I høst har flere personer testet positivt i Longyearbyen. SarsCov-2 («korona-viruset») er helt klart kommet til Svalbard. Nå er tre positive testresultater kommet i tillegg fra og med lille julaften. Alle kommer fra personer som er nylig ankommet fra fastlandet, hvor den nye varianten Omikron er vidspredt, og derfor antar Knut Selmer, smittevernlegen i Longyearebyen sykehus, at det er sannsynlig at det er snakk om Omikron her, som Svalbardposten beretter.
Gjelder forstatt Svalbard og hele verden: Korona har oss under kontroll.
Nå er Omikron-varianten sannsynlig også kommet til Longyearbyen
Utover dette er flere personer i karantene i Longywearbyen. Selmer regner med at det er bare begynnelsen av det som vil mest sannsynlig bli en stor smittebølge, som man allerede kan se i mange land. Han regner ikke med at bølgen lar seg forhindre på Svalbard men han håper at det blir mulig å saktne og å dempe den. Målet må være å holde barnehager, skolen og tilbud for barn og unge tilgjengelig.
I alle fall kan man i Longyearbyen glede seg over et stort antall personer som er vaksinerte, og det blir enda flere. Det var nesten 700 personer som lot seg vaksinere i desember – stort sett var det snakk om tredje doser, men det var også noen som fikk sin første dose – og den neste massevaksineringen er planlagt 11. januar.
Til tross for korona og til og med til tross for Omikron
vil sola igjen gå opp over Svalbard i 2022.
Men det kan ta litt tid.
Med mindre det skjer noe uforutsett vil det her bli det siste innlegget i avdelingen blogg & nyheter her på spitsbergen-svalbard.no, etter i overkant av 100 bidrag i 2021. Jeg kommer i hvert fall til å fortsette i 2022 – det er mye spennende som skjer (ikke bare korona). I mellomtiden tusen takk til deg som besøker denne hjemmesiden, velkommen tilbake og et godt nytt år!
Noen hadde trodd lenge at Svalbarsd kunne få bli et koronafritt område. Men det kom neppe som en overraskelse at dette ikke er tilfellet. Flere har inntil nå testet positiv i Longyearbyen, og det var pasienter med symptomer. Ikke noe alvorlig så langt som kjent, men likevel. Korona på Svalbard er nå i alle fall en realitet.
Alle som reiser til Svalbard må nå teste seg etter ankomst. Man frykter en rask overbelastning av helse- og beretskapstjenesten i tilfelle det blir et større utbrudd langt borte fra sivilisasjon og infrastruktur.
Koronaviruset er kommet til Svalbard. Om du gjør det samme må du teste deg etter ankomst.
Det er ingen som vet hvordan den fremtidige utviklingen kommer til å bli, men det er mange som blir nervøs så snart som noen nevner omikron. Mange frykter store tap i den tredje vinter-hovedsesongen i februar, mars og april på råd.
Digitalt Spitsbergen-museum: nye og bedre sider
Da er det kanskje bedre og i alle fall enklere og fortere gjort å ta en digital reise nordover: også i år har jeg lagt ut en god del vakre nye sider her på spitsbergen-svalbard.no og i tillegg har jeg betydelig oppdatert en del gamle sider. Det lønner seg å dra på oppdagelsestur her på disse sidene. Det er spesielt i panorama-avdelingen hvor det utvikler seg noe som man kunne godt betegne som et digitalt utstillingsvindu av Svalbard, som gjør mange lokaliteter på hele øygrupppen enkelt tilgjengelig. Disse nye og oppdaterte sidene er min julegave til alle Svalbardentusiaster – god fornøyelse!
Her er noen av de nye/oppdaterte sidene:
Noen lokaliteter som har fått nye eller oppgraderte sider (utvalg):
det lønner seg å dra på tur her! Sidene er tilgjengelige via lenkene i listen nedenfor.
Her kommer den neste av regjeringens mange fantastiske idéer om nye lover angående Svalbard (og mer): Forsvarsdepartementet (FD) ønsker at ekkolodd som alle moderne skip har ombord ikke skal lagre data, som NRK beretter. Det skal gjelde i 12 mil sonen utenfor fastlandet, men også på Svalbard og Jan Mayen.
Alle moderne skip bruker ekkolodd for å følge med dypden under skipet når det er behov. Utover dette brukes ekkolodd hver dag på fiskerifartøy for å finne fisk. Noen enklere typer bare viser den aktuelle verdien, mens moderne enheter lagrer data. Hvis et skip seiler i et område gjentatte ganger får man på denne måten et grovt kart med dypdeforholdene i farvannet, noe som kan være veldig verdifullt spesielt i dårlig kartlagte farvann som i store deler av Svalbard. Dypdedata samlet på denne måten er en viktig hjelpemiddel som blir ofte brukt av skip som seiler på Svalbard, spesielt i øygruppens mer avsidesliggende strøk.
Navigasjon i dårlig kartlagt farvann, her foran en isbre som har trukket seg tilbake. Ifølge sjøkartet oppholder skipet seg faktisk innenfor isbreen (brun farge). Det er helt vanlig praksis å bruke ekkolodd i slike situasjoner og å lagre data for fremtidig bruk.
Ifølge FD skal det være forbudt å lagre høyoppløsende dypdedata i farvann dypere enn 30 m. Man kan anta at formålet er å gjøre adgang til områder av militær interesse vanskeligere eller å forhindre at militære installasjoner på havbunnen blir oppdaget.
Ifølge Svalbardtraktaten har ingen land inkludert Norge lov til å drive permanente militære installasjoner på Svalbard, og dermed bør det ikke være av militær interesse å kontrollere dypdedata fra Svalbards farvann. Likevel vurderer FD farvannet på Svalbard og Jan Mayen som så viktig og sensitiv at man likevel ønsker at den planlagte loven inkluderer disse områdene.
Fiskere på fastlandet raser mot loven fordi de ser en viktig del av deres daglige rutiner kriminalisert, med fare for høye bøter eller til og med opp til ett års fengsel. Ifølge FD er loven «i utgangspunktet» ikke rettet fiskeriet og fiskernes rutiner bør ikke bli berørt, men det gjenstår å se hva som faktisk står i loven når den kommer. Loven skal være rettet mot «fremmede stater og aktører» som kan være interessert i informasjon om bunndata.
Debatten om kontroversielle lovforslag går videre, inkludert en mulig faktisk stengning av store deler av Svalbard for offentligheten. Advokatfirmaet Haavind i Longyearbyen har utarbeidet en juridisk uttalelse på oppdrag av AECO, Visit Svalbard og Svalbard Næringsforening. Svalbardposten fikk en kopi av utalelsen.
Det dreier seg om flere lovforslag, blant annet:
Kontroversielle lovforslag (1): faktisk stengning av Svalbard
Det mest kontroversielle lovforslaget, som også vekker mest oppmerksomhet utover Norges grenser, er nok regjeringens plan om en faktisk stengning av store deler av øygruppen for offentligheten. «Offentligheten» betyr i denne sammenhengen først og fremst cruiseturisme på mindre båter og skip med opp til 200 passasjerer, eller såkalte ekspedisjonscruiseskip. Denne typen reiseliv er allerede strengt regulert. Utover dette er det forskningsmiljøet, lokalbefolkningen og indivuduelle turister som kommer med egen seilbåt som ferdes i de aktuelle områdene og som er berørt av lovforslaget.
Den nye loven er tydeligvis rettet mot skipsbasert turisme. Per i dag er det prinsipielt lovlig å ferdes nesten overalt på Svalbard, unntatt en del mindre områder som er allerede vernet med sesonalt eller permanent ferdselsforbud. Så langt besøker turister opp til flere enn hundre lokaliteter fordelt over hele øygruppen. Hovedandelen av denne trafikken konsentrerer seg på et mindre antall kjente og relativt godt tilgjengelige lokaliteter; resten av øygruppen brukes bare i mindre grad av cruiseturismen og på mange lokaliteter kan det gå flere år mellom to ilandstigninger. Likevel er det viktig for bransjen å ha et stort utvalg for å kunne operere på en fleksibel måte, spesielt i sammenheng med lange turer som fokuserer på landskapets mangfoldet.
Skulle den nye loven tre i kraft som planlagt, vil den innskrenke denne bevegelsesfriheten på en drastisk måte. I dette tilfellet vil det bare bli 42 lokaliteter igjen som kunne brukes for ilandstigninger. I praksis er en gitt ilandstigningsplass ofte ikke tilgjengelig på grunn av vær, vind, is eller isbjørn på stedet, og da er det viktig å kunne flytte til andre lokaliteter i det samme området. Dermed er fleksibilitet en nøkkelfaktor med tanke på både kvalitet og sikkerhet. Hvis det er ikke lengre mulig på grunn lovlige innskrenkninger, minker turenes kvalitet og muligens også dennes sikkerhet. Og i høysesongen er det flere dusin skip som har behov for ilandstigningsplasser.
Disse to kartskissene illustrerer forskjellen mellom dagens fleksibilitet og det som er igjen hvis loven trer i kraft som planlagt. Her er det Nordaustlandet som ble valgt som eksempel; på lik måte kunne man tegne kart over nesten alle andre områder av øygruppen fordi det er alle verneområder som er berørt og disse dekker det meste av øygruppen. Områdene som ikke ligger innenfor dagens verneområder er delvis mindre relevant for cruiseturismen, som Wijdefjorden og deler av Spitsbergens østkyst. Og ellers er det rett og slett ikke mye igjen.
Lokaliteter på Nordaustlandet og omkringliggende øyer som brukes av cruiseturister under ilandstigninger (ikke fullstendig).
Lokaliteter hvor det er lov å gå i land hvis den nye loven trer i kraft (fullstendig).
Man kan spørre om så drastiske innskrenkninger overhodet er i tråd med Svalbardtraktaten som garanterer signatarstatenes borgere og foretak adgang til Svalbard.
Kontroversielle lovforslag (2): utvidet meldeplikt for turer utenfor planområdene
Det er også snakk om utvidet meldeplikt for turer utenfor planområdene. Det finnes dem som har gått gjennom denne administrative prosessen før og som mener at det bør egentlig holde med dagens byråkrati.
Kontroversielle lovforslag (3): krav om avstand til isbjørn og hvalrosser
Det er igjen et aspekt som vil stå sentralt for mange og som derfor krever litt oppmerksomhet. Noen vil oppleve det som så innskrenkende at de vil si at det vil ha ødeleggende konsekvenser for ekspedisjonscruisebransjen hvor mange turister kommer for å oppleve dyrelivet inkludert isbjørn på avstand mindre enn 500 meter – og det er nettopp denne avstanden som lovforsaget krever, samt 300 m avstand til hvalrosser på havet.
I dagens reiseliv er det vanlig praksis at turister får oppleve isbjørn fra skip eller småbåt på avstand mye mindre enn 500 m. Bruk av skip eller båt gir anledning til å gjøre dette på en trygg måte uten å forstyrre dyrelivet hvis det gjøres med vett og erfaring. Da er det fullt mulig å gjøre det uten å utsette mennesker eller dyr for fare og uten å forstyrre dyrelivet. Ser man at isbjørnen reagerer på båtens tilstedeværelse er det bare å trekke seg tilbake og så kan man operere uten å forstyrre dyret utover at det kanskje går noen meter bort.
Ifølge Svalbardmiljøloven slik som den er og har vært i mange år er det allerede strengt forbudt å oppsøke isbjørn på en slik måte at det kan oppstå fare for mennesker eller dyr eller som kan forårsake forstyrrelser (men ellers er det per i dag ikke forbudt å nærmere seg isbjørn). Dermed er det ikke behov for enda strengere regler, men det er håndhevelsen av loven som kan være problematisk hvis folk foregår på en uforsvarlig og ikke akseptabel måte.
Det er ingen kunnskapsgrunnlag som tyder på at forstyrrelse av isbjørn ved turister er et problem. Det finnes sikkert enkelte tilfeller av oppførelse som ikke er akseptabel, uansett om det er snakk om turister (med eller uten guide), fastboende, vitenskapsfolk eller folk som representerer offentlige etater. Men slike tilfeller er allerede tatt være på av dagens lover, det er håndhevelsen av loven som gjerne er mangelfull i avsideliggende områder men ikke loven selv. Det er et problem som løses ikke gjennom enda strengere lover. Og som sagt finnes det ingen kunnskapsgrunnlag som tyder på et problem på et nivå som lovgiveren bør ta seg av.
Og så var det snakk om hvalrosser. For noen år siden har Norsk Polarinstitutt gjennomført et forskningsprosjekt for å undersøke innflytelsen av trafikk på hvalrosser. Det ble brukt automatiske kameraer på en rekke lokaliteter som samlet data i flere år. Så kom man til konklusjonen at ferdsel – det vil i hovedsaken si turister – ikke utgjør et problem for hvalrossbestanden.
Det er nok disse lovforslagene som offentligheten utenfor Svalbard og Norge vil i første rekke føle seg berørt av. Men det var ikke det hele:
Kontroversielle lovforslag (4): sertifisering av guider
Det neste lovforslaget tar seg av sertifisering av Svalbardguider. Det er vel få som vil nekte at her er det behov for handling og her kunne man allerede ha gjort noe for mange år siden. En meningsfull og praktikabel sertifisering av guider er noe som berørte bransjer, bedrifter, organisasjoner (som Svalbard Guide Association) og enkelte guider vil ønske velkommen. Men det aktuelle forslaget går ut på å heve guiden fra et helt ubeskyttet yrke opp til en posisjon hvor det kreves så mange sertifikater at det er vel bare få som vil kunne fortsette slik som de står, om noen i det hele tatt. Slik som saken står til må ikke-fastboende guider regner med kostnader mellom 100.000 og 200.000 kroner for å få sertifiseringen som kreves. Det er ikke vanskelig å spå at det vil la bransjen stå uten guider. Også gamle guider med mange års erfaring i bransjen vil tenke seg godt om før de satser med så store innvesteringer, spesielt med tanke på utviklingen ellers. Det er mye viten og erfaring som står i fare for å gå tapt.
Kontroversielle lovforslag (5): ikke-norske statsborgere i Longyearbyen kan tape den lokale valgretten
Dette lovforslaget står ikke sentralt i denne sammenhengen med ferdsel og turisme, men er noe som man også må vurdere for å skjønne hvordan den politiske værsituasjonen over Svalbard utvikler seg for tiden. Tanken om å ta den lokale stemmeretten bort fra en del av lokalbefolkningen er noe som mange mener hører ingen plass hjemme i et modernt, demokratisk og liberalt samfunn.
Juridisk kritikk
Den nevnte juridiske uttalelsen belyser først og fremst den mulige stengningen verneområdene, som utgjør den største delen av øygruppen, men også guide-sertifiseringen. Uttalelsen ser begge forslag veldig kritisk.
Generelt kritiseres at lokalbefolkningen, deres politiske representanter og berørte bransjer og bedrifter ikke be hørt i en tidlig fase av prosessen. Det er ikke før den nåværende høringen at de som ser seg berørt har anledning til å uttale seg, ganske sent i prosessen hvor det er vanskelig å gjøre store forandringer eller til og med gi saken en annerledes retning. Det er mange som er redd for at innspill gitt i høringen vil ikke bli vurdert på en måte som gjør at man faktisk har en innflytelse på resultatet.
Utover dette er det mye som advokatene ser veldig kritisk i uttalelsen, etter Svalbardpostens oppsummering:
Tvil om tilstrekkelig hjemmel for forslaget om forbud mot ilandstigning.
Mangelfulle utredninger og manglende kunnskapsgrunnlag.
Ikke i tilstrekkelig grad begrunnet behovet for så inngripende tiltak
Ikke vurdert sårbarheten på hver lokalitet (heller ikke de som skal være åpne).
Ikke fulgt anbefalingen fra NINA, eller «hørt på» Norsk Polarinstitutt. Dette gjelder blant annet forslaget om avstandskrav til isbjørn.
Feilaktig bruk av føre-var prinsippet.
Ikke vurdert andre former for tiltak enn den strengeste formen.
Ensidig og negativ fremstilling av turismen på Svalbard, spesielt cruiseturismen.
Lovforslaget av Justis- og Næringsdepartementet ser advokatene også veldig kritisk:
Ikke utredet konsekvensene for næringen, f.eks. når det gjelder guidesertifisering: Kostnader per ikke fastboende guide er antatt å ligge på ca 100.000 – 200.000 kroner.
Ikke vurdert kapasitet/kompetanse og levering lokalt.
Hvor mange stillinger må til for å behandle alle søknader om ferdsel utenfor planområdene (fra besøkende og andre individuelle reisende)? Kostnad og saksbehandlingstid?
Ikke utredet konsekvensene for folk og samfunn: Hvilken betydning får forslagene for bolyst og investeringsvilje.
Fasit
Advokatenes budskap er klart og tydelig: lovforslagene bør tilbaketrekkes og regjeringen bør starte prosessen helt på nytt, med en god definisjon av verne- og andre mål som man vil oppnå, et godt kunnskapsgrunnlag og en god vurdering av hjemmelen.
Samtidig uttaler representanter som Ronny Brunvoll (Svalbard Reiseliv) seg skeptisk om regjeringens vilje til å lytte. Og advokaten Geir Steinberg i Haavind sier: «Det er gjerne vanskelig å å trekke tilbake forslag. Det ville være en innrømmelse av ikke å ha gjort godt nok arbeid.»
Men som det heter i fjellvettreglene: det er aldri for sent til å snu.
Klikk her for å åpne Miljødirektoratets sider med forskjellige dokumenter i saken og adgang til høringssiden. Høringsfristen er forlengret til 1. mai 2022.
To isbjørner døde i januar 2020 under håndtering fra statens side: den 1. januar ble en isbjørn skutt noen kilometer borte fra Longyearbyen selv om det var ikke snakk om en akuttsituasjon. Sysselmesteren (tidligere Sysselmannen) hadde vurdert isbjørnen som farlig men kompetansen til å bedøve bjørnen var ikke til stede på grunn av juleferie (klikk her for å lese mer om denne hendelsen).
Bare noen få uker senere døde en isbjørn under transporten i helikopteret. Senere ble det kartlagt at dyret døde av stress og sirkulasjonssvikt på grunn av bedøvelsen og hendelsene før og under prosedyren (klikk her og her for å lese mer om denne hendelsen).
Det kom ikke som en overraskelse at begge hendelser ble møtt med sterk kritikk i offentligheten. Mattilsynet uttalte senere om isbjørnen som døde av bedøvelsen i helikopteret at det var ikke tilstrekkelig kompetanse til stedet for å bedøve bjørnen og at rutinene for sånne hendelser generelt er altfor dårlig (klikk her for å lese mer om det). Hverken Sysselmesteren eller Polarinstituttet hadde tilkalt dyrelege selv om dyreleger var til stede i Longyearbyen og kunne blitt tilkalt på kort varsel.
Bedøvet isbjørn forberedes for transport, ikke langt fra Longyearbyen i 2016.
I tillegg fikk Spesialenheten for politisaker oppdrag av statsadvokaten til å se nærmere på sakene. Både Sysselmesterens og Norsk Polarinstitutets fremgangsmåter ble sett på med tanke på mulig «grovt uaktsom tjenestefeil» med hensyn til straffeloven.
I november har spesialenheten offentliggjort en rapport. Konklusjonen er at der foreligger ingen straffbare forhold men likevel er det snakk om feil og dårlige rutiner. Saken sendes videre til Sysselmesteren for videre oppfølging. Der utarbeides nå bedre rutiner.
Det er i seg selv bemerkelsesverdig at spesialenheten har sett nærmere på sakene og resultatet er i beste fall en annenklasses frikjennelse. Rapporten er faktisk en ørefik for den samlede «isbjørnkompetansen» hos Sysselmesteren og Polarinstituttet. I følge av deres rutiner døde to isbjørner innenfor noen få uker i januar 2020, og det er rimelig å anta at begge to kunne fortsatt være i live om man hadde håndtert sakene på en bedre måte.
Inntrykket er at norsk politi og forskning kjenner ikke til andre midler enn bortskremming med bil, snøskuter eller helikopter – noe som blir kritisert fordi noen mener at her blir isbjørn som ikke rømmer med det samme bare vant til at det ikke er noe farlig med å være i nærheten av mennesker selv om det er mye bråk – fulgt av bedøvelse eller til og med en dødelig kule. Ikke drepende, men likevel kraftige virkemiddler som pepperspray eller pepperprosjektiler som kan brukes på større avstand eller gummikuler, som kan muligens få en isbjørn til å lære raskt at det ikke er en bra sak å oppholde seg i nærheten av mennesker uten å skade dyret, er, så vidt som kjent, ikke blant mulighetene som myndighetene benytter seg av. Man kan få inntrykket at her ligger et stort potensial for bedre muligheter.
Foredragsserien «den arktiske onsdagen» fortsetter! Birgit Lutz og jeg begynner snart med den tredje serien. Ingen ringere enn den berømte eventyreren Arved Fuchs vil åpne for oss den 1. desember med foredrag om Ernest Shackleton og krysningen av Sørishavet og Sydgeorgia!
Regjeringens Svalbard-politikk frustrerer for tiden mange som bor i Longyearbyen eller andre steder og som har en sterk tilknytning til Svalbard, fra enkeltpersoner til hele bransjer. Frustrasjonens hovedsakelige episentrer er planen å stenge store deler av øygruppen for offentligheten og forslaget å ta valgretten til Longyearbyen Lokalstyre bort fra de fleste ikke-norske statsborgere som bor i Longyearbyen. Mange lokale er frustrert over dette og spesielt med tanke på saken om valgretten er det heller ikke få i utlandet som at et ellers så demokratisk og frihetlig land som Norge velger å vurdere slike tiltak.
Begge forslag går gjennom den politiske og byråkratiske prosessen i Oslo nå. Ingen endelige beslutninger er så langt blitt tatt.
Begge forslag har felles at regjeringen i Oslo gikk langt frem i prosessen uten å involvere lokale politikkere, offentligheten eller andre berørte parter. En offentlig høring er en del av prosessen som begge lovforslag går gjennom, men basert på erfaringer med lignende prosesser i de siste årene har mange tapt tilliten at deres stemme vil faktisk bli hørt i høringen.
Longyearbyen: mange som bor her eller som ellers har et sterk tilknytning til Svalbard er for tiden frustert over regjeringens planer og lurer på om solen faktisk går opp eller ned over øyriket. Politiske avgjørelser som vil tas i den nærmere fremtiden vil bestemme over dette.
Det er mange i Longyearbyen som har fått nok av denne fremgangsmåten. Flere lokale organisasjoner og grupper har ropt opp til et fakkeltog i dag (tirsdag, 16.11.) i Longyearbyen for å uttrykke protest og misnøye med regjeringens politikk. Fakkeltogets motto er «NOK er NOK». Lokale politikkere, organisasjoner, bedrifter og ikke minst lokalbefolkningen vil bli hørt – ikke bare på papiret – og involvert. Kravet er at begge forslag forsvinner fra den politiske dagsordenen, både loven om a stenge store deler av Svalbard for offentligheten og forslaget om å ta den lokale valgretten fra ikke-norske fastboende.
Det blant annet Svalbard næringsforening, AECO, Longyearbyen jeger- og fiskerforening, To-takteren, Svalbard Turn og Svalbard Guide Association som har ropt opp til fakkeltog og protest.
På grunn av været er det nok sannsynlig at fakkeltoget kommer til å bli et hodelykttog.
Vestfjorden, dette store, åpne farvannet mellom Lofoten og fastlandskysten, kan være litt av et beist. Jeg husker definitivt flere krysninger med motvind og bølger enn med god seilvind. Også denne gangen var det humpeføre. Javel, sånt er det bare.
I Bodø tok også denne turen plutselig slutt og dermed min sesong i nord for i år. Det ble mindre enn opprinnelig planlagt men mer en fryktet i mellomtiden.
Det var en fantastisk tid til og med denne siste turen på gode gamle Antigua. Tusen takk til alle som har vært med og bidratt til det! Først og fremst til kaptein Serge og hans mannskap – jeg ser frem til å se dere igjen til våren på Svalbard! Til da – safe and happy sailing!
Dermed er der også slutt på reisebloggen for i år. Hvis du likevel har lyst til å reise videre online da er det – hvis du forstår tysk – en mulighet å følge serien «Der arktische Mittwoch» med online-presentasjoner som Birgit Lutz og jeg vil holde i desember og januar 🙂
I dag gjorde vi en tur til Lofotr vikingmuseet på Borg på Vestvågøya. Det var også med tanke på været absolutt det beste vi kunne ha tenkt oss denne dagen.
Museet er veldig vakkert og spennede, med en full rekonstruksjon av et 83 m langt høvdingshus. Det originale huset sto i sin tid rett ved siden av rekonstruksjonen og det er det største hittil kjente huset fra denne tiden. Det er en flott opplevelse, spesielt hvis man får en guided tur av en ekte viking som Christian, veltalende og koronakonform. Da får man nesten lyst til å prøve livet som viking på dette stedet i noen uker. Vel, nesten … jeg liker faktisk livet i dag og jeg vil nok ikke bytte 2021 mot 800-tallet.
Og det ble jo ikke med museet. Dagens høydepunkt for meg var å se en elg rett ved siden av E10 på Vestvågøya. Dessverre gjorde trafikksituasjonen det ikke mulig å stanse, men likevel. Og så lagte den hyggelige sjåføren flere stopp inn på veien tilbake, både på Vestvågøya, Gimsøya og Austvågøya. Det var en flott opplevelse for meg å avlegge et kort besøk til gamle trakter; det var her at jeg lærte å elske øyer i nord for mange år siden.
Og så hadde vi til og med tid til et besøk på Lofotakvariet på Kabelvåg.
I dag var det først og fremst den berømte Trollfjorden som sto på programmet. Det er vel neppe nødvendig å fortelle mye om den. Og vi var der inne på rett tidspunkt og kunne nyte det fantastiske landskapet uten lave skyer, tåke, snøbyger eller andre hindringer – som vi skulle nok få en del av i de neste dagene, ifølge værmeldinga.
Det var også en del havørner til stede, men dette var vel ikke en ren tilfeldighet. Kort tid etter oss ankom en hurtiggående båt, antageligvis fra Svolvær, Trollfjorden og der begynte man å hive ut stykker av fisk; noe som ørnene var tydeligvis godt kjent med fordi de dukket opp så snart båten viste seg i inngangen til fjorden, godt før den stoppet og begynte å kaste ut mat. Litt lureri kanskje, men uten tvil effektiv.
Noen time senere gikk vi langs kaia i Kabelvåg og tok en liten bytur i Lofotens gamle sentrum.
Kyststedet Skrolsvik ligger litt glemt mellom hav og fjell på sørvestspissen av Senja. Omgivelsene byr på noen vakre turmuligheter.
I visse år ble „besøkende“ med langt mindre fredelige formål tiltrukket av stedets strategisk beliggenhet. Fra 1940 byggde den tyske Wehrmacht halvøya rett øst for Skrolsvik ut som kystbatteri for å kontrollere den nordlige ruten inn til Narvik. I senere år ble anlegget tatt vare på av forsvaret.
Vi kom til Hamnes på Uløya nettopp tidlig nok for å oppleve et virkelig fantastisk nordlys i havna. Raske bevegelser og veldig vakre farger over Rotsundet.
Like vakkert, men selvfølgelig helt annerledes, ble det den følgende søndag formiddagen. Det er rikelig med turmuligheter på Uløya, man kan gå så langt og så høyt som man rekker.
Under seilasen nordover i Lyngenfjorden fikk vi raskt skiftende lys- og værforhold. Innen få minutter gikk det fra gulden sollys til mørke snøbyger, med Lyngenalpene i bakgrunnen. Imponerende og vakker.
Da er vi på bølgene igjen med gode gamle SV Antigua! Vi har en ukes tid for å samle alle slags gode opplevelser som Nordnorge har på seilasen fra Tromsø til Bodø.
Kvænangen ligger nå ikke helt nøyaktig på denne strekningen, men vi har nok tid til å ta noen ekstra sjømil. Været er godt og vi vet at spekkhoggerne er der, da var det bare å sette kurs denne veien.
Den nestsiste kvelden, den siste dagen. Finnkroken på Reinøya. Et gammelt handelssted, i dag et museum, koselig stemning i lavoen i skogen, en samisk helligdom, vakker utsikt over fjord og fjell.
Og så noen få timers seilas til den store byen, Tromsø. Det har igjen vært en veldig fin tur. Tusen takk til dere alle som har vært med! God tur hjem eller videre og vi sees neste gang! 🙂
For mitt vedkommende har jeg den korteste flyttingen ever: fra Cape Race til Antigua. Begge skip ligger rett ved siden av hverandre. Vi setter i gang igjen i kveld!
Kvænangen har jo allerede gitt oss mye i løpet av de siste dagene. Men vi hadde ikke sett mye av de berømte spekkhoggerne. Kanskje i dag? Vi hadde jo allerede gjort 2 forsøk. Men det er nok ikke sånt at man får alt med en gang og for fritt i nord.
I dag var vi heldige. For en foremiddag!
Senere gjorde vi en avstikker til Skjervøy, Kvænangens metropole. Den første havna som Fram besøke etter ekspedisjonen over polhavet. Et ganske besøk i dag, men fint å strekke litt på beina, og et hyggelig besøk på caféen 🙂