spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2022 − Nyheter og Reiseblogg


SAS-pilo­ter på streik

Som om det ikke had­de vært nok med 2 år pre­get av koro­na­kri­sen: som kjent er SAS sine pilo­ter i streik siden for­hand­lin­ge­ne ble utsatt i går. Opp til 250 fly for­ven­tes kan­sel­lert hver dag så len­ge som arbei­ds­kam­pen værer.

Det inklu­de­rer SAS sine flyv­nin­ger til og fra Lon­gyear­ben.

SAS streik

SAS og pilo­ter, venn­ligst finn en løs­ning, sna­rest!

For­sy­n­in­ger til Bar­ents­burg får ikke krys­se gren­sa – Russ­land reage­rer med for­ar­gel­se og cyber­an­grep

Det har alle­re­de vært en sak mel­lom Nor­ge og Russ­land i fle­re uker nå: for­sy­n­in­ger til Bar­ents­burg får ikke krys­se gren­sa mel­lom Russ­land og Finn­mar­ken. Det skal være snakk om mat­va­rer som skul­le trans­porte­res på vei­en til Trom­sø og vide­re med fraktskip opp til Sval­bard.

Barentsburg

Bar­ents­burg i lyse­re tider (her i 2019).

Men på grunn av sanks­jo­nene inn­ført etter Russ­land had­de ang­re­pet Ukrai­na i febru­ar lar ikke Nor­ge slip­pe leve­rin­gen inn i lan­det. Sval­bard­trak­ta­ten garan­te­rer alle land som har signert trak­te­ten (det inklu­de­rer Russ­land) fri adgang til Sval­bard, men det inklu­de­rer ikke nød­ven­dig­vis rett til trans­port på det nor­ske fast­lan­det, iføl­ge nor­ske myn­di­ghe­ter. Her heter det at Russ­land står all­tid fritt til å sen­de et skip til Bar­ents­burg fra egne rus­sis­ke hav­ner. Hav­ner på Sval­bard er ikke inklu­dert i anløps­for­bu­det for rus­sis­ke skip. I til­legg heter det at nor­ske myn­di­ghe­ter vil­le vur­de­re et even­tu­elt rus­sisk søk­nad om lan­de­till­atel­se for et rus­sisk fly på fly­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en.

Russ­land reage­rer kraf­tig med for­ar­gel­se, poli­ti­s­ke trus­ler – på rus­sisk side heter det at Nor­ge bry­ter Sval­bard­trak­ta­ten – og anta­ge­lig­vis cyber­an­grep. Det har vært fle­re cyber­an­grep mot offent­li­ge nor­ske hjem­mesi­der i det sis­te, og det antas at det er rus­sis­ke grup­per som står bak angrepe­ne, blant annet iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Rus­sis­ke repre­s­an­ter sa at i Bar­ents­burg fryk­ter man en alvor­lig mat­man­gel, noe som ble bes­kre­vet som en over­reaks­jon på nor­sk side. I mel­lomtiden heter det i Bar­ents­burg at mat­si­tuas­jo­nen er sta­bil, tak­ket leve­rin­ger fra and­re kil­der, iføl­ge NRK.

Fug­lein­fu­en­sa fun­net på Sval­bard

Fug­lein­flu­en­sa er blitt påvist på Sval­bard nå i juni. Det er den førs­te gan­gen at virus­et er fun­net i Ark­tis.

Fun­net kom like­vel ikke som en over­ras­kel­se, iføl­ge eks­per­ter, på grunn av et stort utbrudd blant hvit­kinn­gås i Eng­land og Skot­land tid­li­ge­re i år. Det er fug­ler fra net­topp den­ne popu­las­jo­nen som trek­ker opp til Sval­bard for å hek­ke der.

Hvitkinngås, Ny-Ålesund

Hvit­kinn­gås, her i Ny-Åle­sund, kan spre fug­lein­flu­en­sa.

Fug­lein­flu­en­sa­vi­rus­et ble nå påvist i en død polar­må­ke som en tur­gåer fant i fjæ­ra i Lon­gye­ar­by­en, som NRK skri­ver.

Fug­lein­flu­en­sa er vel­dig smit­te­far­lig for fug­ler, med en høy risi­ko for alvor­lig syk­dom og død. Eks­per­ter fryk­ter at kon­sek­vense­ne kan poten­sielt være dra­ma­ti­s­ke for de store fug­le­ko­lo­ni­ene på Sval­bard hvis syk­dom­men begy­n­ner å spre seg der. Risi­ko­en for at det­te kan skje ser ut til å være reell.

Gi beskjed til Sys­sel­mes­te­ren hvis du fin­ner døde fug­ler eller fug­ler med uvan­lig adferd, men du bør ikke hånd­te­re døde fug­ler selv eller berø­re fugleav­fø­rin­ger. Men risi­ko­en for at men­nes­ker blir smit­tet med fug­lein­flu­en­sa bes­kri­ves som lav.

Uten­lands­ke fast­bo­en­de mis­ter val­g­ret­ten

Det har vært en lang og kon­tro­ver­si­ell sak som reg­je­rin­gen i Oslo nå har avg­jort: ikke-nor­ske stats­bor­ge­re som bor i Lon­gye­ar­by­en taper den loka­le val­g­ret­ten (både den akti­ve og den pas­si­ve). Unn­tatt er bare de noen få som har bodd mindst 3 år i en kom­mu­ne på fast­lan­det.

Det er omt­rent 700 fast­bo­en­de som er berørt av den­ne ord­nin­gen, iføl­ge NRK.

Saken har vært tema i fle­re bidra på den­ne siden tid­li­ge­re. Trykk her for et eld­re bid­rag for litt mer bak­grunn og his­to­rie i saken.

Blant Lon­gye­ar­by­ens inn­byg­ge­re som ikke har nor­sk pass er det de fær­res­te om har bodd på fast­lan­det i 3 år. Det er man­ge som har bodd i Lon­gye­ar­by­en i man­ge år som ikke får lov å avgi sin stem­me under nes­te lokals­tyr­e­valg i 2023. Man­ge berør­te er sint og opp­gitt føler seg som and­re­klas­ses inn­byg­ge­re, iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Jus­tis- og bereds­kaps­mi­nis­ter Emi­lie Enger Mehl sa: «Til­knyt­ning til fast­lan­det bid­rar til at de som til enhver tid for­val­ter det­te sam­fun­net har god kjennskap og forståel­se av sval­bard­po­li­tik­ken og de ram­me­ne som gjel­der for Sval­bard.» Uto­ver det heter det i reg­je­rin­gens pres­se­med­de­lin­gen at «Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re har hel­ler ingen egen beskat­nings­myn­di­ghet, og skat­te­ni­vået ellers er lavt. Det over­fø­res der­for bety­de­li­ge mid­ler fra fast­land­sø­ko­no­mien til drif­ten av tje­ne­ste­til­bud og infra­struk­tur. Inn­byg­ge­re med fast­land­stil­knyt­ning vil der­med ofte ha bid­ratt til den­ne fin­an­sie­rin­gen. Kra­vet om fast­land­stil­knyt­ning må også ses i lys av det­te.»

Norske flagg i Longyearbyen

Lon­gye­ar­by­en er en nor­sk by og skal være et nor­sk sam­funn. Nå blir byen et godt stykke norske­re ved å ute­luk­ke uten­lands­ke stats­bor­ge­re fra sen­tra­le poli­ti­s­ke pro­ses­ser.

Kom­men­tar

Så vidt så klart: de som (anta­ge­lig­vis) har betalt skal få bestem­me, de som beta­ler mind­re på grunn av det lave skat­te­ni­vået i Lon­gye­ar­by­en og ikke har rett pass ute­luk­kes fra sen­tra­le poli­ti­s­ke pro­ses­ser.

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re er et kom­mu­ne­sty­re og ikke noe annet. Her debat­te­rer man loka­le tra­fikk­vei­er, bar­ne­ha­ge, sko­le og annet innen lokal infra­struk­tur, kul­tur osv. – det som eth­vert kom­mu­ne­sty­re gjør. Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re har ikke noen inn­fly­tel­se på den nas­jo­na­le Sval­bard­po­li­tik­ken uto­ver å si sin mening (som net­topp igjen ble igno­rert i Oslo, ellers vil­le reg­je­rin­gen ikke ha tatt den aktu­el­le avg­jø­rel­sen). Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re tar ingen avg­jø­rel­ser av betyd­ning uten­for planom­rå­det.

Det får en å lure på hvilket pro­blem reg­je­rin­gen i Oslo mener å få løs­net. Eller, i and­re ord: hva er reg­je­rin­gen redd for? Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re er i nor­ske hen­der, og det er lite som tyder på at det vil for­and­re seg. I den nåvæ­ren­de valgpe­ri­oden er det bare et med­lem i Lokals­ty­ret som ikke er nor­sk, og det er svens­ke Oli­via Eric­son. Hvem er redd for Oli­via? Og selv om, en dag i frem­tiden, Dans­ke­re og Svens­ke­re, Tyske­re og Thai­len­de­re vil ta en stør­re del av man­da­tene i Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re – så hva? Det er snakk om folk som bor i Lon­gye­ar­by­en. Deres barn går på bar­ne­ha­ge og sko­le, de beta­ler avgif­ter ov vei­ge­byr etter nor­ske lover, som de respek­te­rer og ikke har noen inn­fly­tel­se på. Så hva er pro­b­le­met med litt mer inter­nas­jo­na­li­tet i Lokals­ty­ret, som vil­le reflek­te­re den reel­le befol­k­nings­struk­tu­ren?

I fjor sa et lokals­ty­re­med­lem fra Høy­re i en debatt i den­ne saken noe som det­te: «Det hand­ler om sik­ker­het. Her kan vi ikke inn­gå kom­pro­mis­ser.»

Jeg lurer på på hvilken måte poli­tik­ke­re fra det­te lokals­ty­re­med­le­met til jus­tis­mi­nis­ter Mehl ser nor­sk sik­ker­het truet.

La oss anta at de kun­ne gi et til­feds­stil­len­de svar på det­te spørsmå­let (noe som jeg tvi­ler sterk på): den aktu­el­le avg­jø­rel­sen er like­vel bare pre­ven­tiv. Som sagt, er det for tiden bare et med­lem i Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re som ikke er nor­sk, og det er ingen­ting som tyder på at det vil for­and­re seg. Og reg­je­rin­gen er vil­lig til å beta­le en høy pris for det­te pre­ven­ti­ve til­ta­ket. Eller, ret­te­re sagt, til å la and­re beta­le en høy pris for det. Den­ne pri­sen er å være ute­luk­ket fra den demo­kra­ti­s­ke pro­ses­sen der hvor den er vik­tigst. Den mest sen­tra­le delen av demo­kra­tiet: val­g­ret­ten. Det er man­ge som føler nå at de bare er and­re­klas­ses inn­byg­ge­re.

Nor­ske poli­tik­ke­re utelar van­lig­vis ingen anled­ning til å si at Sval­bard og Lon­gye­ar­by­en er nor­sk (og det er ingen som tvi­ler på det­te, muli­gens med unn­tak av noen sovjetiske/russiske poli­tik­ke­re, men det er en helt annen sak som ikke har noen rele­vans i den­ne loka­le kon­teks­ten). Men plut­se­lig skal Lon­gye­ar­by­en ikke være nor­sk nok for at man kun­ne lære nok om nor­sk Sval­bard­po­li­tikk ved å bo her i fle­re år?

Jus­tis­mi­nis­ter Mehl sa at «Det er ingen som er utest­engt fra de demo­kra­ti­s­ke pro­ses­se­ne, men du må bo tre år på fast­lan­det for å sit­te i lokals­ty­ret.» (Sval­bard­pos­ten).

Det er van­ske­lig å si hva er mer uro­vek­ken­de. Det at reg­je­rin­gen vel­ger å igno­re­re så man­ge inns­pill fra høring­s­pro­ses­sen. Eller at Mehl hev­der at «ingen blir utest­engt fra de demo­kra­ti­s­ke pro­ses­se­ne» mens det er akku­rat det som skjer – det er enten en uro­vek­ken­de man­gel på forståel­se av rea­li­te­ten eller en loddrett usann­het. Det er bare vel­dig få ikke-nor­ske fast­bo­en­de som har minst 3 års botid på fast­lan­det bak seg. Og øns­ket å opp­nå det­te er vel ikke blitt stør­re blant dem som net­topp fikk vist lang­fin­ge­ren fra reg­je­rin­gen. Det kan hen­de at det er kraf­ti­ge ord for situas­jo­nen og avg­jø­rel­sen, men det er nok net­topp det som man­ge berør­te føler.

Hvilket and­re moder­ne, demo­kra­ti­s­ke land i Euro­pa har i nye­re his­to­rie valgt å fra­ta den loka­le val­g­ret­ten fra sine uten­lands­ke bor­ge­re som had­de alle­re­de hatt den­ne ret­ten, noen av dem i man­ge år? Den­ne avg­jø­rel­sen frems­tår som poli­ti­sk uap­pe­tit­lig, nas­jo­na­lis­ti­sk og xeno­fob. Med den­ne avg­jø­rel­sen har den nor­ske reg­je­rin­gen valgt å bli med­lem i en liten klubb av øst­europeis­ke reg­je­rin­ger hvor de nep­pe øns­ker å se seg selv som med­lem.

MS Vir­go i Lon­gye­ar­by­en

MS Vir­go, som grunn­s­tøt­te i Fuglefjor­den, er til­ba­ke i Lon­gye­ar­by­en. Ski­pet gjor­de pas­sas­jen på egen mas­kin, men ble eskor­tert av kyst­vak­ta.

I Fuglefjor­den had­de dykke­re prøvd å tet­te hul­let i skro­get, men uten å lykkes. Polar­sys­sel, Sys­sel­mes­te­rens tje­nes­teskip, tok over die­sel fra tan­ken som ble ska­det på Vir­go.

MS Virgo, Longyearbyen

MS Vir­go i Lon­gye­ar­by­en i dag (tors­dag).

Uto­ver det­te er det lite av informas­jon som er offent­lig tig­jen­ge­lig. Ingen­ting er kjent med tan­ke på meng­de av die­sel som muli­gens gikk tapt i Fuglefjor­den og hvor­dan hava­riet kun­ne skje.

MS Vir­go grunn­s­tøt­te i Fuglefjor­den

Det kan være en mare­ritt-sce­n­a­rio: et crui­se­skip grunn­s­tøt­ter slik at far­tøy­et og til og med driv­stoff­tan­ken blir skadd

Det er, i skri­ven­de stund, ikke offent­lig kjent hva nøyak­tig skjed­de i går (tirs­dag, 14.6.) i løpet av fore­m­id­da­gen og hva kon­sek­vense­ne vil bli. Men vi vet at det lil­le svens­ke eks­pe­dis­jons­f­ar­tøy­et MS Vir­go grunn­s­tøt­te ca. kl. 10.

Det syner sann­syn­lig at far­tøy­et grunn­s­tøt­te under pas­sas­jen inn i Fuglefjor­den fra nord. Her pas­se­rer man Fug­le­hol­ma­ne, et områ­de med man­ge småøy­er og grun­ner.

Pas­sas­jen tas ruti­ne­mes­sig av mind­re far­tøy under gode for­hold (is, vær) og kre­ver for­sik­tig navi­gas­jon, men van­lig­vis er det ikke noe pro­blem å pas­se­re. Forf­at­te­ren har gjort det man­ge gan­ger på for­skjel­li­ge skip uten van­ske­li­ghe­ter. Far­van­net er godt kart­lagt og det fin­nes fle­re muli­ge ruter, avhen­gig av skips­stør­rel­se. Sel­ve Fuglefjor­den er ganske stor og dyp (unn­tatt en 7,5 m grun­ne i inn­gan­gen, men til og med den er ikke far­lig for små far­tøy som Vir­go). Den inners­te delen av fjor­den, ved breen, er ikke kart­lagt.

Fugleholmane, Fuglefjorden

Pas­sa­ge mel­lom Fug­le­hol­ma­ne ved sei­la­sen inn i Fuglefjor­den.

Men så langt har Sys­sel­mes­te­ren ikke offent­ligg­jort hva som egent­lig skjed­de i Fuglefjor­den og hvor­for ski­pet grunn­s­tøt­te.

Men det er kjent at skro­get ble skadd, inklu­dert minst en driv­stoff­tank, og der­med er det fare for die­sel­søl. MS Polar­sys­sel, Sys­sel­mes­te­rens tje­nes­teskip som har olje­ver­nuts­tyr ombord, var på plass innen noen timer og sat­te straks i gang med til­tak for a hind­re søl.

Ingen men­nes­ker ble skadd. Det var 13 pas­sas­je­rer og et manns­kap på 7 ombord.

I nas­jo­nal­parke­ne og natur­re­ser­va­te­ne er det ikke lov å ha tungol­je ombord. Fuglefjor­den lig­ger innen­for Nord­vest Spits­ber­gen Nas­jo­nal­parken. Som alle mind­re far­tøy, bru­ker MS Vir­go marin die­sel. Det­te er en stor for­del i sli­ke situas­jo­ner for­di kata­stro­fa­le og lang­va­ri­ge oljesøl invol­ve­rer tungol­je, mens marin die­sel fors­vin­ner ganske raskt i mil­jøet, til og med i kald vann. Men like­vel er det fare for die­sel­søl i kor­te­re peri­oder – dager eller til og med uker – og det kan ha kata­stro­fa­le øko­lo­gis­ke kon­sek­ven­ser. Områ­det har fle­re store fug­le­ko­lo­nier, først og fremst med alke­kon­ger på fle­re øyer i nær­he­ten som Fugle­son­gen og Nor­skøya­ne.

Nofre­te­te og sjam­pa­gne­glas­set. Snø­felt rundt om Lon­gye­ar­by­en

Mye av snøen i og rundt omk­ring Lon­gye­ar­by­en er nå forsvun­net. Var­me­da­ge­ne mot slut­ten av mai, med rekord­høye 12,9 varm­e­gra­der, har bid­ratt til det­te. Man må gå så langt til­ba­ke som 1976 for å fin­ne ver­dier på det sam­me nivået.

Det at snøen i og rundt omk­ring Lon­gye­ar­by­en går tid­li­ge­re enn and­re steder på Sval­bard er noe ganske van­lig. Det er gje­r­ne en utfor­d­ring å kom­me seg med sku­te­ren til bens­instas­jo­nen eller ut i Advent­da­len mens det ellers fort­satt er knall­fø­re ute i ter­ren­get.

De som kjen­ner ter­ren­get rundt den lil­le byen kjen­ner også godt til Nofre­te­te og sjam­pa­gne­glas­set. Når snøen går blir en del snø­felt igjen i en god stund uto­ver som­me­ren, og noen av dis­se har en påfal­len­de form. De mest pro­mi­nen­te av dis­se er nok Nofre­te­te og sjam­pa­gne­glas­set. La oss begy­n­ne med Nofre­te­te:

Snøfeltet Nofretete, Adventfjorden

Snø­fel­tet «Nofre­te­te» på nordsi­den av Advent­fjor­den. Nofre­te­te er ikke syn­lig fra sel­ve byen, men for­men av snø­fel­tet ligner vel­dig på den berøm­te egyp­ti­s­ke dron­nin­gen slik vi kjen­ner den fra bys­ten som i dag står i et muse­um i Ber­lin. Her ser Nofre­te­te fak­ti­sk litt gret­ten ut (syn­es jeg), men det er vi vel alle en gang iblant, ikke sant?

Sjam­pa­gne­glas­set er enda mer berømt enn Nofre­te­te. Det at man kan se det direk­te fra byen bid­rar sik­kert til det­te. Det er et snø­felt i form av – over­ras­kel­se! – et sjam­pa­gne­glass og man kan se det på Ope­raf­jel­let, øst for Lon­gye­ar­by­en i Advent­da­len.

Snøfeltet sjampagneglasset, Adventdalen

Snø­fel­tet sjam­pa­gne­glas­set på Ope­raf­jel­let i Advent­da­len,
øst for Lon­gye­ar­by­en, i slut­ten av mai 2022.

Det er en liten his­to­rie eller kanskje hel­ler lokal tra­dis­jon knyt­tet til sjam­pa­gne­glas­set, som tiltrek­ker opp­merksom­het hvert år når som­me­ren nær­me­rer seg. Når snøen fors­vin­ner kom­mer sjam­pa­gne­glas­set frem med nes­ten per­fekt form – kanskje ligner sel­ve kal­ken litt på et vin­g­lass – men sene­re går stet­ten i stykker. Og den eks­ak­te dato­en når det­te skjer er den sis­te i en liten rek­ke av begi­ven­he­ter i natu­rens gang når vin­te­ren drar sin vei og som­me­ren tar dens plass. Snø­spur­vens til­ba­ke­komst i april er vel den førs­te av dis­se begi­ven­he­te­ne.

Men til­ba­ke til snø­fel­tet på Ope­raf­jel­let. Stet­ten går van­lig­vis i juli, gje­r­ne mot slut­ten av måne­den, eller i begy­n­nel­sen av august. Man kan prø­ve å spå den eks­ak­te dato­en og sen­de pro­gno­sen sin inn til Sval­bard­pos­ten. Vin­ne­ren sik­rer seg ære og heder.

I år er det Sarah Gerats som har vun­net kon­kurran­sen. Hun var ikke den enes­te som gjet­tet rik­tig dato (eller kanskje bruk­te mer avan­ser­te meto­der, noe med data­mas­ki­ner eller krystall­ku­ler). Men hun var den som var tid­ligst ute med pro­gno­sen.

Sjampagneglasset, Adventdalen

Sjam­pa­gne­glas­set på den dagen da stet­ten gikk i år, 6. juni.

I år gikk stet­ten på den 6. juni, noe som er blant de tid­ligs­te datoe­ne for den­ne bevi­gen­he­ten.

Sarah Gerats

Sarah Gerats som vant årets kon­kurran­se om sjam­pa­gne­glas­set og stet­ten.
Her sam­men med Mario Czok, den­ne gan­gen kap­tain på SV Anti­gua, ved Bjørnøya (2018).

Gra­tu­le­rer, Sarah!

Kongsfjor­den & For­landsun­det – 4.-5. juni 2022

Det ble med for­sø­ket å sei­le søro­ver fra nord­vesth­jør­net til Kongsfjor­den. På grunn av man­g­len­de vind var det bare å slå mas­ki­nen på.

Men sene­re had­de vi tid å gjø­re en avs­tik­ker til Blom­strand­hal­vøya, inklu­dert to av grot­te­ne, før vi gikk langs kaia i Ny-Åle­sund. Der tok vi oss god tid til å se på den store byen etter en god natts søvn.

I For­landsun­det fikk vi besø­ke noen hval­ros­ser på turen søro­ver mot Isfjor­den.

Gal­le­ri – Kongsfjor­den & For­landsun­det – 4.-5. juni 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest Spits­ber­gen – 3. juni 2022

Da er vi til­ba­ke til nord­vesth­jør­net av Spits­ber­gen. Og været er fort­satt godt, noe som er nes­ten van­ske­lig å tro. Men det er stort sett vin­d­stil­le og mye sol­skinn her i dis­se dage­ne. Bare en lett bris og noen sky­er sånn av og til, og det er jo bra med en liten avk­jø­ling.

Vi besøk­te en kolo­ni alke­kon­ger og den store breen i Fuglefjor­den. Et vel­dig vak­kert områ­de. Det var så mye is i fjor­den at det var rett og slett umu­lig å kom­me nær­me­re inn på breen. Opp­le­vel­se­ne kom bare med høy fart. Da var det greit å kas­te anke­ren i en vak­ker bukt sene­re på dagen og å gjø­re ingen­ting i en stund. Bare nyte lands­ka­pet rundt oss i ro og fred.

Gal­le­ri – Nord­vest Spits­ber­gen – 3. juni 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Dri­vis – Bis­ka­yar­hu­ken – 2. juni 2022

Poen­get med en tur så tid­lig i seson­gen – i hvert fall ett poeng – er jo sjan­sen at dri­vi­sen fort­satt er i nær­he­ten av kys­ten. Selvføl­ge­lig tren­ger man været til det for at det skal fun­ge­re.

Vi had­de beg­ge deler, dri­vis og være. Det kun­ne ikke ha vært vakre­re. En utro­lig fin dag!

Gal­le­ri – Dri­vis – Bis­ka­yar­hu­ken – 2. juni 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re på etter­mid­da­gen rakk vi til og med å gå i land på Bis­ka­yar­hu­ken.

Nord­vest Spits­ber­gen – 01. juni 2022

Tiden går så utro­lig fort. Det er så mye som skjer, så mye vak­kert og godt. Dagen og der­med den nye måne­den begy­n­te med ikke mind­re enn fire isbjør­ner i den­ne buk­ta hvor vi had­de tenkt oss en tur. Det var helt klart bare å plan­leg­ge på nytt! Det ble hel­ler en tur til Smee­ren­burg­breen.

Gal­le­ri – Nord­vest Spits­ber­gen – 01. juni 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

I Kob­befjor­den sjek­ket vi den gam­le „post­kas­sen“, som noen åpen­bart had­de tømt siden vi had­de etter­latt post­kort der for tre år siden. Jeg lurer på om de er kom­met frem.

Prins Karls For­land – Fug­le­hu­ken – 31. mai 2022

Men det var enda ikke slutt på dagen. Vi had­de fort­satt litt tid igjen og været var så godt at vi tok anled­nin­gen til å se nær­me­re på Fug­le­hu­ken på nords­pis­sen av Prins Karls For­lan­det. Fug­le­hu­ken lig­ger så utsatt til at man skal ha vel­dig gode for­hold for å gå i land her.

220531e Fuglehuken 019

Men vi had­de gode for­hold i dag. Store meng­der av for­skjel­li­ge sjø­fug­ler hek­ker høyt oppe på klip­pe­ne og der­med er det ingen man­gel på gjøds­ling på slet­telan­det mel­lom fjell og hav. Tund­ra­en er fro­dig og noen steder har man fak­ti­sk tjuk­ke lag av tjorv under over­fla­ten av moser og laver. En god del av tund­ra­en lig­ger alle­re­de snø­fri, noe som reins­dy­re­ne drar godt nyt­te av. Det fin­nes man­ge av dem i områ­det.

Å kun­ne besø­ke et sånt vak­kert og spen­nen­de sted som Fug­le­hu­ken er rent fan­tas­ti­sk! Det er helt på sin plass at Fug­le­hu­ken et inn­legg i blog­gen her.

For­landsun­det – 31. mai 2022

Tåka ble igjen i Isfjor­den, og vi våk­net til strå­len­de sol­skinn i Horn­bæk­buk­ta in For­landsun­det. Utro­lig vak­kert lands­kap med fjord, fjell og bre. For en start til turen!

Og sel­ve For­landsun­det er abso­lutt i kjempe­form i dag, med en van­no­ver­fla­te blank som en speil, brat­te snø­dek­te fjell og Prins Karls For­lan­dets berøm­te isbre­er under en utro­lig flott polar­him­mel.

Gal­le­ri – For­landsun­det – 31. mai 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Vi pas­ser­te en flokk med hval­ros­ser og kas­tet anker i Engelskbuk­ta for en liten tur i land sene­re på etter­mid­da­gen. Bare noen få kilo­me­ter len­ger mot nord enn Horn­bæk­buk­ta, men fle­re uker tid­li­ge­re i årst­ide­nes utvik­ling. Mye våt snø, mye smel­tevann. Midt i vår­løs­nin­gen.

Lon­gye­ar­by­en & Advent­fjor­de – 30. mai 2022

Å for­be­re­de seg på en tur på et seilskip på Sval­bard blir nok ald­ri ren ruti­ne. Ved siden av å pak­ke, å bære ting og tang, å prø­ve ikke å glem­me noe osv. er det jo all­tid noe som ikke fun­ge­rer og som må repa­re­res. Den­ne gan­gen var det det satel­lit­ba­ser­te kom­mu­ni­kas­jons­sys­te­met mitt. Men nå ser det ut til å fun­ge­re. Da bør jeg kun­ne fort­set­te med rei­se­b­log­gen de nes­te dage­ne.

Gal­le­ri – Lon­gye­ar­by­en & Advent­fjor­de – 30. mai 2022

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Men nå er vi under­veis. Vi gikk ombord gode gam­le SV Anti­gua i Lon­gye­ar­by­en i dag i vak­ker sol­skinn, men så snart som vi seil­te ut i den store Isfjor­den ble ver­den rundt oss ganske grå. Vel­dig stem­nings­full og litt even­tyr­lig. Men vi får håpe at tåken trek­ker seg om ikke så len­ge.

«Det er jo turis­tene som stje­ler sånt»

Alt begy­n­te med et veis­kilt som forsvant. Alle kjen­ner til skil­te­ne som står ved siden av vei­en fle­re steder hvor man lar den ark­ti­s­ke metro­po­len Lon­gye­ar­by­en bak seg og begir seg ut i den ark­ti­s­ke vill­mar­ken (mer eller mind­re) og der­med i områ­der med økt fare for å møte isbjørn.

Isbjørnskilt, Adventdalen ved Longyearbyen

Isbjørns­kilt i Advent­da­len ved Lon­gye­ar­by­en.

Isbjørns­kil­tet i Advent­da­len forsvant en natt i mid­ten av mai. Et sånt tyve­ri i mid­natt­sol­pe­ri­oden, rett ved siden av en vei hvor det går over­ras­ken­de mye tra­fikk mer eller mind­re døg­net rundt, kre­ver nok litt dris­ti­ghet. Hvem kan ha gjort sånt? Hvem in Lon­gye­ar­by­en vil­le være så dum å hen­ge et skilt på stue­ve­g­gen som alle i byen kjen­ner til?

Nidin­gen kun­ne klart ikke være en av de fast­bo­en­de. Sval­bard­pos­ten tok saken opp. Man fant en buss­jå­for som ikke had­de noe informas­jon om saken, men han kjø­rer turis­ter nes­ten dag­lig, så han måt­te jo bare vite hva han sa da han uttal­te seg over­for lokala­vi­sen: «Det er jo turis­tene som stje­ler sånt, sier han.» Det er slåen­de: ikke bare at jour­na­lis­ten eller redaks­jo­nen var ikke inne på tan­ken at det er et utsagn som fort­je­ner noen kri­ti­s­ke spørsmål, spe­sielt på bak­grunn at det er basert på ingen­ting, rett og slett. Men nei, i trykkut­ga­ven ble set­nin­gen til og med til over­skrif­ten. Jada, selvføl­ge­lig, de slem­me og dum­me turis­tene igjen, hvem ellers?

Svalbardposten: isbjørnskilt

Artikkel i Sval­bard­pos­tens trykkut­ga­ve, 19. mai: «Det er jo turis­tene som stje­ler sånt».

Online-utga­ven til den­ne artikke­len fikk i mel­lomtiden en ny over­skrift: «Hvem har stjå­let isbjørns­kil­tet?». Da har det vel slått noen at den opprin­ne­li­ge over­skrif­ten kanskje ikke var ver­dens smar­tes­te måte å star­te saken i avi­sen.

Men til syven­de og sist fikk sel­ve saken i hvert fall en mor­som opp­løs­ning. Skil­tet ble fun­net – i bilen til Lars Fau­se, sel­ve Sys­sel­mes­te­ren! Bilen stå par­kert ved fly­plas­sen.

Fau­se had­de vært på fast­lan­det når skil­tet had­de forsvun­net og der­med slapp han sta­tus som mis­tenkt. Opp­løs­nin­gen er rett og slett at det er rus­sen som had­de gjort et puss. Og det var et godt puss, det er vel de fles­te eni­ge i, Sys­sel­mes­ter Fau­se inklu­dert.

Så til slutt kun­ne man i teo­ri­en smi­le litt over buss­jå­fø­rens refleks å skyl­de på turis­tene for alt det onde i ver­den og Sval­bard­pos­tens man­gel av instinkt og kri­ti­sk gjen­nom­gang. Det er en ting å si noe sånt etter fle­re øl på pub­ben, men det er en helt annen sak å skri­ve det sam­me i avi­sen, til og med som over­skrift. Men i tider når poli­ti­s­ke dis­kus­jo­ner som skal inns­kren­ke beve­gel­ses­fri­he­ten på nes­ten hele Sval­bard helt dras­ti­sk går høyt og basert på den sam­me reflek­sen og foru­tinn­tat­te ten­ke­må­ten, er det fak­ti­sk vel­dig trist.

Man bør kanskje ten­ke seg litt om nes­te gang når man sier eller skri­ver at det må jo være turis­ter som står bak ugje­r­nin­gen.

Tilbake

Nyhetene er i fra 05.07.2022 klokken 10:33:45 (GMT+1)
css.php