spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2021 − Nyheter og Reiseblogg


Mann skadet og isbjørn skutt i Mohnbukta

Tidlig i dag ble en mann skadet under et isbjørnangrep i Mohnbukta på Spitsbergens østkyst. Bjørnen ble skutt og drept, som Sysselmannen meddeler.

De to mennene var med to snømobiler på isen i Mohnbukta for å måle istjukkelsen. Begge to er ansatte i det lokale filmselskapet Jason Roberts Productions. Bjørnen skal ha nærmet seg ubemerket og gikk bakfra til angrep. Mannen som ble angrepet ble skadet. Den andre mannen skjøt isbjørnen.

Isbjørn skutt i Mohnbukta på Svalbard

Isbjørn på isen i Mohnbukta (arkivbilde).

Sysselmannen var raskt ute med helikopteret og på plass med politi- og redningsstyrker. Den skadete mannen ble straks fraktet til sykehuset i Longyearbyen. Skadene skal være lette.

Begge to som var involvert i hendelsen skal være lokalfolk med mye felterfaring. Sysselmannen har rutinemessig opprettet sak. Isbjørn er totalfredet på Svalbard.

Store Norske forventer å avslutte med kulldrift i gruve 7 i 2028

Kull er ingen energikilde med stor fremtid. Dette er også tilfellet på Svalbard, selv om kull er fortsatt i bruk som hovedenergikilde i de fleste av bosetningene som fortsatt finnes i dag. Det jobbes med en ny energiløsning i Longyearbyen. Det er fortsatt ikke helt klart hvilken energikilde eller hva slags kombinasjon av energikilder som man vil bruke, men en ny løsning skal være på plass innen 5 år.

Kull forventes ikke å spille en stor rolle i den nye løsningen, og derfor har ledelsen i Store Norske Spitsbergen Kulkompani ifølge Svalbardposten besluttet å avvikle kulldriften i gruve 7, Norges siste kullgruve som fortsatt er i drift, nå dagens energiverk er nedlagt. Det betyr at man kan forvente at norsk kulldrift på Svalbard vil bli historie fra og med 2028. Store Norske regner med en to års oppryddingsperiode etter nedleggelsen av gruve 7.

Gruve 7: norsk kullgruvedrift på Svalbard nedlegges i 2028

Gruve 7 ved Longyearbyen: norsk kullgruvedrift på Svalbard forventes nedlagt for godt i 2028.

Samtidig satser selskapet på vekst og nye jobber innen nye energiløsning i Longyearbyen og andre steder i nord, samt logistikk og eiendom i Longyearbyen.

Store Norske er allerede kommet langt med oppryddingen i Sveagruva, som i mange år har vært Norges største gruvebosetning på Svalbard. Dermed er det godt mulig at Russerne i Barentsburg vil i en periode ble de eneste som driver med kull. Flere ganger ble slutten av den russisk gruvedriften allerede forutsagt med forskjellige slags dato som nå allerede er historie. Men det er rimelig å anta at kullproduksjonen vil heller ikke i Barentsburg fortsette mye utover 2030, om det blir så langt i det hele tatt.

40 millioner til reiselivet på Svalbard, 65 % tap i omsetning

Lokale turoperatører sliter med en halvering av gjestetall og omsetningstap av 65 % i gjennomsnitt, et tall som kan være enda større i noen tilfeller. Noen bedrifter ville glede seg over igjenværende omsetninger av 35 % sammenlignet med året før. Det er for tiden bare turister fra fastlandet som kommer til Longyearbyen, men også her er strømmen svært begrenset.

Longyearbyen reiseliv korona

Vintersesong på Svalbard:
vil stort sett ikke skje i år heller.

Men lokale reiselivsbedrifter kan i det minste se frem til tilskudd på 40 millioner kroner fra Oslo, noe man håper vil bidra til at bedriftene overlever slik at kompetanse og utstyr kan tas i bruk igjen snarestmulig når Svalbard, Norge og verden legger korona-mørketiden bak seg.

Den “arktiske onsdagen” fortsetter med et foredrag om Mosaic-ekspedisjonen

Foredragsserien “den arktisk onsdagen” med 6 online presentasjoner av Birgit Lutz og Rolf Stange er nu gått av stabelen – men det var ikke det hele! Arrangementet har vist seg å fungere veldig bra og det har skapt mye glede både hos publikum og hos oss, og derfor er det ikke aktuelt bare å slutte her nå nå.

Mosaic-ekspedisjonen med isbryteren Polarstern er temaet for det neste foredraget

Mosaic-ekspedisjonen med isbryteren Polarstern blir temaet av det neste foredraget, 3. mars, i serien “den arktiske onsdagen”.

Birgit og jeg er da ikke de eneste som har noe å fortelle om Arktis. Udo Zöphel kommer med et bidrag og snakker om sine opplevelser og eventyr under Mosaic-ekspedisjonen med isbryteren Polarstern som i fjor vinter drev med isen over Polhavet. Klikk her for flere opplysninger om dette foredraget. Foredraget blir på tysk.

Etter en liten pause vil Birgit og jeg fortsette med serien senere i mars.

Longyearbyen skimaraton avlyst

Longyearbyen skimaraton som var planlagt den 17. april ble nå avlyst den andre gangen på råd. Svalbard Turn så ikke noe annet valg med tanke på koronasituasjonen. I tillegg til skuffelsen kommer mye administrasjon og finansielle tap for Svalbard Turn. Longyearbyen taper et arrangement som er blitt stort og viktig i de siste årene, med mange hundre deltakere fra Norge og mange andre land som den lokale reiselivsbransjen kunne regne med til og med 2019, den siste maratonen som hittil faktisk gikk av stabelen.

Longyearbyen skimaraton: avlyst på grunn av korona

Svalbard skimaraton i Longyearbyen ble nå avlyst andre gang på råd på grunn av korona.

Svalbard Turn satser nå på konvensjonell maraton som er planlagt den 5. juni. Påmeldte til årets skimaraton kan omboke til neste skimaraton, 23. april 2022. Det inkluderer mange som skulle ha vært med i fjor, i 2020.

Regjeringen forlenger strenge krav for cruiseskip

Regjeringen meddeler at de strenge kravene for skipsbasert turisme forblir i kraft til og med slutten av april.

De fleste turoperatører som driver med flerdagskystcruise på Svalbard måtte kansellere hele sesongen i 2020. Det var bare noen få skip inkludert Cape Race, Origo og Le Boreal som gjennomførte noen cruise med strikte hygieneregler og uten problemer med korona (SarsCov-2, Covid19). Men utbruddet på Hurtigrutenskipet Roald Amundsen viser klart at det er vanskelig å stenge et virus ut.

Blant restriksjonene er en reduksjon av passasjerkapasiteten med 50 %, noe som gjør det umulig for mange skipseiere å drive økonomisk virksomhet. Cruise med skip som har kapasitet til mer enn 200 passasjerer er generelt ikke tillatt. Det vil, som en kunne forvente, gjelde utover våren. Besøk Lovdata.no for mer informasjon om gjeldende regelverk.

Origo, Svalbard

MS Origo: et av få skip som gjennomførte flerdags-kystcruise på Svalbard i 2020.

Regjeringen vil uttale seg til og med 1. mai om en eventuell forlengelse eller tilpasning av kravene.

Testkrav for reisende, reiseliv i vanskelig farvann

Testkrav for reisende: vanskelig i praksis

Krav om koronatesting som gjelder alle reisende til Svalbard ser ut til å være litt av en spontan idé: i praksissen skaper den en god del vanskeligheter. Kravet ble innført siste fredag. Nå må alle som reiser til Longyearbyen ha negativ koronatest som må ikke være eldre enn 24 timer. Varsel om kravet ble gitt ikke før torsdag ettermiddag, bare noen timer før den trådte i kraft. Hverken Sysselmenner eller Longyearbyen Lokalstyre ble informert på forkant.

Det er så vidt mulig å få tak i hurtigtest på flyplassen i Tromsø, men teststasjonen skal snart nedlegges ifølge Svalbardposten. Dermed er det bare adgang til PCR-test, men da tar det gjerne opp til 3 dager til man får resultat, noe som åpenbart ikke holder mål i denne sammenhengen.

Koronatest, Svalbard

Koronatest kreves på reisen opp til Svalbard.

Fra offisiell side heter det at alle reisende at selv ansvarlig for å få testresultat på plass tidlig nok før avreise, noe som vil i praksis bety at man må planlegge reise med overnatting, uten garanti at det holder med det. Da spiller det neppe en rolle at man må selv betale for å bli testet.

Turoperatører i Longyearbyen varsler om permittering

Det finnes nesten ingen internasjonal trafikk til Longyearbyen. Reisende til Svalbard er bare fastboende og turister fra fastlandet, og sistnevnte kommer i tall som kan anses som homeopatisk sammenlignet med det bransjen var vant til til og med 2019. Store lokale turoperatører har nå varslet om permittering. Hurtigruten Svalbard snakker om å sende omtrent 40 av 100 delvis eller 100 % hjem, mens Svalbard Adventures permitterer 20 av 70 ansatte med 50 %. Det er usikkert nå disse kan begynne å jobbe igjen fullt. Vanligvis er februar starten av den viktige vinter-hovedsesongen.

Støtteordningene ikke realistisk

John Einar Lockert, leder i Svalbard Adventures, føler seg “holdt for narr”, som han sier til Svalbardposten. Bedrifter taper adgang til offentlige penger ved å holde hoteller etc. åpent, mens det finnes tilbud om støtte til omstillinger, noe de fleste bedriftene for tiden ikke har økonomi til uansett. Spontane krav om koronatesting for reisende som siste uke opplever Lockert heller ikke som hjelpsom.

Turisme i vanskelig farvann

Reiselivet er i vanskelig farvann, og det er lite i sikte om gjør ting bedre.

Mange selvstendige guider står ute i storm og regn

Mange guider er ikke ansatte, men jobber på oppdrag, sesonbasert og gjerne for forskjellige oppdragsgivere. Det er disse som blir gjerne glemt når det er snakk om støtteordninger. Som andre selvstendige tjenesteytere opplever mange guider vanskelige tider. Mange prøver å finne løsninger i andre næringer, eller er avhengige av partner, familie og venner.

Strengere regler for innreise; korona test kreves før reise til Svalbard

Som mange andre land har også Norge innført restriksjoner på innreise spesielt for reisende fra land med høye smittetall med nye varianter av korona-viruset, ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Corona-karantene, Svalbard

Gjelder hele Svalbard: korona-karantene.
Nå er det også plikt for å teste seg på korona for tilreisende før reise til Svalbard (fotomontasje).

Siden i dag (fredag, 28.1.) er reisende til Svalbard også forpliktet til å teste seg innen 24 før avreise. Dette må skje på fastlandet. Det må altså skje på fastlandet.

Ifølge Knut Selmer, smittevernlege ved Longyearbyen sykehus som snakket med Svalbardposten, holder det også med en hurtigtest.

Nye regler for droner

Det er nye regler for bruk av droner i Norge inkludert Svalbard siden 1. januar 2021. Nå kreves registrering og nettbasert kurs samt eksamen for droner som veier mer enn 250 g eller som har kamera. Se Luftfartstilsynsets hjemmesider for mer informasjon.

Drohnen auf Spitzbergen: Regeln und Flugverbotszone

Flyforbud rundt om Longyearbyen og de viktigste reglene for droner på Svalbard (Sysselmannen. Trykk på linken for å få en fil med større oppløsning).

Sysselmannens hjemmesider finner du en sammenfatning av de viktigste reglene. Disse inkluderer blant annet:

  • Registrering, kurs og eksamen.
  • Flyforbud innen 5 km rundt flyplassene i Longyearbyen og Sveagruva. Dette inkluderer nesten hele Longyearbyen!
  • Flyforbud innen 20 km rundt Ny-Ålesund (dette er hovedsaklig for å unngå forstyrrelse av vitenskapelige instrumenter). Dette betyr i praksis at det er ikke lov å bruke drone i hele Kongsfjorden.
  • Det er forbudt å forstyrre dyr eller mennesker. Det finnes regler om fotografering og filming av mennesker (bl.a. minimum avstand på 150 meter fra mennesker, bygninger, båter etc).
  • Maksimal tillatt flyhøyde over baken er 120 m.
  • Du må kunne se dronen hele tiden under flyvningen.
  • Det er ikke lov å fly i mørket.
Nye regler for bruk av droner på Svalbard

Siden 1. januar gjelder nye regler for bruk av droner på Svalbard.

Utvidelse av Nordenskiöld Land nasjonalpark

Nordenskiöld Land nasjonalpark ligger sør i Nordenskiöld Land og omfatter deler av vestkysten og kysten på nordsiden av Van Mijenfjorden. Myndighetene planlegger å utvide denne nasjonaparken sørover slik at den omfatter nesten hele Van Mijenfjorden og deler av Van Keulenfjorden. Sørsiden av sistnevnte ligger allerede innenfor Sør Spitsbergen nasjonalpark. Det ville i praksis bety at hele sørlige Spitsbergen fra Van Mijenfjorden til Sørkappøya vil ha vernestatus som nasjonalpark.

Nordenskiöld Land Nationalpark: geplante Ausweitung

Blå: den planlagte utvidelsen av Nordenskiöld Land nasjonalpark.
Kart © Sysselmannen på Svalbard.

Offentlig høring

Planen er for tiden under offentlig høring. Berørte parter er invitert til å sende innspill til Sysselmannen.

Innskrenkninger for snøskuter, nye fuglereservater

I sammenheng med denne utvidelsen forventes flere innskrenkninger for offentlig trafikk i området: motorisert trafikk – det vil si snøskuter – vil innskrenkes på isen i Van Mijenfjorden, særlig i Rindersbukta og ved Akseløya. I tillegg inkluderer planen 3 nye fuglereservater. Som ellers ved fuglereservater må man her regne med ferdselsforbud i hekkesesongen (15.5.-15.8.) inkludert farvannet 300 ut fra kysten. Det vil etter planen gjelde Mariaholmen sør for Akseløya, Eholmen ved Forsbladodden og Midterhuksletta.

Nordenskiöld Land nasjonal park: fuglereservat Midterhukssletta

Den utvidedete Nordenskiöld Land nasjonalparken skal etter planen inkludere 3 nye fuglereservater, som her på Midterhukssletta.

Det er store konsentrasjoner av fugler, blant annet Ærfugl, hvitkinngås og kortnebbgås, i disse områdene.

Deler av Sveagruva skal unntas av den nye nasjonalparken. Store deler av denne tidligere gruvebyen ryddes for tiden bort.

Verdens gang i nord

Ingen nyheter på denne siden i en ukes tid eller kanskje mer – er det ingenting som skjer på Svalbard? Kanskje ingenting som forandrer verdens gang, men selvfølgelig er det alltid noe som skjer. Ikke bare korona. Det er en lang side! 😉

Korona, korona, korona

Korona er selvfølgelig den store saken, det gjelder også Svalbard. Selv om det har hittil ikke vært påviste infeksjoner i Longyearbyen eller andre steder, bortsett fra Hurtigrutens MS Roald Amundsen i fjor sommer. Men det ble for sikkherhets skyld heldigvis ingen kontakt mellom skipet og bosetningene denne gangen, så viruset reiste tilbake til fastlandet uten å bli satt i land.

Korona, Svalbard

Gjelder forstatt Svalbard og hele verden: Korona har oss under kontroll.

Det er fortsatt litt turisme i Longyearbyen. Noen reisende kommer fra fastlandet. Som kjent gjelder strenge hygieneregler. Men også fastboende som returnerer fra fastlandet kan gi skyss til viruset. Det var allerede et tilfelle hvor det viste seg at noen som kom hjem hadde hatt kontakt med en smitted person, men så langt ser det ut som om alt har gått bra. Og det finnes allerede noen få eldre folk i Longyearbyen som har fått den første dosen av vaksinen. Så også her vil lyset vende tilbake etter en lang og mørk polarnatt.

Det er klart at strenge regler gjelder fortsatt for internasjonale reisende, med karanteneplikt, krav til testing osv., noe som gjør internasjonal turisme faktisk umulig for tiden.

Korona: bedriftene sliter

Konsekvensene for lokale bedrifter er dramatiske. Det gjelder først og fremst turisme, men selskaper sliter også i andre bransjer. Og det kommer i tillegg at offentlig støtte har vært en vanskelig sak i mange tilfeller, også fordi Svalbard er underlagt Svalbardtraktaten og det er ikke alle lover og regler som gjelder automatisk her. Men mye er blitt gjort de siste ukene. Likevel er det mange som får bare håpe at situasjonen blir bedre om ikke altfor lenge, før korona tar knekken på jobber og bedrifter. Vintersesongen som er så viktig for mange bedrifter kan neppe forventes å kjøres som vanlig.

Korona, Svalbard: turisme

Skutergruppe på østkysten: ingen vet når det vil bli mulig igjen. Det er mange som venter.

Kull og strøm

Spørsmålet om energiforsyningen i Longyearbyen har vært diskutert i mange år. Saken er fortsatt sånt som berettet i desember. Kort sagt: det er klart at dagens energiverk sliter med å forsyne den voksende storbyen med strøm og varme. En ny løsning skal på plass, og det er neppe sannsynlig at den vil utelukkende bli basert på kull. Nå blir det etter hvert klart at det vil få konsekvenser for driften i gruve 7, den eneste norske kullgruven som fortsatt er i drift på Svalbard. Det er klart at Longyearbyen har sin historie som gruveby stort sett bak seg. Så langt har man regnet med å kunne fortsette å drive kull i gruve 7 til omtrent 2030, men det kan hende at det blir enda tidligere.

Gruve 7 ved Longyearbyen

Gruve 7 ved Longyearbyen: har fortsatt noen år foran seg, men slutten nærmerer seg.

(Mini)banken

Det er ikke bare kulldriften som avvikles på Svalbard. Også finansbransjen er i vanskelig farvann. Svalbards eneste bank ble stengt i desember, noe som man ser svært kritisk i Longyearbyen. Og minibanken hadde allerede vart ute av drift i en god stund. Noe er det et åpent spørsmål hvordan man klarer å forsyne Longyearbyen med kontanter. Problemene rundt dette spørsmålet forventes å øke når internasjonale besøkende vender tilbake til Longyearbyen, som er mer vant til å bruker kontanter enn mange nordmenn i dag. Det er snakk om en løsning i samarbeide med Coop Svalbard (Svalbardbutikken).

I egen sak (I): “Den arktiske onsdagen” er i gang

Online-foredragsserien “Den arktiske onsdagen” har begynt siste onsdag med en vakker og spennende presentasjon om Jan Mayen og Bjørnøya. Teamet fikk mange gode tilbakemeldinger. Birgit Lutz og jeg vil fortsette med denne serien i flere uker framover og det er fortsatt mulig å kjøpe billetter til foredragene som fortsatt står i kalenderen – klikk her for mer info. Foredragene er på tysk.

Den arktiske onsdagen

Foredragsserien “Den arktiske onsdagen” med Birgit Lutz og Rolf Stange er i gang.

I egen sak (II): Bok og poster “Svalbardhytter”

Det er flere prosjekter som jeg holder på med, men en av dem er nesten ferdig: prosjektet “Svalbardhytter” var opprinnelig tenkt å bli et poster, men det er nå blitt til en kombinasjon av et poster og en bok. Det er en presentasjon av 60 vakre hytter på Svalbard. Boka inneholder litt bakgrunn om hver av de på tysk, engelsk og norsk.

Svalbardhytter: Hammerfesthuset

Hammerfesthuset på Bjørnøya ble bygget i 1822. Det gjør det til det eldste huset på Svalbard som fortsatt står. Det er en av 60 hytter som blir presentert i boka og posteret “Svalbardhytter”.

Snart vil “Svalbardhytter” være tilgjengelig i webbutikken knyttet til denne hjemmesiden.

Den Arktiske Onsdagen: polar-foredrag på nettet begynner neste uke

Neste uke setter vi, Birgit Lutz og Rolf Stange, i gang med den “Arktiske Onsdagen”: 6 foredrag hvor vi tar opp forskjellige polare emner. På onsdag, 13. januar, reiser vi til Bjørnøya og Jan Mayen. Og senere har Birgit og jeg en del spennende emner fra eventyr og reise til historie og miljø, og vi håper at dere kommer til å like dem.

Den Arktiske Onsdagen: polar-foredrag

Den Arktiske Onsdagen: polar-foredrag på nettet med Birgit Lutz andog Rolf Stange.

Foredragene vil bli på tysk. Det er folk som besøker denne norske siden som snakker, eller i det mindste forstår, tysk, og derfor har jeg valgt å nevne det her. For videre opplysninger, vennligst besøk den tyske versjonen av dette innlegget ved å bytte språk (trykk på symbolet øverst på siden).

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Flere bresprekker på Svalbards isbreer

Først og fremst: godt nytt år!

Mange av Svalbards isbreer har “i alle tider” hatt mange bresprekker, mens andre ble tenkt om som godt turterreng. Dette er – var? – tilfellet spesielt ved mange av Spitsbergen’s mindre isbreer som ender på land, i motsetning til store breer som kalver i sjøen. Mindre breer som ender på land beveger seg ofte mindre raskt, noe som gjør at isen har mindre mekanisk belastning og dermed færre og mindre bresprekker.

Flere bresprekker på hyppig brukte “turbreer”

Men det har åpenbart forandret seg i hvert fall ved en del av Spitsbergens isbreer, som en luftinspeksjon av Sysselmannen viste i oktober 2020. Noen av isbreene hadde da langt flere bresprekker enn før.

Bretur

Mange av Spitsbergens isbreer gjaldt som godt turterren med bare få bresprekker …

Snø er en annen faktor som er av stor betydning for sikkerhet under ferdsel på isbreer. Den kan danne snøbroer som kan være godt for å krysse bresprekker, men tynne snølag kan også gjemme bresprekker, noe som gjør dem absolutt livsfarlig med mindre man bruker egnet sikkerhetsutstyr og god relevant erfaring. Sommeren i 2020 var delvis veldig varm, noe som gjorde av mye snø smeltet også på isbreenes høytliggende deler. Mange snøbroer må bygge seg helt opp igjen.

Sikkerhet og ansvar

I pressemeldingen gjør Sysselmannen det klart at alle som ferdes på isbreer (og ellers i arktisk natur) er sev ansvarlig for egen sikkerhet. Det har vært sånt i alle tider, men det ser ut til å være enda viktigere å være klar på det nå.

Bresprekker

… men det har nok forandret seg i hvert fall i noen tilfeller. Bresprekker som her er livsfarlig, spesielt hvis de er gjemt under et tynt snølag.

Sysselmannen har lagt ut en pdf-fil med bilder og kart med noen relevante breområder.

Det er et åpent spørsmål hva som årsaken til disse forandringene er. Det er naturlig å tenke at hastigheten til minkende isbreer avtar. Man kan spekulere at den store mengden av smeltevann etter de varme dagene i 2020 har levert ekstra smøremiddel som reduserer isbreenes intern friksjon, slik at de kan bevege seg raskere, noe som vil føre til dannelsen av flere bresprekker.

Tilbake

Nyhetene er i fra 03.03.2021 klokken 05:10:29 (GMT+1)
css.php