spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2021 − Nyheter og Reiseblogg


Erd­mann­flya – 9. august 2021

Det var overs­ky­et i dag, men like­vel fint og stil­le og Erd­mann­flya lå fris­ten­de rett for­an oss, en uts­trakt tund­ras­let­te med man­ge reins­dyr og vak­kert lands­kap. Vi bruk­te det mes­te av dagen å krys­se Erd­mann­flya og møt­te Hein­rich og Arc­ti­ca II igjen i Ymer­buk­ta. Etter en sving inno­ver Esmark­breen er vi nå i ferd med å for­la­te Isfjor­den. Ver­den rundt oss lig­ger i tåka, men det er lik­som godt å få en pau­se nå. Sene­re skal vi set­te kurs nordover gjen­nom For­landsun­det.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Lon­gye­ar­by­en – 8. august 2021

Ende­lig, etter nes­ten 2 år, kan vi sei­le igjen på Sval­bard! Vi kan nes­ten ikke tro det, men nå er vi under­veis, skip­per Hein­rich, min kol­le­ga Hel­ga, jeg og ni som ser frem til å opp­le­ve mye de nes­te 18 dager.

Vi får en ilands­tigning alle­re­de den førs­te kvel­den, i Borebuk­ta, på nordsi­den av Isfjor­den. En hval­ross og fan­tas­ti­sk uts­ikt over et ustrakt slet­teland i mid­natt­solens lys.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Pyra­mi­den og Dick­son Land. Og SV Anti­gua er til­ba­ke på Sval­bard

Som sagt lig­ger foku­set på livet uten­dørs i dis­se dage­ne og i til­legg er det jo all­tid noe å gjø­re i Lon­gye­ar­by­en. Så lap­top­pen står for det mes­te på stand­by og bra er det. Men vand­res­tøv­le­ne er hyp­pig i bruk, eller zodiac’en.

SV Anti­gua til­ba­ke på Sval­bard

Antigua, Ymerbukta

Anti­gua i Ymer­buk­ta.
Vi tok en tur bor­to­ver dit for å møte ski­pet der.

Gode gam­le Anti­gua er til­ba­ke! Vi tok gum­mi­bå­ten ut for å møte ski­pet i Ymer­buk­ta hvor de had­de ankret opp for å få en liten pau­se etter overfar­ten. Det var bra å se skip­per Mario og hele beset­nin­gen igjen! Vi tok anled­nin­gen sam­men for å gjø­ren en liten avs­tik­ker til Cole­s­buk­ta før vi nåd­de frem til Lon­gye­ar­by­en hvor manns­ka­pet nå hol­der på med å gjø­re ski­pet klart før den førs­te turer begy­n­ner nes­te uke. Jeg ser frem til å være med i noen uker fra slut­ten av august. Men først skal jeg ut med SY Arc­ti­ca II, en lokal seil­båt.

Kaptein Mario, Colesbukta

Med Mario, kap­tein på SV Anti­gua, i Cole­s­buk­ta.

Pyra­mi­den og Dick­son Land

Nå er det alle­re­de gått en stund siden vi var i Pyra­mi­den i juli. En av våre turer had­de til for­mål å fin­ne en forstei­net skog som ble til­dek­ket med silt og lei­re en gang for snart 400 mil­lio­ner år siden. Man­ge trær står fort­satt sånt i fjel­let som de voks­te den­ne gan­gen, til en flom brak­te sedi­men­te­ne som øde­la sko­gen. I dag gjør elvas eros­jon at deler av sko­gen kom­mer frem til dagens lys igjen her og der. En annen del had­de vi alle­re­de sett i fjor, men hvis man er så hel­dig å være i områ­det under det­te geo­lo­gisk kor­te øye­b­lik­ket når sko­gen lig­ger i dagen for snart å bli øde­lagt og bor­te for godt, så er det bare å ta anled­nin­gen.

Og ellers mener jeg uan­sett at Dick­son Land er bland Sval­bards vak­res­te strøk!

Gal­le­ri – i og rundt Pyra­mi­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

I Mar­tin Con­ways fot­spor i Bol­terda­len

Sval­bard! Natur! Det å være på tur! Fan­tas­ti­sk …

Det er saken i et nøt­teskall 🙂 abso­lutt det det drei­er seg om her og nå for oss i og rundt omk­ring Lon­gye­ar­by­en. Res­ten får bare ven­te. I år har jeg alle­re­de brukt alt­for mye tid på data­en, det får ta et skritt til­ba­ke nå, ellers kun­ne rei­se­b­log­gen min alle­re­de fått mye pålegg i det sis­te.

Men i dag tar vi en pau­se, og da er det å hale litt inn­på.

Fore­drags­se­ri­en «Den ark­ti­s­ke ons­da­gen» var en god anled­ning å se nær­me­re på for­skjel­li­ge his­to­ri­er og emner som er vik­ti­ge for meg. Og det er både vak­kert og vik­tig å kun­ne gjø­re det på åstedet. Er det noen som hus­ker fore­dra­get om Mar­tin Conway’s «First cros­sing of Spits­ber­gen» (slik var tit­te­len til Conway’s bok om eks­pe­dis­jo­nen) som jeg holdt i april (online, på tysk)?

Sis­te uke ble det anled­ning å føl­ge et lite stykke i Con­way sine fot­spor. Con­way og Gar­wood had­de til hen­sikt å fin­ne en rute fra Advent­fjor­den søro­ver til Van Mijen­fjor­den (den gan­gen kjent som «Low Sound»). På grunn av en utp­re­get man­gel av topo­gra­fisk informas­jon – det var jo net­topp grun­nen for å leg­ge ut på den­ne eks­pe­dis­jo­nen – valg­te Con­way en rute som i dagens lys syner ganske mer­ke­lig, og så ble det en ganske lang og kre­ven­de tur på 40 km.

Tverrdalen, Conway

Con­way og Gar­wood følg­te den­ne dalen i 1896 nedo­ver til de kom frem til Reinda­len, som kan skim­tes i det fje­r­ne. Der­med had­de de fun­net en rute fra Advent­fjord til Van Mijen­fjord.

Det gjor­de vi ikke, vi nøy­de oss med Bol­terda­len, men her fin­nes det alt som kan bidra til å gjø­re en fot­tur i ark­ti­sk ter­reng mor­somt, dvs mer eller mind­re kre­ven­de: våt­mark, elver og more­ner.

Beløn­nin­gen ven­ter i form av den vak­re natu­ren, med alt fra far­ge­ri­ke bloms­ter over dyre­li­vet – man­ge reins­dyr med en del kal­ver blant dem – og fors­te­net tre fra ter­tiært­i­den.

Etter endt tur var det bare å ta bilen og kjø­re hjem til Lon­gye­ar­by­en. Con­way i sin tid kom til­ba­ke til lei­ret i stygg regn­vær. En av hans to hes­ter had­de rømt; det stak­kars dyret had­de åpen­bart ikke til hen­sikt å fort­set­te med den slit­som­me turen gjen­nom endeløs våt og tung snø. Pon­ny­en had­de løpt hele vei­en til­ba­ke til Advent Point (i nær­he­ten av dagens fly­plass), og en av Con­ways nor­ske led­sa­ge­re måt­te gå sam­me hele vei­en for å hen­te dyret til­ba­ke! Det var den­ne epi­so­de som gav Bol­terda­len nav­net sitt (engelsk: to bol­ter = å røm­me).

Gal­le­ri – Bol­terda­len

Noen inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en og turen i Bol­terda­len:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Far­vel til Mark Sab­ba­ti­ni

Været har i det sis­te for det mes­te vært litt grå og trekk­full, men dage­ne flyr like­vel for­bi som ingen­ting. Etter en lang og ufri­vil­lig pau­se pga pan­de­mien står det høyt på lis­ta vår å kom­me seg ut isteden­for å sit­te inne med data­en. Ellers kun­ne jeg ha skre­vet mye her om flot­te opp­le­vel­ser i Sval­bards vak­re natur.

Men alt på sin tid.

Samt­idig skjer ting her i Lon­gye­ar­by­en, og det inklu­de­rer hen­del­ser som jeg må bare skri­ve om. Det vil­le ikke vært på sin plass å leg­ge ut vak­re bil­der av Sval­bard­lands­kap, dyre­liv og spen­nen­de fos­si­ler uten å nev­ne hva som skjer ellers. Helt sik­kert ikke i det­te til­fel­le.

Mark Sab­ba­ti­ni reist for godt – ufri­vil­lig

Spe­sielt når det er snakk om at noen som har bodd her i over 10 år (13, for å være mer nøyak­tig) og som ble sett på av man­ge som en del av byens inven­tar måt­te for­la­te øya uten at ved­kom­men­de had­de et øns­ke om å gjø­re det.

Det til­hø­rer Sys­se­mes­te­rens makt å kun­ne bort­vi­se per­so­ner fra Sval­bard. Det er jo noe som ble gjort bruk av bare i ganske så sjel­de­ne anled­nin­ger, som eks­em­pel­vis gjel­der per­so­ner som har brukt eller til og med hand­let med nar­ko­ti­ka, noe som anses å være enda far­li­ge­re i et så lite, ung og iso­l­ert sam­funn som Lon­gye­ar­by­en enn and­re, mer «van­li­ge» steder.

Det har også skjedd at turis­ter som ankom­mer uten mid­ler for å beta­le overn­at­ting eller annet som reg­nes som nød­ven­dig for et aksep­ta­belt og sik­kert opp­hold måt­te ta det sam­me fly­et til­ba­ke igjen.

Så langt så forståe­lig. Men å kas­te noen ut som har bodd her i 13 år?

Mark Sab­ba­ti­ni: 13 år på Sval­bard, 13 år «Ice­peop­le»

Ame­ri­ka­ne­ren Mark Sab­ba­ti­ni, fra tå til topp avis- og media­men­nes­ke, had­de alle­re­de leng­re opp­hold på steder som Ant­ark­tis bak seg da han ankom på Sval­bard og straks sat­te i gang med å gi ut «Ice­peop­le», en engelsk avis som skul­le være gra­tis for alle som øns­ket det, et alter­na­tiv til den nor­ske lokala­vi­sen Sval­bard­pos­ten. Snart ble det et dag­lig syn å se Mark sit­ten­de på Café Frue­ne hvor han job­bet med data­en for å gi ut avi­sen og hol­de hjem­mesi­den opp­datert.

Men øko­no­misk sett ble saken ingen suk­sess, noe grün­de­ren var kanskje hel­ler ikke sær­lig inter­es­sert i: avis og hjem­mesi­de var og for­bli gra­tis, og det ble ald­ri mye omset­ning med annon­ser. Blant fle­re øko­no­mis­ke slåg som Mark måt­te tåle var vel tapet knyt­tet til det Gam­le Syke­hu­set det vers­te. Her had­de Mark kjøpt seg en liten lei­li­ghet, men snart deret­ter vis­te byg­get seg å ha så store ska­der at det måt­te omgåen­de for­la­tes. Det er en his­to­rie i seg selv og for Mark ble det et fulls­ten­dig og stort tap. Så kom det i til­legg at han falt når det var glat­tis i byen og ska­det seg styggt. Det­te og mer som kom til er snak­kis her i byen og Mark var den førs­te som skrev og snak­ket offent­lig om alt det­te.

Van­ske­lig øko­no­misk og hel­se­mes­sig utvik­ling

Og så ble det til at res­sur­sene en dag var brukt opp og Marks øko­no­misk situas­jon i Nor­ges nord­ligs­te by (hvis vi tar ut Ny-Åle­sund, som ikke har en «van­lig» befol­k­ning) ble bare ver­re og ver­re. Det kom så langt at hus­ly og hver­dags­ut­ga­ver var ikke sik­ret. Mark fikk hjelp av for­skjel­li­ge folk, og slik gikk det en stund.

Det er nå sånt at det fin­nes, på grunn av Spits­ber­gen­trak­ta­tens reg­ler, ikke mye av offent­lig velferd på Sval­bard. Alle må kun­ne ta vare på seg og sine selv, ellers er det hjem­lan­det som man må ven­de seg hen til. Nor­ge tar bare ansvar hvis det er snakk om nor­ske stats­bor­ge­re. Og der­for og for­di man aksep­te­rer ikke at folk bor på gata her i Ark­tis tar Sys­sel­mes­te­ren for­be­hold om at folk som ikke har råd til å leve på et godkjent nivå, med sik­ret hus­ly som mini­mum, må for­la­te øya.

Om som­me­ren Mark bod­de på cam­ping­plas­sen, som enda ikke had­de offi­sielt åpnet for seson­gen og hvor den plan­lag­te sik­ringsgje­r­den mot isbjørn er enda ikke satt opp.

Den nye Sys­sel­mes­te­ren Lars Fau­se tok et annet per­spek­tiv på saken enn forg­jen­ge­ren og «tok ansvar», som han sa det.

Ved fle­re anled­nin­ger har Mark uttalt seg selv i Sval­bard­pos­ten, på sin egen side Ice­peop­le og på sosia­le medi­er om Sys­sel­mes­te­rens avg­jø­rel­se. Mark skrev og sa, også til den­ne skri­ben­ten, at han ikke bare forstår avg­jø­rel­sen men han vur­de­rer den også som rik­tig, med tan­ke på sin egen utvik­ling gjen­nom åre­ne.

Til­ba­ke til Alas­ka

Mark reis­te for godt sis­te ons­dag. Målet er June­au i Alas­ka, hvor han har pla­ner om å kom­me seg igjen både hel­se­mes­sig og øko­no­misk, for så å fin­ne nye muli­ghe­ter i Alas­kas medi­elands­kap, helst i lil­le og avsi­des­lig­gen­de bygder.

Mark Sabbatini

Mark Sab­ba­ti­ni tar far­vel på fly­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en sis­te ons­dag. Foto: Ice­peop­le.

Han vil fort­set­te å dri­ve med Ice­peop­le som der­med fort­satt vil være en spen­nen­de kil­de om løst og fast fra Lon­gye­ar­by­en og Sval­bard, til­be­redt i Marks ganske så egen stil for et inter­nas­jo­nalt publi­kum.

Han har for­res­ten også bid­ratt (mot beta­ling) med språk­vask til engels­ke teks­ter som jeg har brukt i mine egne publi­kas­jo­ner, både på den­ne hjem­mesi­den og i trykk, blant annet i Sval­bardhyt­ter og opp­daterin­ger av den engels­ke utga­ven av gui­de­bo­ka Spits­ber­gen-Sval­bard. Og det­te vil han også fort­set­te med i frem­tiden, noe som jeg reg­ner som gle­de­li­ge nyhe­ter i den­ne ellers ganske så tris­te his­to­ri­en.

Hvis du vil lese mer om Marks avskjed fra Sval­bard so vil du fin­ne mye stoff på hans hjem­mesi­de Ice­peop­le.

So long for now, Mark! See you again!

Even­tyr Gar­der­mo­en. Og sva­ret på Sval­bard­bu­tik­ken-mys­te­riet

Sval­bard­bu­tik­ken-mys­te­riet

Først tar vi sva­ret til det lil­le Sval­bard­bu­tik­ken-mys­te­riet fra det sis­te inn­leg­get. Saken drei­er seg om det­te bil­det:

Svalbardbutikken, Longyearbyen

Et hjør­ne i Sval­bard­bu­tik­ken i Lon­gye­ar­by­en.
Spørsmål til Spits­ber­gen-nerds: her er det noe som ikke stem­mer … hva er det? 🙂

Så, hva er det som ikke stem­mer her? Det er åpen­bart at det var ikke så åpen­bart … bil­det er speil­vendt!

Man har hørt at de skal få en ny, kor­ri­gert versjon av bil­det levert.

Even­tyr Gar­der­mo­en

Et opp­hold på en fly­plass er van­lig­vis det mest kje­de­li­ge jeg kan ten­ke meg. Hvor­for skri­ve om det? For­di det kan gå galt hvis man for­ven­ter det å skje på van­lig måte.

Test eller ikke test?

Igjen og igjen duk­ker spørsmå­let om tes­ting opp. Per nå er det ingen test­krav ved inn­rei­se til Nor­ge eller rei­se vide­re opp til Lon­gye­ar­by­en for immu­nis­er­te som har godkjent doku­men­tas­jon. Men det kan jo for­and­re seg igjen til enhver tid. Sys­sel­mes­te­ren har alle­re­de krevd ny test­plikt ved rei­se til Sval­bard.

Etter min erfa­ring er det en øken­de risi­ko at det ikke nød­ven­dig­vis gjel­der det som reg­je­rin­gen har bes­temt, spe­sielt om det­te for­and­rer seg fra uke til uke, men det som han eller hun mener som du har å gjø­re med. Det nyt­ter lite å ha lest reg­le­ne hvis ved­kom­men­de som bestem­mer om du får slip­pe gjen­nom ikke har gjort det.

Europeisk koronasertifikat, Oslo Gardermoen

Digi­tal uropeisk koro­na­ser­ti­fi­kat: gjør pro­ses­sen ras­ke­re i Oslo Gar­der­mo­en.
Men ikke nød­ven­dig­vis rask.

Som sagt: per nå er det ingen test­krav for immu­nis­er­te rei­sen­de til Sval­bard. Men det er i alle fall en god plan å ha nok tid til å kjø­re en test hvis det plut­se­lig kre­ves. Hvis du møter det­te kra­vet i Trom­sø så betyr det en tur til byen, for­di teststas­jo­nen på fply­plas­sen i Trom­sø aksep­te­rer ikke rei­sen­de som skal til Sval­bard iføl­ge Sval­bard­pos­ten. Det kos­ter for­res­ten 1500 kro­ner å la seg tes­te i Trom­sø (plus trans­port), med mind­re du er fast­bo­en­de på Sval­bard, da kos­ter det ingen­ting.

Even­tyr Gar­der­mo­en

De to time­ne de fles­te rei­sen­de er kanskje vant til mel­lom ankomst på fly­plas­sen og avgang kan være nok hvis det er tid­lig på dagen, eks­em­pel­vis mel­lom 6 og 8. Men det bør man hel­ler ikke sto­le på. Det er utro­lig hvor raskt køe­ne i inns­jekk-områ­det blir leng­re og leng­re. Man kun­ne nes­ten få inn­trykket at spørsmål om test­krav blir omf­at­ten­de dis­ku­tert med alle og enhver før man slip­per inn til sel­ve inns­jekks­kran­ken. Det gikk fort for oss så snart vårt rei­se­mål Lon­gye­ar­by­en var nevnt og vaks­i­nasjon­sat­test var pre­sen­tert, men saken er å kom­me så langt som det. Deret­ter gikk det for­res­ten ganske effek­tivt (sik­ker­he­ts­kon­troll, gren­se­kon­troll). Hel­dig­vis.

Flyplass Oslo Gardermoen

Fol­ke­tom avgangs­hall i Oslo Gar­der­mo­en: det er his­to­rie.

På NRK og and­re medi­er var det jo snakk om opp til 8 time som man muli­gens tren­ger for køe­ne i Gar­der­mo­en. Vi får bare håpe at man får logis­tik­ken snart under kon­troll. Glem for­res­ten social distancing mens du står i køen der. Det var rett og slett fysisk umu­lig, i hvert fall sis­te lør­dag. Uan­sett – det løn­ner seg vel å ha noen eks­tra timer til fly­et går. Og godkjent vaks­i­nasjon­sat­test.

Ende­lig … Sval­bard

Ende­lig – Sval­bard! Det tok jo litt tid den­ne gan­gen, men nå er vi på plass og har instal­lert oss igjen i det lil­le hjem­met vårt i Lon­gye­ar­by­en. Med man­ge pla­ner og for­håp­nin­ger. Men ingen­ting er satt i stein i dis­se dager. Vi får se.

På den tyske og den engels­ke versjo­nen av den­ne blog­gen har jeg skre­vet at det tar sin tid å sjek­ke inn på fly­plas­sen Oslo Gar­der­mo­en. Det behø­ver jeg vel nep­pe å nev­ne her. Som and­re ting hel­ler. Noen har lurt litt på hvor­for jeg har skre­vet en del mel­din­ger i det sis­te som jeg ikke har skre­vet på den nor­ske siden. Her er det snakk om ting som inn­rei­se­reg­ler osv som nord­menn får med på NRK dags­nytt hver kveld. Jeg syn­tes at det er kanskje ikke helt på sin plass om jeg skri­ver om sli­ke saker her på den­ne nor­ske siden. Men hvis noen er nysgjer­rig så er det jo bare å ta en titt på den engels­ke eller tyske utga­ven av den­ne siden.

Og hvis du skal hand­le på Sval­bard­bu­tik­ken for førs­te gang i år, bør du også plan­leg­ge med litt eks­tra tid. Den er omt­rent dob­belt så stor som før. Men ikke alt er helt per­fekt (men det blir det jo sik­kert snart) …

Svalbardbutikken, Longyearbyen

Et hjør­ne i Sval­bard­bu­tik­ken i Lon­gye­ar­by­en.
Spørsmål til Spits­ber­gen-nerds: her er det noe som ikke stem­mer … hva er det? 🙂

Ende­lig – Sval­bard! Noen førs­te inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Van Mijen­fjor­den: ny nas­jo­nal­park på Sval­bard

Det had­de vært en ganske lang pro­sess og der­med kom det ikke over­ras­ken­de når den nye Van Mijen­fjor­den nas­jo­nal­parken ble eta­blert gjen­nom for­skrift den 18. juni (trykk her for å åpne den nye for­skrif­ten i lovdata.no). Den nye nas­jo­nal­parken inklu­de­rer Nathorst Land og nordsi­den av Van Keu­len­fjor­den og gren­ser til Sør Spits­ber­gen nas­jo­nal­park, noe som gjø­re at den hele sør­li­ge delen av Sval­bards hove­døy Spits­ber­gen har nå ver­ne­sta­tus som nas­jo­nal­park.

Van Mijenfjorden nasjonalpark

Van Mijen­fjord mot slut­ten av mai: nå ver­net som nas­jo­nal­park.

Etter­føl­ger til Nor­dens­kiöld Land nas­jo­nal­park

Den nye Van Mijen­fjor­den nas­jo­nal­park er den utvi­de­te etter­føl­ge­ren til Nor­dens­kiöld Land nas­jo­nal­park som ble eta­blert i 2003. Men i de sis­te 20 åre­ne har det vært for­an­drin­ger i områ­det som har kre­ved til­pas­nin­ger. Det­te inklu­de­rer ned­leg­gel­sen av den tid­li­ge­re gru­ve­by­en Sveagru­va og opp­ry­dings­ar­bei­de­ne i områ­det der. En annen sak var Sys­sel­man­nens (nå: Sys­sel­mes­ter) oppfor­drin­ger til å hol­de seg bor­te fra fle­re loka­li­te­ter i områ­det som var litt ukla­re med hen­syn bl.a. til geo­gra­fisk og tids­mes­sig begrens­ning. I til­legg kom­mer ferd­sels­for­bud mot moto­ri­sert tra­fikk (snøs­ku­ter) på fjor­di­sen i deler av Van Mijen­fjor­den, som kom år etter år fra Sys­sel­man­nen. Med den nye for­skrif­ten slip­per Sys­sel­mes­te­ren og offent­li­ghe­ten årli­ge anord­nin­ger slik at man nå vet hva man må for­hol­de seg til.

Angåen­de ferd­sel­for­bud for snøs­ku­ter på fjor­di­sen har reg­je­rin­gen valgt en ganske omf­at­ten­de løs­ning, noe som ikke alle i Lon­gye­ar­by­en vil si seg fornøyd med. Det nye regel­ver­ket betyr store inns­kren­k­nin­ger for tur­gla­de lokal­folk, men det kan sies at det er ikke vel­dig man­ge som plei­de å dra på tur så langt sør. Det­te områ­det var for folk flest godt uten­for områ­det for man drar ut på van­li­ge fritid­stu­rer, og her var det ingen snøs­ku­ter­ru­ter for til­rei­sen­de (turis­ter).

Tre nye fug­le­re­ser­va­ter, inns­kren­k­nin­ger for moto­ri­sert tra­fikk på fjor­di­sen

Van Mijenfjorden nasjonalpark

Den nye Van Mijen­fjor­den nas­jo­nal­parken (grønn lin­je). Gule prik­ker: nye fug­le­re­ser­va­ter. Rødt områ­de: moto­ri­sert tra­fikk på fjor­di­sen inns­kren­ket (se tekst).
Skra­vert: moto­ri­sert tra­fikk på fjor­di­sen for­budt.
Kart © Nor­sk Polar­in­sti­tutt / Sys­sel­mes­ter på Sval­bard, modi­fi­sert.

I den nye nas­jo­nal­parken gel­der de sam­me reg­le­ne som i Sval­bards nas­jo­nal­parker ellers. Uto­ver det­te fin­nes blant annet de føl­gen­de reg­le­ne som er av prak­ti­sk betyd­ning for turis­ter og fast­bo­en­de tur­folk:

  • Mid­ter­hu­ken, Ehol­men og Maria­hol­men er nå fug­le­re­ser­va­ter med ferd­sels­for­bud i peri­oden 15. mai – 15. august. Trykk her for å åpne et kart som viser dis­se områ­de­ne.
  • Moto­ri­sert tra­fikk (mest snøs­ku­ter) er i stor grad for­budt på fjor­di­sen på Van Mijen­fjor­den og Van Keu­len­fjor­den i seson­gen f.o.m. 1. mars. Det er kun fast­bo­en­de som har lov å krys­se Van Mijen­fjor­den på den kor­tes­te sik­re ruten. Trykk her for å åpne et kart med ytter­li­ge detal­jer. Det er fort­satt lov for ikke-moto­ri­ser­te tur­folk (ski, hun­de­s­le­de) å fer­des i områ­det (van­li­ge reg­ler gjel­der).
  • Kje­r­neom­rå­det til den tid­li­ge­re gru­ve­by­en Sveagru­va er unn­tatt fra ver­neom­rå­det. Her vil det fore­gå omf­at­ten­de opp­ryd­dings­ar­bei­der i en stund fre­mo­ver.

Ny side: Trøn­der­gru­va – den elds­te kull­gru­ven i Lon­gye­ar­by­ens omgi­vel­ser

Det ble tid for å sne­k­re en ny vir­tu­ell tur ved å byg­ge en ny webs­i­de. Den­ne gan­gen drei­er det seg om Blomsterd­als­høg­da, en liten fjell­rygg på nordsi­den av Pla­tå­ber­get bak fly­plas­sen. Det er en enkel og liten tur, og her fin­nes det vak­re bloms­ter, som nav­net lover. Jeg har brukt litt tid for å eks­pe­ri­men­te­re med fokus stacking tekni­ken som gir vak­re bil­der av bloms­ter og and­re små­ting med mye bed­re dyb­des­kar­phet en van­li­ge bil­der har. Det er noe for foto nerds, men så kom­mer vi inn på saken …

Blomsterdalshøgda: Trøndergruva

Skje­rm­dump med en del av et pan­ora­ma­bil­de fra Blomsterd­als­høg­da. Trykk her for å se hele bil­det og fle­re samt his­to­ri­en om den elds­te kull­gru­ven i Lon­gye­ar­by­en-områ­det.

… og det er Trøn­der­gru­va på Blomsterd­als­høg­da, den elds­te kull­gru­ven i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en og utgangs­punk­tet til en utvik­ling som har i et århund­re gitt oss byen som vi kjen­ner den i dag 🙂 trykk her for å ta en liten tur opp på Blomsterd­als­høg­da og til Trøn­der­gru­va.

Sval­bard­pak­ke 2: noen bedrif­ter blir dis­kri­mi­nert

«Sval­bard­pak­ke 2» er sta­tens and­re koro­na­pak­ke som skal hjel­pe loka­le bedrif­ter i Lon­gye­ar­by­en spe­sielt i rei­se­livs­brans­jen. Pak­ken inklu­de­rer 40 mil­lio­ner kro­ner og ble ved­tatt i Stortin­get alle­re­de 23. febru­ar for å hjel­pe bedrif­ter som lider av akutt lik­vi­di­tets­man­gel. Men noen loka­le bedrif­ter opp­le­ver kom­pen­sas­jons­ord­nin­gen som dis­kri­mi­ne­r­en­de.

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re skrev i en

Schon in einer pres­se­mel­ding den 9. mars: «Ellers nev­ner lokals­ty­re­le­der Arild Olsen at lokals­ty­ret vil spil­le inn kri­te­ri­er som ellers under­støt­ter nor­sk sval­bard­po­li­tikk. Det mest åpen­ba­re her er for­hold som sik­rer et godt arbei­ds­liv, men også virksom­he­tens til­hø­ri­ghet kom­mer til å bli et kri­te­ria. Eks­em­pel­vis at ansvar­li­ge sels­ka­per er 100 % nor­sk eid samt at aks­je­sels­ka­per mini­mum er 34 % eiet av nor­ske stats­bor­ge­re og skat­te­mes­sig regis­trert i Lon­gye­ar­by­en. Alter­na­ti­vet vil være at virksom­he­ten har dre­vet på Sval­bard og har ord­ne­de arbei­ds­for­hold f.eks. i mini­mum 5 år.»

Det­te var en forelø­pig pres­se­mel­ding. Tidsrom­met som sels­ka­per som ikke er i nor­sk eiers­kap som bes­kre­vet må ha vært lokalt akti­ve ble sene­re utvi­det til 10 år. Det­te ska­per nå van­ske­li­ghe­ter for fle­re bedrif­ter.

For å for­ebyg­ge mis­forståel­ser: det er ute­luk­ken­de snakk om nor­ske bedrif­ter, regis­tert i Brøn­nøy­sund regis­tre­ne, som er basert og aktiv i Lon­gye­ar­by­en. Det er uan­sett ikke snakk om sels­ka­per fra ande­re steder eller til og med and­re land.

Svalbardpakke 2: noen Longyearbyen-selskaper blir diskriminert

Sval­bard­trak­ta­tens ånd er i førs­te omgang lik­het uan­sett nas­jo­na­li­tet, men noen er av og til likere enn and­re (Syt­ten­de mai i Lon­gye­ar­by­en).

Men ny er det alt­så eierens nas­jo­na­li­tet som skal være avg­jø­ren­de. Det­te inklu­de­rer til­fel­ler hvor ved­kom­men­de har vært bosatt i Lon­gye­ar­by­en i man­ge år, har bid­ratt til den loka­le utvik­lin­gen med egen bedrift, skapt loka­le arbei­ds­p­las­ser og betalt Sval­bard­skatt. Regel­ver­ket det er snakk om her er ikke ment å for­ebyg­ge mis­bruk og bedra­ge­ri, det er ment å ute­luk­ke ikke-nor­ske fast­bo­en­de som bid­rar med lokal virksom­het.

Det vil nep­pe over­ras­ke at det fin­nes dem som opp­le­ver det­te som dis­kri­me­ren­de. Mar­cel Schütz har vært aktiv i Lon­gye­ar­by­en med fir­ma­et sitt, Spitz­ber­gen Rei­sen, siden 2016 i dagens form etter å ha begy­nt med forg­jen­ge­ren i 2012, som han for­tal­te til Sval­bard­pos­ten. Schütz har satset stort i Lon­gye­ar­by­en med Spitz­ber­gen Rei­sen, blant annet i los­ji og bes­pis­ning av sels­ka­pets gjes­ter. Gjen­nom Spitz­ber­gen Rei­sen har han skapt loka­le arbei­ds­p­las­ser – det seks helårs­stil­li­ger plus sai­son­an­sat­te for pan­de­mien star­tet – og selvføl­ge­lig beta­ler sels­ka­pet skatt lokalt etter nor­ske reg­ler. Ikke å bli inklu­dert når sta­ten hjel­per bedrif­ter som har hav­net i van­ske­lig far­vann på grunn av pan­de­mien, etter å ha bid­ratt gjen­nom fle­re år til den loka­le utvik­lin­gen med skatt, inves­tis­jo­ner og arbei­ds­p­las­ser, opp­le­ver Schütz som ure­tt­fer­dig.

Det er 5 eller 6 bedrif­ter ut av 76 som er med­lem­mer i Visit Sval­bard som kan være berørt. Schütz kre­ver at para­graf 5 i kom­pen­sas­jons­ord­nin­gen revur­de­res eller – helst – fje­r­nes.

Lokals­ty­re­le­der Olsen sier «Nor­ge har en inter­nas­jo­nal for­plik­tel­se i EØS-avta­len (Stats­støt­te­re­gel­ver­ket) som fast­lands-Nor­ge må føl­ge innen­for tils­kudds­for­valt­ning. EØS-avta­len regu­le­rer Nor­ges til­gang og han­del med det «ind­re mar­ked» i EU og hvor­dan Nor­ge som nas­jo­nal skal for­val­te nas­jo­na­le tils­kudds­ord­nin­ger. Sval­bard er ikke en del av EØS-områ­det og Nor­ge står frie­re til å føre sin egen poli­tikk, selvsagt tuf­tet på Sval­bard­trak­ta­ten, …» og «Men Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re vur­de­rer også om eier(ne) er nor­ske eller uten­lands­ke stats­bor­ge­re. Det­te er en prak­ti­sk tilnær­ming til de sval­bard­po­li­ti­s­ke mål­set­tin­ge­ne», iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Reg­je­rin­gen for­be­re­der ser­ti­fi­se­ring for Sval­bard­gui­der

Med Nærings- og fis­ke­r­i­de­par­te­men­tet og Jus­tis- og bereds­kaps­de­par­te­men­tet er det to eta­ter som job­ber med nytt regel­verk for turisme på Sval­bard. Gui­de­nes stil­ling ser ut til å spil­le en vik­tig rol­le i de nye reg­le­ne. Gui­den står sen­tralt i rei­se­li­vet på Sval­bard i sin hel­het. Den står sen­tralt ansvar­lig for sik­ker­het, en god og gje­r­ne lære­rik opp­le­vel­se og for over­hol­del­sen av lovens, brans­jens og fir­ma­ets krav til sik­ker­het og vern av natur, dyre­liv og kul­tur­min­ner.

Sval­bard­gui­den: et sen­tralt yrke i årtier, men ikke bes­kyt­tet

Da kan man begy­n­ne å und­re seg over at et yrke som står så sen­tralt i så rele­van­te sam­men­heng i en næring som er mer enn hund­re år gam­mel* og som som har utvi­klet seg på et indus­tri­elt nivå både lokalt og inter­nas­jo­nalt i fle­re årtier ikke er bes­kyt­tet. Alle og enhver kan til­by gui­detje­nes­ter. Det har selvføl­ge­lig vært en del vur­de­rin­ger og frems­tøt å ser­ti­fi­se­re gui­der både lokalt (Visit Sval­bard) og inter­nas­jo­nalt, fra pri­va­te (PTGA) og sik­kert ikke minst spil­ler AECO (Asso­cia­ti­on of Arc­tic Expe­di­ti­on Crui­se Ope­ra­tors) en vik­tig rol­le i utvik­lin­gen. Man­ge akti­ve gui­der har brukt PTGA for å få tak i ser­ti­fi­ka­ter som de kan bru­ke når de søker om jobb.

*Regel­mes­si­ge, kom­mer­si­el­le Spits­ber­gen­crui­se fin­nes siden Wil­helm Bades førs­te crui­se i 1891.

Guide med turister og hvalrosser på Svalbard

Turis­ter obser­ve­rer hval­ros­ser på Sval­bard: gui­den skal sik­re en god opp­le­vel­se uten forstyr­rel­ser av dyre­li­vet.

Men pro­b­le­met er at det fin­nes så langt ingen ser­ti­fi­se­ring som er godkjent av sta­ten. Det er uklart hvem som kan utstil­le ser­ti­fi­ka­ter, hvilke krav det stil­les til ser­ti­fi­se­ring og hvor­dan dis­se skal veri­fi­se­res.

Reg­je­rin­gen job­ber med ser­ti­fi­se­ring av Sval­bard­gui­der

Her øns­ker reg­je­rin­gen å skape kla­re for­hold. I førs­te omgang bes inter­es­ser­te par­ter å kom­me med ins­pill, og så vil reg­je­rin­gen utar­bei­de et fores­lag til et regel­verk som skal bli lagt ut for høring i løpet av høs­ten.

Det er man­ge som vil kun­ne dra nyt­te fra et godt gjen­nom­tenkt regel­verk, ikke mindst gui­de­ne selv. Arbei­ds­for­hol­de­ne i brans­jen har blitt kri­ti­sert i de sis­te åre­ne. Det er enkelt å gi erfar­ne gui­der spar­ken så snart de kre­ver for mye så langt unge kol­le­ga­er står i kø for å job­be for litt lom­me­pen­ger hvis en sesong av even­tyr i Ark­tis fris­ter. Det­te er klart vel­dig uhel­dig med tan­ke på en sunn og bære­kraf­tig struk­tur i brans­jen som skal sik­re opp­le­vel­ser med høy kva­li­tet og ikke mindst gode arbei­ds­p­las­ser.

Man­ge kan dra nyt­te: turis­ter, hele rei­se­livs­brans­jen, mil­jøet – og gui­de­ne

Uto­ver det har man­ge gui­der brukt mye tid og res­sur­ser på ser­ti­fi­ka­ter uten å kun­ne være sik­ker på om dis­se noen­sin­ne aksep­te­res fra offi­si­ell side. Enhver inn­sa­ts i sam­men­heng med kva­li­fi­se­ring er i utgangs­punk­tet uten tvil meningsfyll, men hvis det drei­er seg først og fremst om en res­surs­kre­ven­de byrå­kra­ti­sk pro­sess for å doku­men­te­re kunns­kap og fer­di­ghe­ter som en har brukt i yrkes­li­vet hver dag i man­ge år, uten å kun­ne være sik­ker på at resul­ta­tet vil bli godkjent av rele­van­te par­ter, kan saken fort bli litt kje­de­lig.

Sval­bard får vaksi­ne

Pro­gram­met med vaksi­ne­ring av Sval­bards vok­sen befol­k­ning går for­an med store skritt. Så langt er SARS-CoV-2 virus­et ikke blitt påvist lokalt, noe som kan nes­ten forund­re med tan­ke på utvik­lin­gen på fast­lan­det og tra­fik­ken til Lon­gye­ar­by­en. Det er ikke få turis­ter som til­syn­ela­ten­de tror at de ikke behø­ver å bru­ke munn­bind eks­em­pel­vis i butik­ker.

Nor­ge har valgt å prio­ri­te­re Sval­bard i det nas­jo­na­le vaksi­ne­pro­gram­met med bak­grunn i de store pro­ble­me­ne et lokalt utbrudd vil kun­ne skape. Prio­ri­te­rin­gen gjel­der hele Sval­bard og inklu­de­rer der­med blant annet Bar­ents­burg, Ny-Åle­sund og forsk­nings­stas­jo­nen i Horn­sund.

Vaksinering mot korona-viruset

«You shall not pass!»
Lon­gye­ar­by­ens og hele ver­dens stra­te­gi mot koro­na-virus­et.
Ikke Sval­bard, men en annen fan­tas­ti­sk ver­den.
Eget verk, basert på en tegning av Gon­za­lo Ken­ny.
(Ori­gi­nalsce­nen i «Rin­ge­nes Her­re» inklu­de­rer en slags «virus» som er litt stør­re og forårsa­ker vel­dig akut­te beten­nel­ser 🙂 )

Så langt er det i over­kant av 1400 per­so­ner som har fått vaksi­ne på Sval­bard, 90 av dem beg­ge to doser som kre­ves for best­mu­lig bes­kyt­tel­se, som Sval­bard­pos­ten beret­ter. Opp til 500 er for­ven­tet til å bli vaksi­nert i dag (tors­dag, 6. mai), noe som betyr at de fles­te voks­ne på Sval­bard har fått minst én vaksi­ne­do­se.

Sval­bard rundt med SV Anti­gua (23.6.-11.7.): avlyst pga koro­na

Den­ne kan­sel­las­jo­nen betyr tøf­fe nyhe­ter: den lan­ge, store turen Sval­bard rundt med SV Anti­gua f.o.m. 23. juni t.o.m. 11. juli 2021 er avlyst. Del­ta­ker­ne vil nå bli kon­tak­tet av Geo­gra­phi­schen Rei­se­ge­sell­schaft.

Vi var på det­te tids­punk­tet nødt til å ta en avgø­rel­se sam­men med skipseie­ren, neder­lands­ke Tall­ship Com­pa­ny. Den nåvæ­ren­de utvik­lin­gen av koro­na­si­tuas­jo­nen samt rela­ter­te rei­se­re­striksjo­ner gjør det umu­lig å gå ut ifra at den­ne turen kan gjen­nom­fø­res.

Svalbard med Antigua: avlyst pga korona

Sval­bard med Anti­gua, 23. juni – 11. juli: avlyst pga koro­na.

Nå gjel­der det å krys­se fin­gre­ne at vi kan kjø­re ture­ne sene­re den­ne som­me­ren, i august og sep­tem­ber. Her er det fort­satt håp, men selvføl­ge­lig er ingen­ting gitt på nåvæ­ren­de tids­punkt.

Det sier seg selv at alle som øns­ker å rei­se, spe­sielt inter­nas­jo­nalt, bør ta den førs­te anled­nin­gen å få vaksi­nen mot koro­na. Ingen­ting er gitt, men er ikke uri­me­lig å anta at Nor­ge i førs­te omgang åpner for inn­rei­se og muli­gens del­ta­kel­se i kyst­crui­se for dem som er vaksi­nert.

Hun­de­s­le­delø­pet «Trap­pers Trail» gikk av sta­be­len

Det fin­nes gle­de­li­ge offent­li­ge arran­ge­men­ter som fak­ti­sk fin­ner sted også under koro­na­ti­der! En kan da jo også nep­pe ten­ke seg bed­re ven­ti­las­jon og avstand enn under et løp med hun­de­s­le­de.

Det er Lon­gye­ar­by­en Hun­de­klubb som har i man­ge år stått bak den­ne loka­le tra­dis­jo­nen. Trap­pers Trail er et løp for lokal­be­fol­k­nin­gen, hvor fast­bo­en­de med­lem­mer i klub­ben del­tar. Det er et løp, men uto­ver det også en sosi­al begi­ven­het.

Trappers Trail: hundesledeløp, Longyearbyen Hundeklubb

Star­ten til Trap­pers Trail: det tra­dis­jo­nel­le hun­de­s­le­delø­pet arran­ge­res av hun­de­klub­ben i Lon­gye­ar­by­en for med­lem­mer i lokal­be­fol­k­nin­gen.

Løpet går tra­dis­jo­nelt over to dager, og ruten kre­ver ganske mye fra del­ta­ker­ne både på fire og på to bein. På dag en går den 40 kilo­me­ter lan­ge turen fra Lon­gye­ar­by­en via Toda­len og Bøda­len til Cole­s­buk­ta, hvor hun­de­klub­ben har en egen hyt­te. Her overn­at­ter del­ta­ker­ne og ven­ner på telt og så går turen til­ba­ke til byen på dag to via Farda­len og Lon­gyear­breen. Med 30 km er til­ba­ke­tu­ren litt kor­te­re, men Fard­als­bak­ken fra Farda­len opp til Lon­gyear­breen er ganske bratt og kre­ver alt fra hun­der og men­nes­ker, før det går sak­te nedo­ver på Lon­gyear­breen og til­ba­ke til byen.

Trappers Trail: hundesledeløp, Longyearbyen Hundeklubb

Trap­pers Trail: den førs­te etap­pen tar del­ta­ker­ne til Cole­s­buk­ta, hvor Lon­gye­ar­by­en Hun­de­klubb har hyt­ta Bikkje­bu. Her overn­at­ter del­ta­ker­ne på telt
(arkiv­bil­de).

Løpet er årets høy­de­punkt for man­ge med­lem­mer i Lon­gye­ar­by­en Hun­de­klubb og man­ge loka­le tils­kue­re. Hele arran­ge­men­tet fore­går uten­dørs og der­med lot det seg gjø­re også under koro­na­be­tin­gel­ser.

Trap­pers Trail: bil­de­gal­le­ri

Max Schwei­ger var tils­tede og tok en del bil­der. Tusen takk, Max!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Ark­tis online-fore­drag «Ark­ti­sk ons­dag» med Tho­mas Ulrich

Det begy­n­te med noen enkel­te fore­drag i novem­ber og desem­ber, og i janu­ar begy­n­te Bir­git Lutz og jeg å samar­bei­de ved å orga­nise­re en serie med online-fore­drag, den så-kal­te «ark­ti­s­ke ons­da­gen». Nes­te ons­dag, 28. april, kom­mer den forelø­pig sis­ten kvel­den i den aktu­el­le seri­en med den sveits­is­ke polar-even­ty­re­ren Tho­mas Ulrich som tar oss med på tur opp til sel­ves­te nord­po­len. «Arc­tic Solo» er his­to­ri­en til en eks­pe­dis­jon som tok Tho­mas til hans egne gren­ser. Det er også his­to­ri­en om hvor­dan man kan fort­set­te fra en til­syn­ela­ten­de uts­ik­ts­løs situas­jon – med enda mer ster­ke enn før.

Thomas Ulrich: Arctic Solo, online foredrag

Tho­mas Ulrich: «Arc­tic Solo». Et dra­ma­ti­sk even­tyr som høy­de­punkt i den ark­ti­s­ke online-fore­drags­se­ri­en «Den Ark­ti­sk Ons­da­gen».

Bir­git og jeg gikk inn i for­skjel­li­ge geo­gra­fis­ke og his­to­ris­ke områ­der, med bid­rag av ven­ner som Udo Zoephel (MOSAiC-expe­dis­jo­nen), San­dra Wal­ser (Hans Beat Wieland/Wilhelm Bade) og Hen­ry Páll Wul­ff (Island), med fokus på informas­jon og bak­grunn. Den­ne gan­gen blir det mer even­tyr­lig når vi drar på nord­pol-eks­pe­dis­jon med Tho­mas Ulrich. Vi ser frem til en spen­nen­de kveld og håper at det er man­ge som blir med!

Fore­dra­get hol­des på tysk. Trykk her for bil­let­ter.

Thomas Ulrich: Arctic Solo, online foredrag

I fore­dra­get «Arc­tic Solo» blir det mye is, kul­de og helt sik­kert en eller annen isbjørn.

Pros­jek­tet «Den Ark­ti­s­ke Ons­da­gen» har gått med mye dyna­mikk i en tid som ellers har vært og fort­satt er en van­ske­lig peri­ode for oss i rei­se­li­vet. En hje­r­te­lig takk til alle som har vært med! Fore­dra­get på ons­dag (28.4.) blir forelø­pig det sis­te, og så tar vi en leng­re pau­se uto­ver som­me­ren for­di både Bir­git og jeg har and­re pros­jek­ter å hen­ge fin­gre­ne i. Og så håper vi fort­satt at vi kan kjø­re noen turer sene­re i seson­gen.

Tho­mas Ulrich: Arc­tic Solo (online fore­drag)

Noen inn­trykk fra Tho­mas Ulrichs artkti­s­ke even­tyr. Bli med på ons­dag!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Tilbake

Nyhetene er i fra 18.08.2022 klokken 08:27:08 (GMT+1)
css.php