Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.
Som sagt ligger fokuset på livet utendørs i disse dagene og i tillegg er det jo alltid noe å gjøre i Longyearbyen. Så laptoppen står for det meste på standby og bra er det. Men vandrestøvlene er hyppig i bruk, eller zodiac’en.
SV Antigua tilbake på Svalbard
Antigua i Ymerbukta.
Vi tok en tur bortover dit for å møte skipet der.
Gode gamle Antigua er tilbake! Vi tok gummibåten ut for å møte skipet i Ymerbukta hvor de hadde ankret opp for å få en liten pause etter overfarten. Det var bra å se skipper Mario og hele besetningen igjen! Vi tok anledningen sammen for å gjøren en liten avstikker til Colesbukta før vi nådde frem til Longyearbyen hvor mannskapet nå holder på med å gjøre skipet klart før den første turer begynner neste uke. Jeg ser frem til å være med i noen uker fra slutten av august. Men først skal jeg ut med SY Arctica II, en lokal seilbåt.
Med Mario, kaptein på SV Antigua, i Colesbukta.
Pyramiden og Dickson Land
Nå er det allerede gått en stund siden vi var i Pyramiden i juli. En av våre turer hadde til formål å finne en forsteinet skog som ble tildekket med silt og leire en gang for snart 400 millioner år siden. Mange trær står fortsatt sånt i fjellet som de vokste denne gangen, til en flom brakte sedimentene som ødela skogen. I dag gjør elvas erosjon at deler av skogen kommer frem til dagens lys igjen her og der. En annen del hadde vi allerede sett i fjor, men hvis man er så heldig å være i området under dette geologisk korte øyeblikket når skogen ligger i dagen for snart å bli ødelagt og borte for godt, så er det bare å ta anledningen.
Og ellers mener jeg uansett at Dickson Land er bland Svalbards vakreste strøk!
Svalbard! Natur! Det å være på tur! Fantastisk …
Det er saken i et nøtteskall 🙂 absolutt det det dreier seg om her og nå for oss i og rundt omkring Longyearbyen. Resten får bare vente. I år har jeg allerede brukt altfor mye tid på dataen, det får ta et skritt tilbake nå, ellers kunne reisebloggen min allerede fått mye pålegg i det siste.
Men i dag tar vi en pause, og da er det å hale litt innpå.
Foredragsserien «Den arktiske onsdagen» var en god anledning å se nærmere på forskjellige historier og emner som er viktige for meg. Og det er både vakkert og viktig å kunne gjøre det på åstedet. Er det noen som husker foredraget om Martin Conway’s «First crossing of Spitsbergen» (slik var tittelen til Conway’s bok om ekspedisjonen) som jeg holdt i april (online, på tysk)?
Siste uke ble det anledning å følge et lite stykke i Conway sine fotspor. Conway og Garwood hadde til hensikt å finne en rute fra Adventfjorden sørover til Van Mijenfjorden (den gangen kjent som «Low Sound»). På grunn av en utpreget mangel av topografisk informasjon – det var jo nettopp grunnen for å legge ut på denne ekspedisjonen – valgte Conway en rute som i dagens lys syner ganske merkelig, og så ble det en ganske lang og krevende tur på 40 km.
Conway og Garwood følgte denne dalen i 1896 nedover til de kom frem til Reindalen, som kan skimtes i det fjerne. Dermed hadde de funnet en rute fra Adventfjord til Van Mijenfjord.
Det gjorde vi ikke, vi nøyde oss med Bolterdalen, men her finnes det alt som kan bidra til å gjøre en fottur i arktisk terreng morsomt, dvs mer eller mindre krevende: våtmark, elver og morener.
Belønningen venter i form av den vakre naturen, med alt fra fargerike blomster over dyrelivet – mange reinsdyr med en del kalver blant dem – og forstenet tre fra tertiærtiden.
Etter endt tur var det bare å ta bilen og kjøre hjem til Longyearbyen. Conway i sin tid kom tilbake til leiret i stygg regnvær. En av hans to hester hadde rømt; det stakkars dyret hadde åpenbart ikke til hensikt å fortsette med den slitsomme turen gjennom endeløs våt og tung snø. Ponnyen hadde løpt hele veien tilbake til Advent Point (i nærheten av dagens flyplass), og en av Conways norske ledsagere måtte gå samme hele veien for å hente dyret tilbake! Det var denne episode som gav Bolterdalen navnet sitt (engelsk: to bolter = å rømme).
Galleri – Bolterdalen
Noen inntrykk fra Longyearbyen og turen i Bolterdalen:
Endelig – Svalbard! Det tok jo litt tid denne gangen, men nå er vi på plass og har installert oss igjen i det lille hjemmet vårt i Longyearbyen. Med mange planer og forhåpninger. Men ingenting er satt i stein i disse dager. Vi får se.
På den tyske og den engelske versjonen av denne bloggen har jeg skrevet at det tar sin tid å sjekke inn på flyplassen Oslo Gardermoen. Det behøver jeg vel neppe å nevne her. Som andre ting heller. Noen har lurt litt på hvorfor jeg har skrevet en del meldinger i det siste som jeg ikke har skrevet på den norske siden. Her er det snakk om ting som innreiseregler osv som nordmenn får med på NRK dagsnytt hver kveld. Jeg syntes at det er kanskje ikke helt på sin plass om jeg skriver om slike saker her på denne norske siden. Men hvis noen er nysgjerrig så er det jo bare å ta en titt på den engelske eller tyske utgaven av denne siden.
Og hvis du skal handle på Svalbardbutikken for første gang i år, bør du også planlegge med litt ekstra tid. Den er omtrent dobbelt så stor som før. Men ikke alt er helt perfekt (men det blir det jo sikkert snart) …
Et hjørne i Svalbardbutikken i Longyearbyen.
Spørsmål til Spitsbergen-nerds: her er det noe som ikke stemmer … hva er det? 🙂
Endelig – Svalbard! Noen første inntrykk fra Longyearbyen
Tilbake til Spitsbergens vakre sider, som syner enda mer avsidesliggende i år enn ellers. Det tok flere anløp til vi kom oss til Pyramiden denne gangen. Været skal passe hvis båten er på denne størrelsen. Sjøveien til Pyramiden er mer enn 50 kilometer. Men den rette dagen kom og etter en kort lunsjpause i Skansbukta var vi allerede i Billefjorden.
Pyramiden
I Pyramiden kunne vi nyte litt luksus i Hotel Tulipan, som har fått en betydelig oppussing de siste årene: baren er større nå men fortsatt veldig fin og maten er veldig bra. Bare litt synd at de gamle rommene – «Sovjet style» – finnes ikke mer. Men det er vel tidens gang. Og de holder på og pusser her og der i den gamle byen. Litt liv er kommet tilbake til kulturhuset, hvor de har allerede hatt filmfestivaler. Vi får være spent hvordan det blir i fremtiden.
Mye gjøres i Pyramiden. Her får den gamle kantinen en oppussing.
Skogen fra devontiden i Munindalen
Men det var naturen som fristet. Vi ville gjøre en skogstur. Det er noe som du faktisk kan gjøre i Pyramidens omgivelser! I Munindalen, rettere sagt. Du kan ikke gå inne i skogen, men du kan gå til skogen og se den. Denne skogen grodde i devontiden, for mer enn 350 millioner år siden! Da var landskapet nok en elveslette (litt som i dag!). En flom begravet trærne med sand og leire og så ble de til stein i ettertiden. Og sånt står de fortsatt i dag, lodrett som denne gangen («in situ», som geologene sier). En av verdens eldste skoger.
Avtrykk av et tre fra devontiden i Munindalen.
Det fantes ingen trær før devontiden. Og i tilfelle du har sett lignende fossiler i Pyramiden: de stammer fra karbontiden (som kullet der), noe som betyr at de er mye yngre enn den forstenete skogen i Munindalen. Da lønner det seg å få våte og veldig kalde føtter (eller ta gummistøvler med, men det hadde vi dessverre glemt) fordi du kan see den fossile skogen i en liten fjellvegg rett ved siden av elva.
Til og med reinsdyrene var større i Pyramidens omgivelser enn andre steder 😉
Seriøst: de hadde hester.
Og så kom tåka og skjæret Longyearbyen av fra omverden i flere døgn uten flytrafikk, og GPS’en ble trukket frem under tilbaketuren til Longyearbyen.
I tilfelle du har lyst på en online tur til Pyramiden: det er masse stoff på Pyramiden-panorama-siden her på denne hjemmesiden.
Galleri: Pyramiden og Munindalen
Noen inntrykk fra turen til Pyramiden og Munindalen.
Etter så mange dårlige og til og med forferdelige nyheter i de siste ukene kunne man nesten glemme at Svalbard fortsatt er et veldig vakkert sted, og det vil det jo alltid være. Det er kanskje på tid med noen fine bilder.
Det var nå allerede for flere uker siden, men det gjør jo kanskje ingenting. Det var blikkstille på Isfjorden så det var bare å ta anledningen for en tur med gummibåten fra Longyearbyen til Svenskehuset på Kapp Thordsen.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Det er ikke noe vits i å gjengi hele historien til Svenskehuset her en gang til. Jeg har en side spesielt tilegnet Svenskehuset (så langt bare på engelsk, men snart også på norsk) og der står hele historien (sammen med en del panoramabilder slik at du kan ta en tur gjennom hele huset). Jeg kan bare anbefale å ta en titt på denne siden. Blant grunnene å ta denne turen nettopp til Kapp Thordsen var at jeg ønsket å samle bildematerialet til denne siden. Så nå fikk jeg det endelig gjort.
Men utover dette er det jo bare en flott opplevelse å være ute på et vakkert sted, med utsikt over store deler av Isfjorden og mange fine inntrykk og opplevelser.
Vi brukte også litt tid på å ta bilder av blomstrene. Jeg har ofte opplevd det som litt skuffende fordi på grunn av den begrensete dybdeskarpheten er det jo bare en liten del av blomsten som er fokussert. Men her kunne vi nå gå et stykke videre takket dagens teknologi. Nøkkelordet heter «focus stacking». Det krever litt utstyr, innsats i feltet og behandling av bildene på dataen senere, men jeg synes at det lønner seg:
Kantlyng ved Svenskehuset.
Focus stacking gjør det mulig å få nesten hele blomst i fokus.
Svalbard-sesongen 2020, slik som vi kjenner den, gikk stort sett rett i vasken. Men istedenfor å hyle og jamre er jeg heller glad for at det uansett ble noen fine Svalbard-opplevelser. Litt annerledes, men fint. Båten var litt mindre enn det som vi ellers pleier å bruke, og turene gikk ikke til Nordaustlandet og Edgeøya, men til vakre steder i Isfjorden.
Så her er den første bloggen i en liten serie fra sommerens turer. Noen ferske Svalbardbilder … vi begynner med en zodiactur innover Sassenfjorden. Vakkert landskap, stillhet, nysgjerrige Svalbardrein, blomster – inkludert noen av de mer sjeldne som østersurt og polarflokk og fossiler som muslinger og ammonitter fra juratiden. Og det hele kryddret med mye tid og finvær. Hva ellers skulle man ønske seg 🙂
Dessverre, men neppe overraskende, er vi nødt til å avlyse også den siste av årets planlagte Svalbard-turer med seilskipet Antigua (08.-18. september 2020). Det er vanskelig å oppfylle kravene som er satt for å sikre mannskap og passasjerer mot korona-smittefaren ombord et lite skip.
Med SV Antigua på Svalbard: blir ikke noe av i år pga korona-viruset.
Det samme gjelder foto- og vandreturen i og rundt Pyramiden i september. Også denne turen kanselleres og deltakerne kontaktes snarest.
Vanligvis skriver jeg på denne siden i nøkterne ord om ting som faktisk har skjedd.
I motsetning til dette er det her snakk om noe som har aldri skjedd og vil heller ikke skje, og jeg må inrømme at det er latent emosjonalt.
I går, 9. juli, skulle vi ha satt i gang med årets langtur på SV Antigua i Longyearbyen. Omtrent 30 passasjerer, spent på alt som må komme, i god humør og med mye og store håp og forventninger. Et mannskap på ti, med captain (mest sannsynlig han Robert), styrmenn, matros, kokk og service og tre guider – Alex, Kristina og jeg. Alle sammen hadde vi gledet oss til denne turen til den ble spist av koronaviruset for noen uker siden, som så mye i dette vrange året. 19 dager Svalbard – borte for godt. Ikke bare noen som helst dager. Svalbard med seilskip, det er noe helt spesielt, med masse spennende og vakre opplevelser. På hver eneste tur ser og opplever vi ting som jeg har ikke sett eller opplevd før – i snart 25 år med mange, mange turer i Svalbards farvann.
Svalbard med seilskipet Antigua: begynnte ikke i går (9. juli).
Nå er det ingen som vet hva som vi gå glipp av denne sommeren, på denne turen og andre som går tapt. Men det er lov å la tankene dra på reise og det er alltid spennende å sjekke værmeldinga og iskart:
Nautisk værmelding for Svalbard, lørdag (11 juli).
I dag (fredag) blåser det sikkert en del ute på vestkysten, men i Isfjorden er det fint og godt. Kanskje litt regn her og der, spesielt tidlig på lørdag skal det bli ganske våt. Jeg regner med at vi skulle brukt de første en eller to dagene i Isfjorden. Tempelfjorden, Billefjorden, Nordfjorden med Ekmanfjorden og Coraholmen, Bohemanflya … det finnes så mange flotte steder ikke langt fra Longyearbyen. (Og ved å trykke på linkene kan du alltid ta en tur dit, i hvert fall på nettet).
På lørdag skal vinden snu og blåse fra sør utenfor vestkysten. Da ville vi sikkert satt seil og kurs nordover, med flott seilvind! På nordkysten skal det ifølge værmeldinga bli noen stille og fine dager neste uke, og da står denne fantastiske verden åpent.
Marin værmelding for Svalbard, søndag (12 juli).
Og så iskartet. Det er noe virkelig litt spesielt. Det er fortsatt mye is i øst og nordøst på Svalbard og til og med fastis i mange fjorder, spesielt på Nordaustlandet. Slik som det ser ut nå ville denne turen nok ikke ta oss rundom Svalbard nå. Noe som er ganske uvanlig på denne årstiden i klimaendringens tid, men ikke umulig. Det skulle jo vært spennende bare å dra og se på saken selv, men slik saken står til må vi bare nøye oss med å følge med på iskartet de neste ukene.
Bare se på Liefdefjorden og Woodfjorden! Åpen drivis, som stort sett skulle la seg navigere, med noen større felt med tett drivis, som den gule prikken på vestsiden av Reinsdyrflya, og fastis (grå) innerst i Woodfjorden! Der skulle vi godt og gjerne ha brukt noen uforglemmelige dager. Og så videre mot Nordaustland og Hinlopen. Kombinasjonen av drivis, utrolig vakre landskap og dyrelivet, fra polarlomvi til hvalross, isbjørn og muligens hval, skulle vært fantastisk å oppleve.
Isfjorden
Hvem hvet hva vi ville gjort og sett i Isfjorden? Her er noen bilder fra tilsvarende turer der i de siste årene. Slikt kunne det ha blitt, eller helt annerledes …
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Woodfjorden og Liefdefjorden
Bare noen få inntrykk som en kan få i Woodfjorden og Liefdefjorden på Spitsbergens nordkyst. Og den er jo faktisk enda mye større. Det finnes jo også Raudfjorden, Wijdefjorden, Sorgfjorden, … javel.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Mye konjuktiv. Bare tanker og drømmer. Ikke opplevd, ikke sett – i år. De 40 som skulle nå seile i lag ombord Antigua i Svalbards fjorder i mer enn 2 uker vil nå aldri møte nøyaktig i denne kombinasjonen.
Da får vi bare satse på å møte senere, til neste år eller 2022, på Svalbard eller et eller annet sted mellom nordpol og sørpol.
Det er nå neppe en overraskelse men nå er det offisielt: Svalbardturen med SV Antigua i juli er avlyst på grunn av Corona-krisen og innskrenkninger som følger med. Deltakerne vil bli kontaktet snarest.
SV Antigua på Svalbard: ikke til og med juli 2020. I det minste.
Jeg må nå bare inrømme at det er også litt emosjonalt. Tanken på alt som går tapt, det hele «arctic soul food» som Peter, skipperen på Arctica II, sa det, er trist. Min første tur denne sommersesongens skulle være gående nå, i denne uken. Det er fortsatt mye is og snø så tidlig på sesongen, og det er fantastisk flott. Men i realiteten er Antigua fortsatt langt borte fra Svalbard og man får tvile på om hun kommer opp i det hele tatt i år, i likhet med mange andre skip. Vi får se hva resten av sommeren bringer.
For noen få uker siden skulle vi ha seilt opp fra fastlandet og til Svalbard. Vi skulle ha passert Bjørnøya på denne turen og kanskje sett den som aldri før i senere år, med tett drivis rundt hele øya. Det skulle vært både spennende og flott! Men nei, sånt skulle det altså ikke bli. Trist. Her tenker og skriver jeg sikkert på vegne av hele gjengen som skulle ha vært med, passasjerer og mannskap.
Utover det gode, arktiske livet i Svalbards villmark som skjer ikke i store perioder i år, har det jo også med økonomi å gjøre, og dette går så klart hardt over en liten bedrift. I denne sammenhengen er det sikkert lov til å nevne at Svalbard-nettbutikken har åpen hele tiden, med den berømte Svalbard-bibelen, den mindre berømte men like fine fotoboka med luftbilder fra mange steder på hele Svalbard, eller, med Svalbard-drivved-bilderrammene eller skjærefjølene, et ekte stykke Svalbard som du kan ha på stueveggen eller på frokostbordet, for å nevne bare noen få eksempler av mye fint som du kan kjøpe der.
Nå har altså reiselivet på Svalbard begynt å starte opp igjen, men det går langsomt. Det er heller ingen overraskelse fordi så langt er det bare folk fra det norske fastlandet som får reise til Svalbard. 15. juni vil døren åpnes for Danmark, og regjeringen har lovd å uttale seg om «nærliggende europeiske land» til og med 20. Juli. Vi får se.
Men vi kan uansett ikke forvente kystcruise over flere dager til å bli tillatt i en god stund fremover.
Vi brukte foremiddagen å utforske Kabelvåg som var jo et viktig handelssted i gamle dager. I dag er det nok litt stillere enn det pleide å være i tidligere århundre, men det er en nydelig liten by. Og det finnes et spennende saltvannakvarium og et likeså spennende historisk museum. Væreierens rikdommer ved siden av fiskernes fattigkom. En sterk kontrast.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Fotturen til Svolvær ble litt våt. De som tok turen dit med skipet hadde litt bedre tid for å besøke Lofotens største by før vi tok bussen til nordlyssenteret i Laukvik.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.