spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard-guidebok som ebok pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2021 − Nyheter


Ny side: Trøn­der­gru­va – den elds­te kull­gru­ven i Lon­gye­ar­by­ens omgi­vel­ser

Det ble tid for å snek­re en ny vir­tu­ell tur ved å byg­ge en ny webs­ide. Den­ne gan­gen drei­er det seg om Blom­sterd­als­høg­da, en liten fjell­rygg på nordsi­den av Pla­tå­ber­get bak fly­plas­sen. Det er en enkel og liten tur, og her fin­nes det vak­re blom­s­ter, som nav­net lover. Jeg har brukt litt tid for å eks­pe­ri­men­te­re med fokus stack­ing tekni­ken som gir vak­re bil­der av blom­s­ter og and­re små­ting med mye bed­re dyb­de­s­kar­phet en van­li­ge bil­der har. Det er noe for foto nerds, men så kom­mer vi inn på saken …

Blomsterdalshøgda: Trøndergruva

Skjerm­dump med en del av et pan­ora­ma­bil­de fra Blom­sterd­als­høg­da. Trykk her for å se hele bil­det og fle­re samt his­to­ri­en om den elds­te kull­gru­ven i Lon­gye­ar­by­en-områ­det.

… og det er Trøn­der­gru­va på Blom­sterd­als­høg­da, den elds­te kull­gru­ven i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en og utgangs­punk­tet til en utvi­k­ling som har i et århund­re gitt oss byen som vi kjen­ner den i dag 🙂 trykk her for å ta en liten tur opp på Blom­sterd­als­høg­da og til Trøn­der­gru­va.

Sval­bard­pak­ke 2: noen bedrift­er blir dis­kri­mi­nert

«Sval­bard­pak­ke 2» er sta­tens and­re koro­na­pak­ke som skal hjel­pe loka­le bedrift­er i Lon­gye­ar­by­en spe­sielt i rei­se­livs­brans­jen. Pak­ken inklu­de­rer 40 mil­lio­ner kro­ner og ble ved­tatt i Stort­in­get aller­e­de 23. febru­ar for å hjel­pe bedrift­er som lider av akutt lik­vi­di­tets­man­gel. Men noen loka­le bedrift­er opp­le­ver kom­pen­sas­jons­ord­nin­gen som dis­kri­mi­ne­ren­de.

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re skrev i en

Schon in einer pres­se­mel­ding den 9. mars: «Ellers nev­ner lokals­ty­re­le­der Arild Olsen at lokals­ty­ret vil spil­le inn kri­te­ri­er som ellers under­s­tøt­ter norsk sval­bard­po­li­tikk. Det mest åpen­ba­re her er for­hold som sik­rer et godt arbei­ds­liv, men også virksom­he­tens til­hø­ri­ghet kom­mer til å bli et kri­te­ria. Eks­em­pel­vis at ans­var­li­ge sels­ka­per er 100 % norsk eid samt at aks­je­sels­ka­per mini­mum er 34 % eiet av nor­ske stats­bor­ge­re og skat­te­mes­sig regis­trert i Lon­gye­ar­by­en. Alter­na­ti­vet vil være at virksom­he­ten har dre­vet på Sval­bard og har ord­ne­de arbei­ds­for­hold f.eks. i mini­mum 5 år.»

Det­te var en forelø­pig pres­se­mel­ding. Tids­rom­met som sels­ka­per som ikke er i norsk eier­s­kap som bes­kre­vet må ha vært lokalt akti­ve ble sene­re utvi­det til 10 år. Det­te ska­per nå van­skel­i­ghe­ter for fle­re bedrift­er.

For å fore­byg­ge mis­fors­tåel­ser: det er ute­luk­ken­de snakk om nor­ske bedrift­er, regis­tert i Brøn­nøy­sund regis­tre­ne, som er basert og aktiv i Lon­gye­ar­by­en. Det er uan­sett ikke snakk om sels­ka­per fra ande­re steder eller til og med and­re land.

Svalbardpakke 2: noen Longyearbyen-selskaper blir diskriminert

Sval­bard­trak­ta­tens ånd er i førs­te omgang lik­het uan­sett nas­jo­na­li­tet, men noen er av og til like­re enn and­re (Syt­ten­de mai i Lon­gye­ar­by­en).

Men ny er det alt­så eier­ens nas­jo­na­li­tet som skal være avgjø­ren­de. Det­te inklu­de­rer til­fel­ler hvor ved­kom­men­de har vært bosatt i Lon­gye­ar­by­en i man­ge år, har bidratt til den loka­le utvi­k­lin­gen med egen bedrift, skapt loka­le arbei­ds­plas­ser og betalt Sval­bard­s­katt. Regel­ver­ket det er snakk om her er ikke ment å fore­byg­ge mis­bruk og bed­ra­ge­ri, det er ment å ute­luk­ke ikke-nor­ske fast­bo­en­de som bidrar med lokal virksom­het.

Det vil nep­pe over­ras­ke at det fin­nes dem som opp­le­ver det­te som dis­kri­mer­en­de. Mar­cel Schütz har vært aktiv i Lon­gye­ar­by­en med firm­aet sitt, Spitz­ber­gen Rei­sen, siden 2016 i dagens form etter å ha begynt med forg­jen­ge­ren i 2012, som han for­tal­te til Sval­bard­pos­ten. Schütz har satset stort i Lon­gye­ar­by­en med Spitz­ber­gen Rei­sen, blant annet i los­ji og bes­pis­ning av sels­ka­pets gjes­ter. Gjen­nom Spitz­ber­gen Rei­sen har han skapt loka­le arbei­ds­plas­ser – det seks helårs­stil­li­ger plus sai­son­an­sat­te for pan­de­mien star­tet – og selv­føl­ge­lig beta­ler sels­ka­pet skatt lokalt etter nor­ske reg­ler. Ikke å bli inklu­dert når sta­ten hjel­per bedrift­er som har hav­net i van­skel­ig far­vann på grunn av pan­de­mien, etter å ha bidratt gjen­nom fle­re år til den loka­le utvi­k­lin­gen med skatt, inves­tis­jo­ner og arbei­ds­plas­ser, opp­le­ver Schütz som ure­tt­fer­dig.

Det er 5 eller 6 bedrift­er ut av 76 som er med­lem­mer i Visit Sval­bard som kan være berørt. Schütz kre­ver at para­graf 5 i kom­pen­sas­jons­ord­nin­gen revur­de­res eller – helst – fjer­nes.

Lokals­ty­re­le­der Olsen sier «Nor­ge har en internas­jo­nal forp­lik­tel­se i EØS-avta­len (Stats­støt­te­re­gel­ver­ket) som fast­lands-Nor­ge må føl­ge innen­for tils­kudds­for­valt­ning. EØS-avta­len regu­le­rer Nor­ges til­gang og han­del med det «ind­re mark­ed» i EU og hvor­dan Nor­ge som nas­jo­nal skal for­val­te nas­jo­na­le tils­kudds­ord­nin­ger. Sval­bard er ikke en del av EØS-områ­det og Nor­ge står frie­re til å føre sin egen poli­tikk, selv­sagt tuf­tet på Sval­bard­trak­ta­ten, …» og «Men Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re vur­de­rer også om eier(ne) er nor­ske eller uten­lands­ke stats­bor­ge­re. Det­te er en prak­tisk tilnær­ming til de sval­bard­po­li­tis­ke mål­set­tin­ge­ne», iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Reg­je­ri­n­gen for­be­re­der ser­ti­fi­se­ring for Sval­bard­gui­der

Med Nærings- og fis­ke­ri­de­par­te­mentet og Jus­tis- og bereds­kaps­de­par­te­mentet er det to etater som job­ber med nytt regel­verk for turis­me på Sval­bard. Gui­de­nes stil­ling ser ut til å spil­le en vik­tig rol­le i de nye reg­le­ne. Gui­den står sen­tralt i rei­se­li­vet på Sval­bard i sin hel­het. Den står sen­tralt ans­var­lig for sik­ker­het, en god og gjer­ne lære­rik opp­le­vel­se og for over­hol­del­sen av lovens, brans­jens og firm­aets krav til sik­ker­het og vern av natur, dyre­liv og kul­tur­min­ner.

Sval­bard­gui­den: et sen­tralt yrke i årtier, men ikke bes­kyt­tet

Da kan man begyn­ne å und­re seg over at et yrke som står så sen­tralt i så rele­van­te sam­men­h­eng i en næring som er mer enn hundre år gam­mel* og som som har utvi­klet seg på et indus­trielt nivå både lokalt og internas­jo­n­alt i fle­re årtier ikke er bes­kyt­tet. Alle og enhver kan til­by gui­det­je­nes­ter. Det har selv­føl­ge­lig vært en del vur­de­rin­ger og frems­tøt å ser­ti­fi­se­re gui­der både lokalt (Visit Sval­bard) og internas­jo­n­alt, fra pri­va­te (PTGA) og sik­kert ikke minst spil­ler AECO (Asso­cia­ti­on of Arc­tic Expe­di­ti­on Crui­se Ope­ra­tors) en vik­tig rol­le i utvi­k­lin­gen. Man­ge akti­ve gui­der har brukt PTGA for å få tak i ser­ti­fi­ka­ter som de kan bru­ke når de søker om jobb.

*Regel­mes­si­ge, kom­mer­si­el­le Spits­ber­gen­crui­se fin­nes siden Wil­helm Bades førs­te crui­se i 1891.

Guide med turister og hvalrosser på Svalbard

Turis­ter obser­ve­rer hval­ros­ser på Sval­bard: gui­den skal sik­re en god opp­le­vel­se uten fors­tyr­rel­ser av dyre­li­vet.

Men pro­b­le­met er at det fin­nes så langt ingen ser­ti­fi­se­ring som er godkjent av sta­ten. Det er uklart hvem som kan utstil­le ser­ti­fi­ka­ter, hvil­ke krav det stil­les til ser­ti­fi­se­ring og hvor­dan dis­se skal veri­fi­se­res.

Reg­je­ri­n­gen job­ber med ser­ti­fi­se­ring av Sval­bard­gui­der

Her øns­ker reg­je­ri­n­gen å ska­pe kla­re for­hold. I førs­te omgang bes inter­es­ser­te par­ter å kom­me med ins­pill, og så vil reg­je­ri­n­gen utar­bei­de et fores­lag til et regel­verk som skal bli lagt ut for høring i løpet av høs­ten.

Det er man­ge som vil kun­ne dra nyt­te fra et godt gjen­nom­tenkt regel­verk, ikke mindst gui­de­ne selv. Arbei­ds­for­hol­de­ne i brans­jen har blitt kri­ti­sert i de sis­te åre­ne. Det er enkelt å gi erfar­ne gui­der spar­ken så snart de kre­ver for mye så langt unge kol­leg­aer står i kø for å job­be for litt lom­me­pen­ger hvis en sesong av even­tyr i Ark­tis fris­ter. Det­te er klart vel­dig uhel­dig med tan­ke på en sunn og bære­kraf­tig struk­tur i brans­jen som skal sik­re opp­le­vel­ser med høy kva­li­tet og ikke mindst gode arbei­ds­plas­ser.

Man­ge kan dra nyt­te: turis­ter, hele rei­se­livs­brans­jen, mil­jøet – og gui­de­ne

Uto­ver det har man­ge gui­der brukt mye tid og res­sur­ser på ser­ti­fi­ka­ter uten å kun­ne være sik­ker på om dis­se noen­sin­ne aksep­te­res fra offi­si­ell side. Enhver inn­sats i sam­men­h­eng med kva­li­fi­se­ring er i utgangs­punk­tet uten tvil menings­fyll, men hvis det drei­er seg først og fremst om en res­surs­kre­ven­de byrå­kra­tisk pro­sess for å doku­men­te­re kunn­s­kap og fer­di­ghe­ter som en har brukt i yrkes­li­vet hver dag i man­ge år, uten å kun­ne være sik­ker på at resul­ta­tet vil bli godkjent av rele­van­te par­ter, kan saken fort bli litt kje­de­lig.

Sval­bard får vak­sine

Pro­gram­met med vak­sine­ring av Sval­bards vok­sen befol­k­ning går foran med store skritt. Så langt er SARS-CoV-2 virus­et ikke blitt påvist lokalt, noe som kan nes­ten forund­re med tan­ke på utvi­k­lin­gen på fast­lan­det og tra­fik­ken til Lon­gye­ar­by­en. Det er ikke få turis­ter som til­syn­e­la­ten­de tror at de ikke behø­ver å bru­ke munn­bind eks­em­pel­vis i butik­ker.

Nor­ge har valgt å prio­ri­te­re Sval­bard i det nas­jo­na­le vak­sine­pro­gram­met med bak­grunn i de store pro­ble­mene et lokalt utbrudd vil kun­ne ska­pe. Prio­ri­te­rin­gen gjel­der hele Sval­bard og inklu­de­rer der­med blant annet Barents­burg, Ny-Åle­sund og forsk­nings­s­tas­jo­nen i Horn­sund.

Vaksinering mot korona-viruset

«You shall not pass!»
Lon­gye­ar­by­ens og hele ver­dens stra­te­gi mot koro­na-virus­et.
Ikke Sval­bard, men en annen fan­tas­tisk ver­den.
Eget verk, basert på en teg­ning av Gon­za­lo Ken­ny.
(Ori­gi­nal­s­ce­nen i «Rin­ge­nes Her­re» inklu­de­rer en slags «virus» som er litt stør­re og forår­sa­ker vel­dig akut­te beten­nel­ser 🙂 )

Så langt er det i over­kant av 1400 per­soner som har fått vak­sine på Sval­bard, 90 av dem beg­ge to doser som kre­ves for best­mu­lig bes­kyt­tel­se, som Sval­bard­pos­ten beret­ter. Opp til 500 er for­ven­tet til å bli vak­sinert i dag (tors­dag, 6. mai), noe som betyr at de fles­te voks­ne på Sval­bard har fått minst én vak­sine­do­se.

Sval­bard rundt med SV Anti­gua (23.6.-11.7.): avlyst pga koro­na

Den­ne kan­sel­las­jo­nen betyr tøf­fe nyhe­ter: den lan­ge, store turen Sval­bard rundt med SV Anti­gua f.o.m. 23. juni t.o.m. 11. juli 2021 er avlyst. Del­ta­ker­ne vil nå bli kon­tak­tet av Geo­gra­phi­schen Rei­se­ge­sell­schaft.

Vi var på det­te tids­punk­tet nødt til å ta en avgø­rel­se sam­men med skipseie­ren, neder­lands­ke Tall­ship Com­pa­ny. Den nåvæ­ren­de utvi­k­lin­gen av koro­na­si­tuas­jo­nen samt rela­ter­te rei­se­re­striks­jo­ner gjør det umu­lig å gå ut ifra at den­ne turen kan gjen­nom­fø­res.

Svalbard med Antigua: avlyst pga korona

Sval­bard med Anti­gua, 23. juni – 11. juli: avlyst pga koro­na.

Nå gjel­der det å krys­se fin­gre­ne at vi kan kjø­re turene sene­re den­ne som­me­ren, i august og sep­tem­ber. Her er det fort­satt håp, men selv­føl­ge­lig er ingen­ting gitt på nåvæ­ren­de tids­punkt.

Det sier seg selv at alle som øns­ker å rei­se, spe­sielt internas­jo­n­alt, bør ta den førs­te anled­nin­gen å få vak­sinen mot koro­na. Ingen­ting er gitt, men er ikke uri­me­lig å anta at Nor­ge i førs­te omgang åpner for inn­rei­se og muli­gens del­ta­kel­se i kyst­crui­se for dem som er vak­sinert.

Hun­de­sle­delø­pet «Trap­pers Trail» gikk av sta­belen

Det fin­nes gle­de­li­ge offent­li­ge arran­ge­men­ter som fak­tisk fin­ner sted også under koro­na­ti­der! En kan da jo også nep­pe ten­ke seg bed­re ven­ti­las­jon og avstand enn under et løp med hun­de­sle­de.

Det er Lon­gye­ar­by­en Hun­de­klubb som har i man­ge år stått bak den­ne loka­le tra­dis­jo­nen. Trap­pers Trail er et løp for lokal­be­fol­knin­gen, hvor fast­bo­en­de med­lem­mer i klub­ben del­tar. Det er et løp, men uto­ver det også en sosi­al begi­ven­het.

Trappers Trail: hundesledeløp, Longyearbyen Hundeklubb

Star­ten til Trap­pers Trail: det tra­dis­jo­nel­le hun­de­sle­delø­pet arran­ge­res av hun­de­klub­ben i Lon­gye­ar­by­en for med­lem­mer i lokal­be­fol­knin­gen.

Løpet går tra­dis­jo­nelt over to dager, og ruten kre­ver gans­ke mye fra del­ta­ker­ne både på fire og på to bein. På dag en går den 40 kilo­me­ter lan­ge turen fra Lon­gye­ar­by­en via Toda­len og Bøda­len til Coles­buk­ta, hvor hun­de­klub­ben har en egen hyt­te. Her over­nat­ter del­ta­ker­ne og ven­ner på telt og så går turen til­ba­ke til byen på dag to via Fard­a­len og Lon­gye­ar­breen. Med 30 km er til­ba­ke­tu­ren litt kort­e­re, men Fard­als­bak­ken fra Fard­a­len opp til Lon­gye­ar­breen er gans­ke bratt og kre­ver alt fra hun­der og men­nes­ker, før det går sak­te nedo­ver på Lon­gye­ar­breen og til­ba­ke til byen.

Trappers Trail: hundesledeløp, Longyearbyen Hundeklubb

Trap­pers Trail: den førs­te etap­pen tar del­ta­ker­ne til Coles­buk­ta, hvor Lon­gye­ar­by­en Hun­de­klubb har hyt­ta Bikkje­bu. Her over­nat­ter del­ta­ker­ne på telt
(arkiv­bil­de).

Løpet er årets høy­de­punkt for man­ge med­lem­mer i Lon­gye­ar­by­en Hun­de­klubb og man­ge loka­le tils­kue­re. Hele arran­ge­mentet fore­går uten­dørs og der­med lot det seg gjø­re også under koro­nabe­ting­el­ser.

Trap­pers Trail: bil­de­gal­le­ri

Max Schwei­ger var tils­tede og tok en del bil­der. Tusen takk, Max!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Ark­tis online-fored­rag «Ark­tisk ons­dag» med Tho­mas Ulrich

Det begyn­te med noen enkel­te fored­rag i novem­ber og desem­ber, og i janu­ar begyn­te Bir­git Lutz og jeg å sam­ar­bei­de ved å orga­nis­e­re en serie med online-fored­rag, den så-kal­te «ark­tis­ke ons­da­gen». Nes­te ons­dag, 28. april, kom­mer den forelø­pig sis­ten kvel­den i den aktu­el­le seri­en med den sveits­is­ke polar-even­ty­re­ren Tho­mas Ulrich som tar oss med på tur opp til sel­ves­te nord­po­len. «Arc­tic Solo» er his­to­ri­en til en ekspe­dis­jon som tok Tho­mas til hans egne gren­ser. Det er også his­to­ri­en om hvor­dan man kan fort­set­te fra en til­syn­e­la­ten­de utsikts­løs situas­jon – med enda mer ster­ke enn før.

Thomas Ulrich: Arctic Solo, online foredrag

Tho­mas Ulrich: «Arc­tic Solo». Et dra­ma­tisk even­tyr som høy­de­punkt i den ark­tis­ke online-fored­rags­se­ri­en «Den Ark­tisk Ons­da­gen».

Bir­git og jeg gikk inn i for­skjel­li­ge geo­gra­fis­ke og his­to­ris­ke områ­der, med bid­rag av ven­ner som Udo Zoe­ph­el (MOSAiC-expe­dis­jo­nen), San­dra Wal­ser (Hans Beat Wieland/Wilhelm Bade) og Hen­ry Páll Wulff (Island), med fokus på informas­jon og bak­grunn. Den­ne gan­gen blir det mer even­tyr­lig når vi drar på nord­pol-ekspe­dis­jon med Tho­mas Ulrich. Vi ser frem til en spen­nen­de kveld og håper at det er man­ge som blir med!

Fored­ra­get hol­des på tysk. Trykk her for bil­let­ter.

Thomas Ulrich: Arctic Solo, online foredrag

I fored­ra­get «Arc­tic Solo» blir det mye is, kul­de og helt sik­kert en eller annen isbjørn.

Pros­jek­tet «Den Ark­tis­ke Ons­da­gen» har gått med mye dyna­mikk i en tid som ellers har vært og fort­satt er en van­skel­ig peri­ode for oss i rei­se­li­vet. En hjer­te­lig takk til alle som har vært med! Fored­ra­get på ons­dag (28.4.) blir forelø­pig det sis­te, og så tar vi en lengre pau­se uto­ver som­me­ren for­di både Bir­git og jeg har and­re pros­jekter å hen­ge fin­gre­ne i. Og så håper vi fort­satt at vi kan kjø­re noen turer sene­re i seson­gen.

Tho­mas Ulrich: Arc­tic Solo (online fored­rag)

Noen inn­trykk fra Tho­mas Ulrichs artktis­ke even­tyr. Bli med på ons­dag!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Tor­ske­kri­gen i Barents­ha­vet: Nor­ge og EU trap­per opp

Det har i fle­re år vært ueni­ghe­ter mel­lom Nor­ge og EU om ret­ti­ghe­ter til å utnyt­te res­sur­sene i Sval­bards far­vann, men nå trap­per beg­ge sider opp og tonen blir skar­pe­re.

Strids­ob­jekt: fis­kek­vo­ter i Barents­ha­vet etter brexit

I for­grun­nen drei­er saken seg om spørs­må­let av kvo­ter etter Stor­bri­tan­nia for­lot EU. Nor­ge har truk­ket Stor­bri­tan­ni­as kvo­te av meng­den som EU-fis­ke­bå­ter er til­latt å ta i dag, som NRK beret­ter. Det vil si at EU kan ta 17.885 tonn, mens Bri­te­ne har kvo­ter opp til 5.000 tonn. Men det vil ikke si seg enig i. EU har valgt å til­d­e­le seg selv en kvo­te på 28.431 tonn, noe som Nor­ge ikke aksep­te­rer. EU-lede­re mene­re at den nor­ske frem­gangs­må­ten er vil­kår­lig og dis­kri­mi­ne­ren­de.

Beg­ge sider har nå trap­pet opp og orde­ne blir skar­pe­re. Det heter både i Brussel og i Oslo at man er for­be­redt på å ta være på sine ret­ti­ghe­ter. Førs­tes­tats­ad­vo­kat Lars Fau­se sier at «norsk poli­ti og kyst­vakt er godt rus­tet og for­be­redt på å hånd­te­re even­tu­el­le kon­flikter» på van­lig måte, noe som inklu­de­rer besla­geg­gel­se av fis­kef­ar­tøy og fangst.

Torsk, Svalbard

Torsk fra Isfjor­den. Men i «tor­ske­kri­gen» mel­lom Nor­ge og EU er det snakk om litt stør­re meng­d­er.

Pro­b­le­met: Sval­bard­trak­ta­ten

Men i kjer­nen lig­ger pro­b­le­met nok litt dypere en noen tusen tonn torsk: det hand­ler om tol­knin­gen av Sva­bard­trak­ta­ten. Her heter det i Art. 2: «Alle de høie kon­tra­he­ren­de par­ters skib og under­såt­ter skal ha like rett til fis­ke og jakt innen de områ­der som er nevnt i arti­kel 1 og deres ter­ri­to­ria­le far­vann.» De fles­te europei­s­ke land har signert trak­ta­ten.

Pro­b­le­met er at det fin­nes for­skjel­li­ge opp­f­at­nin­ger om hvor­dan «ter­ri­to­ria­le far­vann» må defi­ne­res i Sval­bard-sam­men­h­eng. I his­to­ris­ke tider plei­de stater å gjø­re krav på far­van­net til og med 3 mil uten­for kys­ten (et gam­mel­dags kanons­kudd). Det var ikke før i 1921 at reg­je­ri­n­ger begyn­te å gjø­re krav på far­van­net opp til 12 mil ut. Glo­balt sett er det fak­tisk fort­satt mind­re klart enn man kan­skje for­ven­ter, men uan­satt er alle eni­ge i det­te: Sval­bard­trak­ta­ten gjel­der i Sval­bards ter­ri­to­ri­al­far­vann som inklu­de­rer alt som lig­ger innen­for 12 mil ut fra kys­ten. Her sik­rer trak­ta­ten alle land like rett til fis­ke osv.

Men saken blir van­skel­i­ge­re når det hand­ler om den «øko­no­mis­ke sonen», som strek­ker seg så langt ut som 200 mil fra kys­ten. Fol­ke­rett­slig sett ble den øko­no­mis­ke sonen ikke defi­nert før i 1982 med De foren­te nas­jo­ners hav­rettskon­vens­jon. Basert på art. 1 i Sval­bard­trak­ta­ten gjør Nor­ge krav på den øko­no­mis­ke sonen rundt Sval­bard, men står fast ved at art. 2, som gir and­re trak­t­at­land like ret­ti­ghe­ter, ikke gjel­der. Det­te er ikke alle and­re land eni­ge i.

Kystvakt, Svalbard

Kyst­vak­ten hånd­he­ver norsk suver­eni­tet i Sval­bards far­vann. Nå er det opp­lagt til uhyg­ge­li­ge møter mel­lom kyst­vak­ten og europei­s­ke fis­ke­bå­ter.

Sval­bard­trak­ta­ten og den øko­no­mis­ke sonen

Uav­hen­gig av om man mener at Sval­bard­trak­ta­tens artik­kel 2 gjel­der i den øko­no­mis­ke sonen eller ikke er det egent­lig ingen tvil på at fis­ke­bå­ter fra EU eller tred­je­land må aksep­te­re norsk rett i det­te far­van­net. Men spørs­må­let er hvor­dan Nor­ge bal­an­se­rer ret­ti­ghe­te­ne som EU og and­re land får mot nor­ske kvo­ter: etter lik­e­be­hand­lings­prin­sip­pet (hvis Sval­bard­trak­ta­tens artik­kel 2 gjel­der) eller eks­klu­sivt.

Et kom­pl­eks spørs­mål. Det som åpen­bart mang­ler er en insti­tus­jon som tol­ker Sval­bard­trak­ta­ten hvis det er behov og som er aksep­tert av alle par­ter. Reg­je­ri­n­gen i Oslo står fast ved at ans­va­ret for å tol­ke trak­ta­ten lig­ger ute­luk­ken­de i Nor­ge. Men det er Brussel ikke enig i.

Mens slike poli­tis­ke og rett­sli­ge spørs­mål lig­ger åpne – i hvert fall for noen av de berør­te par­te­ne – trap­per beg­ge sider opp og gjør seg klar til kon­flikt. Tils­kue­ren føl­ger med og er for­bau­set.

Vol­dut­sat­te kvin­ner på Sval­bard kan være i en mye van­skel­i­ge­re posis­jon enn på fast­lan­det

Kri­se­sen­ter­et Trom­sø er bekym­kret, som NRK skri­ver: vol­dut­sat­te kvin­ner kan være i en mye van­skel­i­ge­re posis­jon enn på fast­lan­det.

Bak­grunn: Sval­bard­trak­ta­ten

Det­te har i bak­grun­nen med Sval­bard­trak­ta­ten å gjø­re. Siden den har trådt i kraft i 1925, har den regu­lert adgan­gen til Sval­bard for uten­lands­ke stats­bor­ge­re i utgangs­punkt uten begrens­nin­ger. Ingen tren­ger visum eller opp­hold­stil­l­atel­se for å bo og job­be på Sval­bard (men tred­je­lands­bor­ge­re tren­ger even­tuelt et Schen­gen-visum for å kom­me seg dit eller hjem igjen).

Iføl­ge det­te gjel­der utlen­dingsloven hel­ler ikke på Sval­bard. Og den­ne loven regu­le­rer adgang av uten­lands­ke vold­so­f­re til støt­te fra kri­se­sen­ter, advo­kat osv. Blant annet gir den­ne loven adgang til at de kan søke om opp­hold­stil­l­atel­se uav­hen­gig av den nor­ske part­ne­ren.

Men den­ne loven gjel­der ikke på Sval­bard og der­med er det hel­ler ikke adgang til den­ne typen støt­te lengst i nord. Det­te betyr at uten­lands­ke kvin­ner som er blitt utsatt for vold i nære relas­jo­ner er i en vel­dig avhen­gig situas­jon. Er de ikke i stand til å kla­re seg selv fin­an­sielt, kan det bety at de blir nødt til å for­la­te Sval­bard og rei­se til hjem­lan­det. Men det er gjer­ne fat­ti­ge land med mind­re sta­bi­li­tet i sam­fun­net. Det er rime­lig å anta at en kvin­ne som har valgt å flyt­te eks­em­pel­vis fra Filip­pi­ne­ne til Sval­bard har hatt sine grun­ner for å gjø­re det og ikke øns­ker å flyt­te til­ba­ke. Hvis hun har barn som ikke har noe for­hold til hjem­lan­det blir saken enda van­skel­i­ge­re. Resul­ta­tet kan være at vol­dut­sat­te kvin­ner ser seg nødt til å for­b­li i et vol­de­lig par­for­hold lengre en de kan­skje had­de aksep­tert den sam­me situas­jo­nen på fast­lan­det.

Longyearbyen

Lon­gye­ar­by­en er, for det fles­te, et godt og tryggd sted å bo. Men ikke for alle, og livet kan være enda van­skel­i­ge­re for noen enn and­re steder.

En advo­kat som job­ber med berør­te kvin­ner kom­men­te­rer det­te på den­ne måten: «Det vir­ker også som om Sval­bard er norsk når det pas­ser oss at det er norsk, og så er det plut­se­lig ikke norsk når det ikke pas­ser.»

To til­fel­ler av fami­lie­vold kjent til poli­tiet siden janu­ar 2020

To til­fel­ler av fami­lie­vold er blitt kjent til poli­tiet siden janu­ar 2020. Sys­sel­mann Kjers­tin Askholt påpe­ker at de blir følgt opp av poli­tiet best­mu­lig og på sam­me måte som på fast­lan­det. Uto­ver det­te sier hun seg uenig i den poli­tis­ke dimens­jo­nen av saken: «Jeg tror det også vil være sånn for nord­menn som kom­mer til and­re land. Hvis man ikke har et avklart for­hold til lengre opp­hold­stil­l­atel­se i det lan­det, vil man måt­te hånd­te­re slike saker på en annen måte enn de som er fas­te inn­byg­ge­re. Sånn er det også her.»

Lokals­ty­re­le­der Arild Olsen sier at han ikke er over­ras­ket av at pro­b­le­met eksis­te­rer og at man må under­søke det poli­tisk.

Han­ne Steen­vaag, leder ved kri­se­sen­ter­et i Trom­sø, er redd for at det fin­nes «gans­ke store mør­ke­tall» i Lon­gye­ar­by­en.

Deler av Nyby­en eva­kuert på grunn av skred­fa­re

I tråd med store deler av Nor­ge har været på Sval­bard ikke vist seg fra sin venn­lig side i det sis­te. Etter pås­ke­hel­ga måt­te en grup­pe ski­gåe­re eva­kue­res med heli­ko­pter fra Isbuk­ta sør på Spits­ber­gen. Grup­pen had­de plan­lagt å gå Spits­ber­gen på langs, en kre­ven­de lang­tur fra Sør­kapp til Ver­le­gen­hu­ken på nord­kys­ten, men måt­te gi opp etter noen få dager.

Gruvefjellet ovenfor Nybyen: avalanche risk

Gru­vef­jel­let oven­for Nyby­en (hus­e­ne som skim­tes til­hø­rer Nyby­en).

For tiden reg­ner man med enda mer vind og snø i Lon­gye­ar­by­en og store deler av Sval­bard iføl­ge yr.no, og der­med føl­ger økt skred­fa­re. varsom.no opp­gir skred­fa­ren i Nor­dens­ki­öld Land med rødt nivå (4 ut av 5).

Store skav­ler har aller­e­de byggd seg på Gru­vef­jel­let rett ved siden av Nyby­en i Lon­gye­ar­by­en. Skav­le­ne kan fal­le til enhver tid og poten­sielt set­te hus i fare. Sys­sel­man­nen har kon­klu­dert at den enes­te måten å hol­de folk trygg er å eva­kue­re deler av Nyby­en med ferd­sels­for­bud i og rundt bygg­nings­mas­sen samt deler av Gru­vef­jel­let. Alle må for­la­te områ­det frem til kl 1800 i dag (fre­d­ag) og inn­til vide­re. Det er ikke kjent hvor len­ge ferd­sels­for­bu­det opprett­hol­des.

Skredfare: ferdselsforbud i Nybyen

Områ­det med ferd­sels­for­bud i og ved Nyby­en.
Kart © Norsk Polar­in­sti­tutt / Sys­sel­man­nen på Sval­bard.

Skred­fa­re: deler av Lon­gye­ar­by­en eva­kuert

Yr.no vars­ler om mye vind fra sørøst, noe som min­ner om vær­si­tuas­jo­nen rett før og under den tra­gis­ke skre­du­lykken i desem­ber 2015. To men­nes­ker døde den gan­gen i sine hus.

Skredfare: evakueringer i Longyearbyen

Sys­sel­man­nen har ned­lagt ferd­sels­for­bud i den røde sonen i Lia ved Suk­ker­top­pen fra lør­d­ag kl. 8. Hus­e­ne på kar­tet i det røde områ­det ble øde­lagt av skre­det i 2015.
Kart © Norsk Polar­in­sti­tutt / Sys­sel­man­nen på Sval­bard.

Sys­sel­man­nen har reagert og ned­lagt ferd­sels­for­bud for 2 områ­der som man mener kan stå i fare. Det­te inklu­de­rer husrek­ka på øst­siden av vei­en i Nyby­en som lig­ger under Gru­vef­jel­let og deler av Lia som lig­ger rett ved Suk­ker­top­pen. Det var her at fle­re hus ble øde­lagt av skre­det noen dager før jul i 2015.

De som ikke har anled­ning til å orga­nis­e­re pri­vat innk­v­ar­te­ring kan hen­ven­de seg til Lokals­ty­ret.

Skredfare: evakueringer i Longyearbyen

Sone med ferd­sels­for­bud i Nyby­en.
Kart © Norsk Polar­in­sti­tutt / Sys­sel­man­nen på Sval­bard.

Sys­sel­man­nen gjør opp­merksom på den høye skred­fa­ren i ter­ren­get gener­elt. Varsom.no opp­gir fare­grad 3 («bety­de­lig») for Nor­dens­ki­öld Land, hvor Lon­gye­ar­by­en og Barents­burg lig­ger.

Sval­bard vak­sine­res

Reg­je­ri­n­gen har bes­lut­tet å prio­ri­te­re Sval­bard foran fast­lan­det med hen­syn til vak­sine­ring mot koro­na/­Co­vid-19. Bak­grun­nen er belast­nin­gen av bereds­kap­st­je­nes­te­ne som et lokalt utbrudd ville føre med seg. I et sånt til­fel­le ville Covid-19 pasi­en­ter måt­te flys til Trom­sø.

Svalbard prioriteres i vaksineprogrammet

Lon­gye­ar­by­en skal vak­sine­res så snart som mulig.

I førs­te omgang skal befol­knin­gen som er 45 eller eld­re vak­sine­res. Så langt ble bare eld­re men­nes­ker vak­sinert i tråd med det nas­jo­na­le vak­sine­rings­pro­gram­met.

Den ark­tis­ke ons­da­gen: fored­rags­se­ri­en fort­set­ter

For dere som fors­tår litt tysk: Bir­git Lutz og jeg vil fort­set­te med online Ark­tis-fored­rags­se­ri­en «den ark­tis­ke ons­da­gen» fra og med 17. mars.

Der arktische Mittwoch: 6 arktische Themenvorträge mit Rolf Stange und Birgit Lutz

Den ark­tis­ke ons­da­gen: 6 online fored­rag om Ark­tis.

Venn­ligst besøk den tyske vers­jo­nen av den­ne artik­kelen ved å trykke her eller ved å byt­te språk øverst på siden for fle­re detal­jer 🙂

Sol­fest: sola er kom­met til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en

8. mars fei­res tra­dis­jo­nelt sol­fest i Lon­gye­ar­by­en. På den­ne dagen ven­der sola til­ba­ke til byen etter fle­re måne­der med polar­natt og mør­ket­id. Er man hel­dig med været, kan man se sola i en liten stund midt på dagen ved den gam­le syke­hus­trap­pa i nær­he­ten av kir­ken. Van­lig­vis fei­res sol­fes­ten med en hel serie av kul­tu­rel­le begi­ven­he­ter, den såkal­te sol­fest­u­ken, men det ble det lite av i år på grunn av koro­na­kri­sen.

Solfest 2021, Longyearbyen

Sol­fest 2021 i Lon­gye­ar­by­en. Foto © Max Schwei­ger.

Max Schwei­ger er i Lon­gye­ar­by­en har tatt noen bil­der under dagens sol­fest.

Fak­tisk kan man se sola aller­e­de fle­re dager tid­li­ge­re fra den ned­re byde­len i nær­he­ten av Advent­fjor­den, men den­ne delen av Lon­gye­ar­by­en eksis­ter­te ikke når man begyn­te med sol­fest­tra­dis­jo­nen.

Hvert år får sol­fes­ten et nytt emblem basert på vin­ne­ren i en kon­kurran­se i byens bar­ne­ha­ger. Årets vin­ner illus­tras­jo­ner situas­jo­nen på en flått måte.

Solfest 2021 Longyearbyen, emblem

Årets emblem for sol­fest­u­ka. Foto © Max Schwei­ger.

Der­med er det slutt med polar­natt og mør­ket­id for den­ne vin­te­ren. Lys­et ven­der til­ba­ke etter en lang og mørk peri­ode. Vi får bare håpe at hele ver­den får snart fei­re sol­fest etter den mør­ke koro­na-tiden.

Mann ska­det og isbjørn skutt i Mohn­buk­ta

Tid­lig i dag ble en mann ska­det under et isbjørn­an­grep i Mohn­buk­ta på Spits­ber­gens øst­kyst. Bjør­nen ble skutt og drept, som Sys­sel­man­nen med­de­ler.

De to men­ne­ne var med to snø­mo­bi­ler på isen i Mohn­buk­ta for å måle ist­juk­kel­sen. Beg­ge to er ansat­te i det loka­le film­sels­ka­pet Jason Roberts Pro­duc­tions. Bjør­nen skal ha nær­met seg ube­mer­ket og gikk bak­f­ra til angrep. Man­nen som ble angre­pet ble ska­det. Den and­re man­nen skjøt isbjør­nen.

Isbjørn skutt i Mohnbukta på Svalbard

Isbjørn på isen i Mohn­buk­ta (arkiv­bil­de).

Sys­sel­man­nen var raskt ute med heli­ko­pter­et og på plass med poli­ti- og red­nings­styr­ker. Den ska­de­te man­nen ble straks frak­tet til syke­hu­set i Lon­gye­ar­by­en. Ska­dene skal være let­te.

Beg­ge to som var invol­vert i hen­dels­en skal være lokal­folk med mye fel­t­erfa­ring. Sys­sel­man­nen har rutine­mes­sig oppret­tet sak. Isbjørn er total­fre­det på Sval­bard.

Tilbake

Nyhetene er i fra 20.05.2025 klokken 05:17:52 (GMT+1)
css.php