Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

ons
28 aug
2024

Etter gårs­dags kveld­stur til Tunab­reen innerst i Tem­pel­fjor­den had­de vi ankret i Bjo­na­ham­na og det var også stedet vi valg­te for den­ne rei­sens førs­te tur i land. Et vak­kert og spen­nen­de sted, også når det er grå som det var på den­ne dagen.

Sene­re fikk vi se hvith­va­ler i Bil­lefjor­den samt en tur til den mek­ti­ge Nor­dens­ki­öld­breen (som har truk­ket seg kraft­ig til­ba­ke de sis­te åre­ne). Dagen ble avrun­det med en liten kveld­stur i Skans­buk­ta.

Bil­de­gal­le­ri: Tem­pel­fjord & Bil­lefjord, 27. august 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
27 aug
2024

«Life is hel­lo and good­bye until we meet again». John Len­non, tror jeg. Det er jo ikke len­ge siden i det hele tatt vi sa takk og far­vel til Arc­ti­ca II. Livet går så fort her oppe om som­me­ren.

Vi begyn­te i Isfjor­den, med en kveld­stur inno­ver den vak­re Tem­pel­fjor­den og mot Tunab­reen.

Bil­de­gal­le­ri: Lon­gye­ar­by­en-Tem­pel­fjor­den, 26. august 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
27 aug
2024

Vi had­de hele seil­a­sen til Isfjor­den foran oss, så det var en dag på sjøen. Van Mijenfjor­den gled for­bi. På seil­a­sen nord­o­ver uten­for ves­t­kys­ten var det noen døn­nin­ger, men etter noen timer var vi i Isfjor­den hvor vi ble hilst på av en isbjørn ikke langt fra Kapp Lin­né. Så var det å få tak i litt frisk og kort­reist sjø­mat for turens sis­te mid­dag. Det skul­le jo fei­res litt.

Og der­med avs­lut­tet vi en rei­se som aller­e­de er blant de store i hukom­mel­sen min. Tusen takk til alle som har bidratt til en fan­tas­tisk tur, men også til det gode ski­pet Arc­ti­ca II. Det var den sis­te turen av den­ne typen, den sis­te i en serie av 10 rei­ser. Hele 18 døgn med føkus på Sval­bards mer avsi­des­lig­gen­de strøk. Det kom­mer vi dess­ver­re ikke til å opple­ve en gang til, tak­ket nye reg­ler som vil gjel­de fra og med 2025. Kan hen­de Arc­ti­ca II får en ny eier også (bare ta kon­takt hvis du har noen mil­lio­ner kro­ner til overs).

Tusen hjer­te­lig takk for 10 utro­li­ge turer, Arc­ti­ca II! Ha det godt, Arc­ti­ca II og men­nes­kene bak deg, eier Hein­rich og skip­per­ne som tok oss med gjen­nom åre­ne: Hein­rich, Stein, Peter og Pål. Ha det bra, og på gjen­syn! Gjer­ne snart.

Bil­de­gal­le­ri: Isfjor­den – 23. august 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

lør
24 aug
2024

Vi seil­te østo­ver, hele vei­en inno­ver Van Mijenfjor­den, helt til Rin­ders­buk­ta for å kom­me bort fra regn og tåke som fort­satt holdt på med å gjø­re ves­t­kys­ten til et lite hyg­ge­lig sted. I Rin­ders­buk­ta fin­nes det en isb­re som van­lig­vis ikke er vel­dig opp­syn­s­vek­ken­de. Schee­le­breen plei­de å lig­ge langt bak i dalen sin og var rett og slett lite påfal­len­de. Men det har forand­ret seg på en dras­tisk måte når breen begyn­te å «sur­ge», noe som betyr at den hol­der på med å stø­te fram et godt stykke inne­for et år eller to. Det er snakk om fle­re kilo­me­ter og det er noe som man­ge isbre­er på Sval­bard gjør i vis­se peri­o­der, gjer­ne noe mel­lom 50 og 100 år.

Schee­le­breen har gått foran så langt at den nes­ten blok­ke­rer sel­ve Rin­ders­buk­ta. Vel­dig impon­e­ren­de!

Sene­re fikk vi opple­ve enda noe spe­sielt, nem­lig det å besøke stedet som plei­de være den gam­le gru­ve­by­en Sveagru­va. Etter 100 års gru­ve­drift ble drif­ten inklu­dert sel­ve boset­nin­gen ned­lagt og ryd­det over fle­re år fra og med 2017. Nå er det bare noen få bygg og and­re ting og tang igjen som stort sett er fre­de­te kul­tur­min­ner. Vel, det fin­nes nok litt skrot uto­ver det, man kun­ne kan­skje ha gått over områ­det med støv­su­ge­ren en gang til … men uan­sett, det var et vel­dig stort pros­jekt og hvis man bare ten­ker på hvor­dan det en gang så ut for bare noen få år siden så er det jo vel­dig impon­e­ren­de. For bare noen dager var en stats­råd på stedet for å over­gi områ­det offi­sielt til­ba­ke til natu­ren. Natu­ren fikk da nok noen eks­tra gaver i sam­me omgang.

Hvis du er inter­es­sert i Svea og til­hø­ren­de kull­gru­ve­ne inklu­dert Lun­ckef­jel­let så er det bare å trykke her for å åpne en side med fle­re under­si­der dedi­kert til den­ne spen­nen­de plas­sen, med mye info og man­ge bil­der og pan­ora­ma­bil­der.

Bil­de­gal­le­ri: Rin­ders­buk­ta: Schee­le­breen. Sveagru­va – 22. august 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
23 aug
2024

Tiden gikk så fort og nå var det bare å kom­me seg til­ba­ke til Spits­ber­gens ves­t­kyst. Både tid- og vær­mes­sig var det bare å set­te i gang med det. På seil­a­sen rundt Sør­kap­pøya fikk vi se turens førs­te og enes­te sol­ned­gang.

Det blås­te som hel­ve­te i Horn­sun­det så her var det bare å dra vide­re og set­te kurs direk­te for Bell­sun­det og Recher­chefjor­den. Der var det ikke snakk om sol­skinn hel­ler, men det var defi­ni­tivt et godt valg.

Bil­de­gal­le­ri: Sør­kapp-Recher­chefjor­den – 20./21. august 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tor
22 aug
2024

Vi had­de ankret ved Halv­må­neøya. Tåke hele vei­en, det var vel ikke noe stort å for­ven­te her. Men så fikk vi besøk. Utro­lig. Tan­ken om å gå i land for å se nær­me­re på den berøm­te fang­st­s­tas­jo­nen Bjør­ne­borg var snart glemt.

Vi fort­sat­te rundt Svar­t­hu­ken på sørøst­siden av Edgeøya (Svar­t­hu­ken var tid­li­ge­re kjent ved et annet navn) og inn i Tjuv­fjor­den. Fort­satt lave sky­er og kraft­ig vind, men tåka had­de let­tet litt slik at lands­ka­pet rundt om Tjuv­fjor­den kun­ne såvidt skim­tes.

En av turens høy­de­punk­ter, i hvert fall (men ikke bare) fra en sjø­manns per­spek­tiv, er uten tvil pas­sas­jon inn i Tjuv­fjord­lagu­na. jeg had­de kjøpt et bær­bart ekko­lodd rett for den­ne turen spe­sielt med tan­ke for den­ne pas­sas­jen, i til­fel­le anled­nin­gen skul­le være til stede. Her skul­le det løn­ne seg, for­di inn­gan­gen til lagu­nen er mind­re dyp en man skul­le kan­skje for­ven­te. Stør­re skip har ingen­ting å gjø­re her. Men etter noen hydro­gra­fis­ke under­søkel­ser kun­ne vi pas­se­re og sei­le helt inn i nær­he­ten av den mek­ti­ge Delt­ab­reen. Dens nord­li­ge del hol­der åpen­bart på med å stø­te frem. Så ankret vi et sted hvor nep­pe man­ge – om noen i det hele tatt – had­de ankret før. En liten tur i land i det vids­trak­te more­ne­lands­ka­pet run­det saken av. For en dag!

Bil­de­gal­le­ri: fra Halv­må­neøya til Tjuv­fjord­la­gu­ne – 19. August 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
20 aug
2024

Hin­lo­pens­tre­tet gjem­te seg bak tett tåke nes­ten alle steder. Men vi had­de for­holds­vis gode beting­el­ser ved Alkef­jel­let, den­ne utro­li­ge hek­ke­ko­lo­nien av polar­lom­vier. Uto­ver det var det lite en kun­ne gjø­re i områ­det, så det var bare å pei­se på søro­ver, mot Barent­søya.

Bil­de­gal­le­ri: Hin­lo­pens­tre­tet til Barent­søya – 17. August 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det lil­le gje­let med krykkjer i Free­man­sun­det er nok godt kjent til alle som har følgt den­ne blog­gen en stund. Det er et fan­tas­tisk sted.

Nysgjer­rig isbjørn ser nær­me­re på uts­ty­ret mitt.
Foto © Tho­mas Härtrich/Norwegenfotograf.de (bil­det ble tatt fra båten med kraft­ig tele­fo­to­lens).

Og det fun­ger­te utmer­ket godt. Vi kun­ne la tåka bak oss en stund. Men så duk­ket en nysgjer­rig isbjørn opp og det var bare å jus­te­re pla­nen litt … vel­dig gle­de­lig sak, uten dra­ma eller fare.

Isbjørn med min kame­ra­ves­ke (foto © Kris­ti­na Hoch­auf-Stan­ge, skjerm­dup fra video.
Jeg kun­ne rett og slett ikke få tak i kame­raen 🤪 ).

Vi kun­ne føl­ge bjør­nen i sitt liv en stund, inklu­dert to for­søk å få tak i sel (uten hell, sett fra bjør­nens per­spek­tiv).

Flip­bok: isbjørn på sel­jakt

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Så fort­sat­te vi med krykkjer og fjell­rev ved Büdelf­jel­let på Barent­søya.

Døn­nin­ge­ne ved Kapp Brehm på øst­siden av Edgeøya var alt­for kraft­i­ge for å kom­me i land, så det var bare å fort­set­te. Vi had­de valgt å set­te kurs mot Ryke Yse­øya­ne, en vel­dig avsi­des­lig­gen­de liten grup­pe av tre småøy­er øst for Edgeøya. Det var der to nord­menn øns­ket å over­vint­re fra og med 1967. Det gjor­de de, men even­ty­ret end­te med tra­ge­die. Det fin­nes fak­tisk to sider om Ryke Yse­øya­ne på spitsbergen-svalbard.no, trykk her og her for å lese mer om dem og om den dra­ma­tis­ke his­to­ri­en fra 1960-tal­let.

Bil­de­gal­le­ri: fra Barent­søya til Ryke Yse­øya­ne – 18. August 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

søn
18 aug
2024

Vi had­de ingen store for­vent­nin­ger i dag. Vær­mel­dinga var gans­ke kje­de­lig (tåke) og det var bare å kon­stat­e­re at det var tåke også i vir­ke­li­ghe­ten.

Men som så ofte gikk ting sin egen gang. Ved Score­s­by­øya på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det var for­hol­de­ne litt bed­re slik at vi kun­ne gå en tur i land. Vi måt­te nok trek­ke oss til­ba­ke litt tid­li­ge­re enn plan­lagt men opp­le­vel­sen vi til gjeng­jeld fikk var utro­lig vak­ker!

Og sene­re var vi hel­di­ge igjen og fikk gå i land på Par­ry­øya, en av de tre stør­re øyene i Sjuøya­ne, lengst nord på Sval­bard.

Bil­de­gal­le­ri: Score­s­by­øya, Par­ry­øya – 16. august 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
16 aug
2024

Enda en vak­ker dag på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. Ikke med blå him­mel og sol­skinn, men enhver dag i dis­se trak­ter, fullt med fot­tu­rer her og der, er en bra dag. Den­ne gan­gen fikk vi gå tur gjen­nom Frank­lind­a­len, fra Lady Fran­k­lin­fjor­den til Bren­ne­vins­fjor­den, og sene­re i Bever­ly­d­a­len. Et for­blåst, ulendt sted, med steinur over hele plas­sen. Men – vak­kert, på sin egen måte!

Trist og van­skel­ig å ten­ke seg at det ikke skal være lov å fer­des slike steder fra og med 2025.

Bil­de­gal­le­ri: Frank­lind­a­len, Bever­ly­d­a­len – 14. august 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tor
15 aug
2024

Til å begyn­ne med gjaldt det å krys­se nord­re Hin­lo­pens­tre­tet. Vi had­de valgt det bes­te tids­punk­tet vi kun­ne med tan­ke på vær­mel­dinga, men lik­e­vel ble det nok litt hum­pe­te.

Etter den kre­ven­de seil­a­sen gjen­nom Fran­k­lin­sun­det lå Lady Fran­k­lin­fjor­den foran oss i sol­skin­net. Da var det bare å gå en liten tur i land så snart som mulig, og da var det Tom­bo­loøya som var stedet. Så flott! Den­ne gan­gen ble vi ikke ford­re­vet av en isbjørn etter noen få minut­ter, noe som skjed­de på sam­me sted i 2017.

Snakk om isbjørn. Det var ikke langt fra Nord­re Fran­k­lin­breen vi kun­ne obser­ve­re en hel isbjørn­fa­mi­lie i en god stund. Så vak­kert!

En kveld­stur i nær­he­ten av Fran­k­lin­breen i vak­kert kveldslys run­det dagen av.

Bil­de­gal­le­ri: Lady Fran­k­lin­fjord – Tom­bo­loøya, Nord­re Fran­k­lin­breen – 13. aAu­gust 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.