Nye regler og innstramming av eksisterende lover er en permanent prosess på Svalbard. Det inkluderer selvfølgelig ofte nødvendige oppdateringer og av og til kan man bare lure på hvorfor noe faktisk er lov. Det er eksempelvis fortsatt mulig å seile på Svalbard utenfor verneområdene med tungolje ombord, og det finnes heller ingen restriksjoner på antall passasjerer og mannskap utenfor dagens naturreservater, noe som betyr at cruiseskip av alle størrelser kan anløpe Isfjorden. En ulykke av et stort cruiseskip med flere tusen mennesker ombord er rett og slett umulig å håndtere, men likevel er denne typen trafikk fortsatt mulig.
På den andre siden får dagens forslag til nytt regelverk om nasjonalparkene og naturreservatene iakttakere stort sett bare til å skrape på hodet.
For tiden er det vel en blanding av begge deler. Det er snakk om kraftige innstramminger for ferdsel i store deler av Svalbard, det vil si i de store verneområdene, som inkluderer nasjonalparkene Nord Spitsbergen, Forlandet, Van Mijenfjorden, Sør Spitsbergen og Indre Wijdefjorden og naturreservatene Nordaust Svalbard og Søraust Svalbard. Det er Miljødirektoratet som har lagt den nye loven ut til høring. Høringsfasen går til og med 3. februar 2022. Til og med denne datoen kan alle som føler seg berørt gi innspill. Men basert på erfaringer med forvaltningen i de siste årene frukter mange at innspill fra offentligheten vil neppe spille en stor rolle i prosessen.
Så, hva står denne gangen på agendaen? De viktigste endringene er vel de som følger i listen nedenfor (ikke fullstendig).
I nasjonalparkene skal skip ikke ha flere enn 200 passasjerer ombord (dette gjelder allerede i naturreservatene, som inkluderer hele østsiden av Svalbard. Utenfor verneområdene er det tvertimot ikke snakk om en begrensning av antall passasjerer i dagens forslag).
Det som vil veie tyngst for det fleste er en omveltning av dagens rettsprinsipp som regulerer ferdsel i verneområdene. Så langt er det i første omgang å ferdes, også i land, med mindre det er forbudt. Forslaget går nå direkte ut på å snu dette rundt: i fremtiden skal det i utgangspunktet være forbudt å ferdes i land i verneområdene med mindre det er lov, noe som vil bli tilfellet bare i 42 lokaliteter hvis det går etter Miljødirektoratet.
Et eksempel: på Prins Karls Forlandet som ligger på vestkysten av Spitsbergen tillater den nye loven ilandstigninger bare på et eneste sted (Poolepynten) på hele øya som er over 80 km lang. For å forstå hva som det ville innebære må man gjøre seg klar at reiselivet har brukt flere enn 10 lokaliteter for ilandstigninger på øya. De samme forholdene vil gjelde i verneområdene ellers – det betyr grovt anslått at omtrent 90 % av dagens ilandstigningsplasser vil bli stengt. Dermed vil store deler av Svalbard bli stengt for offentligheten.
Ønsket å kunne oppleve naturens mangfold er bare en grunn til å besøke et større antall lokaliteter. En annen og muligens viktere grunn ligger innfor sikkerhet: det er dagligdags praksis å flytte en ilandstignignsplass på kort varsel fordi forholdene ligger ikke til rette. Vind, bølger, is eller isbjørn i nærheten gjør at man trekker seg fra et sted og drar til en annen plass hvor forholdene ligger mer til rette. Det dreier seg om sikkerhet: hvis fleksibiliteten går tapt som gjør det mulig å reagere på denne måten så vil pressen øke å gjøre ilandstigninger på steder hvor man egentlig ikke bør gjøre det under omstendighetene som råder til et gitt tidspunkt.
Av 42 stedene hvor ilandstigninger skal være tillatt er en del begrenset til et maksimum antall av 39 personer i land samtidig.
Ferdselsforbud for motorisert trafikk (snøskuter) på fastis som gjelder i flere fjorder og som Sysselmesteren har så langt fastsatt hvert år blir hevet til lovnivå. Dette har allerede skjedd i år for Van Mijenfjorden, som ble nasjonalpark i år, og i Van Keulenfjorden. Lovforslaget inkluderer også Tempelfjorden, Billefjorden og Dicksonfjorden.
Ifølge Svalbardmiljøloven slik den er i dag er det forbudt å nærmere seg isbjørn slik at det kan oppstå fare for mennesker eller dyr. Loven fastsetter så langt ingen krav om en gitt minimumsavstand. Det tolkes så langt slik at det er lovlig å ferdes i nærheten av isbjørn så lenge det ikke oppstår fare eller forstyrrelser, noe som generelt ikke er lov uansett; det gjelder ikke bare bjørn men alle dyrearter på Svalbard. Det er vanlig praksis i dag at man beveger seg i nærheten av isbjørn med båter på en måte som muliggjør observasjoner av dyrelivet uten å utsette mennesker eller dyr for fare eller å forstyrre dyr. Ifølge det nye forslaget kreves en minimumsavstand på 500 m fra isbjørn, noe som vil innebære en betydelig innskrenkning av dagens praksis for deler av reiselivet.
En hastighetsbegrensning av 5 knop skal gjelde for sjøtrafikk i nærheten av visse fuglekolonier.
Skip og båter skal holde en minimumavstand av 300 fra hvalrossliggeplasser.
Bruk av droner skal stort sett være forbudt.
Samtidig er det snakk om å oppheve noen gjeldende regler:
Det kreves ingen tillatelse for ilandstigninger i Virgohamna. Så langt kreves det en tillatelse fra Sysselmesteren for å gå i land i Virgohamna.
Ferdselsforbudet rundt kulturminnneområdet i Habenichtbukta på Edgeøya, hvor det finnes rester etter pomortufter og en hvalfangststasjon, skal oppheves.
Kravet om stedsspesifiske retningslinjer for en del lokaliteter oppheves (de fleste av disse er uansett ikke på forslagets listen av ilandstignignsplasser).
Det er nok poeng nummer 2 på den første listen som ville bety en revolusjon for alle som er interessert i ferdsel på Svalbard utenfor Isfjorden. Det ville bety å snu dagens rettsprinsipp 180 grader rundt, med drastiske konsekvenser for reiselivet, spesielt ekspedisjonscruise. Et lignende foreslag ble allerede fremmet rundt 2008/09, men denne gangen vurderte man det som uforholdsmessig og uberettiget og det kom dermed ikke gjennom.
Disse to kartskissene gir et inntrykk av den dramatiske omveltningen som dagens forslag ville innebære for trafikk i store deler av Svalbard. Her brukes Nordaustlandet samt omkringliggende øyer som eksempel:
Ilandstigningsplasser på Nordaustland og omkringliggende øyer som reiselivet har brukt i de siste årene (ikke fullstendig).
Ilandstigningsplasser på Nordaustland og omkringliggende øyer som skal være tilgjengelige ifølge Miljødirektoratets lovforslag (fullstendig).
Her er det Nordaustlandet som brukes som eksempel; man kunne tegne like dramatiske sammenligninger av nesten alle andre deler av øygruppen.
Det er, så langt, «bare» et forslag som ligger ute til høring. Til og med 3. februar kan alle som føler seg berørt komme med innspill. Deretter vil lovgivningsprosessen gå sin vei, og man kan være spent på resultatet. Etter Miljødirektoratet skal de nye reglene være i kraft i 2023.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.