Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.
For en dag! Det fantastiske været, til å begynne med. Det kunne ikke ha vært bedre.
Vi tilbrakte formiddagen i Colesbukta. I tillegg til denne viktige delen av Spitsbergens historie, var det snøspurv, reinsdyr, stillhet, vakker natur og en og annen gruppe snøscooterkjørere, noe som virker ganske uvanlig når man selv reiser med båt.
For å gjøre historien komplett, gjorde vi senere en passering i nærheten av Grumantbyen. De to stedene hørte sammen.
Om ettermiddagen dro vi til Borebukta. Rett og slett vidunderlig vakkert! Det var hvalrosser overalt på isflakene av oppbrutt fjordis og mange små isfjell som drev i vannet ved siden av dem. Og alt dette under blå himmel og helt vindstille!
Det eneste vi ikke så mer enn antydningen til kongen av Arktis … men det endret seg i Dicksonfjorden, hvor vi egentlig bare hadde planlagt å gå en kort kveldstur. Men så kom isbjørnen gående, og vi oppdaget at man kan få en fantastisk opplevelse og ta vakre bilder selv fra den nå lovpålagte avstanden på 500 meter. Det er ikke så dumt at jeg investerte i kamera og objektiv igjen i høst, det gir virkelig poeng i en slik situasjon. For øvrig vil alle som er her på Meander selvfølgelig bli forsynt med bilder av meg.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
For øvrig vil jeg gjerne benytte anledningen til å gjøre oppmerksom på at vi fortsatt har flere ledige plasser på Meander i den vakreste arktiske sommeren, 10.-18. juli (tysk talende)! Hvis du er interessert, kan du ta direkte kontakt med Uwe Maaß i Geographische Reisegesellschaft. På alle turene våre vil jeg bruke kamerateknologi av høy kvalitet for å sikre best mulig bilder, som alle deltakere vil få!
En fantastisk dag i Forlandsundet! Hvalrossene på Sarstangen var i godt humør. Det var uvanlig å se landskapet i så utpreget vinterdrakt der, men det var veldig vakkert.
Det var også skikkelig vinterlig på Prins Karls Forland, på trugetur i Selvågen.
En dag i drivisen nordvest på Spitsbergen. Det var den perfekte dagen, vindstille og stadig mer sol, uforglemmelig vakkert! Vinden de siste dagene hadde fått isen til å drive ganske langt sørover, vi hadde møtt den sør for Magdalenefjorden.
Om morgenen sto Ny-Ålesund i Kongsfjorden på programmet. Av de mange besøkene i den nordligste bosetningen på Spitsbergen – eller i verden, avhengig av hvordan man definerer «bosetning» – var dette definitivt et av de hyggeligere for meg, med et utpreget vinterlig preg, solskinn og blå himmel. Så flott!
Et drivisfelt hadde midlertidig blokkert havnen, men Meander har en tykk hud og mye damp i kjelen, så det var ikke noe problem.
Til vår overraskelse hadde drivisen i den indre Kongsfjorden allerede brutt helt opp og i stor grad løst seg opp. Det er ganske uvanlig i begynnelsen av mai.
Likevel gjorde situasjonen at vi kunne kjøre til enden av Kongsfjorden og nyte den storslåtte utsikten over de mange isfjellene foran Kronebreen i sol og blå himmel.
Turens tredje dag tilbrakte vi på vestkysten av Spitsbergen i Forlandsundet. I Farmhamna, på østsiden a bukta, la vi ut på en kort fottur i vinterlandskapet, mens den iskalde vinden drev snøen rundt føttene våre. Et fantastisk arktisk landskap: stort og goldt, vilt og vakkert!
Dahlbreen var den første isbreen vi senere fikk se med egne øyne og linser. Hvem vet hvor mange isbreer som skulle vise seg å være tilgjengelige på denne tidlige tiden av året? Det var i hvert fall riktig å benytte anledningen her. Det var i hvert fall ikke noe galt med det 🙂
Vi nådde Ny-Ålesund sent på kvelden, før værmeldingen spådde at det skulle bli litt ukomfortabelt utenfor kysten.
Kastet loss i går (onsdag 30. april) i Longyearbyen med Meander – Spitsbergen under seil 2025 er i gang! Fantastisk!
Det er tidlig i sesongen. Denne turen er fortsatt i den arktiske vinteren. Senvinter, men vinter, snøen ligger overalt og temperaturen er under frysepunktet.
Så vi legger av gårde i godt humør, med Mario ved roret og Jan ved grytene, for å nevne navn som kanskje fortsatt er kjent for dem som har vært med på Meander en gang de siste årene. Det er selvfølgelig også Fabian, Martin og Nane. Og meg og elleve andre som har sansen for arktisk natur.
Første etappe tok oss nordover til Skansbukta, der vi i dag også gjorde turens første landgang. Skansbukta i vinterdrakt, veldig vakkert og ganske annerledes enn det vi er vant til!
Reisebloggen vil fortsette å bli oppdatert de neste dagene. Og hvis dette gir mersmak, er du velkommen til å bli med oss på Meander i juli, da vi fortsatt har noen få ledige plasser fra 10. til 18. juli! En tysktalende tur, men hvis det ikker til hinder er det bare å ta kontakt. Ellers er stort sett alt fullbooket.
I dette strålende været måtte vi bare dra, og et område vi alltid liker å besøke er østkysten av Spitsbergen, her Mohnbukta. Knusende minus 20 grader, blå himmel, blågrønn is … vidunderlig!
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
En annen grunn til å ta en tur er selvfølgelig når man får hyggelig besøk. I dette tilfellet fikk vi selskap av Serge, som noen av dere sikkert husker godt som kaptein på SV Antigua de siste årene. Desto mer glad er jeg for at Serge blir hos oss også uten Antigua: Som kaptein skal han også være med på flere av turene våre på SV Meander sommeren 2025! 😃👍
Serge (t.h.) og Rolf gleder seg til å spise i Longyearbyen 😋
Etter 10 timer i -20 grader ser du ikke fullt så sprø ut som du pleier … 😵💫
Høsten i Arktis forventes å bringe vakkert lys. Lav sol, endeløse solnedganger. Solen skinner selvfølgelig ikke i det hele tatt på Svalbard i november, siden polarnatten begynner i slutten av oktober. Spitsbergen-bildet på novembersiden ble tatt på en vakker dag i slutten av august 2022, på den første omseilingen av Spitsbergen med det vakre seilskipet Meander noensinne. Været var helt topp, og da er den sjeldne anledningen til stede til å besøke sprø steder der du normalt ikke ville dratt. Fordi de er veldig eksponerte, fordi farvannet nær kysten er ukjent og grunt.
Akkurat dette er tilfellet i den langstrakte Diskobukta på Edgeøya. Hver bølge blir raskt til en brottsjø allerede før den når land, og ved lavvann kverner propellen i mudderet langt utenfor kysten. Derfor er det fornuftig å holde seg unna slike steder i hverdagen. Men ikke hver dag er hverdag, og vi er jo ikke alltid fornuftige 😄 hvor ville vi ellers havnet … absolutt ikke til denne delen av Diskobukta! (Og det er ikke den forholdsvis godt kjente krykkjekolonien videre nord det er snakk om her). Der var vi i land om kvelden denne uforglemmelige dagen og tok en liten tur til og opp en ås. Jeg hadde sett den så ofte på avstand når vi seilte forbi i Storfjorden, og alltid tenkt at jeg en dag måtte bare komme dit … og dette var den rette anledningen! Det må bare skje, du kan ikke tvinge det frem.
Diskobukta beskrives treffende som «enorm». Karrig, høyarktisk, en vidstrakt, mørkfarget alluvialslette. Tallrike hvalbein gir variasjon til det ellers monotone landskapet, og det flotte lyset en vakker kveld i slutten av august på rundt 78 grader nord gjorde sitt til det.
Svalbard-november-bildet viser Diskobukta på Edgeøya.
Jeg hadde vært der noen år tidligere. Den gangen var det snøvær – og en isbjørn i fjæra. Det var også flott. Men den kvelden i slutten av august, da vi kunne gå i land … uforglemmelig! Det er det stoffet mine Svalbarddrømmer er laget av. Det var så vakkert at jeg innså på stedet at et av bildene skulle med i kalenderen så snart som mulig. «Kalenderpotensial» er nå den høyeste fotografiske standarden her 🙂.
De andre historiene er relativt raskt fortalt. I Scoresbysund på Øst-Grønland står moskusen på en måte omtrent på samme plass som isbjørnen på Svalbard: De fleste turistene vil se dem.
Nå står de som regel et sted langt borte i fjellsiden. Det krever litt flaks å få se dem på nært hold. Og for nærme er selvfølgelig også potensielt helseskadelig, særlig hvis man ferdes til fots.
En fin dag en gang i september – vinteren hadde allerede satt in – i Rypefjorden langt inne i Scoresbysund, var alt akkurat som det skulle: moskusoksene var ganske nærme land, og vi kunne godt se dem fra båten – det var denne gangen det vakre seilskipet Ópal fra Island. Og veldig nyttig: Jeg hadde med meg 600-millimeterobjektivet mitt, det virkelig store som vanligvis får bli på Spitsbergen og bor på skipet i stedet for å bli slept rundt på land. Bare for isbjørnene, vanligvis. Men denne gangen også på Grønland for moskusoksene. Her var det verdt innsatsen.
November-bildet på Grønland-siden: moskusokser i Rypefjorden.
Kalender «Svalbard & Grønland 2025»: desember
Vi kunne selvfølgelig ikke gå glipp av nordlyset på slutten av året. Desember er nå en gang den dypeste polarnatten. På denne tiden av året kan du selvfølgelig ikke komme deg til de mest avsidesliggende hjørnene av Svalbard. Men hvorfor skulle du det, du kan se nordlyset i Adventdalen, ikke langt fra Longyearbyen.
Desember-bildet, Spitsbergen: Nordlys over Adventdalen.
Store deler av Grønland, inkludert Scoresbysund, er faktisk enda bedre for nordlysobservasjoner enn Svalbard, der du allerede befinner deg nord for den varme nordlyssonen. Scoresbysund er det rette stedet å være, for her skjer det mye når det først blir mørkt om natten. Og på grunn av den sørligere beliggenheten er dette tilfellet tidligere, september er en ganske pålitelig måned. På dette bildet ser vi nordlyset over Bjørneøerne, med den storslåtte Øfjorden og det markante fjellet Grundtvigskirke i bakgrunnen.
Grønland-bildet, desember: nordlys over Bjørneøerne.
Joda, Longyearbyen ligger nå en gang i Adventfjorden 🤪😵💫 dette er faktisk ikke bare et av mine beryktede ordspill, men faktisk også en ikke så sjelden misforståelse. Navnet Adventfjord har ikke noe med julesesongen å gjøre, men med et engelsk hvalfangstskip, Adventure, som var her på 1600-tallet.
Men det er ikke det dette handler om, det handler om starten på adventstiden i Longyearbyen. Her er det også et julemarked, eller rettere sagt til og med to. De er imidlertid litt annerledes enn det folk flest kanskje er vant til. I to helger, i midten av november og forrige helg, stiller de flittige og kreative kunstnerne, kunsthåndverkerne og alle de andre opp bodene sine, først i kulturhuset i sentrum og den første helgen i advent i kunstnersentrum i Nybyen oppe i dalen. Dessverre ingen brente mandler og ingen gløgg, men masse flott kunsthåndverk laget i Longyearbyen, blant annet bilder av Eva Grøndal fra det lokale fotografdynastiet med samme navn (første bilde) og Wolfgang Hübner-Zach fra snekkerverkstedet Alt i 3 (det er der de vakre skjærefjølene og Svalbard-drivved-bilderammene kommer fra 😉). Og mye annet flott, her kan man gå på leting og finne veldig fine ting. Lenas bedragersk ekte sjokoladefossiler, kjempebra! For å nevne bare ett eksempel til.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Og så er det selvfølgelig det tradisjonelle fakkeltoget på ettermiddagen første søndag i advent – det er mørkt, til og med gatebelysningen er slått av i området under denne begivenheten – fra Huset til julenissens postkasse nedenfor den gamle gruven 2b, «julenissegruve». Julenissen er i full sving der oppe, så denne gamle kullgruven, som ble nedlagt i 1964, er nå opplyst igjen frem til jul. Og nede ved veien står postkassen der barna (også de eldre, hvis de vil) kan legge inn brevene sine til julenissen med alle ønskene sine.
Ruten fortsetter til sentrum, der juletreet tennes. Selvfølgelig blir det varme ord, munter sang og god stemning, og sist, men ikke minst, kommer julenissen med sine assistenter og deler ut et lite forskudd til de mange barna.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Dette markerer starten på adventstiden i Longyearbyen, som samtidig begynner alle andre steder også, selvfølgelig. Jeg ønsker alle en riktig god og gledelig adventstid!
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.