spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Brudd på fiber­ka­be­len mel­lom Sval­bard og fast­lan­det

For man­ge år siden måt­te man ha skip for å få brev og frakt trans­por­tert mel­lom Sval­bard og res­ten av ver­den. Så ble kom­mu­ni­kas­jo­nen bety­de­lig ras­ke­re da radio­stas­jo­nen ble opp­ret­tet på Fin­nes­et i 1911. Fle­re teknis­ke opp­grade­rin­ger fulg­te i løpet av 1900-tal­let.

Men det holdt klart ikke med den­ne typen sam­band når Sval­Sat ble eta­blert på Pla­tå­ber­get i 1997. Her står en hel del svæ­re anten­ner, skjult i store kuler som gir dem bes­kyt­tel­se mot vind og vær. De bru­kes for å skape et sam­band med satel­li­ter i pola­re baner. Sval­Sat har grodd i alle år siden, og i dag er det ikke mind­re enn omt­rent 100 anten­ner som står på Pla­tå­ber­get, i ca. 450 m høy­de litt sør­vest for fly­plas­sen.

SvalSat

Sval­Sat på Pla­tå­ber­get vest for Lon­gye­ar­by­en.

Kun­der som NASA og ESA liker ikke å ven­te til en min­ne­brik­ke kom­mer i pos­ten. For å dek­ke beho­vet å kun­ne sen­de data i real­time ble fiber­ka­bel lagt mel­lom Lon­gye­ar­by­en og Har­stad i 2004. Anleg­get omf­at­ter fak­ti­sk to kab­ler som fun­ge­rer uav­hen­gi­ge av hve­r­and­re for å skape en red­un­dant og der­med vel­dig robust struk­tur. Siden kab­le­ne ble tatt i drift kan Lon­gye­ar­by­en gle­de seg over et vel­dig godt og rask sam­band (anm.: men bru­ker­opp­le­vel­sen til den enkel­te kan være anner­le­des i noen til­fel­ler, avhen­gig av hva slags avta­le du har).

Kab­le­ne på hav­bun­nen utgjør tyde­lig en vel­dig vik­tig og sen­si­tiv del av infra­struk­tu­ren. Nes­ten hele kom­mu­ni­kas­jo­nen mel­lom øygrup­pen i nord og res­ten av ver­den går gjen­nom den, og det sam­me gjel­der den vik­ti­ge tra­fik­ken fra og til Sval­Sat. Mye av det som satel­li­ter gjør i dag går via Pla­tå­ber­get og gjen­nom kab­le­ne. Navi­gas­jon, kom­mu­ni­kas­jon mm. som satel­li­ter bru­kes til og som er av glo­bal betyd­ning – Sval­Sat bid­rar til den sik­re drif­ten av sli­ke tje­nes­ter.

På fre­dag ble en vik­tig del av den­ne infra­struk­tu­ren ska­det. Tid­lig på dagen gikk en av de to kab­le­ne ut av drift, som Space Nor­way opp­ly­ser i en pres­se­mel­ding. Det trengs et spe­si­alskip for a kun­ne repa­re­re kabe­len, og det er ikke fort gjort.

Det hol­der fullt ut med den igjen­væ­ren­de kabe­len å hånd­te­re den hele tra­fik­ken, men nå er det ingen red­un­dans. I til­fel­let det skul­le opps­tå et pro­blem med kabel num­mer 2 sit­ter man på Sval­bard stort sett igjen uten kom­mu­ni­kas­jon. Det er bare det abso­lutt vik­tigs­te som vil­le la seg hånd­te­re direk­te via satel­lit, og Sys­sel­mes­te­ren har alle­re­de inn­kalt rele­van­te insti­tus­jo­ner til kri­se­mø­te for å være for­be­redt på alt. Like­vel påpe­kes det fra offi­sielt hold at det ingen grunn til å tro at man vil fak­ti­sk få sli­ke pro­ble­mer.

Ska­den ser ut til å ha opps­tått mel­lom 120 og 130 km bor­te fra Lon­gye­ar­by­en, i et områ­de hvor dyp­den fal­ler fra den rela­tivt grun­ne sok­ke­len til dyps­jøen. Det er ikke uvan­lig med store undersjøis­ke ras i sli­ke områ­der, og der­med kan natur­li­ge årsa­ker ikke ute­luk­kes. Men så langt er ingen­ting kjent med hen­syn til årsa­ke­ne og der­med kan man hel­ler ikke ute­luk­ke noe. Det gjel­der også muli­ge straff­ba­re for­hold iføl­ge NRK.

Saken min­ner om et enda mer mys­te­riøst tap av sam­ban­det mel­lom forsk­nings­in­stal­las­jo­ner på hav­bun­nen uten­for fast­lands­kys­ten i fjor, da skje­r­me­ne knyt­tet til «Lofo­ten-Ves­terå­len Mee­res­ob­ser­va­to­ri­um» (kort: «LoVe») plut­se­lig ble svar­te. LoVe er et sivilt forsk­nings­sys­tem som sam­ler data av for­skjel­li­ge typer fra havet, inklu­dert akus­ti­s­ke signa­ler. Sys­te­met er, med and­re ord, i en hviss grad også i stand til å føl­ge med ubåt­tra­fik­ken i områ­det, og det er det kanskje ikke alle som liker. Det vis­te seg at det var ikke mind­re enn 4 kilo­me­ter kabel som var blitt fje­r­net på fort­satt ukjent vis. En stor del av kabe­len ble sene­re fun­net – 10 km bor­te fra det opprin­ne­li­ge stedet. Man kan fort­satt ikke ute­luk­ke natur­li­ge årsa­ker, men teo­rie­ne som fin­nes i den­ne sam­men­hen­gen frems­tår som litt bis­ar­re med mind­re man tror at hav­strøm­mer, hva­ler eller til og med kjem­peblekk­sprut kan ta en fle­re kilo­me­ter lang kabel som vei­er 10 tonn med seg og føre den bort over 10 kilo­me­ter (selv om forsker­ne sier at kjem­peblekk­sprut er fak­ti­sk sterk nok til å kun­ne kla­re det, i teo­ri­en). Bunn­trå­ling kan hel­ler ikke helt ute­luk­kes, men vil­le nep­pe skjedd uten åt man fikk mer­ke det ombord.

Ubåt, Tromsø

Det er mye ubåt­tra­fikk i nor­sk far­vann. Ikke alle er like glad i å ope­re­re offent­lig som den­ne ubå­ten som ble tatt på slep i Trom­sø havn i fjor høst.

Det ble anty­det i den­ne sam­men­hen­gen at Russ­land klart har res­sur­sene som en tren­ger for å gjø­re ska­der på undersjøis­ke anlegg og kab­ler i dyp­de­ne det er snakk om her. Det er en av teo­rie­ne som nor­ske myn­di­ghe­ter vil se nær­me­re på, iføl­ge NRK og inter­nas­jo­na­le medi­er som SPIE­GEL Online i Tysk­land.

Sånt sett frems­tår det som mer forståe­lig at Forsva­ret øns­ker kon­troll om hvem som dri­ver med høyopp­lø­sen­de kart­leg­gin­ger av nor­ske far­vann inklu­dert Sval­bard og Jan May­en.

Tilbake

Nyhetene er i fra 22.01.2022 klokken 21:48:54 (GMT+1)
css.php