To isbjørner døde i januar 2020 under håndtering fra statens side: den 1. januar ble en isbjørn skutt noen kilometer borte fra Longyearbyen selv om det var ikke snakk om en akuttsituasjon. Sysselmesteren (tidligere Sysselmannen) hadde vurdert isbjørnen som farlig men kompetansen til å bedøve bjørnen var ikke til stede på grunn av juleferie (klikk her for å lese mer om denne hendelsen).
Bare noen få uker senere døde en isbjørn under transporten i helikopteret. Senere ble det kartlagt at dyret døde av stress og sirkulasjonssvikt på grunn av bedøvelsen og hendelsene før og under prosedyren (klikk her og her for å lese mer om denne hendelsen).
Det kom ikke som en overraskelse at begge hendelser ble møtt med sterk kritikk i offentligheten. Mattilsynet uttalte senere om isbjørnen som døde av bedøvelsen i helikopteret at det var ikke tilstrekkelig kompetanse til stedet for å bedøve bjørnen og at rutinene for sånne hendelser generelt er altfor dårlig (klikk her for å lese mer om det). Hverken Sysselmesteren eller Polarinstituttet hadde tilkalt dyrelege selv om dyreleger var til stede i Longyearbyen og kunne blitt tilkalt på kort varsel.
Bedøvet isbjørn forberedes for transport, ikke langt fra Longyearbyen i 2016.
I tillegg fikk Spesialenheten for politisaker oppdrag av statsadvokaten til å se nærmere på sakene. Både Sysselmesterens og Norsk Polarinstitutets fremgangsmåter ble sett på med tanke på mulig «grovt uaktsom tjenestefeil» med hensyn til straffeloven.
I november har spesialenheten offentliggjort en rapport. Konklusjonen er at der foreligger ingen straffbare forhold men likevel er det snakk om feil og dårlige rutiner. Saken sendes videre til Sysselmesteren for videre oppfølging. Der utarbeides nå bedre rutiner.
Det er i seg selv bemerkelsesverdig at spesialenheten har sett nærmere på sakene og resultatet er i beste fall en annenklasses frikjennelse. Rapporten er faktisk en ørefik for den samlede «isbjørnkompetansen» hos Sysselmesteren og Polarinstituttet. I følge av deres rutiner døde to isbjørner innenfor noen få uker i januar 2020, og det er rimelig å anta at begge to kunne fortsatt være i live om man hadde håndtert sakene på en bedre måte.
Inntrykket er at norsk politi og forskning kjenner ikke til andre midler enn bortskremming med bil, snøskuter eller helikopter – noe som blir kritisert fordi noen mener at her blir isbjørn som ikke rømmer med det samme bare vant til at det ikke er noe farlig med å være i nærheten av mennesker selv om det er mye bråk – fulgt av bedøvelse eller til og med en dødelig kule. Ikke drepende, men likevel kraftige virkemiddler som pepperspray eller pepperprosjektiler som kan brukes på større avstand eller gummikuler, som kan muligens få en isbjørn til å lære raskt at det ikke er en bra sak å oppholde seg i nærheten av mennesker uten å skade dyret, er, så vidt som kjent, ikke blant mulighetene som myndighetene benytter seg av. Man kan få inntrykket at her ligger et stort potensial for bedre muligheter.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.