spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2021 − Nyheter og Reiseblogg


Kvæn­an­gen: Skor­pa og Jøkel­fjor­den

I løpet av de sis­te dage­ne har den kraft­i­ge vin­den blåst oss gjen­tat­te gan­ger bort fra lil­le kai­an­legg her og der. Dis­se er ofte gam­le og ikke nød­ven­dig­vis blant ver­dens bes­te. Det kan fak­tisk hen­de at man nær­me­rer seg en bryg­ge for å fin­ne ut at den ikke eksis­te­rer 🙂

Men i dag fikk vi gå langs den lil­le kaia på Skor­pa, en liten men vel­dig vak­ker øy i Kvæn­an­gen med flot­te turm­u­li­ghe­ter og spen­nen­de kul­tur­min­ner.

Men den mest impon­e­ren­de delen av det hele områ­det her er kan­skje Jøkel­fjor­den med brat­te fjell­vegg og breen som hen­ger på top­pen innerst i fjor­den.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Kvæn­an­gen: lys, hva­ler, nord­lys

Vak­re dager i Kvæn­an­gen. Vak­re lys­s­tem­nin­ger, hva­ler, og flott nord­lys i går kveld. Vi måt­te ank­re for­di det var ingen godt havn i områ­det, så det var ikke helt per­fekt fra et foto­gra­fisk syns­punkt, men jeg tror at jeg fikk lik­e­vel noen bruk­ba­re bil­der 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Nord-Len­an­gen til Kvæn­an­gen

Etter en natt i Nord-Len­an­gen fort­sat­te vi i dag østo­ver og nåd­de frem til Kvæn­an­gen, et vel­dig vak­kert områ­de med flott lands­kap, lys, ørn, hva­ler, …

Noen bil­der uten fle­re ord (dagen har vært gans­ke lang):

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Den ark­tis­ke rei­se­blog­gen fort­set­ter: Trom­sø

Polarn­at­ta har sen­ket seg over Sval­bard, mens solar står fort­satt i 7 timer over hori­son­ten i Trom­sø områ­det.

Men mør­ket kom­mer raskt og samt­idig kom­mer her­rin­gen til­ba­ke inn i fjor­de­ne.

Med and­re ord en god tid for nord­lys og spekkhog­ge­re. Og det er det som står høyt på ønskel­is­ten hos oss nå. Jeg er ute med MS Cape Race, et skip som jeg har ikke vært med på tid­li­ge­re. Men alle hol­der jo på med å fortel­le meg hvor vak­ker Cape Race her, så jeg ville selv­føl­ge­lig ikke gå glipp av anled­nin­gen når den en gang var til stede. Det førs­te inn­trykk: vel­dig vak­kert! Et fint skip og en vel­dig hyg­ge­lig vel­komst.

Det var noen timers tid i Trom­sø før vi sat­te i gang. Jeg tok anled­nin­gen til en liten opp­f­ris­k­ning i den regio­na­le geo­lo­gien på Trom­sø muse­um. Den berøm­te terrella’en er for tiden dess­ver­re ikke med i utstil­lin­gen. Ombyg­ging. Vel, da får det ven­te til nes­te gang.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nå er vi under­veis. Under en vak­ker stjer­ne­him­mel, med sel­ve mel­ke­vei­en godt syn­lig, men uten nord­lys. Vi får se hva de nes­te dage­ne brin­ger (kan­skje nord­lys i Sørn­or­ge eller til og med sen­tral­eu­ro­pa? Kp-ver­dien for i mor­gen (lør­d­ag) er vars­let vel­dig høy!)

Sternenhimmel, Ullsfjorden

Stjer­ne­him­mel over Ull­sfjor­den (bil­de tatt fra ski­pet under seil­a­sen).

Kraft­ig inn­stramming for ferd­sel i store deler av Sval­bard

Nye reg­ler og inn­stramming av eksis­ter­en­de lover er en per­ma­nent pro­sess på Sval­bard. Det inklu­de­rer selv­føl­ge­lig ofte nød­ven­dige opp­date­rin­ger og av og til kan man bare lure på hvor­for noe fak­tisk er lov. Det er eks­em­pel­vis fort­satt mulig å sei­le på Sval­bard uten­for ver­neom­rå­de­ne med tungol­je ombord, og det fin­nes hel­ler ingen restriks­jo­ner på antall pas­sas­je­rer og manns­kap uten­for dagens natur­re­ser­va­ter, noe som betyr at crui­seskip av alle stør­rel­ser kan anlø­pe Isfjor­den. En ulykke av et stort crui­seskip med fle­re tusen men­nes­ker ombord er rett og slett umu­lig å hånd­te­re, men lik­e­vel er den­ne typen tra­fikk fort­satt mulig.

På den and­re siden får dagens fors­lag til nytt regel­verk om nas­jo­nal­par­kene og natur­re­ser­va­te­ne iakt­take­re stort sett bare til å skra­pe på hodet.

For tiden er det vel en blanding av beg­ge deler. Det er snakk om kraft­i­ge inn­strammin­ger for ferd­sel i store deler av Sval­bard, det vil si i de store ver­neom­rå­de­ne, som inklu­de­rer nas­jo­nal­par­kene Nord Spits­ber­gen, For­lan­det, Van Mijenfjor­den, Sør Spits­ber­gen og Ind­re Wij­defjor­den og natur­re­ser­va­te­ne Nord­aust Sval­bard og Søraust Sval­bard. Det er Mil­jø­di­rek­to­ra­tet som har lagt den nye loven ut til høring. Hørings­fa­sen går til og med 3. febru­ar 2022. Til og med den­ne datoen kan alle som føler seg berørt gi inns­pill. Men basert på erfa­rin­ger med for­valt­nin­gen i de sis­te åre­ne frukter man­ge at inns­pill fra offent­li­ghe­ten vil nep­pe spil­le en stor rol­le i pro­ses­sen.

Så, hva står den­ne gan­gen på agen­daen? De vik­tigs­te end­rin­ge­ne er vel de som føl­ger i lis­ten neden­for (ikke full­sten­dig).

  • I nas­jo­nal­par­kene skal skip ikke ha fle­re enn 200 pas­sas­je­rer ombord (det­te gjel­der aller­e­de i natur­re­ser­va­te­ne, som inklu­de­rer hele øst­siden av Sval­bard. Uten­for ver­neom­rå­de­ne er det tver­ti­mot ikke snakk om en begrens­ning av antall pas­sas­je­rer i dagens fors­lag).
  • Det som vil veie tyngst for det fles­te er en omvelt­ning av dagens rett­sprin­sipp som regu­le­rer ferd­sel i ver­neom­rå­de­ne. Så langt er det i førs­te omgang å fer­des, også i land, med mind­re det er for­budt. Fors­la­get går nå direk­te ut på å snu det­te rundt: i fremt­iden skal det i utgangs­punk­tet være for­budt å fer­des i land i ver­neom­rå­de­ne med mind­re det er lov, noe som vil bli til­fel­let bare i 42 loka­li­te­ter hvis det går etter Mil­jø­di­rek­to­ra­tet.
    Et eks­em­pel: på Prins Karls For­lan­det som lig­ger på ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen til­la­ter den nye loven ilands­tign­in­ger bare på et enes­te sted (Poo­le­pyn­ten) på hele øya som er over 80 km lang. For å fors­tå hva som det ville inne­bæ­re må man gjø­re seg klar at rei­se­li­vet har brukt fle­re enn 10 loka­li­te­ter for ilands­tign­in­ger på øya. De sam­me for­hol­de­ne vil gjel­de i ver­neom­rå­de­ne ellers – det betyr grovt ans­lått at omt­rent 90 % av dagens ilands­tig­nings­plas­ser vil bli stengt. Der­med vil store deler av Sval­bard bli stengt for offent­li­ghe­ten.
    Øns­ket å kun­ne opple­ve natu­rens mang­fold er bare en grunn til å besøke et stør­re antall loka­li­te­ter. En annen og muli­gens vik­te­re grunn lig­ger inn­for sik­ker­het: det er dag­lig­dags praks­is å flyt­te en ilands­tig­nigns­plass på kort var­sel for­di for­hol­de­ne lig­ger ikke til ret­te. Vind, bøl­ger, is eller isbjørn i nær­he­ten gjør at man trek­ker seg fra et sted og drar til en annen plass hvor for­hol­de­ne lig­ger mer til ret­te. Det drei­er seg om sik­ker­het: hvis flek­si­bi­li­te­ten går tapt som gjør det mulig å reage­re på den­ne måten så vil pres­sen øke å gjø­re ilands­tign­in­ger på steder hvor man egent­lig ikke bør gjø­re det under omsten­di­ghe­te­ne som råder til et gitt tids­punkt.
    Av 42 stede­ne hvor ilands­tign­in­ger skal være til­latt er en del begren­set til et mak­si­mum antall av 39 per­soner i land samt­idig.
  • Ferd­sels­for­bud for moto­ri­sert tra­fikk (snøs­ku­ter) på fas­tis som gjel­der i fle­re fjor­der og som Sys­sel­mes­te­ren har så langt fast­satt hvert år blir hevet til lov­ni­vå. Det­te har aller­e­de skjedd i år for Van Mijenfjor­den, som ble nas­jo­nal­park i år, og i Van Keu­len­fjor­den. Lov­fors­la­get inklu­de­rer også Tem­pel­fjor­den, Bil­lefjor­den og Dick­son­fjor­den.
  • Iføl­ge Sval­bard­mil­jøl­oven slik den er i dag er det for­budt å nær­me­re seg isbjørn slik at det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller dyr. Loven fast­set­ter så langt ingen krav om en gitt mini­mum­sav­stand. Det tol­kes så langt slik at det er lov­lig å fer­des i nær­he­ten av isbjørn så len­ge det ikke opps­tår fare eller fors­tyr­rel­ser, noe som gener­elt ikke er lov uan­sett; det gjel­der ikke bare bjørn men alle dyre­ar­ter på Sval­bard. Det er van­lig praks­is i dag at man beve­ger seg i nær­he­ten av isbjørn med båter på en måte som muliggjør obser­vas­jo­ner av dyre­li­vet uten å utset­te men­nes­ker eller dyr for fare eller å fors­tyr­re dyr. Iføl­ge det nye fors­la­get kre­ves en mini­mum­sav­stand på 500 m fra isbjørn, noe som vil inne­bæ­re en bety­de­lig inns­kren­k­ning av dagens praks­is for deler av rei­se­li­vet.
  • En has­ti­ghe­ts­be­grens­ning av 5 knop skal gjel­de for sjø­tra­fikk i nær­he­ten av vis­se fugle­ko­lo­nier.
  • Skip og båter skal hol­de en mini­mu­mav­stand av 300 fra hval­ross­lig­ge­plas­ser.
  • Bruk av dro­ner skal stort sett være for­budt.

Samt­idig er det snakk om å opp­he­ve noen gjel­den­de reg­ler:

  • Det kre­ves ingen til­l­atel­se for ilands­tign­in­ger i Vir­go­ham­na. Så langt kre­ves det en til­l­atel­se fra Sys­sel­mes­te­ren for å gå i land i Vir­go­ham­na.
  • Ferd­sels­for­bu­det rundt kul­tur­minn­neom­rå­det i Habe­nicht­buk­ta på Edgeøya, hvor det fin­nes res­ter etter pomor­tuf­ter og en hval­fangst­s­tas­jon, skal opp­he­ves.
  • Kra­vet om steds­spe­si­fis­ke ret­ningslin­jer for en del loka­li­te­ter opp­he­ves (de fles­te av dis­se er uan­sett ikke på fors­la­gets lis­ten av ilands­tig­nigns­plas­ser).

Det er nok poeng num­mer 2 på den førs­te lis­ten som ville bety en revo­lus­jon for alle som er inter­es­sert i ferd­sel på Sval­bard uten­for Isfjor­den. Det ville bety å snu dagens rett­sprin­sipp 180 gra­der rundt, med dras­tis­ke kon­sek­ven­ser for rei­se­li­vet, spe­sielt ekspe­dis­jon­s­crui­se. Et lignen­de fores­lag ble aller­e­de frem­met rundt 2008/09, men den­ne gan­gen vur­der­te man det som ufor­holds­mes­sig og uber­et­ti­get og det kom der­med ikke gjen­nom.

Dis­se to kart­skis­se­ne gir et inn­trykk av den dra­ma­tis­ke omvelt­nin­gen som dagens fors­lag ville inne­bæ­re for tra­fikk i store deler av Sval­bard. Her bru­kes Nord­aus­t­lan­det samt omkring­lig­gen­de øyer som eks­em­pel:

Nye regler, Svalbard

Ilands­tig­nings­plas­ser på Nord­aus­t­land og omkring­lig­gen­de øyer som rei­se­li­vet har brukt i de sis­te åre­ne (ikke full­sten­dig).

Nye regler, Svalbard

Ilands­tig­nings­plas­ser på Nord­aus­t­land og omkring­lig­gen­de øyer som skal være tilg­jen­ge­li­ge iføl­ge Mil­jø­di­rek­to­ra­tets lov­fors­lag (full­sten­dig).

Her er det Nord­aus­t­lan­det som bru­kes som eks­em­pel; man kun­ne teg­ne like dra­ma­tis­ke sam­men­lignin­ger av nes­ten alle and­re deler av øygrup­pen.

Det er, så langt, «bare» et fors­lag som lig­ger ute til høring. Til og med 3. febru­ar kan alle som føler seg berørt kom­me med inns­pill. Deret­ter vil lov­giv­nings­pro­ses­sen gå sin vei, og man kan være spent på resul­ta­tet. Etter Mil­jø­di­rek­to­ra­tet skal de nye reg­le­ne være i kraft i 2023.

Øst­mark­mu­sen har eta­blert seg i Sval­bards vill­mark

Det er ingen natur­li­ge fore­kom­s­ter av gna­ge­re på Sval­bard. Men Øst­mark­mu­sen (Micro­tus levis) har tatt turen opp med men­nes­ket, anta­ge­lig­vis med dyre­mat som ble frak­tet til de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne. Det fin­nes en popu­las­jon ved Gru­mant­by­en, selv om stedet ble gitt opp i 1962, for 60 år siden. I nær­he­ten fin­nes det store fuglef­jell med rikelig og fro­dig vege­tas­jon, noe som gir muse­ne et livs­grunn­lag.

Der­fra sprer musen seg til and­re områ­der i vill­mar­ken. Spor blir hyp­pig fun­net i et stort områ­de som strek­ker seg fra Barents­burg i vest til Sas­senfjor­den i øst. Norsk polar­in­sti­tutts felt­bio­lo­ger over­våker popu­las­jo­nen blant annet med spe­si­el­le vilt­ame­ra­er.

Mus, Svalbard

Øst­mark­mus i en fel­le i Lon­gye­ar­by­en.
Bil­de © Max Schwei­ger.

Resul­ta­te­ne viser at musen har eta­blert seg ikke bare i Gru­mant­by­en og Barents­burg, men også i et områ­de i Sas­senfjor­den, ved Dia­ba­sod­den og Hat­ten. Også her fin­nes det klip­per med fuglef­jell og mye vege­tas­jon. Det­te viser at øst­mark­mu­sen kan eta­ble­re seg i Sval­bards vill­mark uanvhen­gig av men­nes­kets boset­nin­ge­ne. Det har sann­syn­lig­vis å gjø­re med kli­ma­et som blir var­me­re spe­sielt om vin­te­ren.

Fag­folk hev­der at utvi­k­lin­gen så langt ikke utgjør en trus­sel for natur­li­ge øko­sys­te­met og mang­fol­det på Sval­bard, og myn­di­ghe­te­ne har så langt bestemt seg mot å utryd­de øst­mark­mu­sen på Sval­bard. And­re steder har man en annen hold­ning: Aus­tra­lia og New Zea­land har brukt store res­sur­ser for å utryd­de uøns­ke­de arter inklu­dert mus og rot­ter på sine sub­ant­ark­tis­ke øyer, og det sam­me ble gjort med suk­sess på Syd­geor­gia.

Først til­fel­le av koro­na på Sval­bard

På ons­dag ankom koro­na på Sval­bard – i hvert fall den førs­te pasi­en­ten med en bekref­tet infeks­jon. Det var ikke en fast­bo­en­de og hel­ler ikke en turist, men en beset­nings­med­lem av en rus­sisk fis­ket­rå­ler som ble hen­tet med heli­ko­pter fra far­van­net i Bjørnøya-områ­det og frak­tet til Lon­gye­ar­by­en syke­hus for behand­ling. Noen timer sene­re tok ambu­lan­se­fly­et man­nen med til unver­si­tets­syke­hu­set i Trom­sø, som NRK beret­ter. Det fin­nes bare én seng med respi­ra­tor på inten­si­v­av­de­lin­gen i Lon­gye­ar­by­en.

Det er ingen mistan­ke om at virus­et kan har spredt seg vide­re, eks­em­pel­vis blant per­so­nel­let til heli­ko­pter­et eller syke­hu­set i Lon­gye­ar­by­en, hvor mer enn 90 % av den voks­ne befol­knin­gen er vak­sinert.

Korona, Svalbard

Koro­na-virus­et er kom­met til Lon­gye­ar­by­en: en mann som ble hen­tet fra rus­sisk fis­ker­båt ble den førs­te pasi­en­ten med påvist koro­na-infeks­jon på Sval­bard.

Russ­e­ren er den førs­te pasi­en­ten i Lon­gye­ar­by­en som ble tes­tet posi­tivt, bort­sett fra Hur­tig­ru­ten­ski­pet Roald Amund­sen i 2020, men Roald Amund­sen had­de ikke vært til noen av Sval­bards boset­nin­ger. Men det kan også ha å gjø­re med «test­stra­te­gien» i Lon­gye­ar­by­en, som folk som ville tes­te seg eller sine barn på grunn av en rele­vant mistan­ke bes­kri­ver på den­ne måten: «Du har sym­pto­mer? Da må du ikke kom­me til syke­hu­set, men bli hjem­me!» Og sene­re: «Du har ikke sym­pto­mer? Da har du ikke behov for å tes­te deg.» På den­ne måten kun­ne man nok hol­de Sval­bard koro­na-fri i en god stund 🙂 i det minds­te offi­sielt.

Uten­lands­ke fast­bo­en­de kan mis­te stem­me­ret­ten

De sis­te 2-3 måne­de­ne har jeg stort sett vært ute og under­veis i Sval­bards mer avsi­des­lig­gen­de strøk og det ble mye nytt i rei­se­blog­gen, og vel så det. Men nå er det på tide å hale inn­på med nyhe­te­ne. Dess­ver­re er det en del som man­ge vil nok opp­f­at­te som dår­li­ge nyhe­ter.

Uten­lands­ke fast­bo­en­de kan mis­te stem­me­ret­ten til Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­ret

Tid­li­ge­re i år har reg­je­ri­n­gen fores­lått at utlen­din­ger som bor i Lon­gye­ar­by­en skal fra­tas stem­me­re­ten på kom­mu­n­alt nivå med mind­re de har bodd i Nor­ge (på fast­lan­det) minst i tre år. Bak­grun­nen er kom­pl­eks og har med Sval­bard­trak­ta­ten å gjø­re som leg­ger Sval­bard under norsk suver­eni­tet. Basert på det­te heter det i Sval­bard­l­oven fra 1925 at Sval­bard er en del av kon­ge­ri­ket Nor­ge, noe som sel­ve trak­ta­ten fak­tisk ikke sier. Men det kan se ut som om nor­ske myn­di­ghe­ter i for­skjel­li­ge saker tar for­skjel­li­ge valg med hen­syn til i hvil­ken grad Sval­bard fak­tisk er en del av Nor­ge.

Utlen­din­ger som bor i en kom­mu­ne på fast­lan­det får lokalt stem­me­rett etter å ha bodd det i tre år. Det sam­me gjel­der så langt i Lon­gye­ar­by­en, hvor lokal­de­mo­kra­ti ble oppret­tet i 2002. Nå går reg­je­ri­n­gen inn for at bare utlen­din­ger som har bodd i en norsk fast­lands­kom­mu­ne i tre eller fle­re år skal ha stem­me­rett i Lon­gye­ar­by­en. Botid i Lon­gye­ar­by­en skal ikke reg­nes med. Det vil ikke over­ras­ke at det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som sier seg uenig i det, spe­sielt i den ikke nor­ske befol­knin­gen. Det er man­ge som mener at det er ingen plass hjem­me å fra­ta den loka­le stem­me­ret­ten fra en gans­ke stor del av befol­knin­gen, inklu­dert folk som har bodd i Lon­gye­ar­by­en i man­ge år, et til­tak som er uten uten sides­tykke i den yng­re his­to­ri­en i demo­kra­tis­ke europei­s­ke land.

Så langt ser det ikke ut som om den nye reg­je­ri­n­gen i Oslo vil end­re noe med fores­la­get. I sep­tem­ber har repre­sen­tan­ter fra for­skjel­li­ge par­tier i Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re uttalt seg.

Longyearbyen stemmerett

Lon­gye­ar­by­en har en gans­ke internas­jo­nal befol­k­ning, men den nor­ske befol­k­nings­an­delen er den størs­te. De fles­te repre­sen­tan­te­ne i lokals­ty­ret er nord­menn.

Repre­sen­tan­ter fra Frems­kritts­par­tiet og Høy­re bes­kri­ver urea­lis­tis­ke sce­na­ri­er

En repre­sen­tant for Frems­kritts­par­tiet i Lokals­ty­ret gjor­de noen bemer­kel­ses­ver­di­ge utta­lel­ser: «… folk som ikke har vært i Nor­ge, ikke har noen slekt­nin­ger i Nor­ge, ingen spe­si­ell inter­es­se av Nor­ge, kan kom­me til Sval­bard og ha stem­me­rett og til og med være valg­ba­re. For vel­dig man­ge er det logisk at det ikke kan være sånn. Det er synd for de fine bor­ger­ne vi har her, som er for­nuf­ti­ge folk de aller fles­te, men det er sik­ker­he­ts­sak: Man kan fak­tisk ikke ta san­sen» (Sval­bard­pos­ten nr. 33, 2021).

Det er blant de man­ge bemer­kel­ses­ver­di­ge aspek­ter av den­ne utta­lel­sen at Frems­kritts­par­tiets repre­sen­tant der­med fak­tisk hev­der at Sval­bard ikke er en del av Nor­ge, for­di ellers vil et flerå­rig opp­hold på Sval­bard jo auto­ma­tisk med­fø­re en til­knytt­ning til Nor­ge.

En repre­sen­tant for Høy­re uttal­te seg på føl­gen­de måte: «Vi kan risi­ke­re at det kom­mer så man­ge utlen­din­ger hit at det ikke sit­ter én norsk per­son igjen i lokals­ty­ret.» Den­ne hev­del­sen støt­tes ikke av dagens rea­li­tet – og hel­ler ikke av utvi­k­lin­gen – i befol­knin­gen eller i sel­ve lokals­ty­ret.

Ap og Venst­re: kri­tis­ke eller mer dif­fe­ren­sier­te utta­lel­ser

Lokals­ty­re­le­der Arild Olsen (Ap) uttal­te seg kri­tisk om fores­la­get. Ven­s­tres repre­sen­tan­ter er litt mer til­bake­hold­ne og utta­ler seg dif­fe­ren­siert.

Til syven­de og sist måt­te lokals­ty­ret slå fast at det var ikke mulig å lage en fel­les utta­lel­se som alle repre­sen­tan­ter kun­ne si seg eni­ge i. Der­for ble saken utsatt. Hørings­fris­ten går ut 25. okto­ber.

Isfjor­den – 20./21. sep­tem­ber 2021

Det åpne havet uten­for ves­t­kys­ten med sine svæ­re døn­nin­ger had­de vi hel­dig­vis lagt bak oss, men vind og regn fulg­te oss inno­ver fjor­den. Etter å ha tatt en rund­tur i Barents­burg i dags­lys fikk vi en vel­dig grå og våt etter­mid­dag i Bore­buk­ta.

Men dagen etter ble det bed­re. Det var ikke mer enn noen fak­tisk gans­ke deko­ra­ti­ve tåke­dot­ter på fjell­veg­ge­ne rundt omkring Gips­hu­kod­den.

Bil­lefjor­den vis­te seg grå og tåke­te, så vi valg­te Tem­pel­fjor­den isteden­for. Der run­det vi dagen og der­med turen av.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Der­med lig­ger den­ne seson­gen «Sval­bard under seil» av det lil­le sels­ka­pet vårt Geo­gra­phi­schen Rei­se­ge­sell­schaft nå bak oss. Som­me­ren har nå vært kort­e­re enn plan­lagt, men vi var blant de få hel­di­ge som fikk sei­le på Sval­bard i det hele tatt!

Tusen takk til alle som har gjort den­ne tred­je og sis­te turen i år mulig og så tri­velig: kapt­ein Mario og beset­nin­gen på SV Anti­gua, Fran­ka Ire­ne og alle dere som har vært med!

For­lands­un­det – 19. sep­tem­ber 2021

Seil­a­sen fra Kongsfjor­den til Isfjor­den ble litt av et even­tyr. Det skjer ikke hver dag at vi begyn­ner med en seil­as og retur­ne­rer for­di vi kom­mer ingen sted mot vind og bøl­ger. Men dagen etter ble det mye bed­re for­hold i For­lands­un­det. Fort­satt svæ­re bøl­ger i ytre Isfjor­den, men noen timer sene­re lå vi langs kaia i Barents­burg.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Kongsfjor­den – 18. sep­tem­ber 2021

I går kveld had­de vi gått til kaia i Ny-Åle­sund. Med tan­ke på vær­mel­dinga var det snakk om nå eller aldri. I dag gjor­de vi en tur i den lil­le byen og tok alt med (infor­ma­tivt, visuelt og foto­gra­fisk) som er av inter­es­se.

Mot etter­mid­da­gen øket vin­den betrakt­e­lig og det ble klart at det ville ikke bli mulig å gjø­re fle­re ilands­tign­in­ger i dag, så vi satset på en crui­se med ski­pet i Kross­fjor­den. Under et opp­hold på dekk kun­ne en få så mye frisk luft som en bare kun­ne øns­ke seg i no time.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Kross­fjor­den – 17. sep­tem­ber 2021

Seil­a­sen sis­te natt fra nord­ves­th­jør­net søro­ver til Kross­fjor­den var mind­re røff enn vi had­de for­ven­tet, og vi kom frem til Sig­ne­ham­na i rett tid til å gå i land og dra på tur. Dyre­liv, kul­tur­min­ner (ikke blant Sval­bards vak­res­te) og vak­kert lands­kap.

I etter­mid­da­gen dro vi inn i Möl­lerfjor­den på nor­døst­siden av Kross­fjor­den. Stors­lått fjell- og bre­lands­kap og, langt bor­te, en isbjørn på en fjells­i­de.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re gikk vi i land og besøk­te Lloyd’s Hotell som ble byg­get for omt­rent 100 år siden og min­ner oss om at Spits­ber­gen-crui­se­tu­ris­me har en tra­dis­jon som går så langt til­ba­ke som 1892.

Raud­fjor­den – 16. sep­tem­ber 2021

Til­ba­ke til litt mer van­lig vær, med grå him­mel, kald vind og litt regn.

Inne i Raud­fjor­den tok vi anled­nin­gen til å dra på tur, for å nyte det vak­re lands­ka­pet og strek­ke litt på bei­na, med rype og tju­v­jo som sels­kap.

Sene­re gjor­de vi et besøk i Hamil­ton­buk­ta, med store isbre­er og mye breis som drev i fjor­den.

Nå har vi satt kurs for ves­t­kys­ten.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Cherm­si­deøya – 15. sep­tem­ber 2021

Og igjen en fan­tas­tisk dag her i nord, med blå him­mel og sol­skinn (edi­tor: det­te vil forand­re seg snart nok i løpet av den­ne turen). Å stå på Nord­kapp (nei, ikke på fast­lan­det) på en sånn dag og å nyte utsik­ten over nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det og Sjuøya­ne, det er noe spe­sielt.

Seil­a­sen nord for Hin­lo­pens­tre­tet var også noe spe­sielt. Vi kun­ne sei­le en del av stre­knin­gen mens det blås­te ut av Hin­lo­pen og det var litt av en opp­le­vel­se for dem som er opptatt av mari­ti­me opp­le­vel­ser.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­aus­t­lan­det – 14. sep­tem­ber 2021

Og igjen en ark­tisk drøm­me­d­ag, med sol­skinn, blå him­mel og nes­ten blikk­stil­le på havet. Været var klart på vår side (noe som vil nok kom­me til å end­re seg sene­re under den­ne turen). Nord­aus­t­lan­dets vids­trak­te, bre­dek­te lands­kap lå rundt omkring oss. Fan­tas­tisk!

Men isbjør­nene som befol­ket den­ne lil­le øya her for bare noen få uker siden, de had­de truk­ket seg. Bor­te, alle sam­men! 🙁

Sene­re fant vi en del hval­ross på Phippsøya, hvor vi også gjor­de en kort ilands­tig­ning. En av Sval­bards nord­ligs­te øyer!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Tilbake

Nyhetene er i fra 20.04.2024 klokken 00:52:24 (GMT+1)
css.php