spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home* Nyheter og reiseblogg → Juri­disk uttal­el­se: lov­fors­lag bør til­ba­ketrek­kes

Juri­disk uttal­el­se: lov­fors­lag bør til­ba­ketrek­kes

Debat­ten om kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag går vide­re, inklu­dert en mulig fak­ti­sk stengning av store deler av Sval­bard for offent­li­ghe­ten. Advo­kat­fir­ma­et Haa­vind i Lon­gye­ar­by­en har utar­bei­det en juri­disk uttal­el­se på opp­drag av AECO, Visit Sval­bard og Sval­bard Nærings­fo­re­ning. Sval­bard­pos­ten fikk en kopi av utal­el­sen.

Det drei­er seg om fle­re lov­fors­lag, blant annet:

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (1): fak­ti­sk stengning av Sval­bard

Det mest kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­la­get, som også vek­ker mest opp­merksom­het uto­ver Nor­ges gren­ser, er nok reg­je­rin­gens plan om en fak­ti­sk stengning av store deler av øygrup­pen for offent­li­ghe­ten. «Offent­li­ghe­ten» betyr i den­ne sam­men­hen­gen først og fremst crui­se­tu­risme på mind­re båter og skip med opp til 200 pas­sas­je­rer, eller såkal­te eks­pe­dis­jon­scrui­se­skip. Den­ne typen rei­se­liv er alle­re­de strengt regu­lert. Uto­ver det­te er det forsk­nings­mil­jøet, lokal­be­fol­k­nin­gen og indi­vu­du­el­le turis­ter som kom­mer med egen seil­båt som fer­des i de aktu­el­le områ­de­ne og som er berørt av lov­fors­la­get.

Den nye loven er tyde­lig­vis ret­tet mot skips­ba­sert turisme. Per i dag er det prinsi­pi­elt lov­lig å fer­des nes­ten over­alt på Sval­bard, unn­tatt en del mind­re områ­der som er alle­re­de ver­net med seso­nalt eller per­ma­nent ferd­sels­for­bud. Så langt besø­ker turis­ter opp til fle­re enn hund­re loka­li­te­ter for­delt over hele øygrup­pen. Hove­dan­de­len av den­ne tra­fik­ken kon­sen­tre­rer seg på et mind­re ant­all kjen­te og rela­tivt godt tilg­jen­ge­li­ge loka­li­te­ter; res­ten av øygrup­pen bru­kes bare i mind­re grad av crui­se­tu­ris­men og på man­ge loka­li­te­ter kan det gå fle­re år mel­lom to ilands­tign­in­ger. Like­vel er det vik­tig for brans­jen å ha et stort utvalg for å kun­ne ope­re­re på en flek­si­bel måte, spe­sielt i sam­men­heng med lan­ge turer som foku­se­rer på lands­ka­pets mangfol­det.

Skul­le den nye loven tre i kraft som plan­lagt, vil den inns­kren­ke den­ne beve­gel­ses­fri­he­ten på en dras­ti­sk måte. I det­te til­fel­let vil det bare bli 42 loka­li­te­ter igjen som kun­ne bru­kes for ilands­tign­in­ger. I praks­is er en gitt ilands­tignings­plass ofte ikke tilg­jen­ge­lig på grunn av vær, vind, is eller isbjørn på stedet, og da er det vik­tig å kun­ne flyt­te til and­re loka­li­te­ter i det sam­me områ­det. Der­med er flek­si­bi­li­tet en nøk­kel­fak­tor med tan­ke på både kva­li­tet og sik­ker­het. Hvis det er ikke leng­re mulig på grunn lov­li­ge inns­kren­k­nin­ger, min­ker ture­nes kva­li­tet og muli­gens også den­nes sik­ker­het. Og i høy­se­son­gen er det fle­re dusin skip som har behov for ilands­tignings­p­las­ser.

Dis­se to karts­kis­se­ne illus­tre­rer for­skjel­len mel­lom dagens flek­si­bi­li­tet og det som er igjen hvis loven trer i kraft som plan­lagt. Her er det Nord­aus­t­lan­det som ble valgt som eks­em­pel; på lik måte kun­ne man teg­ne kart over nes­ten alle and­re områ­der av øygrup­pen for­di det er alle ver­neom­rå­der som er berørt og dis­se dek­ker det mes­te av øygrup­pen. Områ­de­ne som ikke lig­ger innen­for dagens ver­neom­rå­der er del­vis mind­re rele­vant for crui­se­tu­ris­men, som Wij­defjor­den og deler av Spits­ber­gens øst­kyst. Og ellers er det rett og slett ikke mye igjen.

Nye regler, Svalbard

Loka­li­te­ter på Nord­aus­t­lan­det og omkring­lig­gen­de øyer som bru­kes av crui­se­tu­ris­ter under ilands­tign­in­ger (ikke fulls­ten­dig).

Nye regler, Svalbard

Loka­li­te­ter hvor det er lov å gå i land hvis den nye loven trer i kraft (fulls­ten­dig).

Man kan spør­re om så dras­ti­s­ke inns­kren­k­nin­ger overho­det er i tråd med Sval­bard­trak­ta­ten som garan­te­rer signa­tar­s­ta­te­nes bor­ge­re og foretak adgang til Sval­bard.

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (2): utvi­det mel­de­plikt for turer uten­for planom­rå­de­ne

Det er også snakk om utvi­det mel­de­plikt for turer uten­for planom­rå­de­ne. Det fin­nes dem som har gått gjen­nom den­ne admi­nis­tra­ti­ve pro­ses­sen før og som mener at det bør egent­lig hol­de med dagens byrå­kra­ti.

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (3): krav om avstand til isbjørn og hval­ros­ser

Det er igjen et aspekt som vil stå sen­tralt for man­ge og som der­for kre­ver litt opp­merksom­het. Noen vil opp­le­ve det som så inns­kren­ken­de at de vil si at det vil ha øde­leg­gen­de kon­sek­ven­ser for eks­pe­dis­jon­scrui­se­brans­jen hvor man­ge turis­ter kom­mer for å opp­le­ve dyre­li­vet inklu­dert isbjørn på avstand mind­re enn 500 meter – og det er net­topp den­ne avstan­den som lov­for­sa­get kre­ver, samt 300 m avstand til hval­ros­ser på havet.

I dagens rei­se­liv er det van­lig praks­is at turis­ter får opp­le­ve isbjørn fra skip eller små­båt på avstand mye mind­re enn 500 m. Bruk av skip eller båt gir anled­ning til å gjø­re det­te på en trygg måte uten å forstyr­re dyre­li­vet hvis det gjø­res med vett og erfa­ring. Da er det fullt mulig å gjø­re det uten å utset­te men­nes­ker eller dyr for fare og uten å forstyr­re dyre­li­vet. Ser man at isbjør­nen reage­rer på båtens tils­tede­væ­rel­se er det bare å trek­ke seg til­ba­ke og så kan man ope­re­re uten å forstyr­re dyret uto­ver at det kanskje går noen meter bort.

Iføl­ge Sval­bard­mil­jøl­o­ven slik som den er og har vært i man­ge år er det alle­re­de strengt for­budt å opp­sø­ke isbjørn på en slik måte at det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller dyr eller som kan forårsa­ke forstyr­rel­ser (men ellers er det per i dag ikke for­budt å nær­me­re seg isbjørn). Der­med er det ikke behov for enda stren­ge­re reg­ler, men det er hånd­he­vel­sen av loven som kan være pro­ble­ma­ti­sk hvis folk fore­går på en uforsvar­lig og ikke aksep­ta­bel måte.

Det er ingen kunns­kaps­grunn­lag som tyder på at forstyr­rel­se av isbjørn ved turis­ter er et pro­blem. Det fin­nes sik­kert enkel­te til­fel­ler av opp­fø­rel­se som ikke er aksep­ta­bel, uan­sett om det er snakk om turis­ter (med eller uten gui­de), fast­bo­en­de, vitenskaps­folk eller folk som repre­sen­te­rer offent­li­ge eta­ter. Men sli­ke til­fel­ler er alle­re­de tatt være på av dagens lover, det er hånd­he­vel­sen av loven som gje­r­ne er man­gel­full i avsi­de­lig­gen­de områ­der men ikke loven selv. Det er et pro­blem som løses ikke gjen­nom enda stren­ge­re lover. Og som sagt fin­nes det ingen kunns­kaps­grunn­lag som tyder på et pro­blem på et nivå som lov­gi­ve­ren bør ta seg av.

Og så var det snakk om hval­ros­ser. For noen år siden har Nor­sk Polar­in­sti­tutt gjen­nom­ført et forsk­nings­pros­jekt for å under­sø­ke inn­fly­tel­sen av tra­fikk på hval­ros­ser. Det ble brukt auto­ma­ti­s­ke kame­ra­er på en rek­ke loka­li­te­ter som sam­let data i fle­re år. Så kom man til kon­klus­jo­nen at ferd­sel – det vil i hove­dsa­ken si turis­ter – ikke utgjør et pro­blem for hval­ross­be­stan­den.

Det er nok dis­se lov­fors­la­ge­ne som offent­li­ghe­ten uten­for Sval­bard og Nor­ge vil i førs­te rek­ke føle seg berørt av. Men det var ikke det hele:

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (4): ser­ti­fi­se­ring av gui­der

Det nes­te lov­fors­la­get tar seg av ser­ti­fi­se­ring av Sval­bard­gui­der. Det er vel få som vil nek­te at her er det behov for hand­ling og her kun­ne man alle­re­de ha gjort noe for man­ge år siden. En menings­full og prak­ti­ka­bel ser­ti­fi­se­ring av gui­der er noe som berør­te brans­jer, bedrif­ter, orga­ni­sas­jo­ner (som Sval­bard Gui­de Asso­cia­ti­on) og enkel­te gui­der vil øns­ke vel­kom­men. Men det aktu­el­le fors­la­get går ut på å heve gui­den fra et helt ubes­kyt­tet yrke opp til en posis­jon hvor det kre­ves så man­ge ser­ti­fi­ka­ter at det er vel bare få som vil kun­ne fort­set­te slik som de står, om noen i det hele tatt. Slik som saken står til må ikke-fast­bo­en­de gui­der reg­ner med kost­na­der mel­lom 100.000 og 200.000 kro­ner for å få ser­ti­fi­se­rin­gen som kre­ves. Det er ikke van­ske­lig å spå at det vil la brans­jen stå uten gui­der. Også gam­le gui­der med man­ge års erfa­ring i brans­jen vil ten­ke seg godt om før de sat­ser med så store inn­ves­te­rin­ger, spe­sielt med tan­ke på utvik­lin­gen ellers. Det er mye viten og erfa­ring som står i fare for å gå tapt.

Kon­tro­ver­si­el­le lov­fors­lag (5): ikke-nor­ske stats­bor­ge­re i Lon­gye­ar­by­en kan tape den loka­le val­g­ret­ten

Det­te lov­fors­la­get står ikke sen­tralt i den­ne sam­men­hen­gen med ferd­sel og turisme, men er noe som man også må vur­de­re for å skjøn­ne hvor­dan den poli­ti­s­ke vær­si­tuas­jo­nen over Sval­bard utvik­ler seg for tiden. Tan­ken om å ta den loka­le stem­me­ret­ten bort fra en del av lokal­be­fol­k­nin­gen er noe som man­ge mener hører ingen plass hjem­me i et modernt, demo­kra­ti­sk og libe­r­alt sam­funn.

Juri­disk kri­tikk

Den nevn­te juri­dis­ke uttal­el­sen bely­ser først og fremst den muli­ge stengn­in­gen ver­neom­rå­de­ne, som utgjør den størs­te delen av øygrup­pen, men også gui­de-ser­ti­fi­se­rin­gen. Uttal­el­sen ser beg­ge fors­lag vel­dig kri­ti­sk.

Gener­elt kri­ti­se­res at lokal­be­fol­k­nin­gen, deres poli­ti­s­ke repre­sen­tan­ter og berør­te brans­jer og bedrif­ter ikke be hørt i en tid­lig fase av pro­ses­sen. Det er ikke før den nåvæ­ren­de hørin­gen at de som ser seg berørt har anled­ning til å utta­le seg, ganske sent i pro­ses­sen hvor det er van­ske­lig å gjø­re store for­an­drin­ger eller til og med gi saken en anner­le­des ret­ning. Det er man­ge som er redd for at inns­pill gitt i hørin­gen vil ikke bli vur­dert på en måte som gjør at man fak­ti­sk har en inn­fly­tel­se på resul­ta­tet.

Uto­ver det­te er det mye som advo­ka­te­ne ser vel­dig kri­ti­sk i uttal­el­sen, etter Sval­bard­pos­tens opp­sum­me­ring:

  • Tvil om til­strek­ke­lig hjem­mel for fors­la­get om for­bud mot ilands­tigning.
  • Man­gel­ful­le utred­nin­ger og man­g­len­de kunns­kaps­grunn­lag.
  • Ikke i til­strek­ke­lig grad begrun­net beho­vet for så inn­gri­pen­de til­tak
  • Ikke vur­dert sår­bar­he­ten på hver loka­li­tet (hel­ler ikke de som skal være åpne).
  • Ikke fulgt anbe­fa­lin­gen fra NINA, eller «hørt på» Nor­sk Polar­in­sti­tutt. Det­te gjel­der blant annet fors­la­get om avstands­krav til isbjørn.
  • Feil­ak­tig bruk av føre-var prinsip­pet.
  • Ikke vur­dert and­re for­mer for til­tak enn den stren­ges­te for­men.
  • Ensi­dig og nega­tiv fremstil­ling av turis­men på Sval­bard, spe­sielt crui­se­tu­ris­men.

Lov­fors­la­get av Jus­tis- og Nærings­de­par­te­men­tet ser advo­ka­te­ne også vel­dig kri­ti­sk:

  • Ikke utre­det kon­sek­vense­ne for nærin­gen, f.eks. når det gjel­der gui­de­ser­ti­fi­se­ring: Kost­na­der per ikke fast­bo­en­de gui­de er antatt å lig­ge på ca 100.000 – 200.000 kro­ner.
  • Ikke vur­dert kapasitet/kompetanse og leve­ring lokalt.
  • Hvor man­ge stil­lin­ger må til for å behand­le alle søk­na­der om ferd­sel uten­for planom­rå­de­ne (fra besø­ken­de og and­re indi­vi­du­el­le rei­sen­de)? Kost­nad og saks­be­hand­lings­tid?
  • Ikke utre­det kon­sek­vense­ne for folk og sam­funn: Hvilken betyd­ning får fors­la­ge­ne for bolyst og inves­te­rings­vil­je.

Fasit

Advo­ka­te­nes buds­kap er klart og tyde­lig: lov­fors­la­ge­ne bør til­ba­ketrek­kes og reg­je­rin­gen bør star­te pro­ses­sen helt på nytt, med en god defi­nis­jon av ver­ne- og and­re mål som man vil opp­nå, et godt kunns­kaps­grunn­lag og en god vur­de­ring av hjem­me­len.

Samt­idig utta­ler repre­sen­tan­ter som Ron­ny Brun­voll (Sval­bard Rei­se­liv) seg skep­ti­sk om reg­je­rin­gens vil­je til å lyt­te. Og advo­ka­ten Geir Stein­berg i Haa­vind sier: «Det er gje­r­ne van­ske­lig å å trek­ke til­ba­ke fors­lag. Det vil­le være en inn­røm­melse av ikke å ha gjort godt nok arbeid.»

Men som det heter i fjell­vett­re­g­le­ne: det er ald­ri for sent til å snu.

Klikk her for å åpne Mil­jø­di­rek­to­ra­tets sider med for­skjel­li­ge doku­men­ter i saken og adgang til hørings­si­den. Hørings­fris­ten er for­len­g­ret til 1. mai 2022.

Og til syven­de og sist mitt nytt Ceter­um cen­seo: min ny bok, foto­bo­ka «Nor­we­gens ark­ti­scher Nor­den (1): Spitz­ber­gen – vom Polar­licht bis zur Mit­ter­nachts­son­ne» (tysk tekst) er nå i trykk og kan bestil­les fra nå av. Klikk her for mer info 🙂

Tilbake

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 13.12.2021 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php