Torsdag 21. november vedtok Stortinget den nye Svalbardmeldingen. Svalbardmeldingen er regjeringens strategidokument, der regjeringen legger føringer for politikken de neste 5-10 årene. Den er i seg selv ikke en iverksatt politikk, men en intensjonserklæring fra regjeringen vedtatt av Stortinget om den fremtidige politikken slik den nå er tenkt på regjeringsnivå.
Overordnet danner følgende fem prinsipper rammen for norsk Svalbardpolitikk:
Konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten.
Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd.
Bevaring av ro og stabilitet i området.
Bevaring av områdets særegne villmarksnatur.
=pprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.
Norske flagg i Longyearbyen (17. mai): Longyearbyen hele Svalbard er norsk, men Longyearbyens befolkning får gjerne bli litt norskere igjen ifølge regjeringen. Sysselmester Lars Fause (til høyre) er regjeringens høyeste representant på Svalbard.
Noen viktige punkter fra den nye Svalbardmeldingen:
Pysisk helse
Det finnes mennesker med psykiske helseproblemer over hele verden, og Svalbard er selvfølgelig ingen unntak. Men de som får akutte psykiske problemer i Longyearbyen har som oftest ikke direkte tilgang til profesjonell hjelp. Dette kan ha kostet to mennesker livet i den senere tid: det var to selvmord i Longyearbyen i 2023.
Det er først og fremst takket være engasjementet til Longyearbyens politiske ungdom at regjeringen ønsker å bedre situasjonen her. Ifølge NRK vil de imidlertid først applaudere dette når en psykolog faktisk tiltrer sin stilling i Longyearbyen.
Postflyet
Du trenger ikke å få alt du bestiller levert samme dag, spesielt ikke rett under nordpolen. Men i Longyearbyen skal man likevel ha pålitelig levering av varer av alle slag, inkludert ferskvarer, året rundt og passende til moderne behov. Det har vært en del diskusjon og usikkerhet rundt Postens fraktfly til Longyearbyen. Nå bevilger regjeringen penger for å opprettholde denne flylogistikken, som selvsagt omfatter mer enn bare epler og bananer. Det gjenstår imidlertid å se hvordan dette skal organiseres på sikt.
Tomme reoler på Svalbardbutikken (Coop Svalbard) i Longyearbyen:
ikke ukjent, men skal ikke skje altfor ofte.
Lave takster og avgifter
Svalbard skal fortsatt være et lavskatteområde. Bakgrunnen for dette ligger i Svalbardtraktaten; kort fortalt skal Norge som stat ikke ha nettoinntekter av skatter og avgifter. Derfor er det ingen moms på Svalbard, og andre skatter og avgifter er også ofte lavere enn på fastlandet. Slik skal det fortsatt være, men det er anledning til å justere etter behov.
Bolig og befolkning
Nå blir det trolig mer spennende for mange her. Regjeringen ønsker at Longyearbyen ikke vokser utover nivået før det fatale snøskredet 19. desember 2015. Og utover det ønsker regjeringen at den norske andelen av befolkningen øker.
Husbygging i Longyearbyen. Inntrykket at byen vokser er feilt:
det handler om å erstatte det som gikk tapt fra og med 2015.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bor det i dag 2595 personer i Longyearbyen og Ny-Ålesund, hvorav 1621 er nordmenn, det vil si rundt 63 %. Dette er ikke nok for regjeringen. Faktisk har andelen nordmenn i befolkningen vært synkende i en årrekke, noe som blant annet skyldes nedleggelsen av de norske kullgruvene i Sveagruva og Longyearbyen: I disse godt betalte og tidligere trygge industriarbeidsplassene var en høy andel av arbeidsstyrken norsk. Strategien som ble formulert i tidligere Svalbardmeldinger om å erstatte gruvedrift med utdanning, forskning og turisme, har vist seg å virke mot sin hensikt sett fra regjeringens side, ettersom arbeidsplassene i disse sektorene er langt mer internasjonale enn i gruvedriften. Det er her regjeringen ønsker å sette inn mottiltak (kommentar: reglene som trer i kraft 1. januar 2025 kan vel også ses i lys av dette; den politiske skuffelsen over den relativt lave norske andelen av arbeidsplassene som skapes i reiselivet, er trolig minst like viktig som miljøvernet, som nok er mer et påskudd her. Slutt på kommentaren).
Boligpolitikken, som lenge har vært et hett tema i Longyearbyen, som er preget av boligmangel, har allerede i lengre tid vært et virkemiddel regjeringen har brukt for å øke den norske befolkningsandelen i Longyearbyen: Selv om den totale boligsmassen ikke skal øke utover det man hadde i 2015, gir den uunngåelige omstruktureringen som skjedde etter snøskredet (over 100 leiligheter ble klassifisert som rasfarlige og revet) også en mulighet til å omorganisere eierskapet. Det private boligmarkedet reduseres, og andelen statseide boliger øker til fordel for ansatte hos store, direkte eller indirekte statlige/offentlige aktører, der andelen norske arbeidstakere er høyere enn for eksempel i tjenestesektoren. Blant disse aktørene finner vi Longyearbyen Lokalstyre, Sysselmesteren, UNIS, Folkehøgskole og flere.
I tillegg skal det fortsatt være attraktivt å bo i Longyearbyen, særlig for den norske befolkningen. Her er det trolig behov for tiltak, ettersom den gjennomsnittlige botiden i Longyearbyen, det sted som alltid har vært preget av høy fluktuasjon, går ned.
Energi
Og hva hjelper det med den fineste leiligheten hvis det ikke kommer strøm fra stikkontakten og varmen forblir kald? Så ille er det ikke, men scenariet kan ikke utelukkes i den lille byen Longyearbyen, hvis energiforsyning er preget av at den ikke er en del av et overregionalt nett. Energi har lenge vært et omdiskutert tema i Longyearbyen. På den ene siden handler det om den kraftige prisøkningen på strøm og fjernvarme, men også om forsyningssikkerhet og hvor energien skal komme fra på lang sikt. Kullets tid som energikilde i Longyearbyen er historie, og dagens dieselkraftverk oppfyller ikke kravene til forsyningssikkerhet, økonomisk effektivitet og klimanøytralitet. Dagens virkelighet er langt fra den tidligere så kjære ideen om å være et fyrtårnprosjekt på internasjonalt nivå; i dag er folk glade hvis varmen er på i de kalde månedene og strømmen i det minste er noenlunde rimelig, selv om staten må hjelpe til med penger og forsvaret leverer mobile generatorer slik at man har noen marginer i tilfellet at.
Uansett hvordan fremtidens energiforsyning vil se ut i Longyearbyen: Staten vil spille en viktigere rolle gjennom det statseide selskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani.
Besøksbidrag
Regjeringen ønsker at turistene skal bidra mer også til offentlige kasser gjennom et såkalt besøksbidrag. Bidraget kan utgjøre inntil 5 prosent, som for eksempel kan legges på hotellovernattinger. Skipspassasjerer kan belastes med en fast sats på for eksempel 150 kroner. Et slikt system finnes allerede på fastlandet, der inntektene i sin helhet går til kommunale kasser. På Svalbard ønsker staten å forbeholde seg retten til en del av inntektene.
Siden 2007 har man på Svalbard hatt et miljøgebyr på 150 kroner, som er inkludert i flybillettene og som betales av skip som bringer passasjerer til Svalbard. Miljøgebyret administreres av Svalbard Miljøvernfond, som alle i Longyearbyen kan søke om økonomisk støtte til prosjekter med et miljøaspekt. Miljøavgiften er ikke en del av diskusjonen nå. Kommer et besøksbidrag så kommer det i tillegg.
Inntil det skjer, vil det nok fortsatt være behov for en del diskusjon, blant annet om hvem som skal nyte godt av inntektene og hva de kan brukes til.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.