten at vedkommende hadde et ønske om å gjøre det.
Det tilhører Syssemesterens makt å kunne bortvise personer fra Svalbard. Det er jo noe som ble gjort bruk av bare i ganske så sjeldene anledninger, som eksempelvis gjelder personer som har brukt eller til og med handlet med narkotika, noe som anses å være enda farligere i et så lite, ung og isolert samfunn som Longyearbyen enn andre, mer «vanlige» steder.
Det har også skjedd at turister som ankommer uten midler for å betale overnatting eller annet som regnes som nødvendig for et akseptabelt og sikkert opphold måtte ta det samme flyet tilbake igjen.
Så langt så forståelig. Men å kaste noen ut som har bodd her i 13 år?
Mark Sabbatini: 13 år på Svalbard, 13 år «Icepeople»
Amerikaneren Mark Sabbatini, fra tå til topp avis- og mediamenneske, hadde allerede lengre opphold på steder som Antarktis bak seg da han ankom på Svalbard og straks satte i gang med å gi ut «Icepeople», en engelsk avis som skulle være gratis for alle som ønsket det, et alternativ til den norske lokalavisen Svalbardposten. Snart ble det et daglig syn å se Mark sittende på Café Fruene hvor han jobbet med dataen for å gi ut avisen og holde hjemmesiden oppdatert.
Men økonomisk sett ble saken ingen suksess, noe gründeren var kanskje heller ikke særlig interessert i: avis og hjemmeside var og forbli gratis, og det ble aldri mye omsetning med annonser. Blant flere økonomiske slåg som Mark måtte tåle var vel tapet knyttet til det Gamle Sykehuset det verste. Her hadde Mark kjøpt seg en liten leilighet, men snart deretter viste bygget seg å ha så store skader at det måtte omgående forlates. Det er en historie i seg selv og for Mark ble det et fullstendig og stort tap. Så kom det i tillegg at han falt når det var glattis i byen og skadet seg styggt. Dette og mer som kom til er snakkis her i byen og Mark var den første som skrev og snakket offentlig om alt dette.
Vanskelig økonomisk og helsemessig utvikling
Og så ble det til at ressursene en dag var brukt opp og Marks økonomisk situasjon i Norges nordligste by (hvis vi tar ut Ny-Ålesund, som ikke har en «vanlig» befolkning) ble bare verre og verre. Det kom så langt at husly og hverdagsutgaver var ikke sikret. Mark fikk hjelp av forskjellige folk, og slik gikk det en stund.
Det er nå sånt at det finnes, på grunn av Spitsbergentraktatens regler, ikke mye av offentlig velferd på Svalbard. Alle må kunne ta vare på seg og sine selv, ellers er det hjemlandet som man må vende seg hen til. Norge tar bare ansvar hvis det er snakk om norske statsborgere. Og derfor og fordi man aksepterer ikke at folk bor på gata her i Arktis tar Sysselmesteren forbehold om at folk som ikke har råd til å leve på et godkjent nivå, med sikret husly som minimum, må forlate øya.
Om sommeren Mark bodde på campingplassen, som enda ikke hadde offisielt åpnet for sesongen og hvor den planlagte sikringsgjerden mot isbjørn er enda ikke satt opp.
Den nye Sysselmesteren Lars Fause tok et annet perspektiv på saken enn forgjengeren og «tok ansvar», som han sa det.
Ved flere anledninger har Mark uttalt seg selv i Svalbardposten, på sin egen side Icepeople og på sosiale medier om Sysselmesterens avgjørelse. Mark skrev og sa, også til denne skribenten, at han ikke bare forstår avgjørelsen men han vurderer den også som riktig, med tanke på sin egen utvikling gjennom årene.
Tilbake til Alaska
Mark reiste for godt siste onsdag. Målet er Juneau i Alaska, hvor han har planer om å komme seg igjen både helsemessig og økonomisk, for så å finne nye muligheter i Alaskas medielandskap, helst i lille og avsidesliggende bygder.
Mark Sabbatini tar farvel på flyplassen i Longyearbyen siste onsdag. Foto: Icepeople.
Han vil fortsette å drive med Icepeople som dermed fortsatt vil være en spennende kilde om løst og fast fra Longyearbyen og Svalbard, tilberedt i Marks ganske så egen stil for et internasjonalt publikum.
Han har forresten også bidratt (mot betaling) med språkvask til engelske tekster som jeg har brukt i mine egne publikasjoner, både på denne hjemmesiden og i trykk, blant annet i Svalbardhytter og oppdateringer av den engelske utgaven av guideboka Spitsbergen-Svalbard. Og dette vil han også fortsette med i fremtiden, noe som jeg regner som gledelige nyheter i denne ellers ganske så triste historien.
Hvis du vil lese mer om Marks avskjed fra Svalbard so vil du finne mye stoff på hans hjemmeside Icepeople.
So long for now, Mark! See you again!
Eventyr Gardermoen. Og svaret på Svalbardbutikken-mysteriet
Svalbardbutikken-mysteriet
Først tar vi svaret til det lille Svalbardbutikken-mysteriet fra det siste innlegget. Saken dreier seg om dette bildet:
Et hjørne i Svalbardbutikken i Longyearbyen.
Spørsmål til Spitsbergen-nerds: her er det noe som ikke stemmer … hva er det? 🙂
Så, hva er det som ikke stemmer her? Det er åpenbart at det var ikke så åpenbart … bildet er speilvendt!
Man har hørt at de skal få en ny, korrigert versjon av bildet levert.
Eventyr Gardermoen
Et opphold på en flyplass er vanligvis det mest kjedelige jeg kan tenke meg. Hvorfor skrive om det? Fordi det kan gå galt hvis man forventer det å skje på vanlig måte.
Test eller ikke test?
Igjen og igjen dukker spørsmålet om testing opp. Per nå er det ingen testkrav ved innreise til Norge eller reise videre opp til Longyearbyen for immuniserte som har godkjent dokumentasjon. Men det kan jo forandre seg igjen til enhver tid. Sysselmesteren har allerede krevd ny testplikt ved reise til Svalbard.
Etter min erfaring er det en økende risiko at det ikke nødvendigvis gjelder det som regjeringen har bestemt, spesielt om dette forandrer seg fra uke til uke, men det som han eller hun mener som du har å gjøre med. Det nytter lite å ha lest reglene hvis vedkommende som bestemmer om du får slippe gjennom ikke har gjort det.
Digital uropeisk koronasertifikat: gjør prosessen raskere i Oslo Gardermoen.
Men ikke nødvendigvis rask.
Som sagt: per nå er det ingen testkrav for immuniserte reisende til Svalbard. Men det er i alle fall en god plan å ha nok tid til å kjøre en test hvis det plutselig kreves. Hvis du møter dette kravet i Tromsø så betyr det en tur til byen, fordi teststasjonen på fplyplassen i Tromsø aksepterer ikke reisende som skal til Svalbard ifølge Svalbardposten. Det koster forresten 1500 kroner å la seg teste i Tromsø (plus transport), med mindre du er fastboende på Svalbard, da koster det ingenting.
Eventyr Gardermoen
De to timene de fleste reisende er kanskje vant til mellom ankomst på flyplassen og avgang kan være nok hvis det er tidlig på dagen, eksempelvis mellom 6 og 8. Men det bør man heller ikke stole på. Det er utrolig hvor raskt køene i innsjekk-området blir lengre og lengre. Man kunne nesten få inntrykket at spørsmål om testkrav blir omfattende diskutert med alle og enhver før man slipper inn til selve innsjekkskranken. Det gikk fort for oss så snart vårt reisemål Longyearbyen var nevnt og vaksinasjonsattest var presentert, men saken er å komme så langt som det. Deretter gikk det forresten ganske effektivt (sikkerhetskontroll, grensekontroll). Heldigvis.
Folketom avgangshall i Oslo Gardermoen: det er historie.
På NRK og andre medier var det jo snakk om opp til 8 time som man muligens trenger for køene i Gardermoen. Vi får bare håpe at man får logistikken snart under kontroll. Glem forresten social distancing mens du står i køen der. Det var rett og slett fysisk umulig, i hvert fall siste lørdag. Uansett – det lønner seg vel å ha noen ekstra timer til flyet går. Og godkjent vaksinasjonsattest.
Endelig … Svalbard
man
12. jul
2021
Endelig – Svalbard! Det tok jo litt tid denne gangen, men nå er vi på plass og har installert oss igjen i det lille hjemmet vårt i Longyearbyen. Med mange planer og forhåpninger. Men ingenting er satt i stein i disse dager. Vi får se.
På den tyske og den engelske versjonen av denne bloggen har jeg skrevet at det tar sin tid å sjekke inn på flyplassen Oslo Gardermoen. Det behøver jeg vel neppe å nevne her. Som andre ting heller. Noen har lurt litt på hvorfor jeg har skrevet en del meldinger i det siste som jeg ikke har skrevet på den norske siden. Her er det snakk om ting som innreiseregler osv som nordmenn får med på NRK dagsnytt hver kveld. Jeg syntes at det er kanskje ikke helt på sin plass om jeg skriver om slike saker her på denne norske siden. Men hvis noen er nysgjerrig så er det jo bare å ta en titt på den engelske eller tyske utgaven av denne siden.
Og hvis du skal handle på Svalbardbutikken for første gang i år, bør du også planlegge med litt ekstra tid. Den er omtrent dobbelt så stor som før. Men ikke alt er helt perfekt (men det blir det jo sikkert snart) …
Et hjørne i Svalbardbutikken i Longyearbyen.
Spørsmål til Spitsbergen-nerds: her er det noe som ikke stemmer … hva er det? 🙂
Endelig – Svalbard! Noen første inntrykk fra Longyearbyen
- galleri anker link: #galleri_1971
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Van Mijenfjorden: ny nasjonalpark på Svalbard
Det hadde vært en ganske lang prosess og dermed kom det ikke overraskende når den nye Van Mijenfjorden nasjonalparken ble etablert gjennom forskrift den 18. juni (trykk her for å åpne den nye forskriften i lovdata.no). Den nye nasjonalparken inkluderer Nathorst Land og nordsiden av Van Keulenfjorden og grenser til Sør Spitsbergen nasjonalpark, noe som gjøre at den hele sørlige delen av Svalbards hovedøy Spitsbergen har nå vernestatus som nasjonalpark.
Van Mijenfjord mot slutten av mai: nå vernet som nasjonalpark.
Etterfølger til Nordenskiöld Land nasjonalpark
Den nye Van Mijenfjorden nasjonalpark er den utvidete etterfølgeren til Nordenskiöld Land nasjonalpark som ble etablert i 2003. Men i de siste 20 årene har det vært forandringer i området som har kreved tilpasninger. Dette inkluderer nedleggelsen av den tidligere gruvebyen Sveagruva og opprydingsarbeidene i området der. En annen sak var Sysselmannens (nå: Sysselmester) oppfordringer til å holde seg borte fra flere lokaliteter i området som var litt uklare med hensyn bl.a. til geografisk og tidsmessig begrensning. I tillegg kommer ferdselsforbud mot motorisert trafikk (snøskuter) på fjordisen i deler av Van Mijenfjorden, som kom år etter år fra Sysselmannen. Med den nye forskriften slipper Sysselmesteren og offentligheten årlige anordninger slik at man nå vet hva man må forholde seg til.
Angående ferdselforbud for snøskuter på fjordisen har regjeringen valgt en ganske omfattende løsning, noe som ikke alle i Longyearbyen vil si seg fornøyd med. Det nye regelverket betyr store innskrenkninger for turglade lokalfolk, men det kan sies at det er ikke veldig mange som pleide å dra på tur så langt sør. Dette området var for folk flest godt utenfor området for man drar ut på vanlige fritidsturer, og her var det ingen snøskuterruter for tilreisende (turister).
Tre nye fuglereservater, innskrenkninger for motorisert trafikk på fjordisen
Den nye Van Mijenfjorden nasjonalparken (grønn linje). Gule prikker: nye fuglereservater. Rødt område: motorisert trafikk på fjordisen innskrenket (se tekst).
Skravert: motorisert trafikk på fjordisen forbudt.
Kart © Norsk Polarinstitutt / Sysselmester på Svalbard, modifisert.
I den nye nasjonalparken gelder de samme reglene som i Svalbards nasjonalparker ellers. Utover dette finnes blant annet de følgende reglene som er av praktisk betydning for turister og fastboende turfolk:
- Midterhuken, Eholmen og Mariaholmen er nå fuglereservater med ferdselsforbud i perioden 15. mai – 15. august. Trykk her for å åpne et kart som viser disse områdene.
- Motorisert trafikk (mest snøskuter) er i stor grad forbudt på fjordisen på Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden i sesongen f.o.m. 1. mars. Det er kun fastboende som har lov å krysse Van Mijenfjorden på den korteste sikre ruten. Trykk her for å åpne et kart med ytterlige detaljer. Det er fortsatt lov for ikke-motoriserte turfolk (ski, hundeslede) å ferdes i området (vanlige regler gjelder).
- Kjerneområdet til den tidligere gruvebyen Sveagruva er unntatt fra verneområdet. Her vil det foregå omfattende oppryddingsarbeider i en stund fremover.
Ny side: Trøndergruva – den eldste kullgruven i Longyearbyens omgivelser
Det ble tid for å snekre en ny virtuell tur ved å bygge en ny webside. Denne gangen dreier det seg om Blomsterdalshøgda, en liten fjellrygg på nordsiden av Platåberget bak flyplassen. Det er en enkel og liten tur, og her finnes det vakre blomster, som navnet lover. Jeg har brukt litt tid for å eksperimentere med fokus stacking tekniken som gir vakre bilder av blomster og andre småting med mye bedre dybdeskarphet en vanlige bilder har. Det er noe for foto nerds, men så kommer vi inn på saken …
Skjermdump med en del av et panoramabilde fra Blomsterdalshøgda. Trykk her for å se hele bildet og flere samt historien om den eldste kullgruven i Longyearbyen-området.
… og det er Trøndergruva på Blomsterdalshøgda, den eldste kullgruven i nærheten av Longyearbyen og utgangspunktet til en utvikling som har i et århundre gitt oss byen som vi kjenner den i dag 🙂 trykk her for å ta en liten tur opp på Blomsterdalshøgda og til Trøndergruva.
Svalbardpakke 2: noen bedrifter blir diskriminert
«Svalbardpakke 2» er statens andre koronapakke som skal hjelpe lokale bedrifter i Longyearbyen spesielt i reiselivsbransjen. Pakken inkluderer 40 millioner kroner og ble vedtatt i Stortinget allerede 23. februar for å hjelpe bedrifter som lider av akutt likviditetsmangel. Men noen lokale bedrifter opplever kompensasjonsordningen som diskriminerende.
Longyearbyen Lokalstyre skrev i en
Schon in einer pressemelding den 9. mars: «Ellers nevner lokalstyreleder Arild Olsen at lokalstyret vil spille inn kriterier som ellers understøtter norsk svalbardpolitikk. Det mest åpenbare her er forhold som sikrer et godt arbeidsliv, men også virksomhetens tilhørighet kommer til å bli et kriteria. Eksempelvis at ansvarlige selskaper er 100 % norsk eid samt at aksjeselskaper minimum er 34 % eiet av norske statsborgere og skattemessig registrert i Longyearbyen. Alternativet vil være at virksomheten har drevet på Svalbard og har ordnede arbeidsforhold f.eks. i minimum 5 år.»
Dette var en foreløpig pressemelding. Tidsrommet som selskaper som ikke er i norsk eierskap som beskrevet må ha vært lokalt aktive ble senere utvidet til 10 år. Dette skaper nå vanskeligheter for flere bedrifter.
For å forebygge misforståelser: det er utelukkende snakk om norske bedrifter, registert i Brønnøysund registrene, som er basert og aktiv i Longyearbyen. Det er uansett ikke snakk om selskaper fra andere steder eller til og med andre land.
Svalbardtraktatens ånd er i første omgang likhet uansett nasjonalitet, men noen er av og til likere enn andre (Syttende mai i Longyearbyen).
Men ny er det altså eierens nasjonalitet som skal være avgjørende. Dette inkluderer tilfeller hvor vedkommende har vært bosatt i Longyearbyen i mange år, har bidratt til den lokale utviklingen med egen bedrift, skapt lokale arbeidsplasser og betalt Svalbardskatt. Regelverket det er snakk om her er ikke ment å forebygge misbruk og bedrageri, det er ment å utelukke ikke-norske fastboende som bidrar med lokal virksomhet.
Det vil neppe overraske at det finnes dem som opplever dette som diskrimerende. Marcel Schütz har vært aktiv i Longyearbyen med firmaet sitt, Spitzbergen Reisen, siden 2016 i dagens form etter å ha begynt med forgjengeren i 2012, som han fortalte til Svalbardposten. Schütz har satset stort i Longyearbyen med Spitzbergen Reisen, blant annet i losji og bespisning av selskapets gjester. Gjennom Spitzbergen Reisen har han skapt lokale arbeidsplasser – det seks helårsstilliger plus saisonansatte for pandemien startet – og selvfølgelig betaler selskapet skatt lokalt etter norske regler. Ikke å bli inkludert når staten hjelper bedrifter som har havnet i vanskelig farvann på grunn av pandemien, etter å ha bidratt gjennom flere år til den lokale utviklingen med skatt, investisjoner og arbeidsplasser, opplever Schütz som urettferdig.
Det er 5 eller 6 bedrifter ut av 76 som er medlemmer i Visit Svalbard som kan være berørt. Schütz krever at paragraf 5 i kompensasjonsordningen revurderes eller – helst – fjernes.
Lokalstyreleder Olsen sier «Norge har en internasjonal forpliktelse i EØS-avtalen (Statsstøtteregelverket) som fastlands-Norge må følge innenfor tilskuddsforvaltning. EØS-avtalen regulerer Norges tilgang og handel med det «indre marked» i EU og hvordan Norge som nasjonal skal forvalte nasjonale tilskuddsordninger. Svalbard er ikke en del av EØS-området og Norge står friere til å føre sin egen politikk, selvsagt tuftet på Svalbardtraktaten, …» og «Men Longyearbyen lokalstyre vurderer også om eier(ne) er norske eller utenlandske statsborgere. Dette er en praktisk tilnærming til de svalbardpolitiske målsettingene», ifølge Svalbardposten.
Regjeringen forbereder sertifisering for Svalbardguider
Med Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er det to etater som jobber med nytt regelverk for turisme på Svalbard. Guidenes stilling ser ut til å spille en viktig rolle i de nye reglene. Guiden står sentralt i reiselivet på Svalbard i sin helhet. Den står sentralt ansvarlig for sikkerhet, en god og gjerne lærerik opplevelse og for overholdelsen av lovens, bransjens og firmaets krav til sikkerhet og vern av natur, dyreliv og kulturminner.
Svalbardguiden: et sentralt yrke i årtier, men ikke beskyttet
Da kan man begynne å undre seg over at et yrke som står så sentralt i så relevante sammenheng i en næring som er mer enn hundre år gammel* og som som har utviklet seg på et industrielt nivå både lokalt og internasjonalt i flere årtier ikke er beskyttet. Alle og enhver kan tilby guidetjenester. Det har selvfølgelig vært en del vurderinger og fremstøt å sertifisere guider både lokalt (Visit Svalbard) og internasjonalt, fra private (PTGA) og sikkert ikke minst spiller AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) en viktig rolle i utviklingen. Mange aktive guider har brukt PTGA for å få tak i sertifikater som de kan bruke når de søker om jobb.
*Regelmessige, kommersielle Spitsbergencruise finnes siden Wilhelm Bades første cruise i 1891.
Turister observerer hvalrosser på Svalbard: guiden skal sikre en god opplevelse uten forstyrrelser av dyrelivet.
Men problemet er at det finnes så langt ingen sertifisering som er godkjent av staten. Det er uklart hvem som kan utstille sertifikater, hvilke krav det stilles til sertifisering og hvordan disse skal verifiseres.
Regjeringen jobber med sertifisering av Svalbardguider
Her ønsker regjeringen å skape klare forhold. I første omgang bes interesserte parter å komme med inspill, og så vil regjeringen utarbeide et foreslag til et regelverk som skal bli lagt ut for høring i løpet av høsten.
Det er mange som vil kunne dra nytte fra et godt gjennomtenkt regelverk, ikke mindst guidene selv. Arbeidsforholdene i bransjen har blitt kritisert i de siste årene. Det er enkelt å gi erfarne guider sparken så snart de krever for mye så langt unge kollegaer står i kø for å jobbe for litt lommepenger hvis en sesong av eventyr i Arktis frister. Dette er klart veldig uheldig med tanke på en sunn og bærekraftig struktur i bransjen som skal sikre opplevelser med høy kvalitet og ikke mindst gode arbeidsplasser.
Mange kan dra nytte: turister, hele reiselivsbransjen, miljøet – og guidene
Utover det har mange guider brukt mye tid og ressurser på sertifikater uten å kunne være sikker på om disse noensinne aksepteres fra offisiell side. Enhver innsats i sammenheng med kvalifisering er i utgangspunktet uten tvil meningsfyll, men hvis det dreier seg først og fremst om en ressurskrevende byråkratisk prosess for å dokumentere kunnskap og ferdigheter som en har brukt i yrkeslivet hver dag i mange år, uten å kunne være sikker på at resultatet vil bli godkjent av relevante parter, kan saken fort bli litt kjedelig.
Svalbard får vaksine
Programmet med vaksinering av Svalbards voksen befolkning går foran med store skritt. Så langt er SARS-CoV-2 viruset ikke blitt påvist lokalt, noe som kan nesten forundre med tanke på utviklingen på fastlandet og trafikken til Longyearbyen. Det er ikke få turister som tilsynelatende tror at de ikke behøver å bruke munnbind eksempelvis i butikker.
Norge har valgt å prioritere Svalbard i det nasjonale vaksineprogrammet med bakgrunn i de store problemene et lokalt utbrudd vil kunne skape. Prioriteringen gjelder hele Svalbard og inkluderer dermed blant annet Barentsburg, Ny-Ålesund og forskningsstasjonen i Hornsund.
«You shall not pass!»
Longyearbyens og hele verdens strategi mot korona-viruset.
Ikke Svalbard, men en annen fantastisk verden.
Eget verk, basert på en tegning av Gonzalo Kenny.
(Originalscenen i «Ringenes Herre» inkluderer en slags «virus» som er litt større og forårsaker veldig akutte betennelser 🙂 )
Så langt er det i overkant av 1400 personer som har fått vaksine på Svalbard, 90 av dem begge to doser som kreves for bestmulig beskyttelse, som Svalbardposten beretter. Opp til 500 er forventet til å bli vaksinert i dag (torsdag, 6. mai), noe som betyr at de fleste voksne på Svalbard har fått minst én vaksinedose.
Svalbard rundt med SV Antigua (23.6.-11.7.): avlyst pga korona
Denne kansellasjonen betyr tøffe nyheter: den lange, store turen Svalbard rundt med SV Antigua f.o.m. 23. juni t.o.m. 11. juli 2021 er avlyst. Deltakerne vil nå bli kontaktet av Geographischen Reisegesellschaft.
Vi var på dette tidspunktet nødt til å ta en avgørelse sammen med skipseieren, nederlandske Tallship Company. Den nåværende utviklingen av koronasituasjonen samt relaterte reiserestriksjoner gjør det umulig å gå ut ifra at denne turen kan gjennomføres.
Svalbard med Antigua, 23. juni – 11. juli: avlyst pga korona.
Nå gjelder det å krysse fingrene at vi kan kjøre turene senere denne sommeren, i august og september. Her er det fortsatt håp, men selvfølgelig er ingenting gitt på nåværende tidspunkt.
Det sier seg selv at alle som ønsker å reise, spesielt internasjonalt, bør ta den første anledningen å få vaksinen mot korona. Ingenting er gitt, men er ikke urimelig å anta at Norge i første omgang åpner for innreise og muligens deltakelse i kystcruise for dem som er vaksinert.
Hundesledeløpet «Trappers Trail» gikk av stabelen
Det finnes gledelige offentlige arrangementer som faktisk finner sted også under koronatider! En kan da jo også neppe tenke seg bedre ventilasjon og avstand enn under et løp med hundeslede.
Det er Longyearbyen Hundeklubb som har i mange år stått bak denne lokale tradisjonen. Trappers Trail er et løp for lokalbefolkningen, hvor fastboende medlemmer i klubben deltar. Det er et løp, men utover det også en sosial begivenhet.
Starten til Trappers Trail: det tradisjonelle hundesledeløpet arrangeres av hundeklubben i Longyearbyen for medlemmer i lokalbefolkningen.
Løpet går tradisjonelt over to dager, og ruten krever ganske mye fra deltakerne både på fire og på to bein. På dag en går den 40 kilometer lange turen fra Longyearbyen via Todalen og Bødalen til Colesbukta, hvor hundeklubben har en egen hytte. Her overnatter deltakerne og venner på telt og så går turen tilbake til byen på dag to via Fardalen og Longyearbreen. Med 30 km er tilbaketuren litt kortere, men Fardalsbakken fra Fardalen opp til Longyearbreen er ganske bratt og krever alt fra hunder og mennesker, før det går sakte nedover på Longyearbreen og tilbake til byen.
Trappers Trail: den første etappen tar deltakerne til Colesbukta, hvor Longyearbyen Hundeklubb har hytta Bikkjebu. Her overnatter deltakerne på telt
(arkivbilde).
Løpet er årets høydepunkt for mange medlemmer i Longyearbyen Hundeklubb og mange lokale tilskuere. Hele arrangementet foregår utendørs og dermed lot det seg gjøre også under koronabetingelser.
Trappers Trail: bildegalleri
Max Schweiger var tilstede og tok en del bilder. Tusen takk, Max!
- galleri anker link: #galleri_1968
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Arktis online-foredrag «Arktisk onsdag» med Thomas Ulrich
Det begynte med noen enkelte foredrag i november og desember, og i januar begynte Birgit Lutz og jeg å samarbeide ved å organisere en serie med online-foredrag, den så-kalte «arktiske onsdagen». Neste onsdag, 28. april, kommer den foreløpig sisten kvelden i den aktuelle serien med den sveitsiske polar-eventyreren Thomas Ulrich som tar oss med på tur opp til selveste nordpolen. «Arctic Solo» er historien til en ekspedisjon som tok Thomas til hans egne grenser. Det er også historien om hvordan man kan fortsette fra en tilsynelatende utsiktsløs situasjon – med enda mer sterke enn før.
Thomas Ulrich: «Arctic Solo». Et dramatisk eventyr som høydepunkt i den arktiske online-foredragsserien «Den Arktisk Onsdagen».
Birgit og jeg gikk inn i forskjellige geografiske og historiske områder, med bidrag av venner som Udo Zoephel (MOSAiC-expedisjonen), Sandra Walser (Hans Beat Wieland/Wilhelm Bade) og Henry Páll Wulff (Island), med fokus på informasjon og bakgrunn. Denne gangen blir det mer eventyrlig når vi drar på nordpol-ekspedisjon med Thomas Ulrich. Vi ser frem til en spennende kveld og håper at det er mange som blir med!
Foredraget holdes på tysk. Trykk her for billetter.
I foredraget «Arctic Solo» blir det mye is, kulde og helt sikkert en eller annen isbjørn.
Prosjektet «Den Arktiske Onsdagen» har gått med mye dynamikk i en tid som ellers har vært og fortsatt er en vanskelig periode for oss i reiselivet. En hjertelig takk til alle som har vært med! Foredraget på onsdag (28.4.) blir foreløpig det siste, og så tar vi en lengre pause utover sommeren fordi både Birgit og jeg har andre prosjekter å henge fingrene i. Og så håper vi fortsatt at vi kan kjøre noen turer senere i sesongen.
Thomas Ulrich: Arctic Solo (online foredrag)
Noen inntrykk fra Thomas Ulrichs artktiske eventyr. Bli med på onsdag!
- galleri anker link: #galleri_1920
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Nyhetene er i fra 16.10.2024 klokken 01:59:47 (GMT+1)
-
Bøker, kalender, postkort og mer
-
