-
Værinformasjon
      |
 |
Svalbard guideboka |  |
Home →
Års-Arkiv: 2021 − Nyheter
Omikron antatt i Longyearbyen
I høst har flere personer testet positivt i Longyearbyen. SarsCov-2 («korona-viruset») er helt klart kommet til Svalbard. Nå er tre positive testresultater kommet i tillegg fra og med lille julaften. Alle kommer fra personer som er nylig ankommet fra fastlandet, hvor den nye varianten Omikron er vidspredt, og derfor antar Knut Selmer, smittevernlegen i Longyearebyen sykehus, at det er sannsynlig at det er snakk om Omikron her, som Svalbardposten beretter.
Gjelder forstatt Svalbard og hele verden: Korona har oss under kontroll.
Nå er Omikron-varianten sannsynlig også kommet til Longyearbyen
Utover dette er flere personer i karantene i Longywearbyen. Selmer regner med at det er bare begynnelsen av det som vil mest sannsynlig bli en stor smittebølge, som man allerede kan se i mange land. Han regner ikke med at bølgen lar seg forhindre på Svalbard men han håper at det blir mulig å saktne og å dempe den. Målet må være å holde barnehager, skolen og tilbud for barn og unge tilgjengelig.
I alle fall kan man i Longyearbyen glede seg over et stort antall personer som er vaksinerte, og det blir enda flere. Det var nesten 700 personer som lot seg vaksinere i desember – stort sett var det snakk om tredje doser, men det var også noen som fikk sin første dose – og den neste massevaksineringen er planlagt 11. januar.
Til tross for korona og til og med til tross for Omikron
vil sola igjen gå opp over Svalbard i 2022.
Men det kan ta litt tid.
Med mindre det skjer noe uforutsett vil det her bli det siste innlegget i avdelingen blogg & nyheter her på spitsbergen-svalbard.no, etter i overkant av 100 bidrag i 2021. Jeg kommer i hvert fall til å fortsette i 2022 – det er mye spennende som skjer (ikke bare korona). I mellomtiden tusen takk til deg som besøker denne hjemmesiden, velkommen tilbake og et godt nytt år!
Korona og jul
Noen hadde trodd lenge at Svalbarsd kunne få bli et koronafritt område. Men det kom neppe som en overraskelse at dette ikke er tilfellet. Flere har inntil nå testet positiv i Longyearbyen, og det var pasienter med symptomer. Ikke noe alvorlig så langt som kjent, men likevel. Korona på Svalbard er nå i alle fall en realitet.
Alle som reiser til Svalbard må nå teste seg etter ankomst. Man frykter en rask overbelastning av helse- og beretskapstjenesten i tilfelle det blir et større utbrudd langt borte fra sivilisasjon og infrastruktur.
Koronaviruset er kommet til Svalbard. Om du gjør det samme må du teste deg etter ankomst.
Det er ingen som vet hvordan den fremtidige utviklingen kommer til å bli, men det er mange som blir nervøs så snart som noen nevner omikron. Mange frykter store tap i den tredje vinter-hovedsesongen i februar, mars og april på råd.
Digitalt Spitsbergen-museum: nye og bedre sider
Da er det kanskje bedre og i alle fall enklere og fortere gjort å ta en digital reise nordover: også i år har jeg lagt ut en god del vakre nye sider her på spitsbergen-svalbard.no og i tillegg har jeg betydelig oppdatert en del gamle sider. Det lønner seg å dra på oppdagelsestur her på disse sidene. Det er spesielt i panorama-avdelingen hvor det utvikler seg noe som man kunne godt betegne som et digitalt utstillingsvindu av Svalbard, som gjør mange lokaliteter på hele øygrupppen enkelt tilgjengelig. Disse nye og oppdaterte sidene er min julegave til alle Svalbardentusiaster – god fornøyelse!
Her er noen av de nye/oppdaterte sidene:
Noen lokaliteter som har fått nye eller oppgraderte sider (utvalg):
det lønner seg å dra på tur her! Sidene er tilgjengelige via lenkene i listen nedenfor.
- Heleysund
- Ryke Yseøyane
- Chermsideøya: Nordkapp
- Depotodden: Oxfordhuset
- Tokrossøya (besøket der var blant høydepunktene i år for meg)
- Vibebukta (1)
- Vibebukta (2)
- Hamburgbukta
- Grumantbyen (med litt mer oppdatert informasjon)
- Nordre Russeøya
- Reliktbukta
- Andøyane
- Teodolitkollen
- Hermansenøya
Juletreet tennes i Longyearbyen. I gamle dager, før det ble korona. For mange, mange år siden.
God jul og et godt nytt år!
Forbud mot å lagre dypdedata?
Her kommer den neste av regjeringens mange fantastiske idéer om nye lover angående Svalbard (og mer): Forsvarsdepartementet (FD) ønsker at ekkolodd som alle moderne skip har ombord ikke skal lagre data, som NRK beretter. Det skal gjelde i 12 mil sonen utenfor fastlandet, men også på Svalbard og Jan Mayen.
Alle moderne skip bruker ekkolodd for å følge med dypden under skipet når det er behov. Utover dette brukes ekkolodd hver dag på fiskerifartøy for å finne fisk. Noen enklere typer bare viser den aktuelle verdien, mens moderne enheter lagrer data. Hvis et skip seiler i et område gjentatte ganger får man på denne måten et grovt kart med dypdeforholdene i farvannet, noe som kan være veldig verdifullt spesielt i dårlig kartlagte farvann som i store deler av Svalbard. Dypdedata samlet på denne måten er en viktig hjelpemiddel som blir ofte brukt av skip som seiler på Svalbard, spesielt i øygruppens mer avsidesliggende strøk.
Navigasjon i dårlig kartlagt farvann, her foran en isbre som har trukket seg tilbake. Ifølge sjøkartet oppholder skipet seg faktisk innenfor isbreen (brun farge). Det er helt vanlig praksis å bruke ekkolodd i slike situasjoner og å lagre data for fremtidig bruk.
Ifølge FD skal det være forbudt å lagre høyoppløsende dypdedata i farvann dypere enn 30 m. Man kan anta at formålet er å gjøre adgang til områder av militær interesse vanskeligere eller å forhindre at militære installasjoner på havbunnen blir oppdaget.
Ifølge Svalbardtraktaten har ingen land inkludert Norge lov til å drive permanente militære installasjoner på Svalbard, og dermed bør det ikke være av militær interesse å kontrollere dypdedata fra Svalbards farvann. Likevel vurderer FD farvannet på Svalbard og Jan Mayen som så viktig og sensitiv at man likevel ønsker at den planlagte loven inkluderer disse områdene.
Fiskere på fastlandet raser mot loven fordi de ser en viktig del av deres daglige rutiner kriminalisert, med fare for høye bøter eller til og med opp til ett års fengsel. Ifølge FD er loven «i utgangspunktet» ikke rettet fiskeriet og fiskernes rutiner bør ikke bli berørt, men det gjenstår å se hva som faktisk står i loven når den kommer. Loven skal være rettet mot «fremmede stater og aktører» som kan være interessert i informasjon om bunndata.
Juridisk uttalelse: lovforslag bør tilbaketrekkes
Debatten om kontroversielle lovforslag går videre, inkludert en mulig faktisk stengning av store deler av Svalbard for offentligheten. Advokatfirmaet Haavind i Longyearbyen har utarbeidet en juridisk uttalelse på oppdrag av AECO, Visit Svalbard og Svalbard Næringsforening. Svalbardposten fikk en kopi av utalelsen.
Det dreier seg om flere lovforslag, blant annet:
Kontroversielle lovforslag (1): faktisk stengning av Svalbard
Det mest kontroversielle lovforslaget, som også vekker mest oppmerksomhet utover Norges grenser, er nok regjeringens plan om en faktisk stengning av store deler av øygruppen for offentligheten. «Offentligheten» betyr i denne sammenhengen først og fremst cruiseturisme på mindre båter og skip med opp til 200 passasjerer, eller såkalte ekspedisjonscruiseskip. Denne typen reiseliv er allerede strengt regulert. Utover dette er det forskningsmiljøet, lokalbefolkningen og indivuduelle turister som kommer med egen seilbåt som ferdes i de aktuelle områdene og som er berørt av lovforslaget.
Den nye loven er tydeligvis rettet mot skipsbasert turisme. Per i dag er det prinsipielt lovlig å ferdes nesten overalt på Svalbard, unntatt en del mindre områder som er allerede vernet med sesonalt eller permanent ferdselsforbud. Så langt besøker turister opp til flere enn hundre lokaliteter fordelt over hele øygruppen. Hovedandelen av denne trafikken konsentrerer seg på et mindre antall kjente og relativt godt tilgjengelige lokaliteter; resten av øygruppen brukes bare i mindre grad av cruiseturismen og på mange lokaliteter kan det gå flere år mellom to ilandstigninger. Likevel er det viktig for bransjen å ha et stort utvalg for å kunne operere på en fleksibel måte, spesielt i sammenheng med lange turer som fokuserer på landskapets mangfoldet.
Skulle den nye loven tre i kraft som planlagt, vil den innskrenke denne bevegelsesfriheten på en drastisk måte. I dette tilfellet vil det bare bli 42 lokaliteter igjen som kunne brukes for ilandstigninger. I praksis er en gitt ilandstigningsplass ofte ikke tilgjengelig på grunn av vær, vind, is eller isbjørn på stedet, og da er det viktig å kunne flytte til andre lokaliteter i det samme området. Dermed er fleksibilitet en nøkkelfaktor med tanke på både kvalitet og sikkerhet. Hvis det er ikke lengre mulig på grunn lovlige innskrenkninger, minker turenes kvalitet og muligens også dennes sikkerhet. Og i høysesongen er det flere dusin skip som har behov for ilandstigningsplasser.
Disse to kartskissene illustrerer forskjellen mellom dagens fleksibilitet og det som er igjen hvis loven trer i kraft som planlagt. Her er det Nordaustlandet som ble valgt som eksempel; på lik måte kunne man tegne kart over nesten alle andre områder av øygruppen fordi det er alle verneområder som er berørt og disse dekker det meste av øygruppen. Områdene som ikke ligger innenfor dagens verneområder er delvis mindre relevant for cruiseturismen, som Wijdefjorden og deler av Spitsbergens østkyst. Og ellers er det rett og slett ikke mye igjen.
Lokaliteter på Nordaustlandet og omkringliggende øyer som brukes av cruiseturister under ilandstigninger (ikke fullstendig).
Lokaliteter hvor det er lov å gå i land hvis den nye loven trer i kraft (fullstendig).
Man kan spørre om så drastiske innskrenkninger overhodet er i tråd med Svalbardtraktaten som garanterer signatarstatenes borgere og foretak adgang til Svalbard.
Kontroversielle lovforslag (2): utvidet meldeplikt for turer utenfor planområdene
Det er også snakk om utvidet meldeplikt for turer utenfor planområdene. Det finnes dem som har gått gjennom denne administrative prosessen før og som mener at det bør egentlig holde med dagens byråkrati.
Kontroversielle lovforslag (3): krav om avstand til isbjørn og hvalrosser
Det er igjen et aspekt som vil stå sentralt for mange og som derfor krever litt oppmerksomhet. Noen vil oppleve det som så innskrenkende at de vil si at det vil ha ødeleggende konsekvenser for ekspedisjonscruisebransjen hvor mange turister kommer for å oppleve dyrelivet inkludert isbjørn på avstand mindre enn 500 meter – og det er nettopp denne avstanden som lovforsaget krever, samt 300 m avstand til hvalrosser på havet.
I dagens reiseliv er det vanlig praksis at turister får oppleve isbjørn fra skip eller småbåt på avstand mye mindre enn 500 m. Bruk av skip eller båt gir anledning til å gjøre dette på en trygg måte uten å forstyrre dyrelivet hvis det gjøres med vett og erfaring. Da er det fullt mulig å gjøre det uten å utsette mennesker eller dyr for fare og uten å forstyrre dyrelivet. Ser man at isbjørnen reagerer på båtens tilstedeværelse er det bare å trekke seg tilbake og så kan man operere uten å forstyrre dyret utover at det kanskje går noen meter bort.
Ifølge Svalbardmiljøloven slik som den er og har vært i mange år er det allerede strengt forbudt å oppsøke isbjørn på en slik måte at det kan oppstå fare for mennesker eller dyr eller som kan forårsake forstyrrelser (men ellers er det per i dag ikke forbudt å nærmere seg isbjørn). Dermed er det ikke behov for enda strengere regler, men det er håndhevelsen av loven som kan være problematisk hvis folk foregår på en uforsvarlig og ikke akseptabel måte.
Det er ingen kunnskapsgrunnlag som tyder på at forstyrrelse av isbjørn ved turister er et problem. Det finnes sikkert enkelte tilfeller av oppførelse som ikke er akseptabel, uansett om det er snakk om turister (med eller uten guide), fastboende, vitenskapsfolk eller folk som representerer offentlige etater. Men slike tilfeller er allerede tatt være på av dagens lover, det er håndhevelsen av loven som gjerne er mangelfull i avsideliggende områder men ikke loven selv. Det er et problem som løses ikke gjennom enda strengere lover. Og som sagt finnes det ingen kunnskapsgrunnlag som tyder på et problem på et nivå som lovgiveren bør ta seg av.
Og så var det snakk om hvalrosser. For noen år siden har Norsk Polarinstitutt gjennomført et forskningsprosjekt for å undersøke innflytelsen av trafikk på hvalrosser. Det ble brukt automatiske kameraer på en rekke lokaliteter som samlet data i flere år. Så kom man til konklusjonen at ferdsel – det vil i hovedsaken si turister – ikke utgjør et problem for hvalrossbestanden.
Det er nok disse lovforslagene som offentligheten utenfor Svalbard og Norge vil i første rekke føle seg berørt av. Men det var ikke det hele:
Kontroversielle lovforslag (4): sertifisering av guider
Det neste lovforslaget tar seg av sertifisering av Svalbardguider. Det er vel få som vil nekte at her er det behov for handling og her kunne man allerede ha gjort noe for mange år siden. En meningsfull og praktikabel sertifisering av guider er noe som berørte bransjer, bedrifter, organisasjoner (som Svalbard Guide Association) og enkelte guider vil ønske velkommen. Men det aktuelle forslaget går ut på å heve guiden fra et helt ubeskyttet yrke opp til en posisjon hvor det kreves så mange sertifikater at det er vel bare få som vil kunne fortsette slik som de står, om noen i det hele tatt. Slik som saken står til må ikke-fastboende guider regner med kostnader mellom 100.000 og 200.000 kroner for å få sertifiseringen som kreves. Det er ikke vanskelig å spå at det vil la bransjen stå uten guider. Også gamle guider med mange års erfaring i bransjen vil tenke seg godt om før de satser med så store innvesteringer, spesielt med tanke på utviklingen ellers. Det er mye viten og erfaring som står i fare for å gå tapt.
Kontroversielle lovforslag (5): ikke-norske statsborgere i Longyearbyen kan tape den lokale valgretten
Dette lovforslaget står ikke sentralt i denne sammenhengen med ferdsel og turisme, men er noe som man også må vurdere for å skjønne hvordan den politiske værsituasjonen over Svalbard utvikler seg for tiden. Tanken om å ta den lokale stemmeretten bort fra en del av lokalbefolkningen er noe som mange mener hører ingen plass hjemme i et modernt, demokratisk og liberalt samfunn.
Juridisk kritikk
Den nevnte juridiske uttalelsen belyser først og fremst den mulige stengningen verneområdene, som utgjør den største delen av øygruppen, men også guide-sertifiseringen. Uttalelsen ser begge forslag veldig kritisk.
Generelt kritiseres at lokalbefolkningen, deres politiske representanter og berørte bransjer og bedrifter ikke be hørt i en tidlig fase av prosessen. Det er ikke før den nåværende høringen at de som ser seg berørt har anledning til å uttale seg, ganske sent i prosessen hvor det er vanskelig å gjøre store forandringer eller til og med gi saken en annerledes retning. Det er mange som er redd for at innspill gitt i høringen vil ikke bli vurdert på en måte som gjør at man faktisk har en innflytelse på resultatet.
Utover dette er det mye som advokatene ser veldig kritisk i uttalelsen, etter Svalbardpostens oppsummering:
- Tvil om tilstrekkelig hjemmel for forslaget om forbud mot ilandstigning.
- Mangelfulle utredninger og manglende kunnskapsgrunnlag.
- Ikke i tilstrekkelig grad begrunnet behovet for så inngripende tiltak
- Ikke vurdert sårbarheten på hver lokalitet (heller ikke de som skal være åpne).
- Ikke fulgt anbefalingen fra NINA, eller «hørt på» Norsk Polarinstitutt. Dette gjelder blant annet forslaget om avstandskrav til isbjørn.
- Feilaktig bruk av føre-var prinsippet.
- Ikke vurdert andre former for tiltak enn den strengeste formen.
- Ensidig og negativ fremstilling av turismen på Svalbard, spesielt cruiseturismen.
Lovforslaget av Justis- og Næringsdepartementet ser advokatene også veldig kritisk:
- Ikke utredet konsekvensene for næringen, f.eks. når det gjelder guidesertifisering: Kostnader per ikke fastboende guide er antatt å ligge på ca 100.000 – 200.000 kroner.
- Ikke vurdert kapasitet/kompetanse og levering lokalt.
- Hvor mange stillinger må til for å behandle alle søknader om ferdsel utenfor planområdene (fra besøkende og andre individuelle reisende)? Kostnad og saksbehandlingstid?
- Ikke utredet konsekvensene for folk og samfunn: Hvilken betydning får forslagene for bolyst og investeringsvilje.
Fasit
Advokatenes budskap er klart og tydelig: lovforslagene bør tilbaketrekkes og regjeringen bør starte prosessen helt på nytt, med en god definisjon av verne- og andre mål som man vil oppnå, et godt kunnskapsgrunnlag og en god vurdering av hjemmelen.
Samtidig uttaler representanter som Ronny Brunvoll (Svalbard Reiseliv) seg skeptisk om regjeringens vilje til å lytte. Og advokaten Geir Steinberg i Haavind sier: «Det er gjerne vanskelig å å trekke tilbake forslag. Det ville være en innrømmelse av ikke å ha gjort godt nok arbeid.»
Men som det heter i fjellvettreglene: det er aldri for sent til å snu.
Klikk her for å åpne Miljødirektoratets sider med forskjellige dokumenter i saken og adgang til høringssiden. Høringsfristen er forlengret til 1. mai 2022.
To døde isbjørner i 2020: Sysselmesteren og Polarinstitutt får kritikk
To isbjørner døde i januar 2020 under håndtering fra statens side: den 1. januar ble en isbjørn skutt noen kilometer borte fra Longyearbyen selv om det var ikke snakk om en akuttsituasjon. Sysselmesteren (tidligere Sysselmannen) hadde vurdert isbjørnen som farlig men kompetansen til å bedøve bjørnen var ikke til stede på grunn av juleferie (klikk her for å lese mer om denne hendelsen).
Bare noen få uker senere døde en isbjørn under transporten i helikopteret. Senere ble det kartlagt at dyret døde av stress og sirkulasjonssvikt på grunn av bedøvelsen og hendelsene før og under prosedyren (klikk her og her for å lese mer om denne hendelsen).
Det kom ikke som en overraskelse at begge hendelser ble møtt med sterk kritikk i offentligheten. Mattilsynet uttalte senere om isbjørnen som døde av bedøvelsen i helikopteret at det var ikke tilstrekkelig kompetanse til stedet for å bedøve bjørnen og at rutinene for sånne hendelser generelt er altfor dårlig (klikk her for å lese mer om det). Hverken Sysselmesteren eller Polarinstituttet hadde tilkalt dyrelege selv om dyreleger var til stede i Longyearbyen og kunne blitt tilkalt på kort varsel.
Bedøvet isbjørn forberedes for transport, ikke langt fra Longyearbyen i 2016.
I tillegg fikk Spesialenheten for politisaker oppdrag av statsadvokaten til å se nærmere på sakene. Både Sysselmesterens og Norsk Polarinstitutets fremgangsmåter ble sett på med tanke på mulig «grovt uaktsom tjenestefeil» med hensyn til straffeloven.
I november har spesialenheten offentliggjort en rapport. Konklusjonen er at der foreligger ingen straffbare forhold men likevel er det snakk om feil og dårlige rutiner. Saken sendes videre til Sysselmesteren for videre oppfølging. Der utarbeides nå bedre rutiner.
Det er i seg selv bemerkelsesverdig at spesialenheten har sett nærmere på sakene og resultatet er i beste fall en annenklasses frikjennelse. Rapporten er faktisk en ørefik for den samlede «isbjørnkompetansen» hos Sysselmesteren og Polarinstituttet. I følge av deres rutiner døde to isbjørner innenfor noen få uker i januar 2020, og det er rimelig å anta at begge to kunne fortsatt være i live om man hadde håndtert sakene på en bedre måte.
Inntrykket er at norsk politi og forskning kjenner ikke til andre midler enn bortskremming med bil, snøskuter eller helikopter – noe som blir kritisert fordi noen mener at her blir isbjørn som ikke rømmer med det samme bare vant til at det ikke er noe farlig med å være i nærheten av mennesker selv om det er mye bråk – fulgt av bedøvelse eller til og med en dødelig kule. Ikke drepende, men likevel kraftige virkemiddler som pepperspray eller pepperprosjektiler som kan brukes på større avstand eller gummikuler, som kan muligens få en isbjørn til å lære raskt at det ikke er en bra sak å oppholde seg i nærheten av mennesker uten å skade dyret, er, så vidt som kjent, ikke blant mulighetene som myndighetene benytter seg av. Man kan få inntrykket at her ligger et stort potensial for bedre muligheter.
Arktis online-foredragsserien «den arktiske onsdagen» fortsetter
Foredragsserien «den arktiske onsdagen» fortsetter! Birgit Lutz og jeg begynner snart med den tredje serien. Ingen ringere enn den berømte eventyreren Arved Fuchs vil åpne for oss den 1. desember med foredrag om Ernest Shackleton og krysningen av Sørishavet og Sydgeorgia!
«Den arktiske onsdagen fortsetter 1.12. – Arved Fuchs åpner serien med foredraget «Shackleton 2000»!
Birgit og jeg har planlagt disse temaene. Foredragene holdes på tysk.
- 01.12.: Arved Fuchs med «Shackleton 2000»
- 08.12.: Rolf Stange med «Norwegens arktischer Norden: Spitzbergen»
- 15.12.: Birgit Lutz med «Auf Skiern zum Nordpol»
- 20.12. (en mandag): Birgit Lutz & Rolf Stange med «Weihnachten im Eis»
- 12.01.2022: Birgit Lutz med «Heute gehen wir Wale fangen»
- 19.01.2022: Rolf Stange med «Das Licht des Nordens»
Sjekk nettbutikken min for mer informasjon og booking.
Birgit Lutz og Rolf Stange ser frem til online-foredragsserien «den arktiske onsdagen».
«NOK er NOK»: protest mot regjeringspolitikk i Longyearbyen
Regjeringens Svalbard-politikk frustrerer for tiden mange som bor i Longyearbyen eller andre steder og som har en sterk tilknytning til Svalbard, fra enkeltpersoner til hele bransjer. Frustrasjonens hovedsakelige episentrer er planen å stenge store deler av øygruppen for offentligheten og forslaget å ta valgretten til Longyearbyen Lokalstyre bort fra de fleste ikke-norske statsborgere som bor i Longyearbyen. Mange lokale er frustrert over dette og spesielt med tanke på saken om valgretten er det heller ikke få i utlandet som at et ellers så demokratisk og frihetlig land som Norge velger å vurdere slike tiltak.
Begge forslag går gjennom den politiske og byråkratiske prosessen i Oslo nå. Ingen endelige beslutninger er så langt blitt tatt.
Begge forslag har felles at regjeringen i Oslo gikk langt frem i prosessen uten å involvere lokale politikkere, offentligheten eller andre berørte parter. En offentlig høring er en del av prosessen som begge lovforslag går gjennom, men basert på erfaringer med lignende prosesser i de siste årene har mange tapt tilliten at deres stemme vil faktisk bli hørt i høringen.
Longyearbyen: mange som bor her eller som ellers har et sterk tilknytning til Svalbard er for tiden frustert over regjeringens planer og lurer på om solen faktisk går opp eller ned over øyriket. Politiske avgjørelser som vil tas i den nærmere fremtiden vil bestemme over dette.
Det er mange i Longyearbyen som har fått nok av denne fremgangsmåten. Flere lokale organisasjoner og grupper har ropt opp til et fakkeltog i dag (tirsdag, 16.11.) i Longyearbyen for å uttrykke protest og misnøye med regjeringens politikk. Fakkeltogets motto er «NOK er NOK». Lokale politikkere, organisasjoner, bedrifter og ikke minst lokalbefolkningen vil bli hørt – ikke bare på papiret – og involvert. Kravet er at begge forslag forsvinner fra den politiske dagsordenen, både loven om a stenge store deler av Svalbard for offentligheten og forslaget om å ta den lokale valgretten fra ikke-norske fastboende.
Dagens fakkeltog i Longyearbyen. Bilde © Franka Leiterer.
Det blant annet Svalbard næringsforening, AECO, Longyearbyen jeger- og fiskerforening, To-takteren, Svalbard Turn og Svalbard Guide Association som har ropt opp til fakkeltog og protest.
På grunn av været er det nok sannsynlig at fakkeltoget kommer til å bli et hodelykttog.
Kraftig innstramming for ferdsel i store deler av Svalbard
Nye regler og innstramming av eksisterende lover er en permanent prosess på Svalbard. Det inkluderer selvfølgelig ofte nødvendige oppdateringer og av og til kan man bare lure på hvorfor noe faktisk er lov. Det er eksempelvis fortsatt mulig å seile på Svalbard utenfor verneområdene med tungolje ombord, og det finnes heller ingen restriksjoner på antall passasjerer og mannskap utenfor dagens naturreservater, noe som betyr at cruiseskip av alle størrelser kan anløpe Isfjorden. En ulykke av et stort cruiseskip med flere tusen mennesker ombord er rett og slett umulig å håndtere, men likevel er denne typen trafikk fortsatt mulig.
På den andre siden får dagens forslag til nytt regelverk om nasjonalparkene og naturreservatene iakttakere stort sett bare til å skrape på hodet.
For tiden er det vel en blanding av begge deler. Det er snakk om kraftige innstramminger for ferdsel i store deler av Svalbard, det vil si i de store verneområdene, som inkluderer nasjonalparkene Nord Spitsbergen, Forlandet, Van Mijenfjorden, Sør Spitsbergen og Indre Wijdefjorden og naturreservatene Nordaust Svalbard og Søraust Svalbard. Det er Miljødirektoratet som har lagt den nye loven ut til høring. Høringsfasen går til og med 3. februar 2022. Til og med denne datoen kan alle som føler seg berørt gi innspill. Men basert på erfaringer med forvaltningen i de siste årene frukter mange at innspill fra offentligheten vil neppe spille en stor rolle i prosessen.
Så, hva står denne gangen på agendaen? De viktigste endringene er vel de som følger i listen nedenfor (ikke fullstendig).
- I nasjonalparkene skal skip ikke ha flere enn 200 passasjerer ombord (dette gjelder allerede i naturreservatene, som inkluderer hele østsiden av Svalbard. Utenfor verneområdene er det tvertimot ikke snakk om en begrensning av antall passasjerer i dagens forslag).
- Det som vil veie tyngst for det fleste er en omveltning av dagens rettsprinsipp som regulerer ferdsel i verneområdene. Så langt er det i første omgang å ferdes, også i land, med mindre det er forbudt. Forslaget går nå direkte ut på å snu dette rundt: i fremtiden skal det i utgangspunktet være forbudt å ferdes i land i verneområdene med mindre det er lov, noe som vil bli tilfellet bare i 42 lokaliteter hvis det går etter Miljødirektoratet.
Et eksempel: på Prins Karls Forlandet som ligger på vestkysten av Spitsbergen tillater den nye loven ilandstigninger bare på et eneste sted (Poolepynten) på hele øya som er over 80 km lang. For å forstå hva som det ville innebære må man gjøre seg klar at reiselivet har brukt flere enn 10 lokaliteter for ilandstigninger på øya. De samme forholdene vil gjelde i verneområdene ellers – det betyr grovt anslått at omtrent 90 % av dagens ilandstigningsplasser vil bli stengt. Dermed vil store deler av Svalbard bli stengt for offentligheten.
Ønsket å kunne oppleve naturens mangfold er bare en grunn til å besøke et større antall lokaliteter. En annen og muligens viktere grunn ligger innfor sikkerhet: det er dagligdags praksis å flytte en ilandstignignsplass på kort varsel fordi forholdene ligger ikke til rette. Vind, bølger, is eller isbjørn i nærheten gjør at man trekker seg fra et sted og drar til en annen plass hvor forholdene ligger mer til rette. Det dreier seg om sikkerhet: hvis fleksibiliteten går tapt som gjør det mulig å reagere på denne måten så vil pressen øke å gjøre ilandstigninger på steder hvor man egentlig ikke bør gjøre det under omstendighetene som råder til et gitt tidspunkt.
Av 42 stedene hvor ilandstigninger skal være tillatt er en del begrenset til et maksimum antall av 39 personer i land samtidig. - Ferdselsforbud for motorisert trafikk (snøskuter) på fastis som gjelder i flere fjorder og som Sysselmesteren har så langt fastsatt hvert år blir hevet til lovnivå. Dette har allerede skjedd i år for Van Mijenfjorden, som ble nasjonalpark i år, og i Van Keulenfjorden. Lovforslaget inkluderer også Tempelfjorden, Billefjorden og Dicksonfjorden.
- Ifølge Svalbardmiljøloven slik den er i dag er det forbudt å nærmere seg isbjørn slik at det kan oppstå fare for mennesker eller dyr. Loven fastsetter så langt ingen krav om en gitt minimumsavstand. Det tolkes så langt slik at det er lovlig å ferdes i nærheten av isbjørn så lenge det ikke oppstår fare eller forstyrrelser, noe som generelt ikke er lov uansett; det gjelder ikke bare bjørn men alle dyrearter på Svalbard. Det er vanlig praksis i dag at man beveger seg i nærheten av isbjørn med båter på en måte som muliggjør observasjoner av dyrelivet uten å utsette mennesker eller dyr for fare eller å forstyrre dyr. Ifølge det nye forslaget kreves en minimumsavstand på 500 m fra isbjørn, noe som vil innebære en betydelig innskrenkning av dagens praksis for deler av reiselivet.
- En hastighetsbegrensning av 5 knop skal gjelde for sjøtrafikk i nærheten av visse fuglekolonier.
- Skip og båter skal holde en minimumavstand av 300 fra hvalrossliggeplasser.
- Bruk av droner skal stort sett være forbudt.
Samtidig er det snakk om å oppheve noen gjeldende regler:
- Det kreves ingen tillatelse for ilandstigninger i Virgohamna. Så langt kreves det en tillatelse fra Sysselmesteren for å gå i land i Virgohamna.
- Ferdselsforbudet rundt kulturminnneområdet i Habenichtbukta på Edgeøya, hvor det finnes rester etter pomortufter og en hvalfangststasjon, skal oppheves.
- Kravet om stedsspesifiske retningslinjer for en del lokaliteter oppheves (de fleste av disse er uansett ikke på forslagets listen av ilandstignignsplasser).
Det er nok poeng nummer 2 på den første listen som ville bety en revolusjon for alle som er interessert i ferdsel på Svalbard utenfor Isfjorden. Det ville bety å snu dagens rettsprinsipp 180 grader rundt, med drastiske konsekvenser for reiselivet, spesielt ekspedisjonscruise. Et lignende foreslag ble allerede fremmet rundt 2008/09, men denne gangen vurderte man det som uforholdsmessig og uberettiget og det kom dermed ikke gjennom.
Disse to kartskissene gir et inntrykk av den dramatiske omveltningen som dagens forslag ville innebære for trafikk i store deler av Svalbard. Her brukes Nordaustlandet samt omkringliggende øyer som eksempel:
Ilandstigningsplasser på Nordaustland og omkringliggende øyer som reiselivet har brukt i de siste årene (ikke fullstendig).
Ilandstigningsplasser på Nordaustland og omkringliggende øyer som skal være tilgjengelige ifølge Miljødirektoratets lovforslag (fullstendig).
Her er det Nordaustlandet som brukes som eksempel; man kunne tegne like dramatiske sammenligninger av nesten alle andre deler av øygruppen.
Det er, så langt, «bare» et forslag som ligger ute til høring. Til og med 3. februar kan alle som føler seg berørt komme med innspill. Deretter vil lovgivningsprosessen gå sin vei, og man kan være spent på resultatet. Etter Miljødirektoratet skal de nye reglene være i kraft i 2023.
Østmarkmusen har etablert seg i Svalbards villmark
Det er ingen naturlige forekomster av gnagere på Svalbard. Men Østmarkmusen (Microtus levis) har tatt turen opp med mennesket, antageligvis med dyremat som ble fraktet til de russiske bosetningene. Det finnes en populasjon ved Grumantbyen, selv om stedet ble gitt opp i 1962, for 60 år siden. I nærheten finnes det store fuglefjell med rikelig og frodig vegetasjon, noe som gir musene et livsgrunnlag.
Derfra sprer musen seg til andre områder i villmarken. Spor blir hyppig funnet i et stort område som strekker seg fra Barentsburg i vest til Sassenfjorden i øst. Norsk polarinstitutts feltbiologer overvåker populasjonen blant annet med spesielle viltameraer.
Østmarkmus i en felle i Longyearbyen.
Bilde © Max Schweiger.
Resultatene viser at musen har etablert seg ikke bare i Grumantbyen og Barentsburg, men også i et område i Sassenfjorden, ved Diabasodden og Hatten. Også her finnes det klipper med fuglefjell og mye vegetasjon. Dette viser at østmarkmusen kan etablere seg i Svalbards villmark uanvhengig av menneskets bosetningene. Det har sannsynligvis å gjøre med klimaet som blir varmere spesielt om vinteren.
Fagfolk hevder at utviklingen så langt ikke utgjør en trussel for naturlige økosystemet og mangfoldet på Svalbard, og myndighetene har så langt bestemt seg mot å utrydde østmarkmusen på Svalbard. Andre steder har man en annen holdning: Australia og New Zealand har brukt store ressurser for å utrydde uønskede arter inkludert mus og rotter på sine subantarktiske øyer, og det samme ble gjort med suksess på Sydgeorgia.
Først tilfelle av korona på Svalbard
På onsdag ankom korona på Svalbard – i hvert fall den første pasienten med en bekreftet infeksjon. Det var ikke en fastboende og heller ikke en turist, men en besetningsmedlem av en russisk fisketråler som ble hentet med helikopter fra farvannet i Bjørnøya-området og fraktet til Longyearbyen sykehus for behandling. Noen timer senere tok ambulanseflyet mannen med til unversitetssykehuset i Tromsø, som NRK beretter. Det finnes bare én seng med respirator på intensivavdelingen i Longyearbyen.
Det er ingen mistanke om at viruset kan har spredt seg videre, eksempelvis blant personellet til helikopteret eller sykehuset i Longyearbyen, hvor mer enn 90 % av den voksne befolkningen er vaksinert.
Korona-viruset er kommet til Longyearbyen: en mann som ble hentet fra russisk fiskerbåt ble den første pasienten med påvist korona-infeksjon på Svalbard.
Russeren er den første pasienten i Longyearbyen som ble testet positivt, bortsett fra Hurtigrutenskipet Roald Amundsen i 2020, men Roald Amundsen hadde ikke vært til noen av Svalbards bosetninger. Men det kan også ha å gjøre med «teststrategien» i Longyearbyen, som folk som ville teste seg eller sine barn på grunn av en relevant mistanke beskriver på denne måten: «Du har symptomer? Da må du ikke komme til sykehuset, men bli hjemme!» Og senere: «Du har ikke symptomer? Da har du ikke behov for å teste deg.» På denne måten kunne man nok holde Svalbard korona-fri i en god stund 🙂 i det mindste offisielt.
Utenlandske fastboende kan miste stemmeretten
De siste 2-3 månedene har jeg stort sett vært ute og underveis i Svalbards mer avsidesliggende strøk og det ble mye nytt i reisebloggen, og vel så det. Men nå er det på tide å hale innpå med nyhetene. Dessverre er det en del som mange vil nok oppfatte som dårlige nyheter.
Utenlandske fastboende kan miste stemmeretten til Longyearbyen lokalstyret
Tidligere i år har regjeringen foreslått at utlendinger som bor i Longyearbyen skal fratas stemmereten på kommunalt nivå med mindre de har bodd i Norge (på fastlandet) minst i tre år. Bakgrunnen er kompleks og har med Svalbardtraktaten å gjøre som legger Svalbard under norsk suverenitet. Basert på dette heter det i Svalbardloven fra 1925 at Svalbard er en del av kongeriket Norge, noe som selve traktaten faktisk ikke sier. Men det kan se ut som om norske myndigheter i forskjellige saker tar forskjellige valg med hensyn til i hvilken grad Svalbard faktisk er en del av Norge.
Utlendinger som bor i en kommune på fastlandet får lokalt stemmerett etter å ha bodd det i tre år. Det samme gjelder så langt i Longyearbyen, hvor lokaldemokrati ble opprettet i 2002. Nå går regjeringen inn for at bare utlendinger som har bodd i en norsk fastlandskommune i tre eller flere år skal ha stemmerett i Longyearbyen. Botid i Longyearbyen skal ikke regnes med. Det vil ikke overraske at det er mange i Longyearbyen som sier seg uenig i det, spesielt i den ikke norske befolkningen. Det er mange som mener at det er ingen plass hjemme å frata den lokale stemmeretten fra en ganske stor del av befolkningen, inkludert folk som har bodd i Longyearbyen i mange år, et tiltak som er uten uten sidestykke i den yngre historien i demokratiske europeiske land.
Så langt ser det ikke ut som om den nye regjeringen i Oslo vil endre noe med foreslaget. I september har representanter fra forskjellige partier i Longyearbyen lokalstyre uttalt seg.
Longyearbyen har en ganske internasjonal befolkning, men den norske befolkningsandelen er den største. De fleste representantene i lokalstyret er nordmenn.
Representanter fra Fremskrittspartiet og Høyre beskriver urealistiske scenarier
En representant for Fremskrittspartiet i Lokalstyret gjorde noen bemerkelsesverdige uttalelser: «… folk som ikke har vært i Norge, ikke har noen slektninger i Norge, ingen spesiell interesse av Norge, kan komme til Svalbard og ha stemmerett og til og med være valgbare. For veldig mange er det logisk at det ikke kan være sånn. Det er synd for de fine borgerne vi har her, som er fornuftige folk de aller fleste, men det er sikkerhetssak: Man kan faktisk ikke ta sansen» (Svalbardposten nr. 33, 2021).
Det er blant de mange bemerkelsesverdige aspekter av denne uttalelsen at Fremskrittspartiets representant dermed faktisk hevder at Svalbard ikke er en del av Norge, fordi ellers vil et flerårig opphold på Svalbard jo automatisk medføre en tilknyttning til Norge.
En representant for Høyre uttalte seg på følgende måte: «Vi kan risikere at det kommer så mange utlendinger hit at det ikke sitter én norsk person igjen i lokalstyret.» Denne hevdelsen støttes ikke av dagens realitet – og heller ikke av utviklingen – i befolkningen eller i selve lokalstyret.
Ap og Venstre: kritiske eller mer differensierte uttalelser
Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) uttalte seg kritisk om foreslaget. Venstres representanter er litt mer tilbakeholdne og uttaler seg differensiert.
Til syvende og sist måtte lokalstyret slå fast at det var ikke mulig å lage en felles uttalelse som alle representanter kunne si seg enige i. Derfor ble saken utsatt. Høringsfristen går ut 25. oktober.
Svalbard Kirke 100 år
På lørdag, 28. august, kunne Svalbard Kirke feire 100-årsdagen i strålende vær. Svalbards første kirke ble bygget etter kort byggetid den 28. august 1921, men ødelagt under det tyske angrepet i 1943. I 1956 satte man i gang med å bygge en ny kirke, men den ble ikke viet før i 1958.
Svalbard Kirkens 100-årsdagen ble feiret med en gudstjenesten på stedet hvor den første kirken sto fra 1921 til 1943.
Gudstjenesten i går fant sted på steded hvor den første kirken sto. Den ble feiret av Sokneprest Siv Limstrand sammen med den evangeliske og den katolske biskopen fra Tromsø.
Menigheten omfatter hele Svalbard, kirken i Longyearbyen er den eneste på den hele øygruppen. Det finnes et kapell i Barentsburg.
Farvel til Mark Sabbatini
Været har i det siste for det meste vært litt grå og trekkfull, men dagene flyr likevel forbi som ingenting. Etter en lang og ufrivillig pause pga pandemien står det høyt på lista vår å komme seg ut istedenfor å sitte inne med dataen. Ellers kunne jeg ha skrevet mye her om flotte opplevelser i Svalbards vakre natur.
Men alt på sin tid.
Samtidig skjer ting her i Longyearbyen, og det inkluderer hendelser som jeg må bare skrive om. Det ville ikke vært på sin plass å legge ut vakre bilder av Svalbardlandskap, dyreliv og spennende fossiler uten å nevne hva som skjer ellers. Helt sikkert ikke i dette tilfelle.
Mark Sabbatini reist for godt – ufrivillig
Spesielt når det er snakk om at noen som har bodd her i over 10 år (13, for å være mer nøyaktig) og som ble sett på av mange som en del av byens inventar måtte forlate øya uten at vedkommende hadde et ønske om å gjøre det.
Det tilhører Syssemesterens makt å kunne bortvise personer fra Svalbard. Det er jo noe som ble gjort bruk av bare i ganske så sjeldene anledninger, som eksempelvis gjelder personer som har brukt eller til og med handlet med narkotika, noe som anses å være enda farligere i et så lite, ung og isolert samfunn som Longyearbyen enn andre, mer «vanlige» steder.
Det har også skjedd at turister som ankommer uten midler for å betale overnatting eller annet som regnes som nødvendig for et akseptabelt og sikkert opphold måtte ta det samme flyet tilbake igjen.
Så langt så forståelig. Men å kaste noen ut som har bodd her i 13 år?
Mark Sabbatini: 13 år på Svalbard, 13 år «Icepeople»
Amerikaneren Mark Sabbatini, fra tå til topp avis- og mediamenneske, hadde allerede lengre opphold på steder som Antarktis bak seg da han ankom på Svalbard og straks satte i gang med å gi ut «Icepeople», en engelsk avis som skulle være gratis for alle som ønsket det, et alternativ til den norske lokalavisen Svalbardposten. Snart ble det et daglig syn å se Mark sittende på Café Fruene hvor han jobbet med dataen for å gi ut avisen og holde hjemmesiden oppdatert.
Men økonomisk sett ble saken ingen suksess, noe gründeren var kanskje heller ikke særlig interessert i: avis og hjemmeside var og forbli gratis, og det ble aldri mye omsetning med annonser. Blant flere økonomiske slåg som Mark måtte tåle var vel tapet knyttet til det Gamle Sykehuset det verste. Her hadde Mark kjøpt seg en liten leilighet, men snart deretter viste bygget seg å ha så store skader at det måtte omgående forlates. Det er en historie i seg selv og for Mark ble det et fullstendig og stort tap. Så kom det i tillegg at han falt når det var glattis i byen og skadet seg styggt. Dette og mer som kom til er snakkis her i byen og Mark var den første som skrev og snakket offentlig om alt dette.
Vanskelig økonomisk og helsemessig utvikling
Og så ble det til at ressursene en dag var brukt opp og Marks økonomisk situasjon i Norges nordligste by (hvis vi tar ut Ny-Ålesund, som ikke har en «vanlig» befolkning) ble bare verre og verre. Det kom så langt at husly og hverdagsutgaver var ikke sikret. Mark fikk hjelp av forskjellige folk, og slik gikk det en stund.
Det er nå sånt at det finnes, på grunn av Spitsbergentraktatens regler, ikke mye av offentlig velferd på Svalbard. Alle må kunne ta vare på seg og sine selv, ellers er det hjemlandet som man må vende seg hen til. Norge tar bare ansvar hvis det er snakk om norske statsborgere. Og derfor og fordi man aksepterer ikke at folk bor på gata her i Arktis tar Sysselmesteren forbehold om at folk som ikke har råd til å leve på et godkjent nivå, med sikret husly som minimum, må forlate øya.
Om sommeren Mark bodde på campingplassen, som enda ikke hadde offisielt åpnet for sesongen og hvor den planlagte sikringsgjerden mot isbjørn er enda ikke satt opp.
Den nye Sysselmesteren Lars Fause tok et annet perspektiv på saken enn forgjengeren og «tok ansvar», som han sa det.
Ved flere anledninger har Mark uttalt seg selv i Svalbardposten, på sin egen side Icepeople og på sosiale medier om Sysselmesterens avgjørelse. Mark skrev og sa, også til denne skribenten, at han ikke bare forstår avgjørelsen men han vurderer den også som riktig, med tanke på sin egen utvikling gjennom årene.
Tilbake til Alaska
Mark reiste for godt siste onsdag. Målet er Juneau i Alaska, hvor han har planer om å komme seg igjen både helsemessig og økonomisk, for så å finne nye muligheter i Alaskas medielandskap, helst i lille og avsidesliggende bygder.
Mark Sabbatini tar farvel på flyplassen i Longyearbyen siste onsdag. Foto: Icepeople.
Han vil fortsette å drive med Icepeople som dermed fortsatt vil være en spennende kilde om løst og fast fra Longyearbyen og Svalbard, tilberedt i Marks ganske så egen stil for et internasjonalt publikum.
Han har forresten også bidratt (mot betaling) med språkvask til engelske tekster som jeg har brukt i mine egne publikasjoner, både på denne hjemmesiden og i trykk, blant annet i Svalbardhytter og oppdateringer av den engelske utgaven av guideboka Spitsbergen-Svalbard. Og dette vil han også fortsette med i fremtiden, noe som jeg regner som gledelige nyheter i denne ellers ganske så triste historien.
Hvis du vil lese mer om Marks avskjed fra Svalbard so vil du finne mye stoff på hans hjemmeside Icepeople.
So long for now, Mark! See you again!
Eventyr Gardermoen. Og svaret på Svalbardbutikken-mysteriet
Svalbardbutikken-mysteriet
Først tar vi svaret til det lille Svalbardbutikken-mysteriet fra det siste innlegget. Saken dreier seg om dette bildet:
Et hjørne i Svalbardbutikken i Longyearbyen.
Spørsmål til Spitsbergen-nerds: her er det noe som ikke stemmer … hva er det? 🙂
Så, hva er det som ikke stemmer her? Det er åpenbart at det var ikke så åpenbart … bildet er speilvendt!
Man har hørt at de skal få en ny, korrigert versjon av bildet levert.
Eventyr Gardermoen
Et opphold på en flyplass er vanligvis det mest kjedelige jeg kan tenke meg. Hvorfor skrive om det? Fordi det kan gå galt hvis man forventer det å skje på vanlig måte.
Test eller ikke test?
Igjen og igjen dukker spørsmålet om testing opp. Per nå er det ingen testkrav ved innreise til Norge eller reise videre opp til Longyearbyen for immuniserte som har godkjent dokumentasjon. Men det kan jo forandre seg igjen til enhver tid. Sysselmesteren har allerede krevd ny testplikt ved reise til Svalbard.
Etter min erfaring er det en økende risiko at det ikke nødvendigvis gjelder det som regjeringen har bestemt, spesielt om dette forandrer seg fra uke til uke, men det som han eller hun mener som du har å gjøre med. Det nytter lite å ha lest reglene hvis vedkommende som bestemmer om du får slippe gjennom ikke har gjort det.
Digital uropeisk koronasertifikat: gjør prosessen raskere i Oslo Gardermoen.
Men ikke nødvendigvis rask.
Som sagt: per nå er det ingen testkrav for immuniserte reisende til Svalbard. Men det er i alle fall en god plan å ha nok tid til å kjøre en test hvis det plutselig kreves. Hvis du møter dette kravet i Tromsø så betyr det en tur til byen, fordi teststasjonen på fplyplassen i Tromsø aksepterer ikke reisende som skal til Svalbard ifølge Svalbardposten. Det koster forresten 1500 kroner å la seg teste i Tromsø (plus transport), med mindre du er fastboende på Svalbard, da koster det ingenting.
Eventyr Gardermoen
De to timene de fleste reisende er kanskje vant til mellom ankomst på flyplassen og avgang kan være nok hvis det er tidlig på dagen, eksempelvis mellom 6 og 8. Men det bør man heller ikke stole på. Det er utrolig hvor raskt køene i innsjekk-området blir lengre og lengre. Man kunne nesten få inntrykket at spørsmål om testkrav blir omfattende diskutert med alle og enhver før man slipper inn til selve innsjekkskranken. Det gikk fort for oss så snart vårt reisemål Longyearbyen var nevnt og vaksinasjonsattest var presentert, men saken er å komme så langt som det. Deretter gikk det forresten ganske effektivt (sikkerhetskontroll, grensekontroll). Heldigvis.
Folketom avgangshall i Oslo Gardermoen: det er historie.
På NRK og andre medier var det jo snakk om opp til 8 time som man muligens trenger for køene i Gardermoen. Vi får bare håpe at man får logistikken snart under kontroll. Glem forresten social distancing mens du står i køen der. Det var rett og slett fysisk umulig, i hvert fall siste lørdag. Uansett – det lønner seg vel å ha noen ekstra timer til flyet går. Og godkjent vaksinasjonsattest.
Van Mijenfjorden: ny nasjonalpark på Svalbard
Det hadde vært en ganske lang prosess og dermed kom det ikke overraskende når den nye Van Mijenfjorden nasjonalparken ble etablert gjennom forskrift den 18. juni (trykk her for å åpne den nye forskriften i lovdata.no). Den nye nasjonalparken inkluderer Nathorst Land og nordsiden av Van Keulenfjorden og grenser til Sør Spitsbergen nasjonalpark, noe som gjøre at den hele sørlige delen av Svalbards hovedøy Spitsbergen har nå vernestatus som nasjonalpark.
Van Mijenfjord mot slutten av mai: nå vernet som nasjonalpark.
Etterfølger til Nordenskiöld Land nasjonalpark
Den nye Van Mijenfjorden nasjonalpark er den utvidete etterfølgeren til Nordenskiöld Land nasjonalpark som ble etablert i 2003. Men i de siste 20 årene har det vært forandringer i området som har kreved tilpasninger. Dette inkluderer nedleggelsen av den tidligere gruvebyen Sveagruva og opprydingsarbeidene i området der. En annen sak var Sysselmannens (nå: Sysselmester) oppfordringer til å holde seg borte fra flere lokaliteter i området som var litt uklare med hensyn bl.a. til geografisk og tidsmessig begrensning. I tillegg kommer ferdselsforbud mot motorisert trafikk (snøskuter) på fjordisen i deler av Van Mijenfjorden, som kom år etter år fra Sysselmannen. Med den nye forskriften slipper Sysselmesteren og offentligheten årlige anordninger slik at man nå vet hva man må forholde seg til.
Angående ferdselforbud for snøskuter på fjordisen har regjeringen valgt en ganske omfattende løsning, noe som ikke alle i Longyearbyen vil si seg fornøyd med. Det nye regelverket betyr store innskrenkninger for turglade lokalfolk, men det kan sies at det er ikke veldig mange som pleide å dra på tur så langt sør. Dette området var for folk flest godt utenfor området for man drar ut på vanlige fritidsturer, og her var det ingen snøskuterruter for tilreisende (turister).
Tre nye fuglereservater, innskrenkninger for motorisert trafikk på fjordisen
Den nye Van Mijenfjorden nasjonalparken (grønn linje). Gule prikker: nye fuglereservater. Rødt område: motorisert trafikk på fjordisen innskrenket (se tekst).
Skravert: motorisert trafikk på fjordisen forbudt.
Kart © Norsk Polarinstitutt / Sysselmester på Svalbard, modifisert.
I den nye nasjonalparken gelder de samme reglene som i Svalbards nasjonalparker ellers. Utover dette finnes blant annet de følgende reglene som er av praktisk betydning for turister og fastboende turfolk:
- Midterhuken, Eholmen og Mariaholmen er nå fuglereservater med ferdselsforbud i perioden 15. mai – 15. august. Trykk her for å åpne et kart som viser disse områdene.
- Motorisert trafikk (mest snøskuter) er i stor grad forbudt på fjordisen på Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden i sesongen f.o.m. 1. mars. Det er kun fastboende som har lov å krysse Van Mijenfjorden på den korteste sikre ruten. Trykk her for å åpne et kart med ytterlige detaljer. Det er fortsatt lov for ikke-motoriserte turfolk (ski, hundeslede) å ferdes i området (vanlige regler gjelder).
- Kjerneområdet til den tidligere gruvebyen Sveagruva er unntatt fra verneområdet. Her vil det foregå omfattende oppryddingsarbeider i en stund fremover.
Nyhetene er i fra 25.04.2024 klokken 09:01:18 (GMT+1)
-
Bøker, kalender, postkort og mer
-
