Nå da vi allerede var så langt øst som Storøya tenkte vi at det var greit å seile hele veien rundt Nordaustlandet. Og det var det vi gjorde. Dagen var litt grå, men lyset var faktisk godt egnet til å kalle de fantastiske fargene til isen og vannet frem. En del av fonna, i et område kalt for Domen, har faktisk fremstøtt flere kilometre. Det er stedvis utrolig mye breis som driver i havet.
Bildene får fortelle historien. Det var utsikten som vi hadde det meste av dagen 🙂
Bildegalleri – Nordaustland: Austfonna fra Domen til Bråsvellbreen
Vi begynte dagen med en tur på Raschøya i solskinn. Gode greier. Det kan godt hende at vi ikke vil få altfor mye av begge deler – fotturer og solskinn – de neste dagene. Men utsikten her fra Raschøya, over øyer, bukter og den store isfonna på Nordaustlandet, er utrolig vakker og imponerende.
Det kom ikke helt uforventet at sola gjemte seg bak skyer og tåke så snart vi nådde frem til Storøya senere. En høyarktisk øy, ikke for mennesker, heller for hvalrosser og isbjørner, karrig og tåkete. Likevel fikk vi gå i land to ganger på Storøya, i nærheten av hvalrossene på nordspissen og ved Ymer-hytta fra den svenske ekspedisjonen i 1980l
Nå har vi mange sjømil foran oss når vi seiler rundt Nordaustlandet.
Denne vakre delen av verden lå åpent foran oss. Været var bra, kurs satt for spennende øya. Det er livet!
Ilandstigninger på små, avsidesliggende, ville arktiske øyer er alltid spennende. Og det skulle vi få flere av i dag. Nordre Repøya, Karl XII-Øya, en passasje av Foynøya i drivisen. Fantastiske øyer, en vill og vakker verden. Litt rart bare at vi ikke så noe av isbjørn. Hvor er det blitt av dem? Uansett, vi hadde en fantastisk dag, men man begynner jo å lure litt.
Så fulgte den vakreste arktiske kvelden man kunne tenkt seg, lengst mot øst i Orvin Landet. For anker i den siste bukta før den store brefronten av Leighbreen og Austfonna overtar hele kystlinjen videre most øst. For et lys, for et syn!
Bildegalleri – Nordre Repøya, Karl XII-Øya, Orvin Land
Med tanke på værmeldinga var våre forventninger for denne dagen litt begrenset. Gleden var derfor stor da været var godt nok for noen flotte fotturer. Til å begynne med gikk vi fra Rijpfjorden til Zorgdragerfjorden, inkludert en liten krysning av en del av polarørkenlandskapet i innlandet, borte fra kysten. Et område som man ikke får oppleve så ofte. Og det samme gjelder vel Zorgdragerfjorden.
Senere ble det en vakker tur til, i den nordvestre delen av Duvefjorden. Da kom til og med sola ut.
Utover kvelden ble lyset så utrolig vakkert at det ble til og med en liten kveldstur på toppen av hele denne dagens pakken, på østsiden av Duvefjorden.
Bildegalleri – fra Rijpfjorden til Zorgdragerfjorden og videre til Duvefjorden
En dag i noen av Svalbards mest avsidesleggende og mest sjeldent besøkte farvann. Det er helt klart tilfellet på den vestre siden av Nordenskiöldbukta på nordsiden av Nordaustlandet: et dårlig kartlagt farvann med mange grunner. Det er neppe mange skip som ferdes her.
Men Heinrich tar sin god båt Arctica II jo nesten overalt. På denne måten fikk vi den sjeldne muligheten å gå på bretur på Sabinebreen i Sabinebukta.
Senere fikk vi se noen mektige isbreer fra et mer vanlig perspektiv ved Rijpbreen i Bengtssenbukta.
Vi avsluttet dagen i Wordiebukta med et besøk til værstasjonen Haudegen fra krigens mørke dager.
Bildegalleri – Nordenskiöldbukta & Rijpfjorden: Sabinebreen, Rijpbreen og Haudegen-statsjonen
Hele natten steamte vi mot nordøst. Det er mange sjømil som skal tilbakelegges. Tusen takk til alle som har bidratt til å holde båten på kurs gjennom natten!
Dagen begynte litt senere enn vanlig med en ilandstigning på Kapp Rubin, et karrig og steinete forland på nordsiden av Nordaustlandet. På leting etter spor etter en tragisk overvintring i 1908-09. Vi fant en grav og litt småtteri mellom steinene, men selve hytta er som kjent borte for godt. Det samme gjelder eventuelle rester etter Theodor Lerner, som var ute på leteekspedisjon etter Schröder-Stranz i 1913 og måtte tilbringe en stund her etter skipet hadde gått tapt i isen.
Senere ble det en tur i Ekstremfjorden. Rart navn, men såvidt som kjent finnes det ingen erklaring for det. Men på noen måter er navnet jo passende. Eksempelvis med tanke på de ekstreme mengder plastsøppel som ligger her. Det var en del mindre da vi senere dro fra stedet, men fortsatt mer enn nok. Utover dette er landskapet ekstremt karrig og det er ekstremt med stein her. Men utsiktene er ekstremt vakker.
Bildegalleri – Nordenskiöldbukta: Fra Kapp Rubin til Ekstremfjord
For et døgn! Vi brukte dagen veldig effektivt, med tre turer i land og mange sjømil til havs. Etter en natt og en liten men nydelig tur i Ny-Ålesund satte vi kurs nordover. Vær- og sjøforholdene var glimrende og dermed var det bare å bruke muligheten til en ilandstigning på Diesetsletta på vestkysten, noe man får jo ikke så ofte anledning til 🙂 senere ble det en tur i Virgohamna, hvor både Andrée og Wellman hadde begynt sine verdensberømte nordpolreiser.
Det er deilig å våkne på en seilbåt som ligger for anker i en stille bukt, med vakkert landskap og solskinn på alle kanter. Selvfølgelig er det jo liksom en oppfordring til å dra på tur, og det var nettopp det vi gjorde. Det ble en ganske lang tur med vakre utsikter over sentrale deler av Prins Karls Forlandet, til vestkysten og østkysten samtidig.
Etter at det første forsøket i går å se hvalrosser på Poolepynten gikk ikke helt som planlagt 😉 gjorde vi et nytt forsøk i dag på Sarstangen. Denne gangen gikk alt etter plan.
Bildegalleri – Prins Karls Forland & Sarstangen
Det var bra å se sola igjen da vi begynte dagen i morges i Trygghamna.
Tundraen rundt Alkhornet er en arktisk naturperle. Mange reinsdyr, fjellrev og mektive iskilpolygoner. Og et fuglefjell som supplerer lydkulissen.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Senere fortsatte vi nordover i Forlandsundet. Mye sol og litt vind. Egentlig hadde vi tenkt oss å besøke noen hvalrosser der et eller annet sted, men det lot seg ikke gjøre. Stedet var allerede opptatt …
Vi lå ut på tur i går i Longyearbyen med seilbåten Arctica II. Og så langt har vi ikke vært mye lengre underveis enn 30 timer, men det føles allerede som om det hadde vært 3 døgn.
Med tanke på værmeldinga var mine forventninger til denne første dagen faktisk litt begrenset, men det gikk jo mye bedre enn jeg hadde tenkt. Det var vel en god beslutning å begynne turen i Billefjorden. Etter en tur inn til Nordenskiöldbreen – som har trukket seg voldsomt tilbake, men det er fortsatt en stor, imponerende isbre – fant vi turens første isbjørn rett etter den første frokosten. For en fantastisk opplevelse! Bjørnen var fullstendig avslappet og vi kunne nyte en helt unik opplevelse.
For den første turen i land valgte vi en rute fra Nordenskiöldbreens morenelandskap langs en elv med kullfløtser fra karbontiden til den gamle kullgruvebosetning Brucebyen.
Det tok ganske mye tid å seile sørover i Billefjorden. Altfor mange hvaler 🙂
Det ble en ilandstigning til i dag, ved Svenskehuset. Et vakkert sted med mye spennende og dramatisk historie.
En isbjørn ble skutt på fredag (5.8.) kveld i Krossfjorden. Det skal ha skjedd mens isbjørnen forsøkte å ta seg inn i en hytte hvor det var en gruppe inne. Gruppen skal ha prøvd å skremme bjørnen bort uten hell.
Saken blir nå undersøkt av Sysselmesteren. Videre detailjer er så langt ikke offentlig kjent.
Det finnes forskjellige muligheter for en definisjon av arktis, avhengig av perspektiv og kontekst. Men når det er snakk om klima er det vanligvis regionen hvor den gjennomsnittlige temperaturen i juli ligger under 10 varmegrader. Det er kanskje litt teknisk, men denne grensen er den nordlige grensen for områder med skogvgetasjon. Blir det om høysommeren varmere enn 10 grader, kan skogen vokse, og da er det ikke lenger snakk om et arktisk klima.
Det finnes ingen trær på Svalbard – man kan jo spøke litt med polarvier og dvergbjørk, men her er det ikke snakk om ekte trær. Men for første gang i historien ble det målt temperaturer i overkant av denne viktige klimatiske grensen, 10 varmegrader i gjennomsnitt i juli. Svalbard lufthavn meldte 10,1 grader, og verdien fra Pyramiden ligger rett på 10 grader. Temperaturer som man ikke forventer fra et arktisk område. På Svalbard lufthavn lå temperaturen i juli hele 3,1 grader over gjennomsnittet, ifølge Norsk Poalrnisntitutt gjengitt av Barentsobserver.
I juli kunne turister og fastboende på Svalbard glede seg over mye sol og varme. Men fra et klimaperspektiv er det snakk om en bekymringsfull utvikling: oppvarmingen skjer stadig raskere, og det kommer hyppig nye temperaturrekorder.
Det vil nok ikke skje snart at du kan ta en spasertur i skogen på Svalbard, men trenden til oppvarmingen er klar: i den meteorologiske perioden 1991-2020 var den gjennomsnittlige temperaturen i sommermånedene juni, juli og august ved Svalbard lufthavn 5,5°C, men ser man bare på de siste ti årene så ligger verdien allerede på 6,4 grader, ifølge Norsk Meteorologisk Institutt. Oppvarmingen skjer mye raskere i arktis på grunn av regionale effekter som tap av havisen.
Prosessen er kompleks og involverer bekymringsfulle ringvirkninger. Forskere har oppdaget metankilder i områder som tidligere var dekket av isbreer. Gjennom disse kildene kan nå store deler metan unnvike i atmosfæren som tidligere var innelåst av breisen. Mengden er antatt å ligge i nærheten av 2000 tonn metan, tilsvarende omtrent 10 % av utslippene av den norske olje- og gassindustrien. Men mengden kan øke kraftig i den nære fremtiden fordi størrelsen av relevante områder øker, mens breene trekker seg tilbake. Dette beretter University of Cambridge.
Tiden flyer, det er allerede den siste dagen av en veldig lang tur rundt hele Spitsbergen. Vi er tilbake i Isfjorden. Det blåste ganske kraftig i Ymerbukta, men vi fant ly vest for fjellene og kunne dra på tur uten vanskeligheter. Ymerbukta er ikke så langt borte fra sivilisasjonen som mange av stedene vi hadde vært til i løpet av denne reisen, her er det en del båttrafikk og mobilen fungerer igjen som vanlig. Men likevel er det vakker og storslått natur her, fra 300 millioner år gamle fossiler til Esmarkbeen.
Den siste ilandstigningen tok sted i Colesbukta, for et inntrykk av den russiske historien på Svalbard i det 20. århundre. Fulgt av en vakker liten tur innover Colesdalen.
En veldig vakker siste (full) dag. Den hele turen gikk på en veldig heldig måte for seg … vær, dyreliv … alt var på sin plass. Stemningen ombord var veldig godt og alt fungerte helt utmerket, og jeg takker alle som har bidratt til det. Først og fremst Mario, kaptein og eier av seilbåten Meander, og hans dyktig besetning. Jeg ser frem til å komme ombord igjen mot slutten av august!
Fotogalleri – Isfjorden: Ymerbukta & Colesbukta, 17. juli 2023
Det blåste fortsatt overalt hvor den østlige vinden kunne blåse gjennom, og dermed var Recherchefjorden et naturlig valg. Her lå forholdene til rette for å begynne med en liten kveldstur. Vakker tundra og tilknyttet dyreliv og mye lokalhistorie.
Dagen deretter var det veldig vakkert med solskinn og blå himmel. En klar oppfordring til å dra på fottur, noe som vi gjorde i Chamberlindalen og på Observatoriefjellet.
Et besøk til Recherchebreen måte vi avbryte ganske tidlig fordi tåka kom sigende inn med stor hastighet slik som den gjerne gjør. Med verden bak et grått forheng var det bare å seile nordover, mot Isfjorden.
Fotogalleri – I Recherchefjorden, 15.-16. juli 2023
Tilbake til vestkysten! Det er godt å ha Sørkapp bak seg, det er jo alltid litt av en milepæl under en slik tur og det kan være en «smerte i ræva», i hvert fall for en liten seilbåt hvor man må ta hensyn til vind og vær. Men nå er det gjort.
Mens vinden holder fortsatt på med å blåse fra østlige retninger kastet vi ankeren utenfor vestkysten sør for Hornsundet – et lite besøkt område. Det finnes gode grunner for dette: det er en veldig utsatt og værhard kystlinje med mange grunner og et generelt ureint farvann, så vanligvis pleier man å holde seg unna. Men denne dagen vår dette området en god venn, og vi kunne dra på flotte turer og se mye både vakkert og spennende som ikke mange har fått se.
Seilasen nordover utenfor Hornsund var igjen preget av kraftig vind, men det var jo bare et kort stykke og så kunne vi nyte en fantastisk kveld i Hyttevika med noen fjellrev og mange tusen alkekonger.
Bildegalleri – den søre vestkysten, 14. juli 2023