spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard-reisebloggen pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2023 − Nyheter og Reiseblogg


Rund Nord­aus­t­lan­det: langs bre­fron­ten til Aus­t­fon­na

Nå da vi aller­e­de var så langt øst som Storøya tenk­te vi at det var greit å sei­le hele vei­en rundt Nord­aus­t­lan­det. Og det var det vi gjor­de. Dagen var litt grå, men lys­et var fak­tisk godt egnet til å kal­le de fan­tas­tis­ke far­ge­ne til isen og van­net frem. En del av fon­na, i et områ­de kalt for Domen, har fak­tisk frems­tøtt fle­re kilo­met­re. Det er sted­vis utro­lig mye breis som dri­ver i havet.

Bil­de­ne får fortel­le his­to­ri­en. Det var utsik­ten som vi had­de det mes­te av dagen 🙂

Bil­de­gal­le­ri – Nord­aus­t­land: Aus­t­fon­na fra Domen til Brås­vell­breen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Raschøya & Storøya

Vi begyn­te dagen med en tur på Raschøya i sol­skinn. Gode grei­er. Det kan godt hen­de at vi ikke vil få alt­for mye av beg­ge deler – fot­tu­rer og sol­skinn – de nes­te dage­ne. Men utsik­ten her fra Raschøya, over øyer, bukter og den store isfon­na på Nord­aus­t­lan­det, er utro­lig vak­ker og impon­e­ren­de.

Det kom ikke helt ufor­ven­tet at sola gjem­te seg bak sky­er og tåke så snart vi nåd­de frem til Storøya sene­re. En høyark­tisk øy, ikke for men­nes­ker, hel­ler for hval­ros­ser og isbjør­ner, kar­rig og tåke­te. Lik­e­vel fikk vi gå i land to gan­ger på Storøya, i nær­he­ten av hval­ros­se­ne på nordspis­sen og ved Ymer-hyt­ta fra den svens­ke ekspe­dis­jo­nen i 1980l

Nå har vi man­ge sjø­mil foran oss når vi sei­ler rundt Nord­aus­t­lan­det.

Bil­de­gal­le­ri – Raschøya, Storøya

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­re Repøya, Karl XII-Øya, Orvin Land: det ytters­te Sval­bard

Den­ne vak­re delen av ver­den lå åpent foran oss. Været var bra, kurs satt for spen­nen­de øya. Det er livet!

Ilands­tign­in­ger på små, avsi­des­lig­gen­de, ville ark­tis­ke øyer er all­tid spen­nen­de. Og det skul­le vi få fle­re av i dag. Nord­re Repøya, Karl XII-Øya, en pas­sas­je av Foynøya i dri­vi­sen. Fan­tas­tis­ke øyer, en vill og vak­ker ver­den. Litt rart bare at vi ikke så noe av isbjørn. Hvor er det blitt av dem? Uan­sett, vi had­de en fan­tas­tisk dag, men man begyn­ner jo å lure litt.

Så fulg­te den vak­res­te ark­tis­ke kvel­den man kun­ne tenkt seg, lengst mot øst i Orvin Lan­det. For anker i den sis­te buk­ta før den store bre­fron­ten av Leigh­breen og Aus­t­fon­na over­tar hele kyst­lin­jen vide­re most øst. For et lys, for et syn!

Bil­de­gal­le­ri – Nord­re Repøya, Karl XII-Øya, Orvin Land

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Rijpfjor­den til Zorgd­ra­gerfjor­den og vide­re til Duvefjor­den

Med tan­ke på vær­mel­dinga var våre for­vent­nin­ger for den­ne dagen litt begren­set. Gle­den var der­for stor da været var godt nok for noen flot­te fot­tu­rer. Til å begyn­ne med gikk vi fra Rijpfjor­den til Zorgd­ra­gerfjor­den, inklu­dert en liten kry­s­ning av en del av polarør­ken­lands­ka­pet i inn­lan­det, bor­te fra kys­ten. Et områ­de som man ikke får opple­ve så ofte. Og det sam­me gjel­der vel Zorgd­ra­gerfjor­den.

Sene­re ble det en vak­ker tur til, i den nord­vest­re delen av Duvefjor­den. Da kom til og med sola ut.

Uto­ver kvel­den ble lys­et så utro­lig vak­kert at det ble til og med en liten kveld­stur på top­pen av hele den­ne dagens pak­ken, på øst­siden av Duvefjor­den.

Bil­de­gal­le­ri – fra Rijpfjor­den til Zorgd­ra­gerfjor­den og vide­re til Duvefjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nor­dens­ki­öld­buk­ta og Rijpfjor­den

En dag i noen av Sval­bards mest avsi­desl­eg­gen­de og mest sjel­dent besøk­te far­vann. Det er helt klart til­fel­let på den ves­t­re siden av Nor­dens­ki­öld­buk­ta på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det: et dår­lig kart­lagt far­vann med man­ge grun­ner. Det er nep­pe man­ge skip som fer­des her.

Men Hein­rich tar sin god båt Arc­ti­ca II jo nes­ten over­alt. På den­ne måten fikk vi den sjeld­ne muli­ghe­ten å gå på bre­tur på Sabi­ne­breen i Sabi­ne­buk­ta.

Sene­re fikk vi se noen mek­ti­ge isbre­er fra et mer van­lig per­spek­tiv ved Rijp­b­reen i Beng­ts­sen­buk­ta.

Vi avs­lut­tet dagen i Wordie­buk­ta med et besøk til værst­as­jo­nen Hau­de­gen fra kri­gens mør­ke dager.

Bil­de­gal­le­ri – Nor­dens­ki­öld­buk­ta & Rijpfjor­den: Sabi­ne­breen, Rijp­b­reen og Hau­de­gen-stats­jo­nen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Kapp Rubin til Ekstrem­fjor­den

Hele nat­ten steam­te vi mot nor­døst. Det er man­ge sjø­mil som skal til­ba­ke­leg­ges. Tusen takk til alle som har bidratt til å hol­de båten på kurs gjen­nom nat­ten!

Dagen begyn­te litt sene­re enn van­lig med en ilands­tig­ning på Kapp Rubin, et kar­rig og stei­ne­te for­land på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. På leting etter spor etter en tra­gisk over­vint­ring i 1908-09. Vi fant en grav og litt småt­te­ri mel­lom stei­ne­ne, men sel­ve hyt­ta er som kjent bor­te for godt. Det sam­me gjel­der even­tu­el­le res­ter etter Theo­dor Ler­ner, som var ute på leteek­spe­dis­jon etter Schrö­der-Stranz i 1913 og måt­te til­brin­ge en stund her etter ski­pet had­de gått tapt i isen.

Sene­re ble det en tur i Ekstrem­fjor­den. Rart navn, men såvidt som kjent fin­nes det ingen erkla­ring for det. Men på noen måter er nav­net jo pas­sen­de. Eks­em­pel­vis med tan­ke på de ekstre­me meng­d­er plast­søp­pel som lig­ger her. Det var en del mind­re da vi sene­re dro fra stedet, men fort­satt mer enn nok. Uto­ver det­te er lands­ka­pet ekstremt kar­rig og det er ekstremt med stein her. Men utsik­te­ne er ekstremt vak­ker.

Bil­de­gal­le­ri – Nor­dens­ki­öld­buk­ta: Fra Kapp Rubin til Ekstrem­fjord

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Ny-Åle­sund til Vir­go­ham­na

For et døgn! Vi bruk­te dagen vel­dig effek­tivt, med tre turer i land og man­ge sjø­mil til havs. Etter en natt og en liten men nyde­lig tur i Ny-Åle­sund sat­te vi kurs nord­o­ver. Vær- og sjø­for­hol­de­ne var glim­ren­de og der­med var det bare å bru­ke muli­ghe­ten til en ilands­tig­ning på Die­sets­let­ta på ves­t­kys­ten, noe man får jo ikke så ofte anled­ning til 🙂 sene­re ble det en tur i Vir­go­ham­na, hvor både Andrée og Well­man had­de begynt sine ver­dens­berøm­te nord­pol­rei­ser.

Pho­to gal­lery – Ny-Åle­sund – Die­sets­let­ta – Vir­go­ham­na

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I For­lands­un­det

Det er dei­lig å våk­ne på en seil­båt som lig­ger for anker i en stil­le bukt, med vak­kert lands­kap og sol­skinn på alle kan­ter. Selv­føl­ge­lig er det jo lik­som en oppford­ring til å dra på tur, og det var net­to­pp det vi gjor­de. Det ble en gans­ke lang tur med vak­re utsik­ter over sen­tra­le deler av Prins Karls For­lan­det, til ves­t­kys­ten og øst­kys­ten samt­idig.

Etter at det førs­te for­søket i går å se hval­ros­ser på Poo­le­pyn­ten gikk ikke helt som plan­lagt 😉 gjor­de vi et nytt for­søk i dag på Sar­stan­gen. Den­ne gan­gen gikk alt etter plan.

Bil­de­gal­le­ri – Prins Karls For­land & Sar­stan­gen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Trygg­ham­na og til Prins Karls For­lan­det

Det var bra å se sola igjen da vi begyn­te dagen i mor­ges i Trygg­ham­na.

Tun­draen rundt Alk­hor­net er en ark­tisk natur­per­le. Man­ge reins­dyr, fjell­rev og mek­ti­ve iskil­po­ly­go­ner. Og et fuglef­jell som supp­le­rer lyd­ku­lis­sen.

Bil­de­gal­le­ri – Trygg­ham­na & Alk­hor­net

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re fort­sat­te vi nord­o­ver i For­lands­un­det. Mye sol og litt vind. Egent­lig had­de vi tenkt oss å besøke noen hval­ros­ser der et eller annet sted, men det lot seg ikke gjø­re. Stedet var aller­e­de opptatt …

Bil­de­ga­le­ri – For­lands­un­det

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Med SY Arc­ti­ca II i Bil­lefjor­den

Vi lå ut på tur i går i Lon­gye­ar­by­en med seil­bå­ten Arc­ti­ca II. Og så langt har vi ikke vært mye lengre under­veis enn 30 timer, men det føles aller­e­de som om det had­de vært 3 døgn.

Med tan­ke på vær­mel­dinga var mine for­vent­nin­ger til den­ne førs­te dagen fak­tisk litt begren­set, men det gikk jo mye bed­re enn jeg had­de tenkt. Det var vel en god bes­lut­ning å begyn­ne turen i Bil­lefjor­den. Etter en tur inn til Nor­dens­ki­öld­breen – som har truk­ket seg vold­somt til­ba­ke, men det er fort­satt en stor, impon­e­ren­de isb­re – fant vi turens førs­te isbjørn rett etter den førs­te fro­kos­ten. For en fan­tas­tisk opp­le­vel­se! Bjør­nen var full­sten­dig avs­lap­pet og vi kun­ne nyte en helt unik opp­le­vel­se.

For den førs­te turen i land valg­te vi en rute fra Nor­dens­ki­öld­breens more­ne­lands­kap langs en elv med kull­fløtser fra kar­bon­ti­den til den gam­le kull­gru­ve­bo­set­ning Bruce­by­en.

Det tok gans­ke mye tid å sei­le søro­ver i Bil­lefjor­den. Alt­for man­ge hva­ler 🙂

Det ble en ilands­tig­ning til i dag, ved Svenske­hu­set. Et vak­kert sted med mye spen­nen­de og dra­ma­tisk his­to­rie.

Gal­ler – I Bil­lefjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Isbjørn skutt i Kross­fjor­den

En isbjørn ble skutt på fre­d­ag (5.8.) kveld i Kross­fjor­den. Det skal ha skjedd mens isbjør­nen for­søk­te å ta seg inn i en hyt­te hvor det var en grup­pe inne. Grup­pen skal ha prøvd å skrem­me bjør­nen bort uten hell.

Saken blir nå under­søkt av Sys­sel­mes­te­ren. Vide­re detail­jer er så langt ikke offent­lig kjent.

Isbjørn, Krossfjorden

Isbjørn i Kross­fjor­den (sym­bol­bil­de).

Juli­tem­pe­ra­tur på Sval­bard i over­kant av det som bete­g­nes som «ark­tisk»

Det fin­nes for­skjel­li­ge muli­ghe­ter for en defi­nis­jon av ark­tis, avhen­gig av per­spek­tiv og kon­tekst. Men når det er snakk om kli­ma er det van­lig­vis regio­nen hvor den gjen­noms­nitt­li­ge tem­pe­ra­tu­ren i juli lig­ger under 10 varm­egra­der. Det er kan­skje litt teknisk, men den­ne gren­sen er den nord­li­ge gren­sen for områ­der med skogv­ge­tas­jon. Blir det om høy­som­me­ren var­me­re enn 10 gra­der, kan sko­gen vok­se, og da er det ikke len­ger snakk om et ark­tisk kli­ma.

Det fin­nes ingen trær på Sval­bard – man kan jo spøke litt med polar­vier og dver­gbjørk, men her er det ikke snakk om ekte trær. Men for førs­te gang i his­to­ri­en ble det målt tem­pe­ra­tur­er i over­kant av den­ne vik­ti­ge kli­ma­tis­ke gren­sen, 10 varm­egra­der i gjen­noms­nitt i juli. Sval­bard luft­havn mel­dte 10,1 gra­der, og ver­dien fra Pyra­mi­den lig­ger rett på 10 gra­der. Tem­pe­ra­tur­er som man ikke for­ven­ter fra et ark­tisk områ­de. På Sval­bard luft­havn lå tem­pe­ra­tu­ren i juli hele 3,1 gra­der over gjen­noms­nit­tet, iføl­ge Norsk Poalrnisn­ti­tutt gjen­gitt av Barents­ob­ser­ver.

Sol og temperatur, Svalbard

I juli kun­ne turis­ter og fast­bo­en­de på Sval­bard gle­de seg over mye sol og var­me. Men fra et kli­ma­per­spek­tiv er det snakk om en bekym­ringsfull utvi­k­ling: oppv­ar­min­gen skjer sta­dig ras­ke­re, og det kom­mer hyp­pig nye tem­pe­ra­tur­re­kor­der.

Det vil nok ikke skje snart at du kan ta en spa­ser­tur i sko­gen på Sval­bard, men tren­den til oppv­ar­min­gen er klar: i den meteo­ro­lo­gis­ke peri­oden 1991-2020 var den gjen­noms­nitt­li­ge tem­pe­ra­tu­ren i som­mer­må­ne­de­ne juni, juli og august ved Sval­bard luft­havn 5,5°C, men ser man bare på de sis­te ti åre­ne så lig­ger ver­dien aller­e­de på 6,4 gra­der, iføl­ge Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt. Oppv­ar­min­gen skjer mye ras­ke­re i ark­tis på grunn av regio­na­le effek­ter som tap av havi­sen.

Pro­ses­sen er kom­pl­eks og invol­verer bekym­ringsful­le ring­vir­knin­ger. For­ske­re har opp­daget metan­kil­der i områ­der som tid­li­ge­re var dek­ket av isbre­er. Gjen­nom dis­se kil­de­ne kan nå store deler metan unn­vi­ke i atmos­fæ­ren som tid­li­ge­re var innelåst av brei­sen. Meng­den er antatt å lig­ge i nær­he­ten av 2000 tonn metan, tils­va­ren­de omt­rent 10 % av utslip­pene av den nor­ske olje- og gass­in­dus­trien. Men meng­den kan øke kraft­ig i den nære fremt­iden for­di stør­rel­sen av rele­van­te områ­der øker, mens bree­ne trek­ker seg til­ba­ke. Det­te beret­ter Uni­ver­si­ty of Cam­bridge.

Isfjor­den: Ymer­buk­ta & Coles­buk­ta

Tiden fly­er, det er aller­e­de den sis­te dagen av en vel­dig lang tur rundt hele Spits­ber­gen. Vi er til­ba­ke i Isfjor­den. Det blås­te gans­ke kraft­ig i Ymer­buk­ta, men vi fant ly vest for fjel­le­ne og kun­ne dra på tur uten van­skel­i­ghe­ter. Ymer­buk­ta er ikke så langt bor­te fra sivi­li­sas­jo­nen som man­ge av stede­ne vi had­de vært til i løpet av den­ne rei­sen, her er det en del båt­tra­fikk og mobi­len fun­ge­rer igjen som van­lig. Men lik­e­vel er det vak­ker og stors­lått natur her, fra 300 mil­lio­ner år gam­le fos­si­ler til Esmark­be­en.

Den sis­te ilands­tign­in­gen tok sted i Coles­buk­ta, for et inn­trykk av den rus­sis­ke his­to­ri­en på Sval­bard i det 20. århund­re. Fulgt av en vak­ker liten tur inno­ver Coles­da­len.

En vel­dig vak­ker sis­te (full) dag. Den hele turen gikk på en vel­dig hel­dig måte for seg … vær, dyre­liv … alt var på sin plass. Stem­nin­gen ombord var vel­dig godt og alt fun­ger­te helt utmer­ket, og jeg tak­ker alle som har bidratt til det. Først og fremst Mario, kapt­ein og eier av seil­bå­ten Mean­der, og hans dyk­tig beset­ning. Jeg ser frem til å kom­me ombord igjen mot slut­ten av august!

Foto­gal­le­ri – Isfjor­den: Ymer­buk­ta & Coles­buk­ta, 17. juli 2023

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Recher­chefjor­den

Det blås­te fort­satt over­alt hvor den øst­li­ge vin­den kun­ne blå­se gjen­nom, og der­med var Recher­chefjor­den et natur­lig valg. Her lå for­hol­de­ne til ret­te for å begyn­ne med en liten kveld­stur. Vak­ker tun­dra og til­knyt­tet dyre­liv og mye lokal­his­to­rie.

Dagen deret­ter var det vel­dig vak­kert med sol­skinn og blå him­mel. En klar oppford­ring til å dra på fot­tur, noe som vi gjor­de i Cham­ber­lind­a­len og på Obser­va­to­rief­jel­let.

Et besøk til Recher­che­breen måte vi avbry­te gans­ke tid­lig for­di tåka kom sigen­de inn med stor has­ti­ghet slik som den gjer­ne gjør. Med ver­den bak et grått for­h­eng var det bare å sei­le nord­o­ver, mot Isfjor­den.

Foto­gal­le­ri – I Recher­chefjor­den, 15.-16. juli 2023

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Den søre ves­t­kys­ten

Til­ba­ke til ves­t­kys­ten! Det er godt å ha Sør­kapp bak seg, det er jo all­tid litt av en milepæl under en slik tur og det kan være en «smer­te i ræva», i hvert fall for en liten seil­båt hvor man må ta hen­syn til vind og vær. Men nå er det gjort.

Mens vin­den hol­der fort­satt på med å blå­se fra øst­li­ge ret­nin­ger kas­tet vi anke­ren uten­for ves­t­kys­ten sør for Horn­sun­det – et lite besøkt områ­de. Det fin­nes gode grun­ner for det­te: det er en vel­dig utsatt og vær­hard kyst­lin­je med man­ge grun­ner og et gener­elt ureint far­vann, så van­lig­vis plei­er man å hol­de seg unna. Men den­ne dagen vår det­te områ­det en god venn, og vi kun­ne dra på flot­te turer og se mye både vak­kert og spen­nen­de som ikke man­ge har fått se.

Seil­a­sen nord­o­ver uten­for Horn­sund var igjen pre­get av kraft­ig vind, men det var jo bare et kort stykke og så kun­ne vi nyte en fan­tas­tisk kveld i Hyt­te­vi­ka med noen fjell­rev og man­ge tusen alke­kon­ger.

Bil­de­gal­le­ri – den søre ves­t­kys­ten, 14. juli 2023

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Tilbake

Nyhetene er i fra 19.07.2024 klokken 17:21:12 (GMT+1)
css.php