Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

tor
5 aug
2021

Som sagt lig­ger foku­set på livet uten­dørs i dis­se dage­ne og i til­legg er det jo all­tid noe å gjø­re i Lon­gye­ar­by­en. Så lap­top­pen står for det mes­te på stand­by og bra er det. Men vand­res­tø­v­le­ne er hyp­pig i bruk, eller zodiac’en.

SV Anti­gua til­ba­ke på Sval­bard

Anti­gua i Ymer­buk­ta.
Vi tok en tur bor­to­ver dit for å møte ski­pet der.

Gode gam­le Anti­gua er til­ba­ke! Vi tok gum­mi­bå­ten ut for å møte ski­pet i Ymer­buk­ta hvor de had­de ankret opp for å få en liten pau­se etter overfar­ten. Det var bra å se skip­per Mario og hele beset­nin­gen igjen! Vi tok anled­nin­gen sam­men for å gjø­ren en liten avs­tik­ker til Coles­buk­ta før vi nåd­de frem til Lon­gye­ar­by­en hvor manns­ka­pet nå hol­der på med å gjø­re ski­pet klart før den førs­te turer begyn­ner nes­te uke. Jeg ser frem til å være med i noen uker fra slut­ten av august. Men først skal jeg ut med SY Arc­ti­ca II, en lokal seil­båt.

Med Mario, kapt­ein på SV Anti­gua, i Coles­buk­ta.

Pyra­mi­den og Dick­son Land

Nå er det aller­e­de gått en stund siden vi var i Pyra­mi­den i juli. En av våre turer had­de til for­mål å fin­ne en forst­einet skog som ble til­dek­ket med silt og lei­re en gang for snart 400 mil­lio­ner år siden. Man­ge trær står fort­satt sånt i fjel­let som de voks­te den­ne gan­gen, til en flom brak­te sedi­men­tene som øde­la sko­gen. I dag gjør elvas eros­jon at deler av sko­gen kom­mer frem til dagens lys igjen her og der. En annen del had­de vi aller­e­de sett i fjor, men hvis man er så hel­dig å være i områ­det under det­te geo­lo­gisk kor­te øye­b­lik­ket når sko­gen lig­ger i dagen for snart å bli øde­lagt og bor­te for godt, så er det bare å ta anled­nin­gen.

Og ellers mener jeg uan­sett at Dick­son Land er bland Sval­bards vak­res­te strøk!

Gal­le­ri – i og rundt Pyra­mi­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

ons
28 jul
2021

Sval­bard! Natur! Det å være på tur! Fan­tas­tisk …

Det er saken i et nøt­tes­kall 🙂 abso­lutt det det drei­er seg om her og nå for oss i og rundt omkring Lon­gye­ar­by­en. Res­ten får bare ven­te. I år har jeg aller­e­de brukt alt­for mye tid på dataen, det får ta et skritt til­ba­ke nå, ellers kun­ne rei­se­blog­gen min aller­e­de fått mye pålegg i det sis­te.

Men i dag tar vi en pau­se, og da er det å hale litt inn­på.

Fored­rags­se­ri­en «Den ark­tis­ke ons­da­gen» var en god anled­ning å se nær­me­re på for­skjel­li­ge his­to­ri­er og emner som er vik­ti­ge for meg. Og det er både vak­kert og vik­tig å kun­ne gjø­re det på åstedet. Er det noen som hus­ker fored­ra­get om Mar­tin Conway’s «First crossing of Spits­ber­gen» (slik var tit­tel­en til Conway’s bok om ekspe­dis­jo­nen) som jeg holdt i april (online, på tysk)?

Sis­te uke ble det anled­ning å føl­ge et lite stykke i Con­way sine fots­por. Con­way og Gar­wood had­de til hen­sikt å fin­ne en rute fra Advent­fjor­den søro­ver til Van Mijenfjor­den (den gan­gen kjent som «Low Sound»). På grunn av en utpre­get man­gel av topo­gra­fisk informas­jon – det var jo net­to­pp grun­nen for å leg­ge ut på den­ne ekspe­dis­jo­nen – valg­te Con­way en rute som i dagens lys syner gans­ke mer­ke­lig, og så ble det en gans­ke lang og kre­ven­de tur på 40 km.

Con­way og Gar­wood følg­te den­ne dalen i 1896 nedo­ver til de kom frem til Reind­a­len, som kan skim­tes i det fjer­ne. Der­med had­de de fun­net en rute fra Advent­fjord til Van Mijenfjord.

Det gjor­de vi ikke, vi nøy­de oss med Bol­terd­a­len, men her fin­nes det alt som kan bidra til å gjø­re en fot­tur i ark­tisk ter­reng mor­somt, dvs mer eller mind­re kre­ven­de: våt­mark, elver og more­ner.

Beløn­nin­gen ven­ter i form av den vak­re natu­ren, med alt fra far­ge­ri­ke blom­s­ter over dyre­li­vet – man­ge reins­dyr med en del kal­ver blant dem – og fors­te­net tre fra ter­tiært­iden.

Etter endt tur var det bare å ta bilen og kjø­re hjem til Lon­gye­ar­by­en. Con­way i sin tid kom til­ba­ke til lei­ret i stygg regn­vær. En av hans to hes­ter had­de rømt; det stak­ka­rs dyret had­de åpen­bart ikke til hen­sikt å fort­set­te med den slit­som­me turen gjen­nom endeløs våt og tung snø. Pon­ny­en had­de løpt hele vei­en til­ba­ke til Advent Point (i nær­he­ten av dagens fly­plass), og en av Con­ways nor­ske led­sa­ge­re måt­te gå sam­me hele vei­en for å hen­te dyret til­ba­ke! Det var den­ne epi­so­de som gav Bol­terd­a­len nav­net sitt (engelsk: to bol­ter = å røm­me).

Gal­le­ri – Bol­terd­a­len

Noen inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en og turen i Bol­terd­a­len:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
12 jul
2021

Ende­lig – Sval­bard! Det tok jo litt tid den­ne gan­gen, men nå er vi på plass og har instal­lert oss igjen i det lil­le hjem­met vårt i Lon­gye­ar­by­en. Med man­ge pla­ner og for­håp­nin­ger. Men ingen­ting er satt i stein i dis­se dager. Vi får se.

På den tyske og den engels­ke vers­jo­nen av den­ne blog­gen har jeg skre­vet at det tar sin tid å sjek­ke inn på fly­plas­sen Oslo Gar­de­r­moen. Det behø­ver jeg vel nep­pe å nev­ne her. Som and­re ting hel­ler. Noen har lurt litt på hvor­for jeg har skre­vet en del mel­din­ger i det sis­te som jeg ikke har skre­vet på den nor­ske siden. Her er det snakk om ting som inn­rei­se­reg­ler osv som nord­menn får med på NRK dags­nytt hver kveld. Jeg syn­tes at det er kan­skje ikke helt på sin plass om jeg skri­ver om slike saker her på den­ne nor­ske siden. Men hvis noen er nysgjer­rig så er det jo bare å ta en titt på den engels­ke eller tyske utga­ven av den­ne siden.

Og hvis du skal hand­le på Sval­bard­bu­tik­ken for førs­te gang i år, bør du også planl­eg­ge med litt eks­tra tid. Den er omt­rent dob­belt så stor som før. Men ikke alt er helt per­fekt (men det blir det jo sik­kert snart) …

Et hjør­ne i Sval­bard­bu­tik­ken i Lon­gye­ar­by­en.
Spørs­mål til Spits­ber­gen-nerds: her er det noe som ikke stem­mer … hva er det? 🙂

Ende­lig – Sval­bard! Noen førs­te inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
22 sep
2020

Til­ba­ke til Spits­ber­gens vak­re sider, som syner enda mer avsi­des­lig­gen­de i år enn ellers. Det tok fle­re anløp til vi kom oss til Pyra­mi­den den­ne gan­gen. Været skal pas­se hvis båten er på den­ne stør­rel­sen. Sjø­vei­en til Pyra­mi­den er mer enn 50 kilo­me­ter. Men den ret­te dagen kom og etter en kort luns­j­pau­se i Skans­buk­ta var vi aller­e­de i Bil­lefjor­den.

Pyra­mi­den

I Pyra­mi­den kun­ne vi nyte litt luk­sus i Hotel Tuli­pan, som har fått en bety­de­lig oppus­sing de sis­te åre­ne: baren er stør­re nå men fort­satt vel­dig fin og maten er vel­dig bra. Bare litt synd at de gam­le rom­me­ne – «Sov­jet style» – fin­nes ikke mer. Men det er vel tidens gang. Og de hol­der på og pus­ser her og der i den gam­le byen. Litt liv er kom­met til­ba­ke til kul­tur­hu­set, hvor de har aller­e­de hatt film­fes­ti­valer. Vi får være spent hvor­dan det blir i fremt­iden.

Mye gjø­res i Pyra­mi­den. Her får den gam­le kan­ti­nen en oppus­sing.

Sko­gen fra devon­ti­den i Mun­ind­a­len

Men det var natu­ren som fris­tet. Vi ville gjø­re en skogs­tur. Det er noe som du fak­tisk kan gjø­re i Pyra­mi­dens omgi­vel­ser! I Mun­ind­a­len, ret­te­re sagt. Du kan ikke gå inne i sko­gen, men du kan gå til sko­gen og se den. Den­ne sko­gen grod­de i devon­ti­den, for mer enn 350 mil­lio­ner år siden! Da var lands­ka­pet nok en elves­let­te (litt som i dag!). En flom begra­vet trær­ne med sand og lei­re og så ble de til stein i ettert­iden. Og sånt står de fort­satt i dag, lod­rett som den­ne gan­gen («in situ», som geo­lo­ge­ne sier). En av ver­dens elds­te sko­ger.

Avtrykk av et tre fra devon­ti­den i Mun­ind­a­len.

Det fan­tes ingen trær før devon­ti­den. Og i til­fel­le du har sett lignen­de fos­si­ler i Pyra­mi­den: de stamm­er fra kar­bon­ti­den (som kul­let der), noe som betyr at de er mye yng­re enn den fors­te­nete sko­gen i Mun­ind­a­len. Da løn­ner det seg å få våte og vel­dig kal­de føt­ter (eller ta gum­mi­stø­v­ler med, men det had­de vi dess­ver­re glemt) for­di du kan see den fos­si­le sko­gen i en liten fjell­vegg rett ved siden av elva.

Til og med reins­dy­re­ne var stør­re i Pyra­mi­dens omgi­vel­ser enn and­re steder 😉
Seriøst: de had­de hes­ter.

Og så kom tåka og skjæ­ret Lon­gye­ar­by­en av fra omver­den i fle­re døgn uten fly­tra­fikk, og GPS’en ble truk­ket frem under til­ba­ke­tu­ren til Lon­gye­ar­by­en.

I til­fel­le du har lyst på en online tur til Pyra­mi­den: det er mas­se stoff på Pyra­mi­den-pan­ora­ma-siden her på den­ne hjem­mesi­den.

Gal­le­ri: Pyra­mi­den og Mun­ind­a­len

Noen inn­trykk fra turen til Pyra­mi­den og Mun­ind­a­len.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
7 sep
2020

Etter så man­ge dår­li­ge og til og med forf­er­de­li­ge nyhe­ter i de sis­te ukene kun­ne man nes­ten glem­me at Sval­bard fort­satt er et vel­dig vak­kert sted, og det vil det jo all­tid være. Det er kan­skje på tid med noen fine bil­der.

Det var nå aller­e­de for fle­re uker siden, men det gjør jo kan­skje ingen­ting. Det var blikk­stil­le på Isfjor­den så det var bare å ta anled­nin­gen for en tur med gum­mi­bå­ten fra Lon­gye­ar­by­en til Svenske­hu­set på Kapp Thord­sen.

Gal­le­ri: Svenske­hu­set

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det er ikke noe vits i å gjen­gi hele his­to­ri­en til Svenske­hu­set her en gang til. Jeg har en side spe­sielt tileg­net Svenske­hu­set (så langt bare på engelsk, men snart også på norsk) og der står hele his­to­ri­en (sam­men med en del pan­ora­ma­bil­der slik at du kan ta en tur gjen­nom hele huset). Jeg kan bare anbe­fa­le å ta en titt på den­ne siden. Blant grun­nene å ta den­ne turen net­to­pp til Kapp Thord­sen var at jeg øns­ket å sam­le bil­de­ma­te­ri­al­et til den­ne siden. Så nå fikk jeg det ende­lig gjort.

Men uto­ver det­te er det jo bare en flott opp­le­vel­se å være ute på et vak­kert sted, med utsikt over store deler av Isfjor­den og man­ge fine inn­trykk og opp­le­vel­ser.

Vi bruk­te også litt tid på å ta bil­der av blom­stre­ne. Jeg har ofte opp­levd det som litt skuf­fen­de for­di på grunn av den begren­sete dyb­de­s­kar­phe­ten er det jo bare en liten del av blom­s­ten som er fokus­sert. Men her kun­ne vi nå gå et stykke vide­re tak­ket dagens tekno­lo­gi. Nøk­kel­or­det heter «focus stack­ing». Det kre­ver litt uts­tyr, inn­sats i fel­tet og behand­ling av bil­de­ne på dataen sene­re, men jeg syn­es at det løn­ner seg:

Kant­lyng ved Svenske­hu­set.
Focus stack­ing gjør det mulig å få nes­ten hele blomst i fokus.

tir
25 aug
2020

Sval­bard-seson­gen 2020, slik som vi kjen­ner den, gikk stort sett rett i vas­ken. Men isteden­for å hyle og jam­re er jeg hel­ler glad for at det uan­sett ble noen fine Sval­bard-opp­le­vel­ser. Litt anner­le­des, men fint. Båten var litt mind­re enn det som vi ellers plei­er å bru­ke, og turene gikk ikke til Nord­aus­t­lan­det og Edgeøya, men til vak­re steder i Isfjor­den.

Så her er den førs­te blog­gen i en liten serie fra som­mer­ens turer. Noen fer­s­ke Sval­bard­bil­der … vi begyn­ner med en zodiac­tur inno­ver Sas­senfjor­den. Vak­kert lands­kap, still­het, nysgjer­ri­ge Sval­bar­d­rein, blom­s­ter – inklu­dert noen av de mer sjeld­ne som øster­surt og polar­f­l­okk og fos­si­ler som mus­lin­ger og ammo­nit­ter fra jurati­den. Og det hele kryddret med mye tid og fin­vær. Hva ellers skul­le man øns­ke seg 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
13 jul
2020

Dess­ver­re, men nep­pe over­ras­ken­de, er vi nødt til å avly­se også den sis­te av årets plan­lag­te Sval­bard-turer med seilski­pet Anti­gua (08.-18. sep­tem­ber 2020). Det er van­skel­ig å oppf­yl­le kra­ve­ne som er satt for å sik­re manns­kap og pas­sas­je­rer mot koro­na-smit­tefa­ren ombord et lite skip.

Del­ta­ker­ne vil nå bli kon­tak­tet av Geo­gra­fis­ke Rei­se­ge­sels­ka­pet.

Med SV Anti­gua på Sval­bard: blir ikke noe av i år pga koro­na-virus­et.

Det sam­me gjel­der foto- og vand­re­tu­ren i og rundt Pyra­mi­den i sep­tem­ber. Også den­ne turen kan­sel­le­res og del­ta­ker­ne kon­tak­tes sna­re­st.

fre
10 jul
2020

Van­lig­vis skri­ver jeg på den­ne siden i nøk­ter­ne ord om ting som fak­tisk har skjedd.

I mot­set­ning til det­te er det her snakk om noe som har aldri skjedd og vil hel­ler ikke skje, og jeg må inrøm­me at det er latent emo­s­jo­n­alt.

I går, 9. juli, skul­le vi ha satt i gang med årets lang­tur på SV Anti­gua i Lon­gye­ar­by­en. Omt­rent 30 pas­sas­je­rer, spent på alt som må kom­me, i god humør og med mye og store håp og for­vent­nin­ger. Et manns­kap på ti, med cap­tain (mest sann­syn­lig han Robert), styr­menn, matros, kokk og ser­vice og tre gui­der – Alex, Kris­ti­na og jeg. Alle sam­men had­de vi gle­det oss til den­ne turen til den ble spist av koro­na­vi­rus­et for noen uker siden, som så mye i det­te vran­ge året. 19 dager Sval­bard – bor­te for godt. Ikke bare noen som helst dager. Sval­bard med seilskip, det er noe helt spe­sielt, med mas­se spen­nen­de og vak­re opp­le­vel­ser. På hver enes­te tur ser og opp­le­ver vi ting som jeg har ikke sett eller opp­levd før – i snart 25 år med man­ge, man­ge turer i Sval­bards far­vann.

Sval­bard med seilski­pet Anti­gua: begynn­te ikke i går (9. juli).

Nå er det ingen som vet hva som vi gå glipp av den­ne som­me­ren, på den­ne turen og and­re som går tapt. Men det er lov å la tan­ke­ne dra på rei­se og det er all­tid spen­nen­de å sjek­ke vær­mel­dinga og iskart:

Nau­tisk vær­mel­ding for Sval­bard, lør­d­ag (11 juli).

I dag (fre­d­ag) blå­ser det sik­kert en del ute på ves­t­kys­ten, men i Isfjor­den er det fint og godt. Kan­skje litt regn her og der, spe­sielt tid­lig på lør­d­ag skal det bli gans­ke våt. Jeg reg­ner med at vi skul­le brukt de førs­te en eller to dage­ne i Isfjor­den. Tem­pel­fjor­den, Bil­lefjor­den, Nord­fjor­den med Ekm­anfjor­den og Cora­hol­men, Bohem­an­flya … det fin­nes så man­ge flot­te steder ikke langt fra Lon­gye­ar­by­en. (Og ved å trykke på lin­ke­ne kan du all­tid ta en tur dit, i hvert fall på net­tet).

På lør­d­ag skal vin­den snu og blå­se fra sør uten­for ves­t­kys­ten. Da ville vi sik­kert satt seil og kurs nord­o­ver, med flott seil­vind! På nord­kys­ten skal det iføl­ge vær­mel­dinga bli noen stil­le og fine dager nes­te uke, og da står den­ne fan­tas­tis­ke ver­den åpent.

Marin vær­mel­ding for Sval­bard, søn­dag (12 juli).

Og så iskar­tet. Det er noe vir­ke­lig litt spe­sielt. Det er fort­satt mye is i øst og nor­døst på Sval­bard og til og med fas­tis i man­ge fjor­der, spe­sielt på Nord­aus­t­lan­det. Slik som det ser ut nå ville den­ne turen nok ikke ta oss rundom Sval­bard nå. Noe som er gans­ke uvan­lig på den­ne års­ti­den i klima­en­drin­gens tid, men ikke umu­lig. Det skul­le jo vært spen­nen­de bare å dra og se på saken selv, men slik saken står til må vi bare nøye oss med å føl­ge med på iskar­tet de nes­te ukene.

Sval­bard iskart, 09 juli (© Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt).

Bare se på Lief­defjor­den og Wood­fjor­den! Åpen dri­vis, som stort sett skul­le la seg navi­ge­re, med noen stør­re felt med tett dri­vis, som den gule prik­ken på ves­t­siden av Reins­dyr­flya, og fas­tis (grå) innerst i Wood­fjor­den! Der skul­le vi godt og gjer­ne ha brukt noen ufor­glem­me­li­ge dager. Og så vide­re mot Nord­aus­t­land og Hin­lo­pen. Kom­bi­nas­jo­nen av dri­vis, utro­lig vak­re lands­kap og dyre­li­vet, fra polar­lom­vi til hval­ross, isbjørn og muli­gens hval, skul­le vært fan­tas­tisk å opple­ve.

Isfjor­den

Hvem hvet hva vi ville gjort og sett i Isfjor­den? Her er noen bil­der fra tils­va­ren­de turer der i de sis­te åre­ne. Slikt kun­ne det ha blitt, eller helt anner­le­des …

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

For­lands­un­det

Vi bruk­te en del tid her i For­lands­un­det også i fjor, som de som var der vil gjer­ne hus­ke 😉 bil­de­ne i den­ne sam­lin­gen er alle fra 2019.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Wood­fjor­den og Lief­defjor­den

Bare noen få inn­trykk som en kan få i Wood­fjor­den og Lief­defjor­den på Spits­ber­gens nord­kyst. Og den er jo fak­tisk enda mye stør­re. Det fin­nes jo også Raud­fjor­den, Wij­defjor­den, Sorg­fjor­den, … javel.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Mye kon­juk­tiv. Bare tan­ker og drøm­mer. Ikke opp­levd, ikke sett – i år. De 40 som skul­le nå sei­le i lag ombord Anti­gua i Sval­bards fjor­der i mer enn 2 uker vil nå aldri møte nøyak­tig i den­ne kom­bi­nas­jo­nen.

Da får vi bare sat­se på å møte sene­re, til nes­te år eller 2022, på Sval­bard eller et eller annet sted mel­lom nord­pol og sør­pol.

tor
4 jun
2020

Det er nå nep­pe en over­ras­kel­se men nå er det offi­sielt: Sval­bard­tu­ren med SV Anti­gua i juli er avlyst på grunn av Coro­na-kri­sen og inns­kren­knin­ger som føl­ger med. Del­ta­ker­ne vil bli kon­tak­tet sna­re­st.

SV Anti­gua på Sval­bard: ikke til og med juli 2020. I det mins­te.

Jeg må nå bare inrøm­me at det er også litt emo­s­jo­n­alt. Tan­ken på alt som går tapt, det hele «arc­tic soul food» som Peter, skip­pe­ren på Arc­ti­ca II, sa det, er trist. Min førs­te tur den­ne som­mer­se­son­gens skul­le være gåen­de nå, i den­ne uken. Det er fort­satt mye is og snø så tid­lig på seson­gen, og det er fan­tas­tisk flott. Men i rea­li­te­ten er Anti­gua fort­satt langt bor­te fra Sval­bard og man får tvi­le på om hun kom­mer opp i det hele tatt i år, i lik­het med man­ge and­re skip. Vi får se hva res­ten av som­me­ren brin­ger.

For noen få uker siden skul­le vi ha seilt opp fra fast­lan­det og til Sval­bard. Vi skul­le ha pass­ert Bjørnøya på den­ne turen og kan­skje sett den som aldri før i sene­re år, med tett dri­vis rundt hele øya. Det skul­le vært både spen­nen­de og flott! Men nei, sånt skul­le det alt­så ikke bli. Trist. Her ten­ker og skri­ver jeg sik­kert på vegne av hele gjen­gen som skul­le ha vært med, pas­sas­je­rer og manns­kap.

Iskart av Sval­bards sør­li­ge strøk tid­lig i mai: is rundt Sør­kap­pøya, Bjørnøya og i Storfjor­den. Bell­sund er fort­satt islagt. Det skul­le vært fint å sei­le der …
Iskart © Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt.

Uto­ver det gode, ark­tis­ke livet i Sval­bards vill­mark som skjer ikke i store peri­o­der i år, har det jo også med øko­no­mi å gjø­re, og det­te går så klart hardt over en liten bedrift. I den­ne sam­men­hen­gen er det sik­kert lov til å nev­ne at Sval­bard-nett­bu­tik­ken har åpen hele tiden, med den berøm­te Sval­bard-bibelen, den mind­re berøm­te men like fine foto­bo­ka med luft­bil­der fra man­ge steder på hele Sval­bard, eller, med Sval­bard-driv­ved-bil­der­ram­mene eller skjæ­ref­jø­le­ne, et ekte stykke Sval­bard som du kan ha på stue­veg­gen eller på fro­kost­bor­det, for å nev­ne bare noen få eks­emp­ler av mye fint som du kan kjø­pe der.

Nå har alt­så rei­se­li­vet på Sval­bard begynt å star­te opp igjen, men det går lang­somt. Det er hel­ler ingen over­ras­kel­se for­di så langt er det bare folk fra det nor­ske fast­lan­det som får rei­se til Sval­bard. 15. juni vil døren åpnes for Dan­mark, og reg­je­ri­n­gen har lovd å utta­le seg om «nær­lig­gen­de europei­s­ke land» til og med 20. Juli. Vi får se.

Men vi kan uan­sett ikke for­ven­te kyst­crui­se over fle­re dager til å bli til­latt i en god stund fre­mo­ver.

lør
2 nov
2019

Vi bruk­te fore­mid­da­gen å utfor­ske Kabel­våg som var jo et vik­tig han­dels­sted i gam­le dager. I dag er det nok litt stil­le­re enn det plei­de å være i tid­li­ge­re århund­re, men det er en nyde­lig liten by. Og det fin­nes et spen­nen­de salt­vann­ak­va­ri­um og et likeså spen­nen­de his­to­risk muse­um. Væreie­rens rik­dom­mer ved siden av fis­ker­nes fat­tig­kom. En sterk kon­trast.

Gal­le­ri – Kabel­våg, Svol­vær & Lauk­vik

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fot­tu­ren til Svol­vær ble litt våt. De som tok turen dit med ski­pet had­de litt bed­re tid for å besøke Lofo­tens størs­te by før vi tok bus­sen til nord­lys­sen­ter­et i Lauk­vik.