Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­reks­pe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­ti­s­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

fre
27 aug
2021

Nå er vi alle­re­de i den store byen igjen, noen fak­ti­sk alle­re­de hjem­me et eller annet sted i Tysk­land, Sveits eller Øster­ri­ke. Utro­lig hvor fort opp­le­vel­ses­ri­ke 18 dager kan kom­me og gå.

Den­ne turen var noe spe­sielt. Ikke bare for­di det var den førs­te gan­gen i nes­ten 2 år at vi fikk sei­le igjen på Sval­bard. Men det var rett og slett vir­ke­lig – ja, vir­ke­lig! – en spe­si­ell opp­le­vel­se. Man­ge vak­re ilands­tign­in­ger, inklu­dert noen ganske spe­si­el­le steder som Tokros­søya, og det utro­li­ge dyre­li­vet har hver gjort sitt for å gjø­re den­ne turen ufor­glem­me­lig.

Men det er jo men­nes­ker­ne man rei­ser med, spe­sielt på en liten seil­båt, og de som var med den­ne gan­gen har alle bid­ratt til å gjø­re den­ne turen til noe vel­dig vak­kert. Spe­sielt vil jeg tak­ke min kol­le­ga Hel­ga Rüt­ten og skip­per Hein­rich Eggen­fell­ner, som også eier SY Arc­ti­ca II og som har navi­gert båten så sik­kert og godt gjen­nom Sval­bards far­vann.

Til syven­de og sist føl­ger noen inn­trykk fra turens sis­te dager. I Bellsun­det har været for avveks­lings skyld vist seg på en litt uvenn­lig måte, men vi er da jo i ark­ti­s­ke far­vann og vi fikk like­vel flot­te opp­le­vel­ser her og. Vin­den gjor­de at vi kun­ne til og med sei­le noen mil uten motor 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Og så run­det vi det hele av i Isfjor­den. En av de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne som Bar­ents­burg må man bare ha sett for å få et noen­lun­de fulls­ten­dig inn­trykk av øygrup­pa. Så sa vi «far­vel og på gjen­syn» til Sval­bards vak­ker natur på Kapp Lai­la før vi dro det sis­te stykket til Lon­gye­ar­by­en.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

tir
24 aug
2021

Bellsund – 23. & 24. august 2021 – Vi had­de jo nes­ten glemt at det kan fak­ti­sk blå­se på Sval­bard. Det gjor­de det i dag. Det var akku­rat nok ly og le i Fleur de Lys­ham­na for å dra på tur. Sene­re fikk støv­le­ne tør­ke og vi tok sei­le­ne i bruk. Dagen ble sene­re avrun­det med en liten spa­ser­tur på en små øy.

Den nes­te dagen begy­n­te med en fjell­tur i Recher­chefjor­den, men uts­ik­ten ble ikke slik som vi had­de øns­ket oss på grunn av en sky­dek­ke som vil­le rett og slett ikke flyt­te seg. Men bam­sen som had­de slått seg til ro ved ilands­tignings­plas­sen vår, den flyt­tet seg, og det var bra. Den lot til og med noen gum­mi­støv­ler i fred som vi had­de par­kert der.

søn
22 aug
2021

Mor­gen­tu­ren ble en fin van­d­ring langs en uts­trakt hal­vøy med full uts­ikt over det hele vak­re Horn­sun­det. Sene­re fulg­te en crui­se i Bur­ger­buk­ta hvor man­ge isfjell dri­ver ut mot fjord og hav.

Gode vær­for­hold gjor­de det sene­re mulig å gjø­re nok en ilands­tigning som man ikke får gjø­re alle dager, på Dun­øya­ne, en øygrup­pe på ves­t­kys­ten nord for Horn­sund.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

lør
21 aug
2021

Sør­kap­pet kan være en ganske røff sei­las. Det er ikke Kapp Hoorn, men like­vel er det en lang og vel­dig utsatt pas­sas­je i et ofte storm­fullt hav. Vi had­de fulgt tett med på vær­mel­din­ga de sis­te dage­ne og det­te skul­le løn­ne seg i dag. Ikke bare had­de vi den mest avs­lap­pe­te pas­sas­jen som en kun­ne bare ten­ke seg, uto­ver det­te kun­ne vi bru­ke en sund mel­lom øye­ne i Sør­kap­pom­rå­det som er bare farbar under meget guns­ti­ge for­hold. Og i til­legg fikk vi en ilands­tigning på Tokros­søya! Bed­re blir det jo ikke!

Vi ankom Horn­sund tid­lig nok til å gå en liten kveld­stur i Gås­ham­na.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

fre
20 aug
2021

Straum­s­lan­det har i man­ge årt vært en et av mine favo­ritt­s­teder på Sval­bard. Vi bruk­te det mes­te av dagen på en tur rundt i det natur­s­kjøn­ne områ­det med sine man­ge fjell­h­au­ger, våtom­rå­der og den vak­re kyst­lin­jen. Også dyre­li­vet gjor­de sitt for å gjø­re dagen opp­le­vel­ses­rik, inklu­dert tre isbjør­ner som lå og sov mel­lom hau­ge­ne, uten å være inter­es­sert i oss.

Sene­re ble det også tid til å hop­pe i land på Bar­entsøya, og så sat­te vi kur­sen mot Sør­kap­pet.

tor
19 aug
2021

Og en lang og god dag til i Hin­lo­pen. Dagen begy­n­te med 4 (eller var det 5?) isbjør­ner som var i ferd med fro­kos­ten, åpen­bart så alle­re­de i en stund.

Så fulg­te en god fjell­tur i Lomfjor­den. Vak­ker uts­ikt og bra med litt mos­jon.

Og så en sis­te avs­tik­ker til Nord­aus­t­lan­det. Fle­re enn 100 hval­ros­ser som var vel­dig sosia­le med hve­r­and­re.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

ons
18 aug
2021

Hin­lo­penstre­tet kan være helt magisk, i hvert fall hvis været er fint. Det kan jo være ganske røff også. Men i dag var den venn­lig mot oss. Hvor skal jeg begy­n­ne … det er jo noe man må bare opp­le­ve selv. Det er van­ske­lig å skri­ve litt, det blir snart en hel bok (det har jeg tid­li­ge­re alle­re­de gjort), men det er jo bare en liten blogg her, skre­vet under­veis hvor det all­tid er en del å gjø­re.
Polarør­ken­lands­ka­pet på Nord­aus­t­lan­det, hva­ler i Hin­lo­pen, og en bre­tur sent på kvel­den på Ves­t­fon­na, en av Nord­aus­t­lan­dets store isbre­er … og det var jo bare én dag!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

tir
17 aug
2021

Det er på tid å kom­me seg til Hin­lo­penstre­tet. Hein­richs man­ge års erfa­ring i Sval­bards far­vann gjør det mulig å ta pas­sas­jen gjen­nom Lady Fran­klin­fjor­den og Fran­klin­sun­det, hvor vi går i land på Lågøya, med blant annet et besøk til den gam­le fangsthyt­ta i Moll­buk­ta (nr. 11 i „Sval­bardhyt­ter“) og den sjeld­ne Sabi­ne­må­ken.

man
16 aug
2021

En his­to­risk eks­kursjon til noen av Sval­bards mør­kes­te år, den and­re ver­dens­k­ri­gen. Det er den berøm­te krigs­værstas­jo­nen Hau­de­gen på Nord­aus­t­lan­det det er snakk om.

Sene­re ble det en eks­kursjon av den vak­res­te og mest spen­nen­de sor­ten en kan bare ten­ke seg. Det var fle­re enn en dusin isbjør­ner som spis­te på en død hval på en småøy på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. Jeg har ikke ord til å bes­kri­ve det, på ingen språk.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

man
16 aug
2021

En kveld et eller annet sted i Nor­dens­kiöld­buk­ta, på Nord­aus­t­lan­dets nordsi­de. En liten ilands­tigning sent på kvel­den for å hen­te fer­s­kvann (Arc­ti­ca II har en water­ma­ker, men den har for tiden tatt kvel­den. Ingen pro­blem, det er man­ge steder i natu­ren hvor en kan hen­te vann).

Dri­vis under mid­natt­so­la.