spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home* Nyheter og reiseblogg → Svalbardrein: så mange finnes det

Svalbardrein: så mange finnes det

Svalbardreinen har opplevd litt av hvert i århundrene som har gått siden Spitsbergen ble oppdaget i 1596. Arten vandret inn for flere årtusen siden fra den russiske Arktis og har siden utviklet seg til en egen underart. Denne underarten (Rangifer tarandus platyrhynchus) finnes bare på Svalbard. Arten ble overbeskattet gjennom århundrer til den ble totalfredet i 1925, straks etter Svalbardtraktaten trådte i kraft

Svalbardrein: bukker, Straumsland

Svalbardrein: to kraftige bukker i Straumslandet, lengst øst på hovedøya Spitsbergen.

Svalbardreinen kan vandre over store avstander og den kan krysse isbreer, fjordis og til og med drivisen. Ellers ville den da ikke kunne ha kommet til Svalbard etter istiden. Men egentlig liker de å bli i ett og samme området så lenge de trives. Derfor kan det ta lang tid før de vandrer tilbake til de avsidesliggende områder de forsvant til etter mange år med altfor intens jakt.

I tillegg finnes det store fluktuasjoner i bestanden: i dårlige år, når kraftig regn om vinteren skaper et isdekke på tundraen, blir vegetasjonen så vanskelig tilgjengelig at mange reinsdyr sulter ihjel når spekkreservene er brukt opp mot våren. Andre dør i ulykker når de faller på bratte, islagte skråninger. Vinteren 2018-2019 var nok en vanskelig en for reinsdyrene, i hvert fall rundt omkring Longyearbyen: kraftig regn i desember førte til mye is i terrenget, og mange reinsdyr falt ned fra bratte skråninger, og andre hadde problemer med tilgang til mat i månedene som fulgte.

Død Svalbardrein

Død Svalbardrein under Operafjellet øst for Longyearbyen:
dødsårsaken er ikke kjent, men det er sannsynlig at den enten styrtet ned eller sultet ihjel.

På den andre siden kan bestanden også ta seg ganske raskt opp igjen i gode år. I 2017 konstaterte man at den lokale populasjonen i Adventdalen hadde tatt seg kraftig opp etter gode forhold.

I tillegg til kortvarige værfluktuasjoner er det klimaendringer som har en sterk innflytelse på tundraøkologien og dermed reinsdyret. Dagens klimaendringer bringer med nedbør, også regn, om vinteren. På den andre siden kan et varmere klima også føre til mer vegetasjon, noe som reinsdyr også kan nyte godt av.

Og så holder populasjonen fortsatt på med å ta seg opp igjen etter overbeskattelsen i mange år til og med 1925, inkludert re-okkupering av gamle områder i avsidesliggende strøk.

Det er, med andre ord, mange gode grunn for å følge nøye med hva som skjer med Svalbardreinen i dag. Tidligere tellinger var ufullstendige, de gjaldt bare visse områder og de ble gjennomført stort sett bare episodisk, når anledningen var til stede. Nå har en gruppe vitenskapsfolk gjennomført en mer systematisk telling av reinsdyr på hele Svalbard. Så langt som mulig ble hele områder undersøkt, og hvis nødvendig ble det tatt stikkprøver. Resultatet har gruppen med Mathilde Le Moullec i spissen nå offentliggjort i The Journal of Wildlife Management.

Svalbardrein i Krossfjorden

Uvanlig stor gruppe av Svalbardrein i Krossfjorden, et område hvor det ikke fantes rein gjennom store deler av 1900-tallet.

Og hvor mange Svalbardrein finnes det? Svaret er 22.000, ifølge Le Moullec (22.435, med et 95% konfidensintervall fra 21.452 til 23.425). Det er ganske nøyaktig dobbelt så mange som ble anslått i 2009. Det høyere tallet kan godt skyldes mer nøyaktige tellemetoder, men også med den fortsatt pågående prosessen av bestandsøkning etter at jaktforbudet ble innført i 1925, samt innvandring til «nye» gamle områder. For eksempel finnes det nå reinsdyr igjen på Kong Karls Land, noe som ikke var tilfelle i 1959.

Det finnes store forskjeller på tettheten mellom områdene. Under gunstige forhold kan det være opp til ti dyr – eller, lokalt, til og med flere under spesielt gode betingelser – per kvadratkilometer mens ett eneste dyr trenger det samme området eller enda mer for å finne nok å spise i karrige strøk som Nordaustlandets polarørkenlandskap.

Resultatet til den nye undersøkelsen ble publisert den 4. oktober: Mathilde Le Moullec et al (2019), A Century of Conservation: The Ongoing Recovery of Svalbard Reindeer. In: The Journal of Wildlife Management, Vol. 83, 1676-1686.

Tilbake
Siste modifikasjon: 23.10.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php