spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Toll­kon­troll på Sval­bard på grunn av den rus­sis­ke kri­gen i Ukrai­na

Toll­kon­trol­ler er hit­til ukjent på Sval­bard. Sval­bard­trak­ta­tens spe­si­el­le reg­ler med­fø­rer at skatt og tol­lav­gif­ter er mye lave­re på Sval­bard enn på fast­lan­det. Det fin­nes ingen moms og ingen impor­tav­gif­ter, og der­med er det hel­ler ingen grunn for å ha toll­kon­trol­ler.

Men er vil det bli for­an­drin­ger snart.

Svalbard lufthavn, tollkontroll

Sval­bard luft­havn: ingen toll­kon­troll, bare en isbjørn.
Men tollve­se­net vil snart være på plass.

Det har med den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na å gjø­re og med de inter­nas­jo­na­le sanks­jo­nene som man­ge land reager­te med etter ang­re­pet. Reg­je­rin­gen i Oslo øns­ker å sik­re at Rus­ser­ne ikke bru­ker Sval­bard som smut­t­hull for å importe­re varer til Russ­land som står på sansk­jons­lis­ter. Det er så langt mulig for­di det fin­nes ingen kon­troll på import på Sval­bard og det er skip­t­ra­fikk mel­lom den rus­sis­ke boset­nin­gen Bar­ents­burg og Rus­sia.

Der­for vil reg­je­rin­gen få toll­kon­troll på plass så snart som mulig. Iføl­ge NRK fikk Tollve­se­net opp­drag og mid­ler til å eta­ble­re en lokal tils­tede­væ­rel­se. Toll­kon­trol­ler skal være en rea­li­tet på Sval­bard så tid­lig som 1. mai.

Det opp­ly­ses at til­ta­ket skal ikke være per­ma­nent, men tollve­se­net skal bli på plass så len­ge det trengs.

Isbjørn-var­sel­sys­tem plan­lagt

Nor­ske myn­di­ghe­ter plan­leg­ger et isbjørn-var­sel­sys­tem i samar­bei­de med Nor­sk Polar­in­sti­tutt og Elon Musks satel­lit­ba­sert kom­mu­ni­kas­jons­sys­tem Star­link.

I den førs­te fasen av pros­jek­tet må alle isbjør­ner på Sval­bard uts­ty­res med lil­le sene­de­re som stil­les til rådi­ghet av Bill Gates. Dis­se vil sen­de en signal som fan­ges opp av Musks Star­link-satel­li­ter og sen­des vide­re via bak­kestas­jo­ner til Polar­in­sti­tuttet. Som resul­tat vil man da til enhver tid vite hvor isbjør­ne­ne på Sval­bard opp­hol­der seg.

Isbjørn med sender

Isbjørn med sen­der. Den nye gene­r­as­jo­nen vil bli mye mind­re, noe som også for­ven­tes til å kom­me dyre­nes vel­væ­re til gode.

Det­te skat­tet av data vil ikke bli offent­lig tilg­jen­ge­lig, men bru­ke­re vil kun­ne ned­las­te en app som fun­ge­rer på en måte lik som koro­na advar­sel appe­ne som man­ge bru­ker i dag. Appen vil vars­le i til­fel­le en isbjørn er i nær­he­ten. Bru­ke­re av pro-versjo­nen av appen vil kun­ne bru­ke en spe­si­ell funk­sjon som gjør at sen­der­ne som er instal­lert i bjør­nens øre­ne vil blin­ke kraf­tig, noe som vil øke dyrets sik­t­bar­het bety­de­lig – spe­sielt nyt­tig i mør­ket­iden. Alle versjo­ner av appen vil pro­du­se­re et høyd lyd så snart en isbjørn er nær­me­re enn 5 meter.

I frem­tiden kan det bli eks­tra funk­sjo­ner som kan kon­trol­lere isbjør­nens adferd. Der­med kan man eks­em­pel­vis få en aggres­siv bjørn til å snu og gå bort for å løse kon­flik­ter på en frede­lig måte.

Den førs­te versjo­nen av appen er for tiden i test­fa­sen. Release er plan­lagt 1. april 2222. Da vil den hel­ler ikke være tilg­jen­ge­lig her på Spitsbergen-Svalbard.no web­bu­tik­ken.

Den lyse vin­te­ren

Sval­bard­vin­te­ren på sitt bes­te. Den lyse vin­te­ren, eller «lys­vin­te­ren» – vin­ter i kom­bi­nasjon med lys som kan være utro­lig flott! Det er det man øns­ker seg på Sval­bard på den­ne årst­iden. Vi fikk jo mer­ke at det kan kom­me ganske så anner­le­des omk­ring mid­ten av mars når været vis­te seg på en rek­ke for­skjel­li­ge, men stort sett lite hyg­ge­li­ge måter. Men deret­ter kom vin­te­ren til­ba­ke med all sin prakt, ganske kraf­tig kul­de og mye sol­skinn. For alle som øns­ket seg ut på tur var det bare å kom­me i gang! 🙂

Snø, Nordenskiöld Land

Snø­lands­kap i Nor­dens­kiöld Land.

Og det var akku­rat det som vi gjor­de. Utro­lig flot­te vin­ter­opp­le­vel­ser. Lys­et kan være både spen­nen­de og vak­kert. Det begy­n­ner å bli litt smått med mør­ke og der­med også med nord­lys så langt mot nord. Men man kan fort­satt opp­le­ve time­lan­ge sol­ned­gan­ger som kan kas­te utro­lig vak­re far­ger over snø­lands­ka­pet. Etter vår­je­vndø­g­net (i år 20. mars) begy­n­ner nat­tens mør­ke å vike for mid­natt­so­la som er tyde­lig­vis ikke langt unna.

Frostrøyk i solnedgangens lys, Adventfjord

Frostrøyk i sol­ned­gan­gens lys i Advent­fjor­den, med fly­plas­sen i bak­grun­nen.

Vi gjor­de godt bruk av god­væ­ret. Her er noen inn­trykk av dis­se lyse vin­ter­d­a­ge­ne på Sval­bard mot slut­ten av mars mel­lom Advent­fjor­den, øst­kys­ten og Van Mijen­fjor­den:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Vær­kalei­do­skop

Værest den sis­te uka var stort sett ikke vel­dig opp­løf­ten­de, noe jeg alle­re­de skrev om tid­li­ge­re her på den­ne siden. På fre­dag pas­ser­te et polart lav­trykksom­rå­de Sval­bard og det før­te en del vide­re spen­nen­de væropp­le­vel­ser med seg. Det begy­nn­te hel­dig­vis med at det slut­tet å reg­ne og vi fikk litt snø og tem­pe­ra­tu­rer under fry­se­punk­tet, noe nok man­ge had­de leng­tet etter i fle­re dager. Det ble fak­ti­sk ikke vel­dig kal­dt, men bed­re enn ingen­ting.

Skitour, Adventdalen

Under den førs­te lil­le turen i Advent­da­len etter mel­te­væ­ret.

Det var nå en gang i alle fall noe bruk­bart.

Men det gikk ikke mer enn noen timer til vi fikk den nes­te spen­nen­de væropp­le­vel­sen i form av en ganske kraf­tig snøs­torm. Jeg vet fak­ti­sk ikke hvilken max vind­hasti­ghet vi had­de, men det var i hvert fall en ganske inter­es­sant opp­le­vel­se å være ute, og det kun­ne til og med være far­lig: ikke bare at det var van­ske­lig å se og å pus­te i den­ne vil­le blan­din­gen av vind og snø og at stor­men kun­ne blå­se deg over til enhver tid, men det var hel­ler ikke fritt for at gjen­stan­der fløy rundt. Det oppsto fak­ti­sk mind­re ska­der her og der, inklu­dert på gjen­stan­der som had­de vært ute i åre­vis.

Snøstorm, Longyearbyen

Snøs­torm i Lon­gye­ar­by­en.

Det­te lil­le even­ty­ret var ikke av lang vari­ghet hel­ler, og alle­re­de på lør­dag kun­ne vi nyte livet ute på en måte som kom­mer litt nær­me­re inn på det som de fles­te vil se for­an seg når de ten­ker på Sval­bard­vin­te­ren. Men vi må kon­sta­te­re at snø­for­hol­de­ne og der­med føret ble helt klart ikke bed­re i og rundt omk­ring Lon­gye­ar­by­en den­ne uken.

Men kan jo hen­de vi får litt mer snø igjen. Da er det vel å hol­de fin­gre­ne krys­set.

Elveneset, Sassenfjord

Vin­ter­lands­kap på Elve­ne­set i Sas­sen­fjor­den på lør­dag.

Det har all­tid vært et feno­men at snøs­mel­ting og vår­løs­ning kom­mer tid­li­ge­re i og ved Lon­gye­ar­by­en enn ellers på Sval­bard, uan­sett om det kom­mer etter kalen­de­ren og tar knek­ken på vin­te­ren for godt eller om det kom­mer alt­for tid­lig og nok bare mid­lerti­dig som den­ne gan­gen. Man kan nes­ten satse på at det er godt med snø, for­hold og kul­de e.g. i Sas­senda­len når det er full vår­løs­ning i Lon­gye­ar­by­en. Så snart du har lagt Lon­gye­ar­by­en og den førs­te delen av Advent­da­len bak deg har du alle sjan­ser å opp­le­ve gode vin­ter­for­hold i fle­re uker til.

Noen inn­trykk av været og for­hol­de­ne på fre­dag og lør­dag:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

… og tøf­fe tider: regn og var­me

«Tøf­fe tider» er selvføl­ge­lig en vel­dig rela­tiv bes­kri­vel­se av livet i Lon­gye­ar­by­en. Vi har et godt liv. Det er ingen bom­ber som fal­ler fra him­me­len. Bare regn. Men … regn! I mars! Ganske mye regn, og en god del av den hvi­te skjønn­he­ten rundt omk­ring oss are bor­te nå.

Lav­tryk­kom­rå­det som her­jer i Nord­at­lan­te­ren har suget mye varm luft nordover. Dis­se luft­mas­sene tar vind, regn og var­me med seg. Mye mer en man fak­ti­sk vil­le øns­ke seg.

Sval­bard smel­ter.

Longyearbyen: regn og snøsmelting

Lon­gye­ar­by­en: regn og smel­tevann har for­vand­let noen av vei­e­ne i dam­mer og bek­ker.

Det var i hvert fall mitt inn­trykk her i fle­re dager, uan­sett hvor du gikk og kik­ket. Vann komm fra him­me­len, vann far­ger snøen først grå og så enda mør­ke­re før den ble til vann og ska­pet sjøer på tund­ra­en som lå mer og mer åpen. Vann gikk i elve­ne som egent­lig bør lig­ge fros­ne i fle­re måne­der fre­mo­ver.

Gum­mi­støv­ler var et godt valg for en liten spa­ser­tur, gje­r­ne i kom­bi­nasjon med brod­der, det er bare så jæv­la glatt noen steder.

Longyearbyen: regn og snøsmelting

Avløp måt­te ska­pes man­ge steder for å for­hind­re flom.
Van­lig ruti­ne i mai og juni, men abso­lutt ingen hver­dags­sak i mars.

For de som vil­le dra på tur i Sval­bards win­ter­won­der­lands­kap var nok det bes­te – om ikke det enes­te – val­get å leg­ge seg på vent og fin­ne et alter­na­tiv i byen til Sval­bard fak­ti­sk er et win­ter­won­der­land igjen. Det har det ikke vært i fle­re dager, og det er det fort­satt ikke i skri­ven­de stund. Vin­te­ren vil uten tvil kom­me til­ba­ke, i dag var det alle­re­de snø isteden­for regn. Vin­te­ren tar bare en pau­se, den er jo ikke bor­te for godt. Det vil bli kal­dt igjen, og elve­ne og sjøe­ne på tund­ra­en vil snart fry­se igjen.

Spørsmå­let er om det vil kom­me nok snø for å lap­pe hul­le­ne i snøen i ter­ren­get. Det får man bare håpe. Det er så man­ge som øns­ker seg ut og på tur nå i mars og april, hove­d­vin­ter­se­son­gen på Sval­bard.

Svalbard: regn og snøsmelting

Snøs­ku­ter­tra­séer er blitt til slush og sjøer. Kjør du her har du en risi­ko for å bli sit­ten­de fast – og for å ska­de vege­tas­jo­nen under snø og vann.

Det er i mai at vår­løs­nin­ga vil ta knek­ken på vin­te­ren for godt.

Adventdalen: erosjonsskader på tundraen

Det er med god grunn at det ikke er lov til å kjø­re på mark som ikke er både snø­dekt og fros­sen. Det er noen som har en ganske libe­ral fram­gangs­må­te med hen­syn til den­ne loven, spe­sielt mot slut­ten av seson­gen eller under varm­vær­s­pe­ri­oder som nå. Bil­det viser hvor­dan resul­ta­tet ser ut, og det vil ta man­ge år uten vide­re forstyr­rel­ser for å bli bed­re igjen (Advent­da­len ved siden av vei­en. Bil­de tatt i juni 2019).

Spørsmå­let vil sik­kert kom­me om det er nå vær eller kli­ma. Mitt kort svar: det er litt av beg­ge to. Vær og kli­ma er van­ske­lig å skil­le mel­lom når det er snakk om meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter. Beg­ge to er for­skjel­li­ge per­spek­tiv, først og fremst på for­skjel­li­ge tids­ska­la­er, på de sam­me feno­me­ne­ne, som sam­let bes­kri­ver atmos­fe­rens til­stand. Blant annet tem­pe­ra­tur, ned­bør, vind, luft­trykk og luft­fuk­ti­ghet, for å nev­ne de vik­tigs­te. Vær er det du kan se, føle og måle der og da. Hvis du sam­ler obser­vasjo­nene i man­ge år og blan­der dem sam­men for a ekstra­he­re gjen­noms­nitts­ver­dier osv, så tar du klim­pa­per­spek­ti­vet.

Så det er van­ske­lig å si om den­ne ukens var­me og våte dager vil­le ha skjedd uten kli­ma­en­drin­ge­ne. Vitenska­pet har gjort vik­ti­ge frams­kritt ved å bedøm­me sli­ke spørsmål i de sis­te åre­ne. Det vil­le vært spen­nen­de å høre hva eks­per­te­ne har å si om den­ne ukens meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter på Sval­bard, og hva slags resul­ta­ter deres model­l­er vil­le pro­du­se­re.

Alt som jeg kan gjø­re her og nå er å gjø­re noen gjet­nin­ger på bak­grunn av det som vi vet om kli­ma­en­drin­ger. Ten­den­sen som de fører med seg for Sval­bard er stort sett ganske klar: været blir mind­re sta­bilt, det blir mer vind, mer ned­bør og spe­sielt mer regn om vin­te­ren.

Det er de som nå vil si at en dag eller to med regn var ikke noe ukjent for 100 år siden hel­ler. Og det er jo sant. Men både frek­ven­sen og inten­site­ten til sli­ke epi­so­der øker, og det er noe som klart kan knyt­tes til kli­ma­en­drin­ge­ne i vår tid.

Der­med er det rime­lig å anta at kli­ma­en­drin­ger har hatt en sterk inn­fly­tel­se på vær­for­lø­pet i den­ne uken på Sval­bard. Det vil­le kanskje gå litt for langt å si at uten kli­ma­en­drin­ge­ne vil­le vi ikke hatt den­ne ukens for­bi­gåen­de vår­løs­ning. Men man kan vel si at den med stor sann­syn­li­ghet vil­le vært kor­te­re og mind­re intens. Men fak­ti­sk har vi hatt regn og tem­pe­ra­tu­rer omk­ring 5 varm­e­gra­der i fle­re dager. I mid­ten av mars, på Sval­bard!

Det fin­nes folk som har bodd her i man­ge år og som har sett man­ge vin­trer kom­me og gå og som ser med for­bau­sel­se på alt som fly­ter og flom­mer i by og mark. Og alle de som kom opp net­topp den­ne uken for å opp­le­ve Sval­bards win­ter­won­der­land … vel, hva kan jeg si. Feil plass, feil tid. Jeg syn­es litt synd på dem.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Gode tider …

Sval­bard i den lyse vin­te­ren, slik som den skal være. Snø, is og kul­de. Så langt had­de det ikke vært noen av de beryk­te­de lav­tryk­kom­rå­der med varm­luft, tem­pe­ra­tu­rer over null, regn og smel­ten­de snø, til men­nes­ke­nes og dyre­nes stor gle­de.

Adventdalen, Pingos

Vin­ter på Sval­bard. Pin­go­er i Advent­da­len

Også til vår stor gle­de. Vi tok anled­nin­gen til fle­re vak­re turer til å nyte natu­ren og livet ute i Lon­gye­ar­by­ens nære og mind­re nære omgi­vel­ser, på godt kjen­te og mind­re godt kjen­te ruter.

Man lærer jo så len­ge man lever, og det gjel­der abso­lutt også i Ark­tis, eller kanskje enda mer. Jeg fant ut at en stein­h­aug gjemt under snø kan ikke anbe­fa­les å bru­kes som brem­se etter en rask nedo­ver­tur på en bratt bak­ke. Det anbe­fa­les hel­ler ikke å for­la­te snø­mo­bi­len fre­mo­ver med hodet (under hjel­men, helt etter for­skrift) gjen­nom vin­dskje­r­men. Noe som jeg kun­ne fak­ti­sk ha tenkt meg før 😉 det var ikke på en av de van­li­ge turist­ru­tene.

Men mind­re even­tyr som det­te er en del av tur­li­vet, og så len­ge det ikke skjer noe uto­ver en knust vin­dskje­rm er det ikke noe far­lig med et. Vi had­de noen fan­tas­ti­s­ke dager i Sval­bard­na­tu­ren, slik som den skal være på den­ne årst­iden.
Her føl­ger noen inn­trykk av dis­se ture­ne mel­lom Lon­gye­ar­by­en, Nord­manns­fon­na og Tem­pel­fjor­den:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sval­bard Rei­se­livs­råd rår med­lem­me­ne fra å kjø­pe tje­nes­ter i rus­sis­ke boset­nin­ger

Med bak­grunn i Putins krig mot Ukrai­na anbe­fa­ler Sval­bard Rei­se­livs­råd sine med­lem­mer å ikke bru­ke pen­ger i Bar­ents­burg og Pyra­mi­den.

Barentsburg: bryggeri

Tid­li­ge­re popu­lært, nå kon­tro­ver­sielt: bryg­ge­riet i Bar­ents­burg.

Det var bare for noen dager siden at Sval­bard Rei­se­livs­råd gikk ut med det mots­at­te og begrun­net det­te med at boi­kott og sanks­jo­ner bur­de skje på stat­lig nivå men ikke lokalt. Den nye helom­ven­din­gen kom­mer nok fra at man­ge argu­men­ter­te at det er den rus­sis­ke sta­ten som eier de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne på Sval­bard gjen­nom Trus­ten Ark­ti­ku­gol. Trus­ten eier infra­struk­tu­ren, gru­ve­ne og turist­virksom­he­ten. Der­med kan man si at man fin­an­sie­rer den rus­sis­ke reg­je­rin­gen ved å kjø­pe tje­nes­ter og suve­ni­rer i Bar­ents­burg eller Pyra­mi­den.

Sval­bard Rei­se­livs­råd anbe­fa­ler ikke boi­kott av de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne, men frarå­der å bru­ke pen­ger der. Turer spe­sielt til Bar­ents­burg var i hvert fall vel­dig popu­læ­re til Putin gikk til angrep mot Ukrai­na. Det var van­lig på dis­se ture­ne med en lunsj i Bar­ents­burg og med en tur til suve­nir­bu­tik­ken. Man­ge tur­ope­ra­tø­rer vil nå slut­te med det.

Men ikke alle. Bes­lut­nin­gen er bare en vei­le­der, men på ingen måte for­plik­ten­de. Og det er de i brans­jen som sier at en slik boi­kott av tje­nes­ter og varer vil ram­me feil folk, nem­lig lokal­be­fol­k­nin­gen. Det er man­ge Ukrai­ne­re blant dem som bor i Bar­ents­burg.

Enhver tur­ope­ra­tør vil fort­satt bestem­me selv om turer til Bar­ents­burg og Pyra­mi­den vil fort­satt være en del av til­bu­det og hvilke tje­nes­ter inklu­de­res på dis­se ture­ne.

Sol­fest i Lon­gye­ar­by­en

Sol­fes­ten er et tra­dis­jo­nelt høy­de­punkt i kalen­de­ren for man­ge om bor i Lon­gye­ar­by­en. Solas og lys­ets til­ba­ke­komst fei­res den 8. mars når solas førs­te direk­te strå­ler når Skjæ­rin­ga, Lon­gye­ar­by­ens elds­te del. Da sam­ler man seg ved den gam­le syke­hu­s­trap­pa i nær­he­ten av kir­ken.

Solfest, Longyearbyen

Sol­fest i Lon­gye­ar­by­en.

Og det sam­me skjed­de i god tra­dis­jon den­ne gan­gen også, selv om skye­ne på hor­i­son­ten i sør truet med å øde­leg­ge litt av moro­en. Man­ge fast­bo­en­de og turis­ter møt­te opp for å hyl­le sola. Det tra­dis­jo­nel­le pro­gram­met inklu­de­rer en del musikk, og når sola tyde­lig­vis kjem­pet med å kom­me gjen­nom skye­ne omt­rent kl. 12.45 var det man­ge som hei­et med den gam­le san­gen «sol, sol, kom igjen, sola er min bes­te venn!» Og da kom sola fak­ti­sk frem gjen­nom et hull mel­lom sky­er og fjell, til for­sam­lin­gens store gle­de! Et fan­tas­ti­sk øye­b­likk.

Solfest, Longyearbyen

Sol­fest i Lon­gye­ar­by­en: «Here comes the sun» 🙂

Snakk om flaks – bare noen minut­ter sene­re forsvant hor­i­son­ten igjen bak skye­ne.

Sol­fes­ten varer fak­ti­sk i en uke og inklu­de­rer en hel serie av kul­tu­rel­le arran­ge­men­ter, men noen av dem, inklu­dert den tra­dis­jo­nel­le sol­fest­re­vy­en, måt­te for tiden avly­ses for­di det er man­ge av kunst­ne­re som for tiden sli­ter med koro­na. Det er plan­lagt å ta igjen med dis­se arran­ge­men­te­ne om noen uker.

Fra Farm­ham­na til Lon­gye­ar­by­en

Da er jeg til­ba­ke i Lon­gye­ar­by­en etter fem uker i Farm­ham­na. Til­ba­ke til sivi­li­sas­jo­nen – javel, i ordets litt vide­re forstand. I tide for årets sol­fes­ti­val – fak­ti­sk num­mer to for meg i år, for vi had­de jo alle­re­de sol­fes­ti­val i Farm­ham­na den 16. febru­ar 🙂

Min tid i Farm­ham­na var helt fan­tas­ti­sk. Man­ge flot­te opp­le­vel­ser i vak­re omgi­vel­ser, mye tid uten­dørs. Lære­rik. Sånt skal det være på en fangststas­jon. En god til­væ­rel­se for en sjel sul­ten på livet i ark­tis og mye føde for kame­ra­en.

Men nå er den­ne kapit­te­len his­to­rie. Jeg var litt lat med tan­ke på rei­se­b­log­gen, det må jeg nok kom­me til­ba­ke til. Men det får nå ven­te litt.

Farm­ham­na er ikke helt på ver­dens ytters­te ytter­kant, men belig­gen­he­ten kan nå nep­pe bes­kri­ves som sen­tral hel­ler. Å kom­me dit og til­ba­ke er ikke nød­ven­dig­vis selvgåen­de, som dis­se bil­de­ne kanskje illus­tre­rer:

Dønninger

Døn­nin­ger kan all­tid gjø­re livet van­ske­lig på ves­t­kys­ten …

Så langt ser det ut som om det blir et godt isår på Sval­bard, i den forstand at det er ganske mye is nå i for­hold til det som vi har sett i de sis­te åre­ne, som iskar­tet viser klart. Alt­for ofte har det vært nep­pe noe is i det hele tatt i Sval­bards far­vann på den­ne årst­iden.

Is

… og dri­vis er ikke noe ukjent feno­men på Sval­bard hel­ler.

Også rundt omk­ring Farm­ham­na har det vært en god del is de sis­te uke­ne. Noen gan­ger var den lil­le hal­vøya fak­ti­sk helt avsper­ret av dri­vi­sen. Ikke nød­ven­dig­vis den helt tun­ge isbak­sen, men nok til å hol­de en båt bort fra kys­ten.

Pannekakeis

Sånt har det vært nes­ten hele tiden i Farm­ham­na de sis­te uke­ne.

Kom­bi­nasjo­nen av døn­nin­ger på ytter­si­den av den lil­le hal­vøya og is på inner­si­den har gjort det litt spen­nen­de å få manns­ka­pet utveks­let. Jeg skul­le dra og Rico skul­le få fami­li­en sin igjen. Vi fikk det jo gjort. Hen­ningsen-gjen­gen fra Hen­ningsen Trans­port og Gui­ding i Lon­gye­ar­by­en gjor­de en fan­tas­ti­sk jobb med det lil­le men kraf­ti­ge ski­pet Farm (ja, det fin­nes en sam­men­heng mel­lom båten og stedet, som nav­net anty­der) og spe­sielt med zodiac’en for å få folk og frakt inn og ut under kre­ven­de for­hold.

Zodiac i drivisen

Zodiac i dri­vi­sen.

Det var en liten gjeng ombord inklu­dert Kris­ti­na som skul­le besø­ke fangststas­jo­nen, men det skul­le ikke bli tak­ket dagens van­ske­li­ge for­hold. De fikk fak­ti­sk litt rock’n’roll ombord på grunn av havets døn­nin­ger. Til syven­de og sist var det bare å si seg fornøyd med at vi fikk hove­d­de­len av ope­ras­jo­nen gjort. Ingen­ting er garan­tert på sli­ke steder!

Farm

Farm i posis­ji­on i Farm­ham­na.

Sval­bard Rei­se­livs­råd imot boi­kott av Bar­ents­burg og Pyra­mi­den

Mens Putins bru­tal angreps­k­rig her­jer i Ukrai­na er det man­ge i Lon­gye­ar­by­en som lurer på hvor­dan man skal for­hol­de seg til de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne på Sval­bard, Bar­ents­burg og Pyra­mi­den. Blant Bar­ents­burgs 300-400 inn­byg­ge­re er man­ge Ukrai­ne­re, mens Pyra­mi­den er stort sett for­lått.

Den vik­ti­ge vin­ter­se­son­gen har begy­nt, og man­ge i rei­se­livs­brans­jen har et sterkt øns­ke om en nor­mal – en god – sesong, etter to vel­dig van­ske­li­ge år med koro­na. Dags­tu­rer til Bar­ents­burg er blant brans­jens mest popu­læ­re til­bud. Pyra­mi­den er også en vik­tig desti­nasjon, men om vin­te­ren ikke i sam­me stør­rel­ses­or­den som Bar­ents­burg for­di turen til Pyra­mi­den er et godt stykke leng­re og en ganske kre­ven­de dags­tur for mind­re snøs­ku­ter­van­te folk.

Nå er det man­ge i brans­jen som dis­ku­te­rer om man fort­satt skal til­by turer til de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne i kri­sens skyg­ge. Sval­bard Rei­se­livs­råd har tatt saken opp og dis­ku­tert den både blant sine med­lem­mer og med myn­di­ghe­te­ne.

Barentsburg

Bar­ents­burg: van­lig­vis et popu­lært tur­m­ål, nå omstridt.

Rei­se­livs­rå­det kon­klu­de­rer med at man vil ikke utø­ve en boi­kott på brans­je­ni­vå. Orga­ni­sas­jo­nen sier at sanks­jo­ner skal utø­ves av stat­li­ge aktø­rer, men ikke av pri­va­te på lokalt nivå, og at man har fått indi­kert fra offi­si­ell hold at sli­ke loka­le sanks­jo­ner er hel­ler ikke øns­ket fra sta­tens side. Der øns­ker man i mot­set­ning et nor­malt for­hold på lokalt nivå. Uto­ver det­te sier Rei­se­livs­rå­det at en boi­kott vil mest sann­syn­lig lokal­be­fol­k­nin­gen men ikke Putin, hans reg­je­ring eller and­re som er ansvar­li­ge for de kri­gen og de rus­sis­ke for­bry­tel­se­ne ellers i Ukrai­na. Der­for gir brans­je­for­bun­det ingen anbe­fa­ling til en gene­rell boi­kott, som Sval­bard­pos­ten beret­ter.

Noen i brans­jen had­de oppfor­dret Rei­se­livs­rå­det til å kom­me men en slik boi­kott, og det er kun­der som avly­ser sine turer. Iføl­ge Rei­se­livs­rå­det skal alle bedrif­ter selv bestem­me om de skal fort­set­te med til­bud som inklu­de­rer Bar­ents­burg og Pyra­mi­den, og den enkel­te kun­den vel­ger uan­sett helt fritt om en slik tur fort­satt står på ønske­lis­ten eller ikke.

Svart febru­ar

Jeg had­de selvføl­ge­lig alle­re­de gått en stund med tan­ken om å skri­ve noe her. Men livet i Farm­ham­na fore­går for det mes­te off­line og det er godt.

Og nå er ver­den for­an­d­ret på en for­fer­de­lig måte. Farm­ham­nas inn­byg­ge­re (vi er for tiden 2 her) er fulls­ten­dig i sjokk over nyhe­te­ne. Det føles helt galt, rett og slett ingen plass hjem­me, å skri­ve uan­sett om natu­rens skjønn­he­ter og om det enk­le, gode livet på en fangststas­jon mens ver­den er i brann and­re steder.

Det er litt i over­kant av 40 kilo­me­ter til Bar­ents­burg. Det hen­der at vi kan se byens lys reflek­tert på lave sky­er. Det er ikke langt i det hele tatt. Bar­ents­burg er, som kjent, en rus­sisk gru­ve­by, men det er man­ge ukrai­ne­re blant de 300-400 inn­byg­ge­re. Så langt lever rus­se­re og ukrai­ne­re i fred med hve­r­and­re i den lil­le byen i Grønfjor­den, i hvert fall så langt man vet. Det gjel­der også i tiden fra og med 2014, da Russ­land okku­pert Krim-hal­vøya og skap­te en døde­lig kon­flikt i Ukrai­nas øst­li­ge regio­ner. Men hvor­dan går det i Bar­ents­burg nå? Hva ten­ker og føler men­nes­ke­ne som bor der nå, nabo­er og kol­le­ga­er fra land som nå er i åpen krig med hve­r­and­re? Det går uto­ver mine fore­stil­lings­ev­ner. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se er ruti­ne­mes­sig i kon­takt med Bar­ents­burg og han beret­ter om en «god og nor­mal dia­log», uten å gå inn i vide­re detal­jer.

Så jeg avs­lut­ter den­ne febru­ar­ens bid­rag på den­ne siden med det­te bil­det, som blir for tiden ofte delt i sosia­le medi­er for å gi uttrykk for for­fer­de­l­sen over situas­jo­ne, pro­test mot den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na og avs­ky mot de ansvar­li­ge.

Ukraina

Ukrai­na

Ski­tur til Eidem­buk­ta

Dage­ne blir raskt lyse­re etter sola har kom­met til­ba­ke til lan­det. Det går bare utro­lig fort. Alle­re­de nå, bare noen få dager etter sol­fes­ten her i Farm­ham­na, skin­ner sola i fle­re timer.

Og vi har en sky­fri him­mel igjen, etter mer enn en uke med stort sett bare sky­er.

Da er det på tid med en liten tur til Farm­ham­nas omgi­vel­ser. Det er ikke langt til Eidem­buk­ta, som noen kanskjen kjen­ner fra som­mer­se­son­gens seil­båt­tu­rer. Den lig­ger bare noen få kilo­me­ter nord herif­ra.

På ski til Eidembukta

På ski fra Farm­ham­na til Eidem­buk­ta. Mot sola 🙂 i det minds­te et stykke.

Å være uten­dørs er for tiden en for­fris­ken­de opp­le­vel­se, med tem­pe­ra­tu­rer omk­ring 15 minus­gra­der og en kald øst­lig bris.

Jeg plan­leg­ger turen slik at jeg får det mes­te ut av sol­skinn­ti­me­ne som vi får. Men det ble med tan­ken å se og ta bil­der av Farm­ham­na fra fast­lands­kys­ten med tel­e­lens og sol­ned­gan­gen i bak­grun­nen på grunn av en sky­ban­ke. Men uan­sett er det vak­kert i alle ret­nin­ger. Den vids­trak­te, snø­dek­te kyst­s­let­ta med myke far­ger fra rød til rosa og blå. Drivs­nøen som vin­den blå­ser over de lave hau­ge­ne. Den store stran­den i Eidem­buk­ta. Jeg føl­ger stran­den et stykke uten å fin­ne et enes­te stykke driv­ved, til min stor for­bau­sel­se. En liten can­yon skapt av Venern­breens smel­tevann­selv. Jeg føl­ger den et stykke oppo­ver mens jeg hol­der en øye på snøs­kav­le­ne som hen­ger tru­en­de over veg­gen på nordsi­den, men det er til­strek­ke­lig med plass til å hol­de seg langt nok unna hvor det trengs.

Canyon i Eidembukta

Can­yon i Eidem­buk­ta.

På til­ba­ke­tu­ren ser jeg noen ens­li­ge reins­dyr. De enes­te leven­de vese­ner jeg ser på hele turen, bort­sett fra en polar­må­ke og noen hav­hes­ter.

Jeg prø­ver å fin­ne en plass i le for vin­den, men stedet som jeg har valgt viser seg til å være den nok mest for­blås­te plas­sen i hele områ­det i dag 🙂 og der­med blir lunsj­pau­sen ikke lang. Jeg ser hel­ler frem til den var­me ovnen til­ba­ke på hyt­ta i Farm­ham­na.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sol­fest i Farm­ham­na

I Lon­gye­ar­by­en fei­re solas til­ba­ke­komst ikke før den 8. mars, noe som har å gjø­re med fjel­le­ne rundt omk­ring byen, spe­sielt mot sør.

Her i Farm­ham­na lig­ger for­hol­de­ne til ret­te for sol­fest­da­gen alle­re­de den 16. febru­ar. Det er den førs­te solo­pp­gan­gen her siden den 25. okto­ber, noe som betyr at polarn­at­ten råder i 112 «dager». Nå har jeg bare vært her i snart 3 uker, men like­vel er det spe­sielt å få se sola igjen. For ikke å nev­ne Rico, han had­de ikke sett den i måne­der!

Farmhamna

Fri uts­ikt mot sør: ingen pro­blem i Farm­ham­na.

Der­med var det bare å gjø­re seg klar på «tele­fon­h­au­gen» bak hyt­ta, godt uts­tyrt med en kame­ra samt til­behør.

Farmhamna sun festival

Sol­fest i Farm­ham­na. Det er ikke snakk om store fol­ke­meng­der.

Vi var hel­di­ge, for­di tid­li­ge­re had­de det vært fulls­ten­dig overs­ky­et. Men net­topp i tide fikk vi en fri stri­pe mel­lom skye­ne og hor­i­son­ten i sør, og der grod­de det rød-orans­je lys­et til sel­ve sola kom frem bak hau­ge­ne ved kys­ten – for et syn, for et øye­b­likk!

Farmhamna soloppgang

Den førs­te solo­pp­gan­gen etter 112 døgn.

Sene­re i løpet av etter­mid­da­gen ble hele him­me­len overs­ky­et igjen. Snakk om flaks!

Hvis du har lyst å lese litt mer om mid­natt­sol og polarn­att er det bare å trykke her.

Og til syven­de og sist noen ekstra­bil­der fra den­ne vak­re dagen på Spits­ber­gens ves­t­kyst.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Farm­ham­na

Nå har jeg jo alle­re­de vært her i Farm­ham­na på Spits­ber­gens ves­t­kyst i en stund og noen begy­n­ner å lure på hvor­dan det er å være her og hva som vi hol­der på med. Og det er jo fak­ti­sk sånt at når jeg far­ter rund i det­te områ­det under seil om som­me­ren så kom­mer mine inn­legg i rei­se­b­log­gen med litt høye­re frek­vens. Men dage­ne er både vak­re og fullt med alt mulig og det er jo ikke men­in­gen med livet på et sånt sted å bru­ke hele tiden på data­en, ikke sant? 🙂

Farmhamna

Farm­ham­na: fangststas­jon på Spits­ber­gens ves­t­kyst.

Jeg vil nok mer eller mind­re snart skri­ve litt mer også her, men til å begy­n­ne det had­de jeg tenkt å pre­sen­te­re sel­ve stedet, Farm­ham­na. Og til det­te for­må­let har jeg satt opp en egen side om Farm­ham­na (trykk her for å åpne den). Der fin­nes det ikke bare 360 gra­der pan­ora­ma­bil­der i sti­len du har muli­gens alle­re­de sett på and­re sider i det­te nabo­la­get av den­ne hjem­mesi­den her, men også 2 gal­le­rier med en hel del bil­der fra stedet, både som­me­ren og vin­te­ren. Sist­nevn­te gir alle­re­de noen inn­trykk av hva som vi dri­ver med her. Og en god del for­skjel­lig informas­jon føl­ger selvføl­ge­lig også med.

Men­nes­ker er ansvar­lig for brudd på sjø­ka­be­len

For noen uker ble det plut­se­lig brudd på en av de to sjø­ka­ble­ne som for­bin­der Sval­bard med fast­lan­det. Saken har tiltrek­ket mye opp­merksom­het også uten­for Nor­ges gren­ser (klikk her for å lese mer om saken). Saken er fort­satt på ingen måte opp­klart, men i mel­lomtiden har Space Nor­way som dri­ver kabe­len vært i områ­det sam­men med Troms polit­i­di­strikt. Med hjelp av et fje­rns­tyrt under­vanns­f­ar­tøy kun­ne man sam­le førs­te data.

Iføl­ge NRK har poli­tiet med­delt at informas­jo­nen som fore­lig­ger tyder på at det er men­nes­ke­lig akti­vi­tet som står bak brud­det. Natur­li­ge årsa­ker ser ikke ut til å spil­le en sen­tral rol­le.

Telekommunikasjion Svalbard

Det å bru­ke tele­fo­nen på Sval­bard er litt mind­re tung­vint i dag enn det­te bil­det illus­tre­rer.
Og det er mye mer enn bare å pra­te som er mulig i dag.
Men nes­ten ingen­ting går uten sjø­ka­be­len til fast­lan­det.

Ingen detal­jer angåen­de sel­ve ska­den eller hvem som kan være ansvar­lig ble offent­lig­jort uto­ver det at det fin­nes så langt ingen mis­tenkte. Det er hel­ler ikke offent­lig i hvilken dyp­de ska­den skjed­de. Seks­jo­nen det er snakk om er omt­rent 100 km lang og inklu­de­rer både den rela­tivt grun­ne sok­ke­len på Spits­ber­gens ves­t­kyst og dypha­vet.

Det er fak­ti­sk ikke den 2 cm tykke hove­d­ka­be­len som er ska­det men strøm­for­sy­n­in­gen.

Det er pan­lagt å få kabelen/strømforsyningen repar­ert i løpet av våren eller som­me­ren.

Tilbake

Nyhetene er i fra 10.08.2022 klokken 07:29:47 (GMT+1)
css.php