I høst har fle­re per­soner tes­tet posi­tivt i Lon­gye­ar­by­en. Sars­Cov-2 («koro­na-virus­et») er helt klart kom­met til Sval­bard. Nå er tre posi­ti­ve test­re­sul­tater kom­met i til­legg fra og med lil­le jul­af­ten. Alle kom­mer fra per­soner som er nylig ankom­met fra fast­lan­det, hvor den nye vari­an­ten Omi­kron er vids­predt, og der­for ant­ar Knut Sel­mer, smit­tevern­le­gen i Lon­gye­are­by­en syke­hus, at det er sann­syn­lig at det er snakk om Omi­kron her, som Sval­bard­pos­ten beret­ter.

Gjel­der forstatt Sval­bard og hele ver­den: Koro­na har oss under kon­troll.
Nå er Omi­kron-vari­an­ten sann­syn­lig også kom­met til Lon­gye­ar­by­en

Uto­ver det­te er fle­re per­soner i karan­te­ne i Lon­gy­wear­by­en. Sel­mer reg­ner med at det er bare begyn­nel­sen av det som vil mest sann­syn­lig bli en stor smitt­ebøl­ge, som man aller­e­de kan se i man­ge land. Han reg­ner ikke med at bøl­gen lar seg for­hind­re på Sval­bard men han håper at det blir mulig å sakt­ne og å dem­pe den. Målet må være å hol­de bar­ne­ha­ger, sko­len og til­bud for barn og unge tilg­jen­ge­lig.

I alle fall kan man i Lon­gye­ar­by­en gle­de seg over et stort antall per­soner som er vak­siner­te, og det blir enda fle­re. Det var nes­ten 700 per­soner som lot seg vak­sine­re i desem­ber – stort sett var det snakk om tred­je doser, men det var også noen som fikk sin førs­te dose – og den nes­te mas­s­evak­sine­rin­gen er plan­lagt 11. janu­ar.

Til tross for koro­na og til og med til tross for Omi­kron
vil sola igjen gå opp over Sval­bard i 2022.
Men det kan ta litt tid.

Med mind­re det skjer noe ufo­r­ut­sett vil det her bli det sis­te inn­leg­get i avde­lin­gen blogg & nyhe­ter her på spitsbergen-svalbard.no, etter i over­kant av 100 bid­rag i 2021. Jeg kom­mer i hvert fall til å fort­set­te i 2022 – det er mye spen­nen­de som skjer (ikke bare koro­na). I mel­lomt­iden tusen takk til deg som besøker den­ne hjem­mesi­den, vel­kom­men til­ba­ke og et godt nytt år!

Noen had­de trodd len­ge at Sval­barsd kun­ne få bli et koro­nafritt områ­de. Men det kom nep­pe som en over­ras­kel­se at det­te ikke er til­fel­let. Fle­re har inn­til nå tes­tet posi­tiv i Lon­gye­ar­by­en, og det var pasi­en­ter med sym­pto­mer. Ikke noe alvor­lig så langt som kjent, men lik­e­vel. Koro­na på Sval­bard er nå i alle fall en rea­li­tet.

Alle som rei­ser til Sval­bard må nå tes­te seg etter ankomst. Man fryk­ter en rask over­be­last­ning av hel­se- og berets­kap­st­je­nes­ten i til­fel­le det blir et stør­re utbrudd langt bor­te fra sivi­li­sas­jon og infra­struk­tur.

Koro­na­vi­rus­et er kom­met til Sval­bard. Om du gjør det sam­me må du tes­te deg etter ankomst.

Det er ingen som vet hvor­dan den fremt­idi­ge utvi­k­lin­gen kom­mer til å bli, men det er man­ge som blir ner­vøs så snart som noen nev­ner omi­kron. Man­ge fryk­ter store tap i den tred­je vin­ter-hoveds­e­son­gen i febru­ar, mars og april på råd.

Digi­talt Spits­ber­gen-muse­um: nye og bed­re sider

Da er det kan­skje bed­re og i alle fall enkle­re og fort­e­re gjort å ta en digi­tal rei­se nord­o­ver: også i år har jeg lagt ut en god del vak­re nye sider her på spitsbergen-svalbard.no og i til­legg har jeg bety­de­lig opp­datert en del gam­le sider. Det løn­ner seg å dra på opp­dagel­se­stur her på dis­se side­ne. Det er spe­sielt i pan­ora­ma-avde­lin­gen hvor det utvi­k­ler seg noe som man kun­ne godt bete­g­ne som et digi­talt utstil­lings­vin­du av Sval­bard, som gjør man­ge loka­li­te­ter på hele øygrupp­pen enkelt tilg­jen­ge­lig. Dis­se nye og opp­dater­te side­ne er min jule­ga­ve til alle Sval­bar­den­tus­i­as­ter – god fornøyel­se!

Her er noen av de nye/oppdaterte side­ne:

Noen loka­li­te­ter som har fått nye eller opp­grader­te sider (utvalg):
det løn­ner seg å dra på tur her! Side­ne er tilg­jen­ge­li­ge via len­ke­ne i lis­ten neden­for.

• Heley­sund
• Ryke Yse­øya­ne
• Cherm­si­deøya: Nord­kapp
• Depotod­den: Oxford­hu­set
• Tokros­søya (besøket der var blant høy­de­punk­te­ne i år for meg)
• Vibe­buk­ta (1)
• Vibe­buk­ta (2)
• Ham­burg­buk­ta
• Gru­mant­by­en (med litt mer opp­datert informas­jon)
• Nord­re Rus­seøya
• Relikt­buk­ta
• Andøya­ne
• Teo­do­lit­kol­len
• Her­man­senøya

Juletreet ten­nes i Lon­gye­ar­by­en. I gam­le dager, før det ble koro­na. For man­ge, man­ge år siden.

God jul og et godt nytt år!

Her kom­mer den nes­te av reg­je­ri­n­gens man­ge fan­tas­tis­ke idé­er om nye lover angåen­de Sval­bard (og mer): Fors­vars­de­par­te­mentet (FD) øns­ker at ekko­lodd som alle moder­ne skip har ombord ikke skal lag­re data, som NRK beret­ter. Det skal gjel­de i 12 mil sonen uten­for fast­lan­det, men også på Sval­bard og Jan May­en.

Alle moder­ne skip bru­ker ekko­lodd for å føl­ge med dyp­den under ski­pet når det er behov. Uto­ver det­te bru­kes ekko­lodd hver dag på fis­ke­rif­ar­tøy for å fin­ne fisk. Noen enkle­re typer bare viser den aktu­el­le ver­dien, mens moder­ne enhe­ter lagrer data. Hvis et skip sei­ler i et områ­de gjen­tat­te gan­ger får man på den­ne måten et grovt kart med dyp­de­for­hol­de­ne i far­van­net, noe som kan være vel­dig ver­difullt spe­sielt i dår­lig kart­lag­te far­vann som i store deler av Sval­bard. Dyp­de­da­ta sam­let på den­ne måten er en vik­tig hjel­pe­mid­del som blir ofte brukt av skip som sei­ler på Sval­bard, spe­sielt i øygrup­pens mer avsi­des­lig­gen­de strøk.

Navi­gas­jon i dår­lig kart­lagt far­vann, her foran en isb­re som har truk­ket seg til­ba­ke. Iføl­ge sjø­kar­tet opp­hol­der ski­pet seg fak­tisk innen­for isbreen (brun far­ge). Det er helt van­lig praks­is å bru­ke ekko­lodd i slike situas­jo­ner og å lag­re data for fremt­idig bruk.

Iføl­ge FD skal det være for­budt å lag­re høyopp­lø­sen­de dyp­de­da­ta i far­vann dypere enn 30 m. Man kan anta at for­må­let er å gjø­re adgang til områ­der av mili­tær inter­es­se van­skel­i­ge­re eller å for­hind­re at mili­tæ­re instal­las­jo­ner på hav­bun­nen blir opp­daget.

Iføl­ge Sval­bard­trak­ta­ten har ingen land inklu­dert Nor­ge lov til å dri­ve per­ma­nen­te mili­tæ­re instal­las­jo­ner på Sval­bard, og der­med bør det ikke være av mili­tær inter­es­se å kon­trol­lere dyp­de­da­ta fra Sval­bards far­vann. Lik­e­vel vur­de­rer FD far­van­net på Sval­bard og Jan May­en som så vik­tig og sen­si­tiv at man lik­e­vel øns­ker at den plan­lag­te loven inklu­de­rer dis­se områ­de­ne.

Fis­ke­re på fast­lan­det raser mot loven for­di de ser en vik­tig del av deres dag­li­ge ruti­ner kri­mi­na­li­sert, med fare for høye bøter eller til og med opp til ett års feng­sel. Iføl­ge FD er loven «i utgangs­punk­tet» ikke ret­tet fis­ke­riet og fis­ker­nes ruti­ner bør ikke bli berørt, men det gjens­tår å se hva som fak­tisk står i loven når den kom­mer. Loven skal være ret­tet mot «frem­me­de stater og aktø­rer» som kan være inter­es­sert i informas­jon om bunn­da­ta.

Debat­ten om kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag går vide­re, inklu­dert en mulig fak­tisk steng­ning av store deler av Sval­bard for offent­li­ghe­ten. Advo­kat­firm­aet Haa­vind i Lon­gye­ar­by­en har utar­bei­det en juri­disk utta­lel­se på oppd­rag av AECO, Visit Sval­bard og Sval­bard Nærings­fo­rening. Sval­bard­pos­ten fikk en kopi av uta­lel­sen.

Det drei­er seg om fle­re lov­fors­lag, blant annet:

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (1): fak­tisk steng­ning av Sval­bard

Det mest kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­la­get, som også vek­ker mest opp­merksom­het uto­ver Nor­ges gren­ser, er nok reg­je­ri­n­gens plan om en fak­tisk steng­ning av store deler av øygrup­pen for offent­li­ghe­ten. «Offent­li­ghe­ten» betyr i den­ne sam­men­hen­gen først og fremst crui­se­tu­ris­me på mind­re båter og skip med opp til 200 pas­sas­je­rer, eller såkal­te ekspe­dis­jon­s­crui­seskip. Den­ne typen rei­se­liv er aller­e­de strengt regu­lert. Uto­ver det­te er det forsk­nings­mil­jøet, lokal­be­fol­knin­gen og indi­vu­du­el­le turis­ter som kom­mer med egen seil­båt som fer­des i de aktu­el­le områ­de­ne og som er berørt av lov­fors­la­get.

Den nye loven er tyde­lig­vis ret­tet mot skips­ba­sert turis­me. Per i dag er det prin­si­pi­elt lov­lig å fer­des nes­ten over­alt på Sval­bard, unn­tatt en del mind­re områ­der som er aller­e­de ver­net med seso­n­alt eller per­ma­nent ferd­sels­for­bud. Så langt besøker turis­ter opp til fle­re enn hundre loka­li­te­ter for­delt over hele øygrup­pen. Hove­dan­delen av den­ne tra­fik­ken kon­sen­tre­rer seg på et mind­re antall kjen­te og rela­tivt godt tilg­jen­ge­li­ge loka­li­te­ter; res­ten av øygrup­pen bru­kes bare i mind­re grad av crui­se­tu­ris­men og på man­ge loka­li­te­ter kan det gå fle­re år mel­lom to ilands­tign­in­ger. Lik­e­vel er det vik­tig for brans­jen å ha et stort utvalg for å kun­ne ope­re­re på en flek­si­bel måte, spe­sielt i sam­men­h­eng med lan­ge turer som fokuse­rer på lands­ka­pets mang­fol­det.

Skul­le den nye loven tre i kraft som plan­lagt, vil den inns­kren­ke den­ne beve­gel­ses­fri­he­ten på en dras­tisk måte. I det­te til­fel­let vil det bare bli 42 loka­li­te­ter igjen som kun­ne bru­kes for ilands­tign­in­ger. I praks­is er en gitt ilands­tig­nings­plass ofte ikke tilg­jen­ge­lig på grunn av vær, vind, is eller isbjørn på stedet, og da er det vik­tig å kun­ne flyt­te til and­re loka­li­te­ter i det sam­me områ­det. Der­med er flek­si­bi­li­tet en nøk­kel­fak­tor med tan­ke på både kva­li­tet og sik­ker­het. Hvis det er ikke lengre mulig på grunn lov­li­ge inns­kren­knin­ger, min­ker turenes kva­li­tet og muli­gens også den­nes sik­ker­het. Og i høy­se­son­gen er det fle­re dusin skip som har behov for ilands­tig­nings­plas­ser.

Dis­se to kart­skis­se­ne illus­tre­rer for­skjel­len mel­lom dagens flek­si­bi­li­tet og det som er igjen hvis loven trer i kraft som plan­lagt. Her er det Nord­aus­t­lan­det som ble valgt som eks­em­pel; på lik måte kun­ne man teg­ne kart over nes­ten alle and­re områ­der av øygrup­pen for­di det er alle ver­neom­rå­der som er berørt og dis­se dek­ker det mes­te av øygrup­pen. Områ­de­ne som ikke lig­ger innen­for dagens ver­neom­rå­der er del­vis mind­re rele­vant for crui­se­tu­ris­men, som Wij­defjor­den og deler av Spits­ber­gens øst­kyst. Og ellers er det rett og slett ikke mye igjen.

Loka­li­te­ter på Nord­aus­t­lan­det og omkring­lig­gen­de øyer som bru­kes av crui­se­tu­ris­ter under ilands­tign­in­ger (ikke full­sten­dig).

Loka­li­te­ter hvor det er lov å gå i land hvis den nye loven trer i kraft (full­sten­dig).

Man kan spør­re om så dras­tis­ke inns­kren­knin­ger over­ho­det er i tråd med Sval­bard­trak­ta­ten som garan­te­rer signa­tar­sta­te­nes bor­ge­re og foret­ak adgang til Sval­bard.

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (2): utvi­det mel­de­plikt for turer uten­for pla­nom­rå­de­ne

Det er også snakk om utvi­det mel­de­plikt for turer uten­for pla­nom­rå­de­ne. Det fin­nes dem som har gått gjen­nom den­ne admi­nis­tra­ti­ve pro­ses­sen før og som mener at det bør egent­lig hol­de med dagens byrå­kra­ti.

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (3): krav om avstand til isbjørn og hval­ros­ser

Det er igjen et aspekt som vil stå sen­tralt for man­ge og som der­for kre­ver litt opp­merksom­het. Noen vil opple­ve det som så inns­kren­ken­de at de vil si at det vil ha ødel­eg­gen­de kon­sek­ven­ser for ekspe­dis­jon­s­crui­se­brans­jen hvor man­ge turis­ter kom­mer for å opple­ve dyre­li­vet inklu­dert isbjørn på avstand mind­re enn 500 meter – og det er net­to­pp den­ne avstan­den som lov­for­sa­get kre­ver, samt 300 m avstand til hval­ros­ser på havet.

I dagens rei­se­liv er det van­lig praks­is at turis­ter får opple­ve isbjørn fra skip eller små­båt på avstand mye mind­re enn 500 m. Bruk av skip eller båt gir anled­ning til å gjø­re det­te på en trygg måte uten å fors­tyr­re dyre­li­vet hvis det gjø­res med vett og erfa­ring. Da er det fullt mulig å gjø­re det uten å utset­te men­nes­ker eller dyr for fare og uten å fors­tyr­re dyre­li­vet. Ser man at isbjør­nen reage­rer på båtens tils­tede­væ­rel­se er det bare å trek­ke seg til­ba­ke og så kan man ope­re­re uten å fors­tyr­re dyret uto­ver at det kan­skje går noen meter bort.

Iføl­ge Sval­bard­mil­jøl­oven slik som den er og har vært i man­ge år er det aller­e­de strengt for­budt å oppsøke isbjørn på en slik måte at det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller dyr eller som kan forår­sa­ke fors­tyr­rel­ser (men ellers er det per i dag ikke for­budt å nær­me­re seg isbjørn). Der­med er det ikke behov for enda stren­ge­re reg­ler, men det er hånd­he­vel­sen av loven som kan være pro­ble­ma­tisk hvis folk fore­går på en ufors­var­lig og ikke aksep­ta­bel måte.

Det er ingen kunn­s­kaps­grunn­lag som tyder på at fors­tyr­rel­se av isbjørn ved turis­ter er et pro­blem. Det fin­nes sik­kert enkel­te til­fel­ler av oppfø­rel­se som ikke er aksep­ta­bel, uan­sett om det er snakk om turis­ter (med eller uten gui­de), fast­bo­en­de, viten­skaps­folk eller folk som repre­sen­te­rer offent­li­ge etater. Men slike til­fel­ler er aller­e­de tatt være på av dagens lover, det er hånd­he­vel­sen av loven som gjer­ne er man­gel­full i avsi­de­lig­gen­de områ­der men ikke loven selv. Det er et pro­blem som løses ikke gjen­nom enda stren­ge­re lover. Og som sagt fin­nes det ingen kunn­s­kaps­grunn­lag som tyder på et pro­blem på et nivå som lov­gi­ve­ren bør ta seg av.

Og så var det snakk om hval­ros­ser. For noen år siden har Norsk Polar­in­sti­tutt gjen­nom­ført et forsk­nings­pros­jekt for å under­søke inn­fly­tel­sen av tra­fikk på hval­ros­ser. Det ble brukt auto­ma­tis­ke kame­ra­er på en rek­ke loka­li­te­ter som sam­let data i fle­re år. Så kom man til kon­klus­jo­nen at ferd­sel – det vil i hovedsa­ken si turis­ter – ikke utgjør et pro­blem for hval­ross­be­stan­den.

Det er nok dis­se lov­fors­la­ge­ne som offent­li­ghe­ten uten­for Sval­bard og Nor­ge vil i førs­te rek­ke føle seg berørt av. Men det var ikke det hele:

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (4): ser­ti­fi­se­ring av gui­der

Det nes­te lov­fors­la­get tar seg av ser­ti­fi­se­ring av Sval­bard­gui­der. Det er vel få som vil nek­te at her er det behov for hand­ling og her kun­ne man aller­e­de ha gjort noe for man­ge år siden. En meningsfull og prak­ti­ka­bel ser­ti­fi­se­ring av gui­der er noe som berør­te brans­jer, bedrift­er, orga­ni­sas­jo­ner (som Sval­bard Gui­de Asso­cia­ti­on) og enkel­te gui­der vil øns­ke vel­kom­men. Men det aktu­el­le fors­la­get går ut på å heve gui­den fra et helt ubes­kyt­tet yrke opp til en posis­jon hvor det kre­ves så man­ge ser­ti­fi­ka­ter at det er vel bare få som vil kun­ne fort­set­te slik som de står, om noen i det hele tatt. Slik som saken står til må ikke-fast­bo­en­de gui­der reg­ner med kost­n­ader mel­lom 100.000 og 200.000 kro­ner for å få ser­ti­fi­se­rin­gen som kre­ves. Det er ikke van­skel­ig å spå at det vil la brans­jen stå uten gui­der. Også gam­le gui­der med man­ge års erfa­ring i brans­jen vil ten­ke seg godt om før de satser med så store inn­ves­te­rin­ger, spe­sielt med tan­ke på utvi­k­lin­gen ellers. Det er mye viten og erfa­ring som står i fare for å gå tapt.

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (5): ikke-nor­ske stats­bor­ge­re i Lon­gye­ar­by­en kan tape den loka­le val­gret­ten

Det­te lov­fors­la­get står ikke sen­tralt i den­ne sam­men­hen­gen med ferd­sel og turis­me, men er noe som man også må vur­de­re for å skjøn­ne hvor­dan den poli­tis­ke vær­si­tuas­jo­nen over Sval­bard utvi­k­ler seg for tiden. Tan­ken om å ta den loka­le stem­me­ret­ten bort fra en del av lokal­be­fol­knin­gen er noe som man­ge mener hører ingen plass hjem­me i et modernt, demo­kra­tisk og libe­ralt sam­funn.

Juri­disk kri­tikk

Den nevn­te juri­dis­ke utta­lel­sen bely­ser først og fremst den muli­ge steng­n­in­gen ver­neom­rå­de­ne, som utgjør den størs­te delen av øygrup­pen, men også gui­de-ser­ti­fi­se­rin­gen. Utta­lel­sen ser beg­ge fors­lag vel­dig kri­tisk.

Gener­elt kri­ti­se­res at lokal­be­fol­knin­gen, deres poli­tis­ke repre­sen­tan­ter og berør­te brans­jer og bedrift­er ikke be hørt i en tid­lig fase av pro­ses­sen. Det er ikke før den nåvæ­ren­de hørin­gen at de som ser seg berørt har anled­ning til å utta­le seg, gans­ke sent i pro­ses­sen hvor det er van­skel­ig å gjø­re store foran­drin­ger eller til og med gi saken en anner­le­des ret­ning. Det er man­ge som er redd for at inns­pill gitt i hørin­gen vil ikke bli vur­dert på en måte som gjør at man fak­tisk har en inn­fly­tel­se på resul­ta­tet.

Uto­ver det­te er det mye som advo­ka­te­ne ser vel­dig kri­tisk i utta­lel­sen, etter Sval­bard­pos­tens opp­sum­me­ring:

• Tvil om til­strek­ke­lig hjem­mel for fors­la­get om for­bud mot ilands­tig­ning.
• Man­gel­ful­le utred­nin­ger og mang­len­de kunn­s­kaps­grunn­lag.
• Ikke i til­strek­ke­lig grad begrun­net beho­vet for så inn­gri­pen­de til­tak
• Ikke vur­dert sår­bar­he­ten på hver loka­li­tet (hel­ler ikke de som skal være åpne).
• Ikke fulgt anbe­fa­lin­gen fra NINA, eller «hørt på» Norsk Polar­in­sti­tutt. Det­te gjel­der blant annet fors­la­get om avstands­krav til isbjørn.
• Feil­ak­tig bruk av føre-var prin­sip­pet.
• Ikke vur­dert and­re for­mer for til­tak enn den stren­ges­te for­men.
• Ensi­dig og nega­tiv fremstil­ling av turis­men på Sval­bard, spe­sielt crui­se­tu­ris­men.

Lov­fors­la­get av Jus­tis- og Nærings­de­par­te­mentet ser advo­ka­te­ne også vel­dig kri­tisk:

• Ikke utre­det kon­sek­vens­e­ne for nærin­gen, f.eks. når det gjel­der gui­deser­ti­fi­se­ring: Kost­n­ader per ikke fast­bo­en­de gui­de er antatt å lig­ge på ca 100.000 – 200.000 kro­ner.
• Ikke vur­dert kapasitet/kompetanse og leve­ring lokalt.
• Hvor man­ge stil­lin­ger må til for å behand­le alle søk­n­ader om ferd­sel uten­for pla­nom­rå­de­ne (fra besøken­de og and­re indi­vi­du­el­le rei­sen­de)? Kost­nad og saks­be­hand­lings­tid?
• Ikke utre­det kon­sek­vens­e­ne for folk og sam­funn: Hvil­ken betyd­ning får fors­la­ge­ne for bolyst og inves­te­rings­vil­je.

Fasit

Advo­ka­te­nes buds­kap er klart og tyde­lig: lov­fors­la­ge­ne bør til­ba­ketrek­kes og reg­je­ri­n­gen bør star­te pro­ses­sen helt på nytt, med en god defi­nis­jon av ver­ne- og and­re mål som man vil opp­nå, et godt kunn­s­kaps­grunn­lag og en god vur­de­ring av hjem­melen.

Samt­idig utta­ler repre­sen­tan­ter som Ron­ny Brun­voll (Sval­bard Rei­se­liv) seg skep­tisk om reg­je­ri­n­gens vil­je til å lyt­te. Og advo­ka­ten Geir Stein­berg i Haa­vind sier: «Det er gjer­ne van­skel­ig å å trek­ke til­ba­ke fors­lag. Det ville være en inn­røm­mel­se av ikke å ha gjort godt nok arbeid.»

Men som det heter i fjell­vett­reg­le­ne: det er aldri for sent til å snu.

Klikk her for å åpne Mil­jø­di­rek­to­ra­tets sider med for­skjel­li­ge doku­men­ter i saken og adgang til hørings­si­den. Hørings­fris­ten er for­len­gret til 1. mai 2022.

To isbjør­ner døde i janu­ar 2020 under hånd­te­ring fra sta­tens side: den 1. janu­ar ble en isbjørn skutt noen kilo­me­ter bor­te fra Lon­gye­ar­by­en selv om det var ikke snakk om en akutt­si­tuas­jon. Sys­sel­mes­te­ren (tid­li­ge­re Sys­sel­man­nen) had­de vur­dert isbjør­nen som far­lig men kom­pe­tan­sen til å bedø­ve bjør­nen var ikke til stede på grunn av jule­fe­rie (klikk her for å lese mer om den­ne hen­dels­en).

Bare noen få uker sene­re døde en isbjørn under trans­por­ten i heli­ko­pter­et. Sene­re ble det kart­lagt at dyret døde av stress og sir­ku­las­jons­svikt på grunn av bedø­vel­sen og hen­dels­e­ne før og under pro­se­dy­ren (klikk her og her for å lese mer om den­ne hen­dels­en).

Det kom ikke som en over­ras­kel­se at beg­ge hen­del­ser ble møtt med sterk kri­tikk i offent­li­ghe­ten. Mat­til­syn­et uttal­te sene­re om isbjør­nen som døde av bedø­vel­sen i heli­ko­pter­et at det var ikke til­strek­ke­lig kom­pe­tan­se til stedet for å bedø­ve bjør­nen og at ruti­ne­ne for sån­ne hen­del­ser gener­elt er alt­for dår­lig (klikk her for å lese mer om det). Hver­ken Sys­sel­mes­te­ren eller Polar­in­sti­tuttet had­de til­kalt dyre­le­ge selv om dyre­leg­er var til stede i Lon­gye­ar­by­en og kun­ne blitt til­kalt på kort var­sel.

Bedø­vet isbjørn for­be­re­des for trans­port, ikke langt fra Lon­gye­ar­by­en i 2016.

I til­legg fikk Spe­sia­len­he­ten for poli­tisa­ker oppd­rag av stats­ad­vo­ka­ten til å se nær­me­re på sakene. Både Sys­sel­mes­ter­ens og Norsk Polar­in­sti­tu­tets frem­gangs­må­ter ble sett på med tan­ke på mulig «grovt uakt­som tje­nes­te­feil» med hen­syn til straf­fel­oven.

I novem­ber har spe­sia­len­he­ten offent­liggjort en rap­port. Kon­klus­jo­nen er at der fore­lig­ger ingen straff­ba­re for­hold men lik­e­vel er det snakk om feil og dår­li­ge ruti­ner. Saken sen­des vide­re til Sys­sel­mes­te­ren for vide­re oppføl­ging. Der utar­bei­des nå bed­re ruti­ner.

Det er i seg selv bemer­kel­ses­ver­dig at spe­sia­len­he­ten har sett nær­me­re på sakene og resul­ta­tet er i bes­te fall en annen­klas­ses frik­jen­nel­se. Rap­por­ten er fak­tisk en øre­fik for den sam­le­de «isbjørn­kom­pe­tan­sen» hos Sys­sel­mes­te­ren og Polar­in­sti­tuttet. I føl­ge av deres ruti­ner døde to isbjør­ner innen­for noen få uker i janu­ar 2020, og det er rime­lig å anta at beg­ge to kun­ne fort­satt være i live om man had­de hånd­tert sakene på en bed­re måte.

Inn­trykket er at norsk poli­ti og forsk­ning kjen­ner ikke til and­re mid­ler enn borts­krem­ming med bil, snøs­ku­ter eller heli­ko­pter – noe som blir kri­ti­sert for­di noen mener at her blir isbjørn som ikke røm­mer med det sam­me bare vant til at det ikke er noe far­lig med å være i nær­he­ten av men­nes­ker selv om det er mye bråk – fulgt av bedø­vel­se eller til og med en døde­lig kule. Ikke drepen­de, men lik­e­vel kraft­i­ge virk­emidd­ler som pep­per­spray eller pep­per­pros­jek­ti­ler som kan bru­kes på stør­re avstand eller gum­mi­ku­ler, som kan muli­gens få en isbjørn til å lære raskt at det ikke er en bra sak å opp­hol­de seg i nær­he­ten av men­nes­ker uten å ska­de dyret, er, så vidt som kjent, ikke blant muli­ghe­te­ne som myn­di­ghe­te­ne benyt­ter seg av. Man kan få inn­trykket at her lig­ger et stort poten­si­al for bed­re muli­ghe­ter.

Fored­rags­se­ri­en «den ark­tis­ke ons­da­gen» fort­set­ter! Bir­git Lutz og jeg begyn­ner snart med den tred­je seri­en. Ingen rin­ge­re enn den berøm­te even­ty­re­ren Arved Fuchs vil åpne for oss den 1. desem­ber med fored­rag om Ernest Shack­le­ton og kry­s­nin­gen av Søris­ha­vet og Syd­geor­gia!

«Den ark­tis­ke ons­da­gen fort­set­ter 1.12. – Arved Fuchs åpner seri­en med fored­ra­get «Shack­le­ton 2000»!

Bir­git og jeg har plan­lagt dis­se temae­ne. Fored­ra­ge­ne hol­des på tysk.

• 01.12.: Arved Fuchs med «Shack­le­ton 2000»
• 08.12.: Rolf Stan­ge med «Nor­we­gens ark­ti­scher Nor­den: Spitz­ber­gen»
• 15.12.: Bir­git Lutz med «Auf Ski­ern zum Nord­pol»
• 20.12. (en man­dag): Bir­git Lutz & Rolf Stan­ge med «Weih­nach­ten im Eis»
• 12.01.2022: Bir­git Lutz med «Heu­te gehen wir Wale fan­gen»
• 19.01.2022: Rolf Stan­ge med «Das Licht des Nor­dens»

Sjekk nett­bu­tik­ken min for mer informas­jon og boo­king.

Bir­git Lutz og Rolf Stan­ge ser frem til online-fored­rags­se­ri­en «den ark­tis­ke ons­da­gen».

Reg­je­ri­n­gens Sval­bard-poli­tikk frus­tre­rer for tiden man­ge som bor i Lon­gye­ar­by­en eller and­re steder og som har en sterk til­knyt­ning til Sval­bard, fra enkelt­per­soner til hele brans­jer. Frus­tras­jo­nens hovedsa­ke­li­ge epi­sen­trer er pla­nen å sten­ge store deler av øygrup­pen for offent­li­ghe­ten og fors­la­get å ta val­gret­ten til Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re bort fra de fles­te ikke-nor­ske stats­bor­ge­re som bor i Lon­gye­ar­by­en. Man­ge loka­le er frus­trert over det­te og spe­sielt med tan­ke på saken om val­gret­ten er det hel­ler ikke få i utlan­det som at et ellers så demo­kra­tisk og fri­het­lig land som Nor­ge vel­ger å vur­de­re slike til­tak.

Beg­ge fors­lag går gjen­nom den poli­tis­ke og byrå­kra­tis­ke pro­ses­sen i Oslo nå. Ingen ende­li­ge bes­lut­nin­ger er så langt blitt tatt.

Beg­ge fors­lag har fel­les at reg­je­ri­n­gen i Oslo gikk langt frem i pro­ses­sen uten å invol­vere loka­le poli­tik­ke­re, offent­li­ghe­ten eller and­re berør­te par­ter. En offent­lig høring er en del av pro­ses­sen som beg­ge lov­fors­lag går gjen­nom, men basert på erfa­rin­ger med lignen­de pro­ses­ser i de sis­te åre­ne har man­ge tapt til­li­ten at deres stem­me vil fak­tisk bli hørt i hørin­gen.

Lon­gye­ar­by­en: man­ge som bor her eller som ellers har et sterk til­knyt­ning til Sval­bard er for tiden frus­tert over reg­je­ri­n­gens pla­ner og lurer på om solen fak­tisk går opp eller ned over øyri­ket. Poli­tis­ke avgjø­rel­ser som vil tas i den nær­me­re fremt­iden vil bestem­me over det­te.

Det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som har fått nok av den­ne frem­gangs­må­ten. Fle­re loka­le orga­ni­sas­jo­ner og grup­per har ropt opp til et fak­kel­tog i dag (tirs­dag, 16.11.) i Lon­gye­ar­by­en for å uttrykke pro­test og mis­nøye med reg­je­ri­n­gens poli­tikk. Fak­kel­to­gets mot­to er «NOK er NOK». Loka­le poli­tik­ke­re, orga­ni­sas­jo­ner, bedrift­er og ikke minst lokal­be­fol­knin­gen vil bli hørt – ikke bare på papi­ret – og invol­vert. Kra­vet er at beg­ge fors­lag fors­vin­ner fra den poli­tis­ke dags­or­de­nen, både loven om a sten­ge store deler av Sval­bard for offent­li­ghe­ten og fors­la­get om å ta den loka­le val­gret­ten fra ikke-nor­ske fast­bo­en­de.

Dagens fak­kel­tog i Lon­gye­ar­by­en. Bil­de © Fran­ka Lei­te­rer.

Det blant annet Sval­bard nærings­fo­rening, AECO, Lon­gye­ar­by­en jeger- og fis­ker­fo­rening, To-tak­te­ren, Sval­bard Turn og Sval­bard Gui­de Asso­cia­ti­on som har ropt opp til fak­kel­tog og pro­test.

På grunn av været er det nok sann­syn­lig at fak­kel­to­get kom­mer til å bli et hode­lyk­t­tog.