Vanligvis foretrekker vi å holde oss mellom Senja og fastlandet på turen sørover, men på en dag som i dag med vindstille og havblikk er det fint å ta turen på utsiden, fordi da kan besøke vakre lille havner som Hamn i Senja som ligger på flere skjærer og holmer på utsiden av Senja. For et vakkert sted!
Når vi senere seilte ut igjen møtte vi et nesten blikkstille hav og dermed var det bare én ting å gjøre: sette kurs for havet utenfor Andenes, hvor spermhvalene holder til. Og de var hjemme 🙂
Finnkroken var en viktig handelsplass i tusenvis av år. I dag er det entusiaster av den lokale historien som tar vare på stedet, og et besøk der føles nesten litt som en liten reise tilbake i tiden. Den lille gjengen der er utrolig, de forteller historiene sine med fantastisk entusiasme.
Senere ble det et besøk i Tromsø. Den store byen var en ganske kraftig kontrast sammenlignet med det vi fikk oppleve de siste dagene.
I går kveld nådde vi frem til Hamnes (Havnnes) på Utøya og lå oss til kaia for en god natts søvn. Hamnes er et gammelt handelssted og still i bruk i dag, men samtidig er en del av brygga rigget til som et fint museum i gammeldags stil.
I tillegg byr Uløya på veldig flotte turmuligheter. Sesongen er kanskje ikke den beste for fotturer med tanke på snøforholdene, men likevel er det godt å være på tur, drive litt med trening i den tunge snøen og nyte utsikten over Lyngenfjorden fra høyden.
Ettermiddagen gikk med seilasen rundt Lyngenalpene og senere kunne vi faktisk sette seil – men vinden forsvant igjen så plutselig som den hadde kommet. Men samtidig kom sola ut og vi nytet livet ute uansett 🙂
Den lille havna i Bergsfjorden ligger veldig naturskjønt til med snøkledde fjell i alle retninger. Veldig vakkert landskap, spesielt på en dag som i dag med knallvær, full solskinn.
Etter noen timers seilas nådde vi frem til Seglvika, en liten havn på østsiden av Kvænangen og gammelt samisk land. De som ønsket seg en liten fjelltur fikk nettopp det og hiket opp til en varde med fantastisk utsikt over fjell og fjord.
Seilasen fra Alta til Bodø er planen til den hele turen, fra 24. april til 03. mai. Den første dagen tok oss fra Alta til Bergsfjorden på Finnmarkskysten.
Man kan neppe tenke seg bedre vær enn det som vi hadde i dag da gruppen samlet seg ombord seilbåten Meander i Alta. Sol og vindstille gjorde utelivet til en ren glede og det føltes nesten som en sommerdag til tross for temperaturer i nærheten av frysepunktet. Vakkert landskap på alle sider rundt omkring oss, med snøkledde fjell, under seilasen nordover i Altafjorden. Sent på kvelden ankom vi Bergsfjorden.
Guideboka «Spitsbergen-Svalbard» er nå tilgjengelig som e-bok! Det gjelder for den engelske og den tyske utgaven av boka.
Gjennom flere utgaver har boka utviklet seg til noe som mange profesjonelle kollegaer i guidebransjen kaller for «bibelen». Men så mye informasjon mellom to permer har sin vekt, og derfor er det nok mange som vil foretrekke å ha boka på mobilen, nettbrett eller datamaskin.
Oppvarming av den nordre delen av Barentshavet inkludert Svalbard skjer 5-7 ganger raskere enn eller i hverden. Til og med sammenlignet med nordpolområdet ellers, som er en hotspot for global oppvarming, er den klimatiske utviklingen i Svalbard-området 2 til 2,5 ganger raskere.
Kraftig regn og plussgrader varte i flere døgn i Longyearbyen i midten av mars 2022, en periode som egentlig er den kaldeste delen av vinteren. Man skal være forsiktig med å dra konklusjoner fra enkelte værfenomener med tanke på klimaendringer, men økningen av både hyppighet og varighet av slike perioder er en del av en klimatisk utvikling hen mot varmere forhold.
Isaksen og medforfattere har identifisert den drastisk reduserte drivisen som en viktig drivende faktor i denne dramatiske utviklingen i Norges nordligste områder. Drivis kan effektivt dempe utveksling av varme mellom hav og atmosfere, men når den er borte kan varme vannmasser varme atmosferen regionalt kraftig opp.
Tap av drivis er spesielt utpreget i Svalbards nordøstlige farvann.
Frost var Svalbards mest kjente isbjørn. Blant annet hadde hun hovedrollen i Asgeir Helgestads film «Dronning uten land». Eller bedra sagt: hun var hovedrollen. I andre dokumentarfilmb ble hun også kalt Misha.
Jeg var priviligert nok til å kunne observere observere Frost flere ganger.
Isbjørnbinna Frost med familie,
her i bedre dager i Tempelfjorden.
Langfredagens hendelser vil nå bli undersøkt av Sysselmesteren. Så langt er det ikke snakk om straffbare handlinger og det finnes ingen mistenkte i saken, ifølge Svalbardposten.
Det ble tippset at Frost ble bedøvet av Norsk Polarinstitutt under dagene før hendelsen. En eventuell sammenheng mellom bedøvelsen og hennes død vil være en del av Sysselmesterens undersøkelse.
Frost hadde en unge med som skal ha angrepet styrkene på Vindodden. Ungen ble derfor avlivet. Også denne delen av hendelsen vil bli undersøkt.
Gjennom årene hadde Frost og sine unger mange ganger kontakt med mennesker. Det er en lang liste med skadde hytter som hun skal være ansvarlig for. Det var en av hennes unger som drepte nederlandske Johan (“Job”) Kootte i august 2020. Flere av hennes unger mistet livet etter kontakten med mennesker under forskjellige omstendigheter.
To isbjørner døde tidlig på langfredag ved Vindodden i Sassenfjorden. Ei binne druknet og en ungbjørn ble senere avlivet.
Midt på natten ble bjørnene oppdaget av turfolk ved Vindodden, et populært hytteområde i Sassenfjorden ikke langt fra Longyearbyen. Senere nærmet isbjørnene seg hytteområdet og ble skremt bort med knallskudd. Deretter trakk bjørnene seg tilbake og svømte bort.
Vindodden i Sassenfjorden: her døde to isbjørner tidlig på langfredag.
Det er så langt en helt vanlig hendelse. Isbjørner kan uten problemer svømme store avstander.
Men denne gangen gikk det ikke bra. Snart ble binna sett liggende stille med hodet under vann. Sysselmesteren ble varslet og helikopteret med politi og fagfolk var snart på plass. Binna ble hentet ut fra vannet. Ungen kom nærmere og lot seg ikke skremme bort, slik at personellet på stedet besluttet å avlive ham.
Saken vil nå bli undersøkt gjennom avhør og obduksjon.
Så langt har Sysselmesteren ikke uttalt seg nærmere om hendelsesforløpet, dødsårsaken eller identiteten til bjørnene.
En ny energiforsyning for Longyearbyen har vært gjenstand for debatt i mange år allerede. Det gamle kullkraftverket har gått vel over siste bruksdato. En ny, solid og forsvarlig energiforsyning skal komme på plass så snart det lar seg gjøre. En rekke forskjellige ble diskutert gjennom årene.
Nå ble endelig en avgjørelse tatt. Resultatet vil kanskje overraske noen, men når man tenker seg om vil det sikkert overbevise fordi det faktisk er basert på metoder brukt av naturfolk i hundrevis av år, noe som passer godt til den lille arktiske bosetningen.
Det nye kraftverket vil være basert på biomasse. Knepet er at det nye systemet vil bli fôret med lokale ressurser, nemlig med reinsdyrmøkk, nettopp som nomadene som bruker kamelmøkk.
Longyearbyen vil få et nytt energiverk som vil fyres med reinsdyrmøkk.
Avgjørelsen er basert på tellingen av Svalbardrein i 2019, hvor det kom fram at det finnes i overkant av 22000 dyr, flere enn tidligere antatt. Reinsdyrene gjør neppe noe annet enn å foredle tundravegetasjon til konsentrert energi døgnet rundt, noe som betyr at det finnes mer enn nok av denne miljøvennlige og lokale energikilden. I tillegg er det en foredel at møkken tørker raskt i det tørre høyarktiske klimaet.
Teknologi som kan brukes til å samle reinsdyrmøkk automatisk er under utvikling, basert på automatiske støvsugere som mange bruker hjemme. Disse automatiske møkksammlere skal være på plass når det nye energiverket står klar til bruk.
Det var veldig åpne ord som kom fra regjeringen ifølge NRK: Longyearbyen skal ha et mindre antall innbyggere, men en høyere andel av dem skal være nordmenn.
Longyearbyen (bildet: 17. mai) er en veldig norsk liten by, uansett den ganske internasjonale sammensetningen av populasjonen. Det er få om noen i det hele tatt som vil sette spørsmål på det – untatt kanskje selve regjeringen, som ser behov for å øke andelen av nordmenn blant innbyggerne. For å oppnå dette har regjeringen allerede tatt en del omstridte beslutninger som utlendinger i Longyearbyen opplever som diskriminerende, som å ta fra dem den lokale valgretten.
«Folketallet på øygruppen er for høyt, og kan ikke vokse mer og befolkningen må ha et høyere innslag av norske statsborgere», det er hvordan regjeringen beskriver målet, som NRK skriver. Nøyere sagt, er det statssekretær i justisdepartementet John-Erik Vika (Sp) som skal ha sagt dette.
Utenlandske statsborgere som bor i Longyearbyen har i de siste årene opplevd flere av regjeringens tiltak som diskrimerende. Beslutningen å nekte utlendinger den lokale valgretten, noe som de hadde hatt fra 2000 og frem til 2022, er bare ett eksempel for relevante tiltak i denne sammenhengen, men uten tvil et fremtredende eksempel.
Det var tidlig på torsdag morgen når seilskipet Noorderlicht gikk på grunn ved Rugholmen i Trøndelag. Mennesker ble ikke skadd.
SV Noorderlicht (til venstre) i Longyearbyen (2022).
Det var 26 personer ombord, blant dem en gruppe barn. 24 personer ble snart evakuert uten dramatikk. Kaptain og maskinist ble ombord, med redningsstyrker i nærheten. Etter en stund fikk de skipet flytende fritt igjen og kunne seile det til havna i Lauvsnes for egen maskin. Eventuelle skader ser dermed ut til å være små eller ikke eksisterende, noe som også politiet bekrefter ifølge NRK.
Skipet vil nå sjekkes før den eventuelt kan fortsette å seile.
Det er mye som har skjedd på Svalbard og i Svalbard-sammenheng i det siste. Av ulike grunner har jeg ikke kunnet skrive mye her på denne siden, men ingenting går tapt og her kommer en sammenfattning med litt av (nesten) hvert.
Solfest
Sola e’ tilbake! Tradisjonen tro ble solfesten feiret i Longyearbyen den 8. mars. På denne dagen blir sola for første gang synlig fra byen etter polarnatten som på denne breddegraden varer i flere måneder. Det vil si at sola blir synlig fra Skjæringa på vestsiden av Longyeardalen, som er den eldste bydelen av Longyearbyen, hvor tradisjonen med solfesten oppsto i gamle dager når det ikke var anledning å ta flyet og nyte sola lenger sør midt i mørketiden i noen dager. I dag er det selvfølgelig mulig, men man kan faktisk se sola fra Sjøområdet, den delen av Longyearbyen som ligger ved Adventfjorden og som er mye yngre enn Skjæringa, noen dager tidligere. Eller fra forskjellige steder i terrenget, som fjelltopper eller Hiorthham på nordsiden av Adventdalen. Bare man har en fri horisont mot sør.
Men alt dette hjelper jo lite om det er overskyet, og det var dessverre tilfellet i år. Likevel kunne fastboende og tilreisende nyte en rekke kulturelle arrangementer i løpet av solfestuka.
Solfest under perfekte værforhold (arkivbilde; i år var det overskyet).
Beredskapstjenestene på farten: ulykker
Vintersesongen går i full fart, og beredskapstjenestene har sitt å gjøre. På lørdag for en uke siden måtte en skiløper hentes fra Rabotbreen øst for Sassendalen. Beredskapsstyrkene rykket ut på fredagen men måtte snu på grunn av veldig dårlig vær, men tidlig på lørdagen gjorde et værvindu det mulig å hente mannen med helikopter. Mannen var en tilreisende med polsk statsborgerskap med en god del erfaring fra lignende turer fra Kanadas og Sibirs arktiske strøk og var alene på veien til Newtontoppen, Svalbards høyeste fjelltopp, for å forberede seg på en ekspedisjon i Antarktis. Han hadde satt værfast på Rabotbreen allerede i to døgn i full storm.
Og det er bare ett av flere eksempler på redningstjenestens innsats. I løpet av vintersesongen forekommer det ganske regelmessig at folk må hentes etter ulykker på snøskuterturer. Det skjer både turister og fastboende. Det lokale hjelpekorpset i Røde Kors har henvist offentligheten om at heller ikke de profesjonelle redningsstyrkene kan ta seg frem under alle værforhold og at man må prinsipielt være forberedt på å kunne klare seg alene potensielt i lengre perioder før beredskapstjenesten er på stedet, som historien fortalt ovenfor bekrefter.
Snøskutergruppe på tur i Adventdalen.
Blant de mer kuriose hendelsene av denne typen er brannen av en snøskuter tirsdag siste uke i Hiorthhamn. Mennesker ble ikke skadd. Ingenting er offentlig kjent om årsaken i dette tilfellet, men det kan skje om man kjører med håndbremsen på.
Mens jeg holdt på å skrive dette innlegget siste uke onsdag skjedde et tragisk ulykke på en snøskutertur hvor en person omkommet. Les mer om denne triste historien i en spesiell melding her (egentlig hadde jeg planlagt å legge denne artikkelen som du nå leser ut siste uke, men jeg holdt den tilbake fordi det føltes ikke rett å offentliggjøre denne teksten hvor nyheten om en dødsulyke er bare en av mange meldinger). Nå vet vi litt mer om denne tragiske hendelsen. Mannen var en amerikansk statsborger i 60-årene. Han var en alene reisende turist som var med på en organisert tur. Han kjørte den siste snøskuteren i gruppen når han kom ut av snøskuterløypa vest for Kapp Laila i Colesbukta og styrtet ned 10-12 meter i et gjel. Andre i gruppen tok seg raskt ned til mannen og satte i gang med førstehjelp, men livet sto ikke til å redde når redningshelikopteret med legen var på stedet.
Små skip frykter for fremtiden, cruiseskip har rekordsesong foran seg
Den neste sommeren kan bli rekordsesong for cruiseskipene. Et bredt spekter av skip fra ekspedisjonsskip med 100-200 senger og til og med store cruiseskip som kan ha flere tusen passasjerer og en like stor besetning ombord vil sette kurs for Svalbard og Longyearbyen, hvor man regner med opp til 75000 skipsturister denne sommeren. Lokalstyret vil kunne glede seg over en del penger som skipene betaler i havneavgifter, men på den andre siden er det mange i lokalbefolkningen som ikke ser frem til så mange turister. Sykehuset har også uttalt seg skeptisk med tanke på kapasiteten i helsetjenesten.
Mange forskjellige båter og skip seiler på Svalbard, fra seilbåter til store cruiseskip.
Samtidig er turoperatører som driver med seilbåter og små ekspedisjonsskip redd for framtiden. Regjeringen jobber med flere nye lover som vil innføre betydelige innskrenkinger for mange på Svalbard, men det der spesielt skipsbasert turisme som vil slite med de nye reglene. Så langt man vet finnes det per nå ingen konkluderene beslutninger i Oslo. Tvert imot hører og leser man at det fortsatt finnes diskusjoner på politisk nivå. Siste uke på onsdag var representanter for Longyearbyens næringsliv i Oslo for å diskutere det lokale perspektivet med involverte parter på fastlandet. Senere berettet NRK at flere Stortingsmedlemmer sa at prosessen med endringene kan se ut til å være dårlig dokumentert og at det kan være bedre å sette den på vent til den nye Svalbardmeldingen blir lagt frem i 2024.
Trykk her for å lese mer om det som regjeringen så langt har planlagt for Svalbard. Per nå går vi ut ifra at endringene muligens trer i kraft i 2024 og vil medføre betydelige innskrenkninger for reiselivet og andre aktører på Svalbard, inkludert lokalbefolkningen.
Miljøgifter på Hotellneset
I mange år har det vært kjent at den gamle brannøvelsesplassen på Hotellneset, i nærheten av flyplassen, har høye verdier av miljøgifter kjent som PFAS. Dette er en gruppe kjemiske forbindelser som delvis er mistenkt for å være kreftfremkallende. Jørn Dybdahl, som tidligere drev med hestegården på Hotellneset, måtte gi opp bedriften på grunn av kreft. Han mener at sykdommen har å gjøre med PFAS-belastningen i området. Myndighetenes håndtering av problemer har i flere år blitt kritisert.
Hotellneset har en lang historie av industriell virksomhet og relaterte miljøproblemer.
Naturvernforbundet i Troms har nå uttalt seg kritisk om grenseverdien som miljødirektoratet foreslår for området på Hotellneset: den lovlige maksimalverdien på fastlandet ligger ved 100 milligramm og det vurderes å stramme den kraftig inn med en grenseverdi av 2 milligramm. Men angående Hotellneset hevder miljødirektoratet at det skal holde med 150 milligramm. Naturvernforbundet frykter at her skal miljøhensyn stå bak økonomiske vurderinger, eller kortere sagt: penger. Det vil uansett koste mye å rense området, og jo høyere verdier godtas som resultat, jo rimeligere vil prosjektet være. Selv om det arktiske økosystemet er spesielt sensitivt for kjemiske belastninger på grunn av den lave temperaturen.
En mann er bekreftet omkommet i en snøskuterulykke i dag (onsdag, 15.3.) ifølge Sysselmesteren. Ulykken skjedde på en ofte brukt skuterrute mellom Kapp Laila (Colesbukta) og Barentsburg, omtrent 2 kilometer vest for Kapp Laila.
Snøskuterrute mellom Kapp Laila og Barentsburg.
Den nøyaktige posisjonen er så vidt ikke offentlig kjent, men beskrivelsen antyder at ulykken skjedde i nærheten av et ganske bratt skar. Snøskuterturen går rundt skaret, men terrenget kan være krevende spesielt hvis det er hålkeføre. Mannen var amerikansk statsborger og deltok på en organisert tur.
Verdensberømte «Svalbard Global Seed Vault» feirer 15 årsdagen. Frøhvelvet ble åpnet i februar 2008 og anledningen ble markert på søndag på Svalbardmuseum.
Frøhvelvet feirer 15 årsdagen.
Bildet viser tunnellen til selve lageret inne i Platåberget ovenfor flyplassen.
Som vanlig ved anledninger i sammenheng med Frøhvelvet har den nåværende markeringen tiltrukket en god del oppmerksomhet også fra internasjonale medier. Landbruks- og matminister Sandra Borch skulle ha vært med på makeringen in Longyearbyen men fikke ikke være med på flyet i Tromsø fordi hun hadde glemt passet.
De første årene ble preget av tekniske vanskeligheter som krevde betydelige investeringer og oppgraderinger. Men nå er 1,2 millioner frøprøver lagret inne i Platåberget. Det er kapasitet til opp til 4,5 millioner prøver av nytteplanter. Den naturlige biologiske mangfolden er ikke blant frøhvelvets oppgaver, som dreier seg utelukkende om nytteplanter.
Et kammer av tre som utgjør selve frølageret.
Frøhvelvet er ikke offentlig tilgjengelig. Organisasjonen bak frøhvelvet har nå annonsert å lansere en virtuell tur gjennom anlegget.
Noe som finnes på denne hjemmesiden allerede siden 2016 🙂 trykk her for å ta en virtuell tur inn i det verdensberømte Svalbard Global Seed Vault.