Nå var saken å komme seg sørover og rundt Sørkapp mens været var på var side. Spesielt på en ganske liten båt som ikke seiler så fort som større skip bør en være innstilt på en dag på havet uten å komme i land. Og hvis anledningen likevel er til stede så sier man selvfølgelig ikke nei. Vi fikk sjansen i Hambergbukta, på østsiden av Spitsbergen på høyde av Hornsund. Hambergbukta er et av stedene hvor breene forsvinner så raskt at det faktisk er sjokkerende å komme dit med noen års mellomrom. Slik det ser ut nå er det vel ikke mange år unna til det blir en passage mellom Hambergbukta og Hornsund.
Likevel nytet vi anledningen å gå i land for en liten tur. Noe større var det ikke snakk om med tanke på vær og terreng, men det ble noen fasinerende nærinntrykk av en isbree og dens omgivelser.
Så ble det tid å ta fatt i seilasen rundt Sørkapp, noe som tok resten av dagen og en god del av natten.
Bildegalleri – Hambergbukta & Sørkapp, 13. juli 2023
En dag i Freemansundet, på Barentsøya. Litt av en grå dag med lav skydekke. Men det spiller ingen stor rolle om man har flere tusen krykkjer og flere fjellrev i nærheten.
Eller når du vandrer i tundraen i en stor, vidstrakt dal og ser på eldgamle hvalbein og strukturer som iskiler, men en del reinsdyr i området.
Senere var det å sette kurs sørover. Det blir tid å komme rundt Sørkapp og til vestkysten.
Bildegalleri – Freemansund: Barentsøya, 12. Juli 2023
Det kan være gøy å se på verden fra lufta og det kan åpne helt nye perspektiver. Men det finnes regler, noe som ser ut til å være uvitende om eller til å ignorere rett og slett. Blant annet finnes det flyveforbudssoner i en omkrets av 5 km rundt flyplassen i Longyearbyen, et område som inkluderer det meste av byen. Det kan fort bli dyrt å fly ei drone i denne sonen: flere turister fikk sine droner inndratt og en kraftig bot i tillegg, gjerne i høyde av 12000 kroner.
Drone på Svalbard: ikke umulig – men det finnes regler.
Hvis du vil fly ei drone på Svalbard er det nødvendig å sette seg inn i regelverket på Sysselmesterens hjemmeside. Det kan være restriksjoner utover grensene som staten setter hvis du deltar i et organisert turopplegg, spesielt innen cruise.
Også i dag var det lite som gikk etter plan, men også i dag ble resultatet veldig bra. Det var tjukk tåke hele veien mot Bråsvellbreen, så å seile dit ville vært mye bortkastet tid. Tid som vi da heller brukte på å komme oss videre sørover, for denne veien må vi jo bare komme oss en gang uansett.
Vi hadde ikke regnet med mye, men vi fikk faktisk gå i land hele to ganger denne dagen også. Det ble ikke noen lange og store vandringer, men spennende ilandstigniger på steder som man ellers neppe får se i det helle tatt. Det er klart at man drar ikke på langtur på en øy som Kiepertøya når det er tåke i området og den neste isbjørnen neppe er langt unna. Da er det bare å holde seg i nærheten av lettbåtene som ligger klar til avgang til enhver tid det skulle bli nødvendig. Men det er jo mye vakkert og spennende på en liten halvøy på en sånn øy som denne. Det er er en del dramatikk i Kiepertøya in historie (trykk her for å se flere bilder og for å lese mer om øya).
Senere fikk vi faktisk også gå en tur på Kapp Ziehen. Noen som vet hvor Kapp Ziehen er? Jo, på nordøstsiden av Barentsøya. Likevel er landskapet der ikke helt som på Barentsøya og Edgeøya ellers. Det ligner mer på polarørkenlandskapet på sørsiden av Nordaustlandet, som i Vibebukta. Og det er ingen tilfellet det heller, det har med geologien å gjøre.
Bildegalleri – Kiepertøya & Kapp Ziehen, 12. juli 2023
Vi begynte dagen med en solid fottur på Idunneset, en liten halvøy i Wahlenbergfjorden. Idunneset er delvis omkranset av store breer, deler av Vestfonna. Et utrolig vakkert og imponerende panorama. Og det hadde faktisk ikke vært tanken å dra denne veien, det skjedde bare på en måte. Is og vær, som så ofte i ishavet.
Senere satte vi kursen mot Palanderbukta, men dit skulle vi aldri nå. Det var to isbjørner – en mor med en andreårsunge – som krysset veien vår. Det var akkurat det de gjorde, de bare tok seg forkjørsretten og lå seg rett foran oss (vi hadde selvfølgelig stanset båten fullstendig). De brydde seg lite om oss og koste seg tydeligvis i vannet.
Vi hadde hatt så mye solskinn de siste dagene at det faktisk nesten kom som en lettelse å ha noen lave skyer i dag. Selvfølgelig er det alltid en glede med en full og uhindret utsikt over helet landskapet, men det er jo likevel tåkeheimen her oppe, så litt av hvert er jo en del av opplevelsen med tanke på været.
Men det var ikke noe problem å dra på tur og få noen inntrykk av polarørkenlandskapet på nordvestsiden av Nordaustlandet. Et tilsynelatende tomt og goldt landskap, men det er jo faktisk så mye spennende å se.
Senere ble tåka virkelig tett i hele området, så det var bare å sette seil og komme seg videre. Alkefjellet med sine utallige polarlomvier ble kveldens høydepunkt.
Bildegalleri – Nordre Hinlopen, 09. juli 2023
Det var en tidlig start for å nå frem til iskanten nord for Hinlopenstretet i løpet af formiddagen. Det ble en utrolig vakker dag med knallvær … bare se på bildene!
Det er deilig å ligge forankret om natten og nyte stillheten. Som denne natten i Vesle Raudfjorden.
Etter gårsdagens vandreturer var det greit å begynne dagen med en liten spasertur på stranden. Rusle litt rundt og samle forskjellige vakre og spennende inntrykk langs fjæra.
Senere ble det anledning å strekke på beina ved å ta en tur opp på Reinsdyrflyas høyeste fjell. Hele 96 meter 🤪 men utsikten er absolutt upåklagelig.
Reinsdyrflya var i sin tid forresten en del av Stockholm Svens fangstområde. Det finnes nå en bok om Stockholm Sven, som er nevnt i Christiane Ritter sin bok «Kvinne i polarnatten». Den nye boka heter «The Memoirs of Stockholm Sven». Den ligger klar og jeg ser frem til å lese den så snart jeg har tid til slikt.
Senere på kvelden krysset vi 80 grader nord. Begivenheten ble selvfølgelig feiret tradisjonen tro.
Bildegalleri – Vesle Raudfjorden og Velkomstvarden, 07. juli 2023
Det ble en tidlig start på dagen når styrmannen så en isbjørn ved Smeerenburg på Amsterdamøya. For en vakker opplevelse! Isbjørnen ble så nysgjerrig at den til og med svømte mot og langs skipet. Det er absolutt ingen hverdagsopplevelse!
Senere started vi dagen på nytt 🙂 denne gangen i Raudfjorden. Og igjen, rett plass og rett tid … utrolig vær! Vi gjorde noen vakre fotturer i dette området. De som ønsket seg en skikkelig tur lå ut på en tur tvers over Biskayarhalvoya.
Og igjen var vi på rett plass i rett tid. Ikke bare fordi været var helt kongelig her i Kongsfjorden, men også vi kunne nyte Ny-Ålesund i ro og fred, uten andre skip. Flott!
Senere ble det en tur til Ossian Sarsfjellet. For en ettermiddag! Vi fant noen veldig vakre og sjeldne blomster, et fuglefjell og en utrolig vakker utsikt over Kongsfjorden. Dagen kunne ikke ha vært bedre!
Dagen begynte med en liten vandring med en veldig imponerende utsikt mot en stor bre. For en morgen!
Men det skulle bli enda bedre (hvis overhodet mulig). I Forlandsundet fant vi hvalrosser, over 100 av dem. Aktiviteten i gruppen var begrenset, noe vi kunne forsto med tanke på det veldig varme været.
Vi avsluttet dagen med en hel del hvaler i inngangen til Kongsfjorden, blant dem flere finnhvaler og minst en blåhval.
Det var vel ment som en spøk når de kalte denne bukta for Trygghamna i hvalfangernes dager. «Safe harbour» var det denne gangen.
Og vi som tenkte det skulle bli en god natts sovn der inne. Kastevindene kom vekselvis fra breen på den ene siden eller fjellene på den andre siden. Det var bare å hive opp ankeren og flytte seg flere ganger i løpet av natten. Også turen som vi hadde planlagt var det bare å glemme, med synet av skypumper på vannoverflaten. Velkommen til Svalbard.
Da var det bare å hive seilene opp. Mer enn 9 knopp fart under seilasen vestover mot Daudmannsodden. Ikke verst!
Også i Forlandsundet var det en del trekk, men vi fant en brukbar plass i Eidembukta og kunne nyte en god tur i den grønne tundraen, langs en innskjæret elv og opp noen morenehauger med vakkert utsikt over et imponerende lagunelandskap.
Galleri – Fra Trygghamna til Eidembukta, 03. juli 2023
Vi seilte ut fra Longyearbyen med SV Meander på lørdag. Det var en god del tåke til å begynne med, men likevel fikk den første spesielle opplevelsen innen én time etter starten med en ganske stor gruppe hvithvaler.
Tåka hadde til vår stor glede lettet tidlig i dag (søndag) i Dicksonfjorden. Dermed kom også en del mygg ut, heldigvis ennå ikke i veldig aggressiv humør, men de finnes noen steder i Isfjorden og på en varm sommerdag kan det faktisk være ganske ubehagelig.
Men så ille var det ikke i dag, og denne reisens første tur fikk vi i Dicksonfjordens fantastiske, fargerike omgivelser. For en søndag morgen!
Senere seilte vi inn mot den imponerende breen i Borebukta. Fantastisk vær, fantastisk landskap, og is, is, is …
Nedre Adventdalen skal bli naturreservat. Saken ligger nå ute på høring på Sysselmesterens hjemmesider. Alle interesserte parter kan gi innspill til og med 15. oktober.
Saken dreier seg om 62 quadratkilometer i nedre Adventdalen, fra Helvetiadalen og Janssonhaugen i øst til Adventfjorden i vest. Området består for det meste av tundra og elvesletta til Adventelva og sideelvene.
Adventdalen er et av Svalbards største isfrie dalstrøk med store tundraarealer og mye våtmark. Det er mange plante- og dyrearter som holder til i området eller bruker det periodevis, inkludert noen sjeldne arter og noen som står på rødlisten. Det nye verneområdet skal først og fremst viktige sammenhengende habitatområder for dette biologiske mangfoldet.
For folk flest vil den nye loven vel neppe inkludere store forandringer, og det er kanskje nettopp poenget: å bevare den nåværende statussen. Ny infrastruktur som veier eller bygg vil ikke tillates. Det vil ikke bli større lovlige endringer for eksisterende bygg, spesielt hytter. Disse vil fortsatt kunne repareres og vedlikeholdes innenfor den gitte rammen. Selvfølgelig vil det i fremtiden fortsatt være mulig å ta vare på Isdammen, som er Longyearbyens drikkevannkilde, etter behov.
Tundra i Adventdalen.
Det nye verneområdet vil ikke inkludere store nye innskrenkninger for turfolk. Det gjelder både private og organiserte turopplegg. Det meste av trafikk som foregår i området utenfor veiene er snøskutertrafikk, som allerede per i dag er tillatt utelukkende i vintersesongen på frossen og snødekt mark (anmerkning: her kunne det kanskje være på sin plass med bedre kontroll i terrenget). Det samme området blir brukt av mange fugler som rasteplass spesielt etter vårtrekket og som hekkeområdet, men det skjer ikke før vårløsninga er godt i gang, det vil si etter avsluttet vintersesong. Begge typer bruk er dermed allerede separert i tid, noe som sikrer at det finnes ingen konflikter på dette området.
Andre typer trafikk på hjul vil ikke være tillatt med mindre marken er frossen og snødekt. Dette korresponderer med dagens regler og prakis. Det kan muligens innskrenke bruken av FatBikes i noen grad, som har blitt brukt på snøfri mark i elvesletter hvor det er ingen vegetasjon.
Svømmesnipe i Adventdalen:
en av de mer sjelnde artene som finnes i nedre Adventdalen.
Per i dag er det allerede båndtvang for hunder. Dette vil strammes litt inn ved at det kreves at bånden skal ha en maks lengde på 5 meter i hekkesesongen.
Det vil bli restriksjoner for lufttrafikk: ingen flyvninger lavere enn 300 meter og ingen landinger i terrenget, med unntak for beredskapsstyrker (politik, SAR-tjenester, …). Droneflyvninger vil bli forbudt med mindre det foreligger spesiell tillatelse.
Saken er nå under høring til og med 15. oktober og vil deretter gå sin vanlig gang gjennom instansene.
Kommentar
Man kan få inntrykket at det nye verneområdet vil ikke medføre store forandringer. Det stemmer, og det er bra: basert på innsynet at den nåværende statussen faktisk er ganske bra – mye av det aktuelle området er intakt, delvis urørt arktisk natur – er poenget nettopp at ting skal få bli slik som de er nå. Aktiviteter som ikke skader statussen skal fortsatt være tillatt, selv om de som raskt er ute og roper etter ferdselsforbud og andre kraftige innskrenkninger ikke vil være langt borte. Det var ikke få i Longyearbyen som var redd for at de nye reglene for Adventdalen ville følge denne lydsterke fraksjonen. Adventdalen betyr mye for mange, både private turfolk og reiselivet, og det er mye trafikk in området – i vintersesongen, men ikke i hekkesesongen, som kommer senere. Det er bra at de som står bak verneforslaget har nok forstått det. Det er ikke nødvendig å løse problemer som rett og slett ikke eksisterer på offentlighetens bekostning, slik som det ellers gjerne gjøres på Svalbard.
Det er helt klart at det finnes typer trafikk i Adventdalen, både privat og i reiselivet, som man ikke nødvendigvis må ha mye sympati for. Men det trenger mer enn mångel på sympati for å innføre kraftige tiltak som ferdselsforbud eller andre vidgående innskrenkninger.
Men det som virkelig kan utgjøre en fare for miljøet – habitat, biologisk mangfold, … – som ny infrastruktur, veier, byggninger, … det vil det nye verneområdet sette en stopper for. Og det er bra.
Det er godt å se at relevante myndigheter fortsatt har evne å sette seg in i virkelighetens detaljer og utvikler en forståelse for hva som saken er på lokalt nivå, hva som skal til for å verne miljøet, hva av aktiviteter man fortsatt godt kan akseptere fra et miljøperspektiv og hva lokalbefolkningen ønsker og trenger.
Kerneenergi for Longyearbyen, en by med færre enn 3000 innbyggere?
Det er nå en kreativ idé.
Bakgrunnen er den seriøse diskusjonen om Longyearbyens fremtidig energiforsyning, som skal både være pålitelig og helst fungere uten utslipp av klimagasser. Noe som neppe kan sies om dagens energiforsyning som er basert på et kullkraftverk som er gått langt over dato.
Longyearbyen med kullkraftverk.
Det er Fremskrittspartiet som ønsker å vurdere atomkraft som energikilde for Longyearbyen, ifølge Svalbardposten.
Longyearbyen i fremtiden,
hvis det går etter Fremskrittspartiets glimrende idéer (fotomontasje).
Per i dag brukes atomenergi ikke i Norge og det finnes heller ikke planer om å bruke denne typen energi i kongeriket.