Selve Corona-viruset er ennå ikke kommet til Svalbard, men har allerede rammet økonomien hardt. Arbeidsledighet, tidligere et lokalt nesten ukjent fenomen, har økt drastisk i mars. Turismen og store deler av servicenæringen har kollapset, og flere hundre arbeidstakere har mistet jobben. Fram til 9. mars hadde 9 personer meldt seg uten jobb, men dette tallet har økt til 261 til 24. mars og det øker fortsatt. Det er faktisk den kraftigste stigningen i hele Norge. Antall arbeidsledige antas faktisk å være enda høyere fordi tredjelandsborgere, som kommer fra land utenfor EØS, ikke kan registrere seg som arbeidsledig, og de går derfor heller ikke inn i statistikken. Det finnes en del tredjelandsborgere som bor i Longyearbyen.
På grunn av Svalbards spesielle status med Svalbardtraktaten, som nylig fylte 100 år, gjelder ikke loven om sosiale tjenester på øygruppen. Derfor er det ikke bare på grunn av den økonomiske situasjonen at arbeidsledigheten er liten i Longyearbyen. Til tross for krisen i gruvedriften kan Longyearbyen betegnes som en by med en høy grad av velstand, og tapet av jobber i industrien ble mer eller mindre kompensert av økningen innen turisme og forskning, selv om det er snakk om arbeidsplasser med en annerledes struktur som ikke alle vil si seg fornøyd med. Men det kommer i tillegg at folk som ikke har råd til å bo og leve på skikkelig og lovlig måte på Svalbard får ingen offentlig støtte og kan bli bortvist. Det har skjedd 5 personer siden 2017, men 4 av disse måtte forlate Svalbard før 2020 så det har ingenting med dagens krise å gjøre. Denne mangelen på offentlige sosiale systemer er prisen som borgere fra andre land på en måte betaler for å få bo og jobbe på Svalbard uten å måtte søke om oppholds- eller arbeidstillatelse.
Med andre ord så har man enten jobb eller andre inntekter hvis man bor i Longyearbyen, eller så blir man ikke lenge, og derfor har det heller ikke vært noen nevneverdig arbeidsledighet tidligere. Borgere fra andre land som var i økonomiske vanskeligheter, måtte henvende seg til sosiale systemer i sine hjemland. Og selv om landet skulle støtte sine statsborgere som bor langt borte, så er støtten neppe høy nok for å kunne leve i Longyearbyen.
Selv om regjeringen prinsipielt ikke ønsker å ta ansvar for ikke-norske borgere som bor i Longyearbyen, så er det nå en akutt krisesituasjon hvor mange behøver hjelp her og nå. Longyearbyens befolkning er veldig internasjonalt sammensatt. Her bor og jobber mennesker fra mange land, for eksempel flere hundre fra Thailand som vanligvis ofte har jobber innen servicenæring som renhold og gastronomi. Mange vil ikke kunne forvente støtte fra sine hjemland, og mange har heller ikke noe hjem de kan dra tilbake til utenfor Longyearbyen, bortsett fra at det nok neppe vil være mulig å komme seg til land som ligger langt borte, i disse tidene.
Longyearbyen under Corona-krisen: mørke tider,
selv om midnattsolen begynner snart å skinne.
Man antar at det er omtrent 300 mennesker som nå sitter i Longyearbyen uten inntekter, og som vanligvis ikk kan forvente støtte fra norske sosiale systemer. Men Longyearbyen lokalstyre har gått inn for at også tredjelandsborgere kan søke om tidsbegrenset støtte under visse betingelser. Det er allerede snakk om at bedrifter i Longyearbyen skal skaffe sosial forsikring for sine ansatte i fremtiden, men først og fremst må den aktuelle situasjonen håndteres, og som ellers i verden er det ingen i Longyearbyen som vet når og hvordan man en gang vil vende tilbake til et normalt liv. Det har allerede vært private samlinger for å støtte familier som har behov. Det gjelder først og fremst dem som flyttet dit for mindre enn 6 måneder siden fordi de får støtte i bare 20 dager fra det offentlige. De som har bodd i Longyearbyen i mer enn et halvt år, får støtte til og med 20. juni fra regjeringens krisepakke.
Longyearbyen lokalstyre (LL) har søkt regjeringen om 178,5 millioner kroner for å støtte den lokale økonomien. Det er snakk om offentlige oppdrag som raskt kan utføres av lokale bedrifter, kutt i gebyrer som kreves fra private husholdninger som vann, strøm og fjernvarme, som koster veldig mye i Longyearbyen, og kompensasjon for tap som LL forventer i fremtiden. Bare kanselleringer av store oversjøiske cruiseskip vil koste det offentlige mer enn 20 millioner kroner i havnegebyr.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.