Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­reks­pe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­ti­s­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

søn
22 sep
2019

Vår sjan­se å sei­le opp til nord­kys­ten er i dag, så vi set­ter i gang tid­lig fra Ny-Åle­sund og bru­ker mor­ge­nen til sei­la­sen nordover langs ves­t­kys­ten. Sene­re får vi fint og klart vær i Smee­ren­burgfjor­den. I Virgo­ham­na ser vi på det som Andrée og Well­man har etter­latt seg hver på sine nord­po­leks­pe­dis­jo­ner. Noen stein­kob­ber lig­ger på stei­ner langs fjæ­ra. I Smee­ren­burg er det en stor grup­pe hval­ros­ser som tri­ves i snøen. Det er kal­dt, og vin­te­ren er ikke langt bor­te.

Gal­le­ri – Nord­vest Spits­ber­gen – 22. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

lør
21 sep
2019

Kongsfjor­den – Det var flott å bli vek­ket av brå­ket lagd av isbreen ute. Vi lå for­ankret ikke langt fra Blom­strand­breen.

Blom­strand­hal­vøya var dagens førs­te mål. Val­get var en lett tur langs kys­ten eller en litt mer kre­ven­de tur tvers over øya inklu­dert Irgensfjel­let (385 meter) og Bratt­li­kol­len (370). Ikke ver­dens høyes­te fjell, men uts­ik­ten over Kongsfjor­den er like­vel helt upå­kla­ge­lig. Turen vide­re gikk langs den lil­le gam­le gru­ve­by­en Marb­le Island / Ny Lon­don. Det ble litt sent før vi kom til­ba­ke til ski­pet, men det er jo ver­dt hvert enes­te minutt som man får være ute på en sånn gyl­len sep­tem­ber­dag.

Lové­nøya­ne er jo fre­det som fug­le­re­ser­vat, men alle hek­ke­fug­ler har dratt for uker siden og nå er det hver­ken fug­ler eller lov­gi­ver som leg­ger hin­drin­ger i vei­en. Og småøy­er i ark­tis plei­er jo gje­r­ne å være san­ne skat­te­kis­ter. Tus­en­vis av år med intens gjøds­ling har skapt tykke tep­per av moser og lav. Det er mye breis i fjæ­ra og noen nysgjer­ri­ge stein­kob­ber som leker i van­net. To reins­dyr, man­ge store flyt­te­blok­ker og fan­tas­ti­sk lands­kap alle vei­er.

Gal­le­ri – Kongsfjord – 21. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

I Ny-Åle­sund var de så venn­li­ge å åpne Kongsfjor­dbu­tik­ken til og med lør­dags kveld for oss. Jeg tror det var ver­dt å gjø­re det for alle par­ter. Den lil­le bytu­ren og spa­ser­tu­ren til Amund­sens berøm­te luft­skips­mast ble til kveld­stu­rer. Sol­ned­gang var jo alle­re­de klok­ka 19.39.

fre
20 sep
2019

Kvel­den i går ble vel­dig vak­ker, med rødt kvelds­lys og månen som sto over Pro­tek­torf­jel­let. I mor­ges var det litt … anner­le­des. Nord­lig vind i For­landsun­det. Ikke så bra. Vel, noen få timer sene­re var vi i roli­ge far­vann igjen, i Krossfjor­den. Den førs­te turen i land ble i Signe­ham­na. Breis i fjæ­ra, fjell­rev, Sval­bard­rein, poly­gon­mark, res­ter etter en tysk værstas­jon fra kri­gen.

Gal­le­ri – Krossfjord – 20. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Isbreen i Tinay­re­buk­ta er bratt og den var vel­dig aktiv i dag. Sene­re tok vi en fot­tur til en annen bre som lig­ger gjemt bak en stor more­ne. Vi kun­ne uten van­ske­li­ghe­ter gå inn i en slags bre­grot­te, noe som var ganske spe­sielt.

ons
18 sep
2019

Til­ba­ke på Sval­bard! Det var en rask over­gang – Grøn­land, Island, Tysk­land og Sval­bard, alt innen­for noen få dager, det er jo nes­ten litt sprøtt … det førs­te inn­trykket av Spits­ber­gen fra 10,000 meters høy­de: isbree­ne mel­lom Horn­sun­det og øst­kys­ten. De blir da ikke stør­re hel­ler.

Gal­le­ry – Isfjord – 18. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nå er beve­gel­sen mye lang­som­me­re og på hav­ni­vå. Til­ba­ke på den gode gam­le seil­bå­ten Anti­gua. Og vi ser frem til 10 vak­re dager på Sval­bard!

søn
8 sep
2019

En båt som lig­ger stil­le isteden­for rock’n’roll på havet er ikke verst. Ingen som må stå opp tid­lig klok­ken 4 om mor­ge­nen og ingen som brå­ker med sei­le­ne til helt uvan­li­ge tider. Det hjel­per å få litt søvn, noe som nok alle leng­tet etter. Søn­dags­f­ro­kost kl. 9, alle sit­ter sam­men rundt bor­det for førs­te gang siden vi for­lot Grøn­land. Det­te er livet!

Det førs­te vi øns­ket oss etter den lan­ge sei­la­sen var å gå en liten tur. Det fin­nes en natur­re­ser­vat i nær­he­ten av Dal­vik med et fint elve­lands­kap og til­hø­ren­de fugle­liv. Kaféen i Dal­vik er abso­lutt ver­dt et besøk 🙂

Gal­le­ri – Dal­vik – Aku­rey­ri – 08. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nå er det bare en noen få timers kort og nyde­lig sei­las igjen til Aku­rey­ri, med noen knølhval her og der. Og den­ne fos­sen over­for Aku­rey­ri, den er nok ganske unik i at den er både kunst­ig og har varmt, geo­ter­misk vann. Den var plut­se­lig der når de byg­get tun­nelen i områ­det her.

Og så er vi plut­se­lig i Aku­rey­ri. Igjen er en lang og vak­ker rei­se kom­met til slut­ten. Tusen takk til alle som var med, først og fremst til skip­per og båtei­er Heinz og manns­ka­pet og båten hans!

lør
7 sep
2019

Vi var ikke for tid­lig ute med avgan­gen fra Grøn­land. Bort­sett fra noen timer i går tid­lig har det vært rolig og godt på havet. Nes­ten vin­d­stil­le i går. I dag har det begy­nt å blå­se litt igjen, men det er ikke noe dra­ma­ti­sk. Vi har alle­re­de pas­sert Kol­bein­sey og vi for­ven­ter å nå Island i kveld.

Pho­to – Dan­mark­st­re­det – 06./07. sep­tem­ber 2019

Sjø­manns­liv: vi tar skif­ter på sty­ret (roret), og ellers spi­ser, leser og sover vi … sånn går dage­ne. Nord­at­lan­ter­ha­vet var litt røft i dag. Men vi fikk en vel­dig flott sol­ned­gang ute på havet. Så er det ikke langt igjen til Island nå. I natt skal vi nå frem og leg­ge oss langs kaia i Dal­vik, en liten havn i Eyafjor­dur, nord for Aku­rey­ri.

tor
5 sep
2019

Vi fikk en tid­lig start i dag. Vel, det had­de jo fak­ti­sk vært enda tid­li­ge­re enn det. Nat­tens nord­lys. Og så gikk alar­men bare noen få timer sene­re. Vi har man­ge sjø­mil mel­lom oss og Itto­q­qor­toor­mi­it. Snart vi er på vei igjen. Og får en fan­tas­ti­sk solo­pp­gang bak de brat­te Bjør­neøer­ne. Og en like så stem­nings­full mor­gen­tå­ke.

Pla­nen var å sei­le til Itto­q­qor­toor­mi­it (boset­nin­gen Scores­by­sund) i dag, men vi ombe­stem­mer oss etter å ha sett den sis­te vær­mel­din­gen. Snart blir det storm mel­lom den­ne delen av Grøn­land og Island, så det er bare å set­te kurs for Island før stor­men set­ter inn i det­te områ­de. Slik som saken står til nå bør vi rek­ke å nå Aku­rey­ri før det blir for ille. Fin­ger­ne krys­set.

Gal­le­ri – Hall Bred­ning – 05. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Pas­sas­jen gjen­nom Hall Bred­ning, som den mel­loms­te, vidåp­ne delen av Scores­by­sund heter, er en drøm. Hav­b­likk, sol, blå him­mel og mas­se isfjell. Vi set­ter gum­mi­bå­ten på van­net en gang til for å ta en tur til et spe­sielt vak­kert isfjell. En flott måte å by far­vel til Grøn­land. For den­ne gan­gen.

Det er fort­satt rolig og stil­le, en flott sei­las. Kan hen­de det blir litt anner­le­des i mor­gen. Vi får se.

ons
4 sep
2019

Øfjor­den er for­bin­delsen mel­lom fjor­de­ne som lig­ger lengst inne i Scores­by­sun­det og Hall Bred­ning som er dens uts­trak­te mid­ters­te del. Den­ne 90 kilo­me­ter lan­ge fjor­den er, av de tre fjor­de­ne som strek­ker seg rundt Mil­ne Land, den størs­te. Det er 5 til 7 kilo­me­ter fra kyst til kyst og van­net er mer enn 1000 meter dypt man­ge steder. Fjel­le­ne står opp til mer enn 2000 meter høyt rett over fjor­den. Ett loddrett tårn ved siden av det and­re, utal­li­ge spis­ser og top­per. Et kjem­pe­drøm­me­land. Det er den dypt­lig­gen­de roten av en fjell­k­je­de som ble ero­dert for len­ge siden og som etter land­he­ving nå dan­ner en ny og mek­tig fjell­k­je­de igjen.

Gal­le­ri – Øfjor­den – Bjør­neøer­ne – 04. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Etter man­ge timer sei­las fin­ner vi en flott havn i Jyt­tes Havn i Bjør­neøer­ne. Snart er vi på tur og nyter den fan­tas­ti­s­ke uts­ik­ten fra en liten fjell­topp i nær­he­ten.

Nat­ten blir ikke så uforstyr­ret som vi had­de håpet på. Men alle hop­per ut av sen­ga når de plut­se­lig hører ordet „nord­lys“.

tir
3 sep
2019

Som sagt, gode ankrings­p­las­ser kan være få og langt imel­lom på Grøn­land, men det fin­nes en sånn her i Harefjor­den, en av Scores­by­sun­dets inners­te for­gre­n­in­ger, slik at vi fikk en beha­ge­lig natt.

Det var ikke langt til inn­land­sisen, så vi vil­le benyt­te anled­nin­gen til å kom­me litt nær­me­re inn på den. Vi had­de jo ikke plan­lagt å krys­se den – man kan uan­sett spør­re seg om det er vir­ke­lig noe en skul­le øns­ke seg, per­son­lig tri­ves jeg jo godt med de vak­re og varier­te lands­ka­pe­ne en fin­ner rundt fjor­den. Som her i Harefjor­den. Mos­kus­ok­ser bei­ter på den far­ge­ri­ke tund­ra­en her og der. Og vi sit­ter på en more­ne­rygg og ser ned på sprek­ker i en isb­re som kom­mer rett fra inn­land­sisen. Utro­lig uts­ikt over et utro­lig lands­kap.

Gal­le­ri – Harefjor­den – 03. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Det fin­nes man­ge vak­re hau­ger og fjell her, så du kan vand­re og klat­re så langt og så høyt som du vil, kan og har tid til. Tiden som vi har er dess­ver­re ikke ube­gren­set, men det var nok til en tur som gav oss utro­lig flot­te uts­ik­ter over Harefjor­den og dens omgi­vel­ser.

man
2 sep
2019

For­ankrings­plas­sen i den inners­te delen av Fønfjor­den var ikke akku­rat ver­dens bes­te. Grun­nen stup­te bratt mot fjor­den så det var ingen stor over­ras­kel­se at anke­ret gled ut i dypt vann. Ikke uvan­lig i Grøn­land, og det betyd­de slut­ten på nat­tes­øv­nen for oss..

Det vis­te seg å være en bra ting. Dagen begy­n­te med en fan­tas­ti­sk solo­pp­gang som de fles­te av oss ellers vil­le ha gått glipp av. En utro­lig vak­ker begy­n­nel­se på en utro­lig vak­ker sen­som­mer­dag i Grøn­land! Og på den­ne måten fikk vi jo også noen eks­tra timer, som vi tok i god bruk. Vi gjor­de den førs­te turen på tund­ra­en i Rødefjor­den med sine eks­tra kraf­ti­ge gule og røde far­ger alle­re­de før fro­kost.

Isfjel­le­ne som lig­ger på grunn ved Røde Ø er av ver­dens­klas­se. Lands­kaps­mes­sig spil­ler Grøn­land i en vel­dig ensom klas­se, det er ingen­ting som kan sam­men­li­gnes med det. Ingen­ting.

Gal­le­ri – Rødefjor­den – 02. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Vi fort­sat­te nordover i Rødefjor­den som har nav­net etter flot­te, kraf­tig røde far­ger på vest­siden. På den and­re siden lig­ger brat­te øyer som Sor­te Ø og Store Ø. Store isfjell dri­ver sak­te over­alt, van­net lig­ger flatt som en speil. Utro­lig vak­kert. Vi sit­ter ute på dekk og beund­rer det­te ark­ti­s­ke mira­ke­let, helt språ­kløst.

Sene­re når vi frem til en liten bukt i Harefjor­den og snart er anke­ret og to tau fes­tet til svæ­re stein ute i fjæ­ra. Så det­te bør bli en rolig natt uten forstyr­rel­ser – bare i til­fel­le vi får nord­lys tar vi gje­r­ne litt «action» midt på nat­ten og så nyter vi kvelds­ly­set ute på en liten fjell­h­aug over­for ankrings­plas­sen og så tar vi kvel­den rolig med god sam­vit­ti­ghet.