Van­lig­vis foretrek­ker vi å hol­de oss mel­lom Sen­ja og fast­lan­det på turen søro­ver, men på en dag som i dag med vind­stil­le og hav­blikk er det fint å ta turen på uts­iden, for­di da kan besøke vak­re lil­le hav­ner som Hamn i Sen­ja som lig­ger på fle­re skjæ­rer og hol­mer på uts­iden av Sen­ja. For et vak­kert sted!

Når vi sene­re seil­te ut igjen møt­te vi et nes­ten blikk­stil­le hav og der­med var det bare én ting å gjø­re: set­te kurs for havet uten­for Ande­nes, hvor spermhva­le­ne hol­der til. Og de var hjem­me 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Gui­de­bo­ka «Spits­ber­gen-Sval­bard» er nå tilg­jen­ge­lig som e-bok! Det gjel­der for den engels­ke og den tyske utga­ven av boka.

Gjen­nom fle­re utga­ver har boka utvi­klet seg til noe som man­ge pro­fes­jo­nel­le kol­leg­aer i gui­de­brans­jen kal­ler for «bibelen». Men så mye informas­jon mel­lom to per­mer har sin vekt, og der­for er det nok man­ge som vil foretrek­ke å ha boka på mobi­len, nett­brett eller data­mas­kin.

Gui­de­bo­ka Spits­ber­gen-Sval­bard er nå tilg­jen­ge­lig som e-bok (engelsk og tysk) på Apple Books.

Ingen pro­blem, for­di nå er e-bok utga­ven tilg­jen­ge­lig på Apple Books. Her er lin­ken til den engels­ke utga­ven av gui­de­bo­ka «Spits­ber­gen-Sval­bard». Den tyske utga­ven er også tilg­jen­ge­lig.

E-bok-utga­ven av Sval­bard-gui­de­bo­ka er like godt illus­trert som papi­rut­ga­ven.

Med tan­ke på inn­hol­det er den elek­tro­nis­ke utga­ven og papi­rut­ga­ven iden­tis­ke.

Oppv­ar­ming av den nord­re delen av Barents­ha­vet inklu­dert Sval­bard skjer 5-7 gan­ger ras­ke­re enn eller i hver­den. Til og med sam­men­li­gnet med nord­po­lom­rå­det ellers, som er en hot­spot for glo­bal oppv­ar­ming, er den kli­ma­tis­ke utvi­k­lin­gen i Sval­bard-områ­det 2 til 2,5 gan­ger ras­ke­re.

Kraft­ig regn og plus­s­gra­der var­te i fle­re døgn i Lon­gye­ar­by­en i mid­ten av mars 2022, en peri­ode som egent­lig er den kal­des­te delen av vin­te­ren. Man skal være for­sik­tig med å dra kon­klus­jo­ner fra enkel­te vær­fen­om­e­ner med tan­ke på klima­en­drin­ger, men øknin­gen av både hyp­pi­ghet og vari­ghet av slike peri­o­der er en del av en kli­ma­tisk utvi­k­ling hen mot var­me­re for­hold.

Dis­se og and­re tall ble kom­mu­nis­ert av Fram Forum og ble opp­rin­ne­lig offent­liggjort i en viten­ska­pe­lig artik­kel skre­vet av
in a pos­ting based on a Ketil Isak­sen (Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt) og and­re i Natu­re.

Iskart av Sval­bar­dom­rå­det og det nord­re Barents­ha­vet, 12. april 2023
(© Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt).

Isak­sen og med­forfat­te­re har iden­ti­fi­sert den dras­tisk redu­ser­te dri­vi­sen som en vik­tig dri­ven­de fak­tor i den­ne dra­ma­tis­ke utvi­k­lin­gen i Nor­ges nord­ligs­te områ­der. Dri­vis kan effek­tivt dem­pe utveks­ling av var­me mel­lom hav og atmos­fe­re, men når den er bor­te kan var­me vann­mas­ser var­me atmos­fe­ren regio­n­alt kraft­ig opp.

Tap av dri­vis er spe­sielt utpre­get i Sval­bards nor­døst­li­ge far­vann.

Det som man­ge had­de nok aller­e­de tenkt seg ble nå bekref­tet fra offi­sielt hold: isbjørn­bin­na som dru­knet i Sas­senfjor­den på lang­f­re­d­ag var Frost.

Frost var Sval­bards mest kjen­te isbjørn. Blant annet had­de hun hoved­rol­len i Asge­ir Hel­ge­sta­ds film «Dron­ning uten land». Eller bedra sagt: hun var hoved­rol­len. I and­re doku­men­tar­filmb ble hun også kalt Misha.

Jeg var pri­vi­li­gert nok til å kun­ne obser­ve­re obser­ve­re Frost fle­re gan­ger.

Isbjørn­bin­na Frost med fami­lie,
her i bed­re dager i Tem­pel­fjor­den.

Lang­f­re­d­a­gens hen­del­ser vil nå bli under­søkt av Sys­sel­mes­te­ren. Så langt er det ikke snakk om straff­ba­re hand­lin­ger og det fin­nes ingen mis­tenk­te i saken, iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Det ble tipp­set at Frost ble bedø­vet av Norsk Polar­in­sti­tutt under dage­ne før hen­dels­en. En even­tu­ell sam­men­h­eng mel­lom bedø­vel­sen og hen­nes død vil være en del av Sys­sel­mes­ter­ens under­søkel­se.

Frost had­de en unge med som skal ha angre­pet styr­kene på Vin­dod­den. Ungen ble der­for avli­vet. Også den­ne delen av hen­dels­en vil bli under­søkt.

Gjen­nom åre­ne had­de Frost og sine unger man­ge gan­ger kon­takt med men­nes­ker. Det er en lang lis­te med skad­de hyt­ter som hun skal være ans­var­lig for. Det var en av hen­nes unger som drep­te neder­lands­ke Johan (“Job”) Koot­te i august 2020. Fle­re av hen­nes unger mis­tet livet etter kon­tak­ten med men­nes­ker under for­skjel­li­ge omsten­di­ghe­ter.

To isbjør­ner døde tid­lig på lang­f­re­d­ag ved Vin­dod­den i Sas­senfjor­den. Ei bin­ne dru­knet og en ungbjørn ble sene­re avli­vet.

Midt på nat­ten ble bjør­nene opp­daget av tur­folk ved Vin­dod­den, et populært hytteom­rå­de i Sas­senfjor­den ikke langt fra Lon­gye­ar­by­en. Sene­re nær­met isbjør­nene seg hytteom­rå­det og ble skremt bort med knalls­kudd. Deret­ter trakk bjør­nene seg til­ba­ke og svøm­te bort.

Vin­dod­den i Sas­senfjor­den: her døde to isbjør­ner tid­lig på lang­f­re­d­ag.

Det er så langt en helt van­lig hen­del­se. Isbjør­ner kan uten pro­blemer svøm­me store avstan­der.

Men den­ne gan­gen gikk det ikke bra. Snart ble bin­na sett lig­gen­de stil­le med hodet under vann. Sys­sel­mes­te­ren ble vars­let og heli­ko­pter­et med poli­ti og fag­folk var snart på plass. Bin­na ble hen­tet ut fra van­net. Ungen kom nær­me­re og lot seg ikke skrem­me bort, slik at per­so­nel­let på stedet bes­lut­tet å avli­ve ham.

Saken vil nå bli under­søkt gjen­nom avhør og obduks­jon.

Så langt har Sys­sel­mes­te­ren ikke uttalt seg nær­me­re om hen­del­ses­for­lø­pet, død­sår­sa­ken eller iden­ti­te­ten til bjør­nene.

En ny ener­gi­for­sy­ning for Lon­gye­ar­by­en har vært gjen­stand for debatt i man­ge år aller­e­de. Det gam­le kull­kraft­ver­ket har gått vel over sis­te bruks­da­to. En ny, solid og fors­var­lig ener­gi­for­sy­ning skal kom­me på plass så snart det lar seg gjø­re. En rek­ke for­skjel­li­ge ble dis­ku­tert gjen­nom åre­ne.

Nå ble ende­lig en avgjø­rel­se tatt. Resul­ta­tet vil kan­skje over­ras­ke noen, men når man ten­ker seg om vil det sik­kert over­be­vi­se for­di det fak­tisk er basert på meto­der brukt av natur­folk i hundre­vis av år, noe som pas­ser godt til den lil­le ark­tis­ke boset­nin­gen.

Det nye kraft­ver­ket vil være basert på bio­mas­se. Kne­pet er at det nye sys­te­met vil bli fôret med loka­le res­sur­ser, nem­lig med reins­dyr­møkk, net­to­pp som noma­de­ne som bru­ker kamel­møkk.

Lon­gye­ar­by­en vil få et nytt ener­gi­verk som vil fyres med reins­dyr­møkk.

Avgjø­rel­sen er basert på tel­lin­gen av Sval­bar­d­rein i 2019, hvor det kom fram at det fin­nes i over­kant av 22000 dyr, fle­re enn tid­li­ge­re antatt. Reins­dy­re­ne gjør nep­pe noe annet enn å fored­le tun­dra­ve­ge­tas­jon til kon­sen­trert ener­gi døg­net rundt, noe som betyr at det fin­nes mer enn nok av den­ne mil­jø­venn­li­ge og loka­le ener­gi­kil­den. I til­legg er det en for­e­del at møk­ken tør­ker raskt i det tør­re høyark­tis­ke kli­ma­et.

Tekno­lo­gi som kan bru­kes til å sam­le reins­dyr­møkk auto­ma­tisk er under utvi­k­ling, basert på auto­ma­tis­ke støv­su­ge­re som man­ge bru­ker hjem­me. Dis­se auto­ma­tis­ke møkk­samm­le­re skal være på plass når det nye ener­gi­ver­ket står klar til bruk.

Det var vel­dig åpne ord som kom fra reg­je­ri­n­gen iføl­ge NRK: Lon­gye­ar­by­en skal ha et mind­re antall inn­byg­ge­re, men en høye­re andel av dem skal være nord­menn.

Lon­gye­ar­by­en (bil­det: 17. mai) er en vel­dig norsk liten by, uan­sett den gans­ke internas­jo­na­le sam­men­set­nin­gen av popu­las­jo­nen. Det er få om noen i det hele tatt som vil set­te spørs­mål på det – untatt kan­skje sel­ve reg­je­ri­n­gen, som ser behov for å øke andelen av nord­menn blant inn­byg­ger­ne. For å opp­nå det­te har reg­je­ri­n­gen aller­e­de tatt en del omstridte bes­lut­nin­ger som utlen­din­ger i Lon­gye­ar­by­en opp­le­ver som dis­kri­mi­ne­ren­de, som å ta fra dem den loka­le val­gret­ten.

«Fol­ke­tal­let på øygrup­pen er for høyt, og kan ikke vok­se mer og befol­knin­gen må ha et høye­re inns­lag av nor­ske stats­bor­ge­re», det er hvor­dan reg­je­ri­n­gen bes­kri­ver målet, som NRK skri­ver. Nøye­re sagt, er det stats­se­kre­tær i jus­tis­de­par­te­mentet John-Erik Vika (Sp) som skal ha sagt det­te.

Uten­lands­ke stats­bor­ge­re som bor i Lon­gye­ar­by­en har i de sis­te åre­ne opp­levd fle­re av reg­je­ri­n­gens til­tak som dis­kri­mer­en­de. Bes­lut­nin­gen å nek­te utlen­din­ger den loka­le val­gret­ten, noe som de had­de hatt fra 2000 og frem til 2022, er bare ett eks­em­pel for rele­van­te til­tak i den­ne sam­men­hen­gen, men uten tvil et fremt­re­den­de eks­em­pel.

Det var tid­lig på tors­dag mor­gen når seilski­pet Noor­der­licht gikk på grunn ved Rug­hol­men i Trøn­de­lag. Men­nes­ker ble ikke skadd.

SV Noor­der­licht (til venst­re) i Lon­gye­ar­by­en (2022).

Det var 26 per­soner ombord, blant dem en grup­pe barn. 24 per­soner ble snart eva­kuert uten dra­ma­tikk. Kap­tain og mas­ki­nist ble ombord, med red­nings­styr­ker i nær­he­ten. Etter en stund fikk de ski­pet fly­ten­de fritt igjen og kun­ne sei­le det til hav­na i Lauvs­nes for egen mas­kin. Even­tu­el­le ska­der ser der­med ut til å være små eller ikke eksis­ter­en­de, noe som også poli­tiet bekref­ter iføl­ge NRK.

Ski­pet vil nå sjek­kes før den even­tuelt kan fort­set­te å sei­le.

Det er mye som har skjedd på Sval­bard og i Sval­bard-sam­men­h­eng i det sis­te. Av ulike grun­ner har jeg ikke kun­net skri­ve mye her på den­ne siden, men ingen­ting går tapt og her kom­mer en sam­men­fatt­ning med litt av (nes­ten) hvert.

Sol­fest

Sola e’ til­ba­ke! Tra­dis­jo­nen tro ble sol­fes­ten fei­ret i Lon­gye­ar­by­en den 8. mars. På den­ne dagen blir sola for førs­te gang syn­lig fra byen etter polar­nat­ten som på den­ne bred­de­gra­den varer i fle­re måne­der. Det vil si at sola blir syn­lig fra Skjæringa på ves­t­siden av Lon­gye­ard­a­len, som er den elds­te byde­len av Lon­gye­ar­by­en, hvor tra­dis­jo­nen med sol­fes­ten oppsto i gam­le dager når det ikke var anled­ning å ta fly­et og nyte sola len­ger sør midt i mør­ket­iden i noen dager. I dag er det selv­føl­ge­lig mulig, men man kan fak­tisk se sola fra Sjøom­rå­det, den delen av Lon­gye­ar­by­en som lig­ger ved Advent­fjor­den og som er mye yng­re enn Skjæringa, noen dager tid­li­ge­re. Eller fra for­skjel­li­ge steder i ter­ren­get, som fjell­top­per eller Hior­th­ham på nordsi­den av Advent­da­len. Bare man har en fri hori­sont mot sør.

Men alt det­te hjel­per jo lite om det er overs­ky­et, og det var dess­ver­re til­fel­let i år. Lik­e­vel kun­ne fast­bo­en­de og til­rei­sen­de nyte en rek­ke kul­tu­rel­le arran­ge­men­ter i løpet av sol­fest­u­ka.

Sol­fest under per­fek­te vær­for­hold (arkiv­bil­de; i år var det overs­ky­et).

Bereds­kap­st­je­nes­te­ne på far­ten: ulykker

Vin­ter­se­son­gen går i full fart, og bereds­kap­st­je­nes­te­ne har sitt å gjø­re. På lør­d­ag for en uke siden måt­te en skilø­per hen­tes fra Rabot­breen øst for Sas­send­a­len. Bereds­kapsstyr­kene rykket ut på fre­da­gen men måt­te snu på grunn av vel­dig dår­lig vær, men tid­lig på lør­da­gen gjor­de et vær­vin­du det mulig å hen­te man­nen med heli­ko­pter. Man­nen var en til­rei­sen­de med pol­sk stats­bor­gers­kap med en god del erfa­ring fra lignen­de turer fra Kana­das og Sibirs ark­tis­ke strøk og var ale­ne på vei­en til New­ton­top­pen, Sval­bards høy­es­te fjell­topp, for å for­be­re­de seg på en ekspe­dis­jon i Ant­ark­tis. Han had­de satt vær­fast på Rabot­breen aller­e­de i to døgn i full storm.

Og det er bare ett av fle­re eks­emp­ler på red­ningst­je­nes­tens inn­sats. I løpet av vin­ter­se­son­gen fore­kom­mer det gans­ke regel­mes­sig at folk må hen­tes etter ulykker på snøs­ku­ter­tu­rer. Det skjer både turis­ter og fast­bo­en­de. Det loka­le hjelpe­korp­set i Røde Kors har hen­vist offent­li­ghe­ten om at hel­ler ikke de pro­fes­jo­nel­le red­nings­styr­kene kan ta seg frem under alle vær­for­hold og at man må prin­si­pi­elt være for­be­redt på å kun­ne kla­re seg ale­ne poten­sielt i lengre peri­o­der før bereds­kap­st­je­nes­ten er på stedet, som his­to­ri­en for­talt oven­for bekref­ter.

Snøs­ku­ter­grup­pe på tur i Advent­da­len.

Blant de mer kurio­se hen­dels­e­ne av den­ne typen er bran­nen av en snøs­ku­ter tirs­dag sis­te uke i Hior­th­hamn. Men­nes­ker ble ikke skadd. Ingen­ting er offent­lig kjent om årsa­ken i det­te til­fel­let, men det kan skje om man kjø­rer med hånd­brem­sen på.

Mens jeg holdt på å skri­ve det­te inn­leg­get sis­te uke ons­dag skjed­de et tra­gisk ulykke på en snøs­ku­ter­tur hvor en per­son omkom­met. Les mer om den­ne tris­te his­to­ri­en i en spe­si­ell mel­ding her (egent­lig had­de jeg plan­lagt å leg­ge den­ne artik­kelen som du nå leser ut sis­te uke, men jeg holdt den til­ba­ke for­di det føl­tes ikke rett å offent­liggjø­re den­ne teks­ten hvor nyhe­ten om en død­su­ly­ke er bare en av man­ge mel­din­ger). Nå vet vi litt mer om den­ne tra­gis­ke hen­dels­en. Man­nen var en ame­ri­kansk stats­bor­ger i 60-åre­ne. Han var en ale­ne rei­sen­de turist som var med på en orga­nis­ert tur. Han kjør­te den sis­te snøs­ku­te­ren i grup­pen når han kom ut av snøs­ku­ter­løy­pa vest for Kapp Lai­la i Coles­buk­ta og styr­tet ned 10-12 meter i et gjel. And­re i grup­pen tok seg raskt ned til man­nen og sat­te i gang med før­steh­jelp, men livet sto ikke til å red­de når red­nings­he­li­ko­pter­et med legen var på stedet.

Små skip fryk­ter for fremt­iden, crui­seskip har rekord­se­song foran seg

Den nes­te som­me­ren kan bli rekord­se­song for crui­seski­pene. Et bredt spek­ter av skip fra ekspe­dis­jons­skip med 100-200 sen­ger og til og med store crui­seskip som kan ha fle­re tusen pas­sas­je­rer og en like stor beset­ning ombord vil set­te kurs for Sval­bard og Lon­gye­ar­by­en, hvor man reg­ner med opp til 75000 skips­tu­ris­ter den­ne som­me­ren. Lokals­ty­ret vil kun­ne gle­de seg over en del pen­ger som ski­pene beta­ler i hav­ne­av­gif­ter, men på den and­re siden er det man­ge i lokal­be­fol­knin­gen som ikke ser frem til så man­ge turis­ter. Syke­hu­set har også uttalt seg skep­tisk med tan­ke på kapa­si­te­ten i hel­set­je­nes­ten.

Man­ge for­skjel­li­ge båter og skip sei­ler på Sval­bard, fra seil­bå­ter til store crui­seskip.

Samt­idig er tur­ope­ra­tø­rer som dri­ver med seil­bå­ter og små ekspe­dis­jons­skip redd for framt­iden. Reg­je­ri­n­gen job­ber med fle­re nye lover som vil inn­fø­re bety­de­li­ge inns­kren­king­er for man­ge på Sval­bard, men det der spe­sielt skips­ba­sert turis­me som vil sli­te med de nye reg­le­ne. Så langt man vet fin­nes det per nå ingen kon­klu­der­e­ne bes­lut­nin­ger i Oslo. Tvert imot hører og leser man at det fort­satt fin­nes dis­kus­jo­ner på poli­tisk nivå. Sis­te uke på ons­dag var repre­sen­tan­ter for Lon­gye­ar­by­ens nærings­liv i Oslo for å dis­ku­te­re det loka­le per­spek­ti­vet med invol­ver­te par­ter på fast­lan­det. Sene­re beret­tet NRK at fle­re Stortings­med­lem­mer sa at pro­ses­sen med end­rin­ge­ne kan se ut til å være dår­lig doku­men­tert og at det kan være bed­re å set­te den på vent til den nye Sval­bard­mel­din­gen blir lagt frem i 2024.

Trykk her for å lese mer om det som reg­je­ri­n­gen så langt har plan­lagt for Sval­bard. Per nå går vi ut ifra at end­rin­ge­ne muli­gens trer i kraft i 2024 og vil med­fø­re bety­de­li­ge inns­kren­knin­ger for rei­se­li­vet og and­re aktø­rer på Sval­bard, inklu­dert lokal­be­fol­knin­gen.

Mil­jø­gif­ter på Hotell­ne­set

I man­ge år har det vært kjent at den gam­le bran­nø­vel­ses­plas­sen på Hotell­ne­set, i nær­he­ten av fly­plas­sen, har høye ver­dier av mil­jø­gif­ter kjent som PFAS. Det­te er en grup­pe kje­mis­ke for­bin­del­ser som del­vis er mis­tenkt for å være kreft­frem­kal­len­de. Jørn Dyb­dahl, som tid­li­ge­re drev med heste­går­den på Hotell­ne­set, måt­te gi opp bedrif­ten på grunn av kreft. Han mener at sykdom­men har å gjø­re med PFAS-belast­nin­gen i områ­det. Myn­di­ghe­te­nes hånd­te­ring av pro­blemer har i fle­re år blitt kri­ti­sert.

Hotell­ne­set har en lang his­to­rie av indus­tri­ell virksom­het og rela­ter­te mil­jø­pro­blemer.

Natur­vern­for­bun­det i Troms har nå uttalt seg kri­tisk om gren­se­ver­dien som mil­jø­di­rek­to­ra­tet fores­lår for områ­det på Hotell­ne­set: den lov­li­ge mak­si­mal­ver­dien på fast­lan­det lig­ger ved 100 mil­li­gramm og det vur­de­res å stram­me den kraft­ig inn med en gren­se­ver­di av 2 mil­li­gramm. Men angåen­de Hotell­ne­set hev­der mil­jø­di­rek­to­ra­tet at det skal hol­de med 150 mil­li­gramm. Natur­vern­for­bun­det fryk­ter at her skal mil­jøhen­syn stå bak øko­no­mis­ke vur­de­rin­ger, eller kort­e­re sagt: pen­ger. Det vil uan­sett kos­te mye å ren­se områ­det, og jo høye­re ver­dier god­tas som resul­tat, jo rime­li­ge­re vil pros­jek­tet være. Selv om det ark­tis­ke øko­sys­te­met er spe­sielt sen­si­tivt for kje­mis­ke belast­nin­ger på grunn av den lave tem­pe­ra­tu­ren.

Ver­dens­berøm­te «Sval­bard Glo­bal Seed Vault» fei­rer 15 års­da­gen. Frøh­vel­vet ble åpnet i febru­ar 2008 og anled­nin­gen ble mar­kert på søn­dag på Sval­bard­mu­se­um.

Frøh­vel­vet fei­rer 15 års­da­gen.
Bil­det viser tun­nel­len til sel­ve lage­ret inne i Pla­tå­ber­get oven­for fly­plas­sen.

Som van­lig ved anled­nin­ger i sam­men­h­eng med Frøh­vel­vet har den nåvæ­ren­de mar­ke­rin­gen tiltruk­ket en god del opp­merksom­het også fra internas­jo­na­le medier. Land­bruks- og mat­mi­nis­ter San­dra Borch skul­le ha vært med på make­rin­gen in Lon­gye­ar­by­en men fik­ke ikke være med på fly­et i Trom­sø for­di hun had­de glemt pas­set.

De førs­te åre­ne ble pre­get av teknis­ke van­skel­i­ghe­ter som krev­de bety­de­li­ge inves­te­rin­ger og opp­grade­rin­ger. Men nå er 1,2 mil­lio­ner frøprø­ver lag­ret inne i Pla­tå­ber­get. Det er kapa­si­tet til opp til 4,5 mil­lio­ner prø­ver av nyt­te­plan­ter. Den natur­li­ge bio­lo­gis­ke mang­fol­den er ikke blant frøh­vel­vets opp­ga­ver, som drei­er seg ute­luk­ken­de om nyt­te­plan­ter.

Et kam­mer av tre som utgjør sel­ve frøla­ge­ret.

Frøh­vel­vet er ikke offent­lig tilg­jen­ge­lig. Orga­ni­sas­jo­nen bak frøh­vel­vet har nå annon­sert å lan­se­re en vir­tu­ell tur gjen­nom anleg­get.

Noe som fin­nes på den­ne hjem­mesi­den aller­e­de siden 2016 🙂 trykk her for å ta en vir­tu­ell tur inn i det ver­dens­berøm­te Sval­bard Glo­bal Seed Vault.