Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­reks­pe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­ti­s­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

man
19 aug
2019

Storm­buk­ta var ikke noe god plass i dag. Kom­bi­nasjo­nen av lav­vann og vind gjør helt klart at man bør hol­de seg unna det områ­det under sli­ke for­hold.

Men alt lå til­ret­te for en tur til Hyt­tevi­ka. For en plass! Utro­lig vak­kert ves­t­kyst­lands­kap med variert ter­reng, grønn tun­dra og den flot­te fangsthyt­ta hvor Wan­ny Wold­stad over­vin­tret fle­re gan­ger på 1930-tal­let.

Og en hel fjell­revfami­lie, full av lek og nysgjer­ri­ghet.

Gal­le­ri – Hyt­tevi­ka – 19 august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Så bra at de unge reve­ne ikke ennå vet noe om vin­te­ren som vil set­te inn snart.

Nå sei­ler vi mot sol­ned­gan­gen som ikke helt blir en sol­ned­gang i natt, med kurs mot Bellsun­det.

søn
18 aug
2019

I dag har vi den lan­ge sei­la­sen i Storfjor­den søro­ver mot Sør­kapp og til ves­t­kys­ten på agen­da­en. Været skul­le bli per­fekt iføl­ge vær­me­din­gen. Og slikt ble det. Bed­re blir det rett og slett ikke! Blikkstil­le på havet, blå him­mel, sol­skinn. Skip­pe­ren kun­ne slap­pe av (se bil­de). Noen finnhva­ler duk­ket opp her og der.

Spits­ber­gens Sør­kapp har et dår­lig ryk­te for man­ge sjø­mil på åpent hav under røf­fe for­hold, men i dag åpner kap­pen en dør for oss. Været er fak­ti­sk så bra at vi kan benyt­te den sjeld­ne anled­nin­gen til å hop­pe i land på Sør­kap­pøya, rett sør for Sval­bards hove­døy Spits­ber­gen.

Sett fra avstand ser Sør­kap­pøya bare flat og kje­de­lig ut, men hvis du kom­mer nær­me­re inn på den så ser du en utro­lig rik­dom av for­skjel­li­ge struk­tu­rer. Geo­me­tris­ke møns­ter av gam­le strand­vol­ler og lagu­ner og sedi­m­ent­lag som står skjeivt og er ful­le av fos­si­ler. Kvelds­so­la kas­ter et fan­tas­ti­sk vak­kert lys over hele den­ne skjønn­he­ten, den står rett over hor­i­son­ten. I mor­gen blir det fak­ti­sk den førs­te sol­ned­gan­gen på den­ne bred­de­gra­den. Da er det slutt med mid­natt­sol. I Lon­gye­ar­by­en, len­ger nord, er det fort­satt fle­re dager igjen til sola fors­vin­ner bak hor­i­son­ten for førs­te gang etter fire måne­der.

Gal­le­ri – Storfjord-Sør­kap­pøya – 18. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sent på nat­ten impo­ne­rer skip­pe­ren Peter med å navi­ge­re Arc­ti­ca II gjen­nom Mesun­det som lig­ger nord for Sør­kap­pøya, noe som spa­rer man­ge sjø­mil og gir oss en flott opp­le­vel­se med tran­ge pas­sas­jer gjen­nom man­ge hol­mer og stein, mens sola står rett over Sør­kapp-lan­dets fjell­top­per.

lør
17 aug
2019

Her i Tjuvfjor­den kan vi nyte den spen­nen­de følel­sen av å være rik­ti­ge opp­dagel­ses­rei­sen­de. Det er ikke vel­dig man­ge men­nes­ker som har vært her før oss, og helt sik­kert ikke man­ge turis­ter. Men områ­det ble gje­r­ne brukt av fangst­menn tid­li­ge­re på 1900-tal­let.

Etter hvert fant vi en til­strek­ke­lig bes­kyt­tet ilands­tignings­plass og snart gikk vi over den vids­trak­te, gol­de kyst­s­let­ta mot pla­tåf­jel­le­ne som strek­ker seg over­alt her rundt nes­ten hele Tjuvfjor­den og ellers på Edgeøya. Det er man­ge spor etter reins­dyr og isbjørn på slet­ta, men ingen etter men­nes­ker, sett bort ifra fra våre egne spor. Fra et av fjel­le­ne had­de vi en utro­lig flott uts­ikt over hele Tjuvfjor­den.

Den store Tjuvfjor­d­la­gu­nen skul­le bli det nes­te målet, men her var hele kyst­lin­jen inne­sper­ret bak en bel­te av tett dri­vis. Et flott syn. Vi fulg­te dri­vis­kan­ten noen timer søro­ver, til vi var i nær­he­ten av Zieg­lerøya. Et klas­sisk fangs­tom­rå­de for fangst­folk som var ute etter isbjørn på 1900-tal­let og tid­li­ge­re. Det står fort­satt en hyt­te på Andréet­an­gen, rett bak Zieg­ler- og Delit­schøya, som ble bygd av Hen­ry Rudi, kjent som „isbjørn­kon­gen“.

Gal­le­ri – Tjuvfjord – 17 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

På kvel­den kun­ne vi nyte uts­ik­ten på den mek­ti­ge Kval­pyn­ten igjen i nyde­lig kvelds­lys – isbjør­nen fra i går spa­ser­te fort­satt rundt i sam­me områ­de – og sene­re kas­tet vi anke­ret i Habe­nicht­buk­ta. I mor­gen skal vi søro­ver og rundt Sør­kap­pet. Vær­mel­din­gen ser loven­de ut.

fre
16 aug
2019

Dagen som ga Lon­gye­ar­by­en et tykt lag snø i mid­ten av august, for førs­te på 30 år, begy­n­te hel­ler ikke med sol­skinn her på Edgeøya. Men vi er da i Ark­tis.

Isteden­for en tur på Edgeøya ble det isbjørn-kik­king. Det var ikke mind­re enn tre som spa­ser­te rundt på stran­da.

Sene­re fikk vi gått en tur på Edgeøya, ikke langt fra Habe­nicht­buk­ta. Vak­re høst­far­ger og nyde­lig sol­skinn!

Gal­le­ri – Edgeøya – 16 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

På kvel­den run­det vi Kval­pyn­ten, et mek­tig kapp som stik­ker ut på sør­ve­st­siden av Edgeøya, og seil­te inn i Tjuvfjor­den.

tor
15 aug
2019

Dage­ne er lan­ge og tiden går så fort. Da hen­der det at blog­gen må ven­te litt. Og det var litt av en dag i går i Free­man­sun­det!

Uts­trak­te slet­ter på Bar­entsøya, med alt som gjør høst­tund­ra­en vak­ker og spen­nen­de. Fle­re tusen krykkjer og en nysgjer­rig fjell­rev.

Gal­le­ri – Free­man­sun­det – 15 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Og åtte isbjørn.

ons
14 aug
2019

Basert på den vær- og vin­din­formas­jo­nen vi had­de til rådi­ghet, skul­le det bli isfø­re for oss i dag. I mor­ges sat­te vi kur­sen østo­ver, sør for Nord­aus­t­land, og litt sene­re støt­te vi på dri­vis­kan­ten.

Her var det mas­se­vis av både isfjell som kom­mer fra Nord­aus­t­lan­dets vel­di­ge isbre­er, og havis i alle slags far­ger, for­mer og stør­rel­ser. Fan­tas­ti­s­ke inn­trykk! Man­ge liv­li­ge Grøn­landsh­va­ler duk­ket opp en gang for så å fors­vin­ne igjen alt­for raskt.

Gal­le­ri – Is – 14 august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

tir
13 aug
2019

Nord­re Hin­lo­penstre­tet var ikke noe godt sted å være i dag, det blås­te som fan­den så det var bare å røm­me søro­ver. Førs­te plas­sen ble Alkef­jel­let for oss, den­ne store kolo­nien med hund­re­tus­en­vis av polar­lom­vier. Abso­lutt utro­lig, rett og slett!

Gal­le­ri – Hin­lo­penstre­tet – 13 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Anled­nin­gen til en liten tur kom på Von Otterøya. Dei­lig vær igjen, og der­med dei­lig uts­ikt.

Skip­per Peter working hard, ful­ly con­cen­tra­ted during a dif­fi­cult pas­sa­ge

man
12 aug
2019

Lagu­nen Cla­ra­vå­gen på vest­siden av Nord­aus­t­lan­det, nord i Hin­lo­pen, er helt sik­kert en plass hvor en liten båt kan ank­re opp og lig­ge i fred og ensom­het: Far­van­net både uten­for og innen­for Cla­ra­vå­gen er dår­lig kart­lagt og har en del skjær og grun­ner, inn­gan­gen er trang og tide­vann­strøm­men sterk. Helt per­fekt for oss på Arc­ti­ca II.

Lan­det er kar­rig og goldt, og per­ma­fros­ten har satt sitt preg her. Det er iskil-poly­go­ner som ser ut som om kjem­per har skjært dem inn i jor­dover­fla­ten med gigan­ti­s­ke økser. Et fasci­ne­ren­de lands­kap! Været bid­rar til den høy­ark­ti­s­ke stem­nin­gen, det er grått og kal­dt, med vind og snø­fall.

Gal­le­ri – Nord­aus­t­land – 12 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re kik­ket vi på den gam­le for­sking­s­stas­jo­nen Kinn­vi­ka i Murchi­son­fjor­den.

På vei­en vide­re søro­ver pas­ser­te vi Spar­ren­e­set, hvor trå­le­ren Nor­th­gui­der fort­satt lig­ger på grun­nen, rett ved fjæ­ra.

søn
11 aug
2019

Sett på avstand tror man gje­r­ne at det ikke er mye å se på man­ge små øyer. Men når man kom­mer nær­me­re så viser de seg gje­r­ne å være per­ler av ark­ti­sk natur. Tund­ra­en er tykk og grønn etter tus­en­vis av år med gjøds­ling. Ærfugl og rød­nebb­ter­ner, polar­svøm­mes­ni­per og fjæ­re­plyt­ter hol­der til her.

Sene­re pas­ser­te vi hyt­ta på Gråhu­ken hvor Chris­tia­ne Rit­ter over­vin­tret i 1934-35 (Rit­terhyt­ta). Hun skrev den kjen­te boka „Kvin­ne i polarn­at­ten“ om det­te even­ty­ret.

Vi krys­set 80 gra­der nord under seil – fak­ti­sk to gan­ger – før vi seil­te inn i Sorgfjor­den. Kon­tras­ten mel­lom det kar­ri­ge polarør­ken­lands­ka­pet ved Eolus­ne­set og den fro­di­ge tund­ra­en i Woodfjor­den kun­ne nep­pe ha vært stør­re.

Gal­le­ri – Woodfjord-Sorgfjord – 11 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Så går turen vide­re over Hin­lo­penstre­tet og mot Nord­aus­t­lan­det.

lør
10 aug
2019

Mus­ham­na er en flott bukt å ank­re opp i. Den må ha vært laget spe­sielt med tan­ke på seil­bå­ter som vår gode Arc­ti­ca II. Det er flott å leg­ge til for å kas­te anker her og hvi­le lett. Selvføl­ge­lig gikk vi også en tur i land sene­re. Fjells­mel­le, fjell­sy­re og snø­sol­eie står fort­satt i full blomst her.

Den utro­lig vak­re rød­far­gen på den devons­ke sand­stei­nen som er kjent under nav­net ‘Old Red’ kom ikke så god­tut på grunn av det lave sky­dek­ket som ikke lot mye lys gjen­nom. Like­vel er lands­ka­pet vel­dig vak­kert i Woodfjor­dens ind­re strøk. Det er mind­re vak­kert med den meng­den plast­søp­pel som lig­ger på stren­de­ne her. Nå er det i hvert fall litt mind­re enn det var.

Gal­le­ri – Woodfjord – 10. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re, da vi var på tur nordover igjen med båten, så vi en isbjørn lab­ben­de rundt omk­ring på land. Han – eller, kanskje mer sann­syn­lig, hun – gikk på tund­ra­en og spis­te litt vege­tas­jon her og der. Sene­re så vi den en gang til på stran­da da vi lå for anker igjen i Mus­ham­na.