spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Bell­sun­det – Isfjor­den

Dagen begyn­te i Van Mijenfjor­den og igjen med sol­skinn.

Store deler av fjor­den er fort­satt islagt, og vi bruk­te en god stund ved iskan­ten.

Meander, iskanten, Van Mijenfjorden

SV Mean­der ved iskan­ten i Van Mijenfjor­den.

Sene­re fikk vi god seil­vind på turen nord­o­ver til Isfjor­den, hvor en isbjørn hils­te på oss sent på nat­ten så snart anke­ren lå på bun­nen.

Isbjørn, Ymerbukta

Isbjørn i Ymer­buk­ta.

Bil­de gal­le­ri Bell­sun­det – Isfjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Bell­sund

På seil­a­sen opp hit fra Bjørnøya kun­ne vi nok ha brukt vind fra en annen ret­ning – uan­sett hvil­ken – enn rett på nesen. Vel, sånt er det bare. Vi kom oss opp hit, og det er det som er vik­tig.

Drivis, Barentshavet

Dri­vis i Barents­ha­vet, nord for Bjørnøya.

Så snart vi kom inn i kyst­far­van­net var det bare skjønn­het alle vei­er. En fin vand­ring i vin­ter­lands­ka­pet under Mid­ter­huk­fjel­let. Med isbjørn (en fre­de­lig og vak­ker opp­le­vel­se).

Isbjørn, Bellsund

Isbjørn i Bell­sund.

Store deler av fjor­de­ne er fort­satt islag­te, det er fort­satt vin­ter her mer en noe annet. Kyst­lin­jen er fort­satt blok­kert av is man­ge steder, så det er ikke all­tid lett å kom­me i land og det blir gjer­ne en liten tur med små­bå­ten langs iskan­ten. Og det byr jo på man­ge flot­te inn­trykk.

Meander, Bellsund

Mean­der ved Akseløya.

Bil­de­gal­le­ri Bell­sund

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

3. mai 2022 – Bjørnøya

Bjørnøya! Det had­de jo tatt en stund å kom­me så langt, med tan­ke på vin­den som had­de kom­met fra nord i man­ge døgn.

Men på søn­dag kveld kun­ne vi fak­tisk se øya fra en avstand på over 40 sjø­mil.

Barentssee

Sene­re den­ne nat­ten fant vi ut at store deler av øya, i hvert fall på sør­si­den, er inne­sper­ret av en tett dri­vis­bel­te, noe som er jo blitt litt uvan­lig i nye­re tider. Sør­ham­na var der­med ikke tilg­jen­ge­lig og det ble fak­tisk helt på nord­ves­th­jør­net av øya at vi fikk anke­ren på bun­nen.

Kapp Duner

Og her fikk vi også lett­bå­ten på van­net. Med tan­ke på dagens van­skel­ig kom­bi­nas­jon av is, døn­nin­ger og vind var det nok det enes­te stedet rundt hele Bjørnøya hvor det var anled­ning å kom­me seg ut. Det ble en tur langs kys­ten med lett­bå­ten med en kort ilands­tig­ning inklu­dert. Helt sik­kert ikke den lengs­te turen som noen­sin­ne ble gjort på den­ne spen­nen­de øya, men vak­kert var det lik­e­vel, med en impon­e­ren­de klip­pekyst, del­vis dek­ket av is, og det hele med blå him­mel og sol­skinn!

Kapp Duner

Så fort­sat­te vi turen nord­o­ver mot Spits­ber­gens ves­t­kyst. Dri­vi­sen lig­ger lengre vest enn for­ven­tet og det er ikke fritt for litt manø­v­re­ring i isen og noen eks­tra sjø­mil. Vi får se hvor og når vi når frem til Spits­ber­gens kyst.

Lil­le Kval­fjor­den & Ham­mer­fest

Været er ikke helt på vår siden. Å sei­le nord­o­ver til Bjørnøya og Sval­bard er så langt ikke aktuelt for oss, på en gans­ke liten seil­båt. Men det er jo selv­sagt mye spen­nen­de her på fast­land­s­kys­ten. Etter litt atter og fram kas­tet vi anker i Lil­le Kval­fjor­den på Stjernøya i Alta­fjor­den. Et sted som jeg had­de aldri hørt om før.

Lille Kvalfjorden

Lil­le Kval­fjor­den på Stjernøya i Alta­fjor­den.

Det er vir­ke­lig en «lost place», med en liten boset­ning som ser ut til å være for­latt. Brat­te fjell på alle sider. Adgang er bare fra sjøen. Natu­ren er vak­ker og stors­lått. Stjernøya har vært vik­tig for sjø­sa­mene i alle tider, og om som­me­ren er det fort­satt rein­drift her.

Bil­de­gal­le­ri Lil­le Kval­fjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Så sat­te vi kurs for Ham­mer­fest

Ham­mer­fest

Ham­mer­fest – kult! Her had­de jeg ikke vært tid­li­ge­re hel­ler. Vi had­de ingen for­ven­tin­ger om å kom­me hit, men så blås­te vin­den oss den­ne vei­en. Flott!

Hammerfest

Ham­mer­fest med vær som pas­ser belig­gen­he­ten.

Ham­mer­fest er jo blant stede­ne som kre­ver å være den nord­ligs­te byen i ver­den. Og med litt over 11000 inn­byg­ge­re er den jo i hvert fall klart stør­re enn Lon­gye­ar­by­en.

Struve-Meridian, Hammerfest

Struve-meri­di­an­støt­ten i Ham­mer­fest.

Og det er jo en del for­skjel­lig å se og å gjø­re her. Bort­sett fra sel­ve byen med hav­ner, plas­ser og butik­ker, café­er og kir­ker er det støt­ten som min­ner om Georg Stru­ves fan­tas­tisk arbei­de med meri­di­an-opp­må­lin­gen helt fra Svar­te­ha­vet opp til Ham­mer­fest tid­lig på 1900-tal­let. Så er det den ver­dens­berøm­te isbjørn­klub­ben (nei, jeg ble ikke med­lem) og Gjen­reis­nings­mu­seet som fortel­ler om byens his­to­rie helt fra stei­n­ald­e­ren, men med fokus på kri­gens store øde­leg­gel­ser og de tun­ge åre­ne som fulg­te deret­ter. Det er lett å fors­tå hvor­for det fin­nes ingen eld­re byggn­in­ger i Ham­mer­fest.

Vi for­ven­ter å set­te kurs nord­o­ver mot Bjørnøya og Spits­ber­gen i mor­gen (lør­d­ag).

Bil­de­gal­le­ri Ham­mer­fest

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Kåfjor­den

I går etter­mid­dag kun­ne vi set­te seil og så nåd­de vi frem til Kåfjor­den, innerst i Alta­fjor­den. Det var gru­ve­drift der for man­ge år siden og man kan fort­satt se etter­la­tens­ka­per etter den­ne virksom­he­ten i dag. Det fin­nes fak­tisk en kul­tur­min­nes­ti i det­te vak­re fjord­lands­ka­pet kledd i hvit. Vi fikk en del snø i går kvel.

Været skif­ter vel­dig raskt i dis­se dage­ne, og vi tren­ger helt klart en forand­ring før vi kan set­te kurs nord­o­ver, mot Bjørnøya og Spits­ber­gen.

Alta

Kåfjor­den.

Sene­re kun­ne vi set­te seil igjen. Tan­ken var Oks­fjor­den, men det var bare å snu så snart vi møt­te mot­vin­den i Stjern­sun­det.

Meander i Altafjorden

SV Mean­der i Alta­fjor­den.

Foto­ga­le­rie Kåfjord

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Ark­tis-rei­se­blog­gen fort­set­ter: med SV Mean­der i Alta­fjor­den

Til havs, til havs! Med SV Mean­der i Alta. Mean­der er ikke et nytt skip, det ble opp­rin­ne­lig byggd i 1946, med fle­re ombygn­in­ger i yng­re år, men det er et nytt skip for oss her oppe og vi er vir­ke­lig spent på den­ne «førs­te» turen. Ski­pet har fak­tisk vært i Ant­ark­tis fle­re gan­ger, så hun er vant til is og kul­de! Vi, det er en grup­pe på 11 gjes­ter fra tysk­tal­en­de land, kaptain/eier Mario, styrmann/kaptain/eier Hei­ne, matros Bas­tien og kokk Eek.

Vi begyn­te turen i Alta.

Alta

Alta, her med nord­lys­ka­te­dra­len midt i det moder­ne bysen­ter­et.

Grup­pen kom ombord på man­dag og så seil­te vi ut i Alta­fjor­den. Vi skal nord­o­ver til Bjørnøya og Spits­ber­gen, men til å begyn­ne med vil vi i alle fall bru­ke noen dager i kyst­far­van­net her, også med tan­ke på vær­mel­dinga.

SV Meander i Alta

SV Mean­der i Alta.

Etter noen timer når vi frem til Årøy, en liten øy i Alta­fjor­den med en impon­e­ren­de lang his­to­rie og vak­kert lands­kap. Og vel­dig raskt skif­ten­de vær­for­hold!

SV Meander ved Årøy

SV Mean­der for anker ved Årøy i Alta­fjor­den.

Været var vir­ke­lig impon­e­ren­de mens vi holdt på med å vand­re over Årøya tirs­dag mor­gen. Fra still snø­fall til snøs­torm og så til sol­skinn noen øye­b­likk sene­re, og så hele turen frem og til­ba­ke igjen. Bil­de­ne gir kan­skje et inn­trykk:

Foto­gal­le­ri Alta – Årøy

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Død­su­lykke på Lon­gye­ar­breen

Søn­dag (10.4.) etter­mid­dag skjed­de et død­su­lykke under en snøs­ku­ter­tur på Lon­gye­ar­breen, en isbreen noen kilo­me­ter sør for Lon­gye­ar­by­en. En per­son ble hardt skadd og sene­re bekref­tet omkom­met.

Så langt er det lite informas­jon offent­lig tilg­jen­ge­lig fra offi­si­el­le kil­der. Det drei­er seg om en til­rei­sen­de kvin­ne som var med på en pri­vat tur når ulykken skjed­de. Ingen informas­jon er så langt tilg­jen­ge­lig angåen­de hen­del­ses­for­lø­pet og årsa­ken til ulykken.

Lon­gye­ar­breen er en van­lig del av fle­re populæ­re snøs­ku­ter­tu­rer, og det er mye tra­fikk der i seson­gen.

Ulykke under skutertur på Longyearbreen

Ned­re Lon­gye­ar­breen. Det var i det­te områ­det ulykken skjed­de på søn­dag etter­mid­dag
(bil­de tatt i mars 2022).

P.S. i en tid­li­ge­re vers­jon av den­ne artik­kelen stod det at det var en grup­pe med gui­de. Det­te var åpen­bart ikke til­fel­let. Det er snakk om en pri­vat grup­pe sam­men­satt av både fast­bo­en­de og til­rei­sen­de.

Sup­ple­ment: På man­dag ble nav­net på den omkom­ne offent­liggjort av Sys­sel­mes­te­ren etter avta­le med de pårø­ren­de. Det er Kris­tin Som­mer­vold fra Trond­heim som var med i en grup­pe med fire snøs­ku­te­re. Hun omkom i more­nen på Lon­gye­ar­breen på til­ba­ke­vei­en etter en pri­vat tur.

Sanks­jo­ner vil ram­me Barents­burg

Internas­jo­na­le sanks­jo­ner som inn­fø­res som kon­sek­vens av den angreps­kri­gen mot Ukrai­na vil også ram­me Russ­lands nor­d­om­rå­der inklu­dert Barents­burg.

Mur­mansk er Russ­lands vik­tigs­te havn for kul­l­ek­s­port. Iføl­ge Barents Obser­ver ble så mye som 16 mil­lio­ner tonn kull eks­por­tert fra Mur­mansk i 2019 etter fle­re år med vekst. Det mes­te ble frak­tet til EU og der først og fremst til Tysk­land, ved siden av Stor­bri­tan­nia og Isra­el. Veks­ten før­te til og med til pla­ner for en ny kull­havn i Lav­na på Kola­hal­vøya. Det er sann­syn­lig at dis­se pla­ne­ne må nå skrin­leg­ges.

Sam­men­li­gnet med Mur­mansk er både pro­duks­jon og eks­port av kull i Barents­burg av mye mind­re omfang. Det er litt i over­kant av 100.000 ton kull som pro­du­se­res hvert år i Barents­burg. Derav bru­kes omt­rent 30.000 ton i byens eget kull­kraft­verk, mens res­ten eks­port­e­r­es. Volu­met er ikke av betyd­ning for ver­dens­mark­edet, men sal­get er vik­tig for den rus­sis­ke gru­ve­by­en i Grønfjor­den, både øko­no­misk og for arbei­ds­plas­se­ne. Av nes­ten 400 men­nes­ker som bor i Barents­burg job­ber omt­rent 150 i gru­ven. Det er man­ge Ukrai­ne­re blant dis­se.

Kullgruvedrift, Barentsburg

Gru­ve­drif­ten og rela­tert indus­tri i Barents­burg vil ram­mes av de internas­jo­na­le sanks­jo­nene.

Kull fra Barents­burg ble først og fremst solgt til Stor­bri­tan­nia, men der vil man nep­pe fort­set­te med den­ne han­delen. Det­te vil med­fø­re alvor­li­ge kon­sek­ven­ser for Barents­burgs øko­no­misk drifts­grunn­lag. Byen har i alle år vært en kull­gru­ve­by. I yng­re år ble i til­legg turis­me utvi­klet, men den­ne brans­jen er i stor grad kol­lap­set først på grunn av pan­de­mien og nå i sam­men­h­eng med den rus­sis­ke kri­gen og dens kon­sek­ven­ser på internas­jo­n­alt nivå. Der­med står kull­gru­ve­drift igjen som den enes­te indus­trien i Barents­burg.

Et irri­ter­en­de inter­v­ju med kon­su­len i Barents­burg

Sis­te uke – før de bru­ta­le bil­de­ne av gru­som­he­te­ne i But­cha gikk ver­den rundt – gav den rus­sis­ke kon­su­len i Barents­burg et inter­v­ju til nettavisen.no hvor han kom med irri­ter­en­de utta­lel­ser. Kon­su­len sa at bil­de­ne som viser øde­leg­gel­ser i Mariu­pol i noen til­fel­ler var fals­ke eller fin­ger­te («staged»). Iføl­ge kon­su­len viser de i and­re til­fel­ler øde­leg­gel­ser gjort av Ukrai­nas egne styr­ker. Vide­re bete­g­net han nor­ske media gener­elt som «fake news» og at offi­si­el­le rus­sis­ke kana­ler, hvor han hen­ter informas­jo­nen sin fra, for­mid­ler sann­he­ten. I net­ta­vi­sens artik­kel kan du se en video med inter­v­juet.

Barents­burgs inn­byg­ge­re ser ut til å unn­gå poli­tis­ke dis­kus­jo­ner både blant hver­and­re og med media, som NRK fant ut under et besøk til den rus­sis­ke byen.

Inns­am­ling av bid­rag: et hjer­te for Ukrai­ne – hånd­la­get i Lon­gye­ar­by­en

For å bidra til en inns­am­ling som støt­ter ukrains­ke krigsof­re kan du kjø­pe et hjer­te i ukrains­ke far­ger i spitsbergen-svalbard.no nett­bu­tik­ken. Hjer­te­ne er hånd­la­get i Lon­gye­ar­by­en og over­s­kud­det går full­sten­dig til ukrains­ke krigsof­re. Trykk her for mer informas­jon.

Toll­kon­troll på Sval­bard på grunn av den rus­sis­ke kri­gen i Ukrai­na

Toll­kon­trol­ler er hit­til ukjent på Sval­bard. Sval­bard­trak­ta­tens spe­si­el­le reg­ler med­fø­rer at skatt og tol­lav­gif­ter er mye lave­re på Sval­bard enn på fast­lan­det. Det fin­nes ingen moms og ingen impor­tav­gif­ter, og der­med er det hel­ler ingen grunn for å ha toll­kon­trol­ler.

Men er vil det bli foran­drin­ger snart.

Svalbard lufthavn, tollkontroll

Sval­bard luft­havn: ingen toll­kon­troll, bare en isbjørn.
Men toll­ve­se­net vil snart være på plass.

Det har med den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na å gjø­re og med de internas­jo­na­le sanks­jo­nene som man­ge land reager­te med etter angre­pet. Reg­je­ri­n­gen i Oslo øns­ker å sik­re at Russ­er­ne ikke bru­ker Sval­bard som smut­t­hull for å import­e­re varer til Russ­land som står på sansk­jons­lis­ter. Det er så langt mulig for­di det fin­nes ingen kon­troll på import på Sval­bard og det er skip­tra­fikk mel­lom den rus­sis­ke boset­nin­gen Barents­burg og Rus­sia.

Der­for vil reg­je­ri­n­gen få toll­kon­troll på plass så snart som mulig. Iføl­ge NRK fikk Toll­ve­se­net oppd­rag og mid­ler til å eta­ble­re en lokal tils­tede­væ­rel­se. Toll­kon­trol­ler skal være en rea­li­tet på Sval­bard så tid­lig som 1. mai.

Det opp­ly­ses at til­ta­ket skal ikke være per­ma­nent, men toll­ve­se­net skal bli på plass så len­ge det trengs.

Isbjørn-var­sel­sys­tem plan­lagt

Nor­ske myn­di­ghe­ter plan­leg­ger et isbjørn-var­sel­sys­tem i sam­ar­bei­de med Norsk Polar­in­sti­tutt og Elon Musks satel­lit­ba­sert kom­mu­ni­kas­jons­sys­tem Star­link.

I den førs­te fasen av pros­jek­tet må alle isbjør­ner på Sval­bard uts­ty­res med lil­le sene­de­re som stil­les til rådi­ghet av Bill Gates. Dis­se vil sen­de en signal som fan­ges opp av Musks Star­link-satel­li­ter og sen­des vide­re via bak­ke­stas­jo­ner til Polar­in­sti­tuttet. Som resul­tat vil man da til enhver tid vite hvor isbjør­nene på Sval­bard opp­hol­der seg.

Isbjørn med sender

Isbjørn med sen­der. Den nye generas­jo­nen vil bli mye mind­re, noe som også for­ven­tes til å kom­me dyre­nes vel­væ­re til gode.

Det­te skat­tet av data vil ikke bli offent­lig tilg­jen­ge­lig, men bru­k­e­re vil kun­ne ned­las­te en app som fun­ge­rer på en måte lik som koro­na advar­sel appene som man­ge bru­ker i dag. Appen vil vars­le i til­fel­le en isbjørn er i nær­he­ten. Bru­k­e­re av pro-vers­jo­nen av appen vil kun­ne bru­ke en spe­si­ell funk­s­jon som gjør at sen­der­ne som er instal­lert i bjør­nens øre­ne vil blin­ke kraft­ig, noe som vil øke dyrets siktbar­het bety­de­lig – spe­sielt nyt­tig i mør­ket­iden. Alle vers­jo­ner av appen vil pro­du­se­re et høyd lyd så snart en isbjørn er nær­me­re enn 5 meter.

I fremt­iden kan det bli eks­tra funk­s­jo­ner som kan kon­trol­lere isbjør­nens adferd. Der­med kan man eks­em­pel­vis få en aggres­siv bjørn til å snu og gå bort for å løse kon­flikter på en fre­de­lig måte.

Den førs­te vers­jo­nen av appen er for tiden i test­fa­sen. Release er plan­lagt 1. april 2222. Da vil den hel­ler ikke være tilg­jen­ge­lig her på Spitsbergen-Svalbard.no web­bu­tik­ken.

Den lyse vin­te­ren

Sval­bard­vin­te­ren på sitt bes­te. Den lyse vin­te­ren, eller «lys­vin­te­ren» – vin­ter i kom­bi­nas­jon med lys som kan være utro­lig flott! Det er det man øns­ker seg på Sval­bard på den­ne års­ti­den. Vi fikk jo mer­ke at det kan kom­me gans­ke så anner­le­des omkring mid­ten av mars når været vis­te seg på en rek­ke for­skjel­li­ge, men stort sett lite hyg­ge­li­ge måter. Men deret­ter kom vin­te­ren til­ba­ke med all sin prakt, gans­ke kraft­ig kul­de og mye sol­skinn. For alle som øns­ket seg ut på tur var det bare å kom­me i gang! 🙂

Snø, Nordenskiöld Land

Snø­lands­kap i Nor­dens­ki­öld Land.

Og det var akku­rat det som vi gjor­de. Utro­lig flot­te vin­teropp­le­vel­ser. Lys­et kan være både spen­nen­de og vak­kert. Det begyn­ner å bli litt smått med mør­ke og der­med også med nord­lys så langt mot nord. Men man kan fort­satt opple­ve time­lan­ge sol­ned­gan­ger som kan kas­te utro­lig vak­re far­ger over snø­lands­ka­pet. Etter vår­jevn­dø­g­net (i år 20. mars) begyn­ner nat­tens mør­ke å vike for mid­natt­so­la som er tyde­lig­vis ikke langt unna.

Frostrøyk i solnedgangens lys, Adventfjord

Frostrøyk i sol­ned­gan­gens lys i Advent­fjor­den, med fly­plas­sen i bak­grun­nen.

Vi gjor­de godt bruk av god­væ­ret. Her er noen inn­trykk av dis­se lyse vin­ter­d­a­ge­ne på Sval­bard mot slut­ten av mars mel­lom Advent­fjor­den, øst­kys­ten og Van Mijenfjor­den:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vær­ka­lei­do­skop

Værest den sis­te uka var stort sett ikke vel­dig opp­løf­ten­de, noe jeg aller­e­de skrev om tid­li­ge­re her på den­ne siden. På fre­d­ag pass­erte et polart lav­trykksom­rå­de Sval­bard og det før­te en del vide­re spen­nen­de væropp­le­vel­ser med seg. Det begynn­te hel­dig­vis med at det slut­tet å reg­ne og vi fikk litt snø og tem­pe­ra­tur­er under fry­se­punk­tet, noe nok man­ge had­de leng­tet etter i fle­re dager. Det ble fak­tisk ikke vel­dig kaldt, men bed­re enn ingen­ting.

Skitour, Adventdalen

Under den førs­te lil­le turen i Advent­da­len etter mel­te­væ­ret.

Det var nå en gang i alle fall noe bruk­bart.

Men det gikk ikke mer enn noen timer til vi fikk den nes­te spen­nen­de væropp­le­vel­sen i form av en gans­ke kraft­ig snøs­torm. Jeg vet fak­tisk ikke hvil­ken max vind­has­ti­ghet vi had­de, men det var i hvert fall en gans­ke inter­es­sant opp­le­vel­se å være ute, og det kun­ne til og med være far­lig: ikke bare at det var van­skel­ig å se og å pus­te i den­ne ville blandin­gen av vind og snø og at stor­men kun­ne blå­se deg over til enhver tid, men det var hel­ler ikke fritt for at gjen­stan­der fløy rundt. Det oppsto fak­tisk mind­re ska­der her og der, inklu­dert på gjen­stan­der som had­de vært ute i åre­vis.

Snøstorm, Longyearbyen

Snøs­torm i Lon­gye­ar­by­en.

Det­te lil­le even­ty­ret var ikke av lang vari­ghet hel­ler, og aller­e­de på lør­d­ag kun­ne vi nyte livet ute på en måte som kom­mer litt nær­me­re inn på det som de fles­te vil se foran seg når de ten­ker på Sval­bard­vin­te­ren. Men vi må kon­stat­e­re at snø­for­hol­de­ne og der­med føret ble helt klart ikke bed­re i og rundt omkring Lon­gye­ar­by­en den­ne uken.

Men kan jo hen­de vi får litt mer snø igjen. Da er det vel å hol­de fin­gre­ne krys­set.

Elveneset, Sassenfjord

Vin­ter­lands­kap på Elve­ne­set i Sas­senfjor­den på lør­d­ag.

Det har all­tid vært et fen­omen at snøs­mel­ting og vår­løs­ning kom­mer tid­li­ge­re i og ved Lon­gye­ar­by­en enn ellers på Sval­bard, uan­sett om det kom­mer etter kalen­de­r­en og tar knek­ken på vin­te­ren for godt eller om det kom­mer alt­for tid­lig og nok bare mid­lert­idig som den­ne gan­gen. Man kan nes­ten sat­se på at det er godt med snø, for­hold og kul­de e.g. i Sas­send­a­len når det er full vår­løs­ning i Lon­gye­ar­by­en. Så snart du har lagt Lon­gye­ar­by­en og den førs­te delen av Advent­da­len bak deg har du alle sjan­ser å opple­ve gode vin­ter­for­hold i fle­re uker til.

Noen inn­trykk av været og for­hol­de­ne på fre­d­ag og lør­d­ag:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

… og tøf­fe tider: regn og var­me

«Tøf­fe tider» er selv­føl­ge­lig en vel­dig rela­tiv bes­kri­vel­se av livet i Lon­gye­ar­by­en. Vi har et godt liv. Det er ingen bom­ber som fal­ler fra him­melen. Bare regn. Men … regn! I mars! Gans­ke mye regn, og en god del av den hvi­te skjønn­he­ten rundt omkring oss are bor­te nå.

Lav­trykkom­rå­det som her­jer i Nord­at­lan­te­ren har suget mye varm luft nord­o­ver. Dis­se luft­mas­se­ne tar vind, regn og var­me med seg. Mye mer en man fak­tisk ville øns­ke seg.

Sval­bard smel­ter.

Longyearbyen: regn og snøsmelting

Lon­gye­ar­by­en: regn og smel­tevann har for­vand­let noen av veiene i dam­mer og bek­ker.

Det var i hvert fall mitt inn­trykk her i fle­re dager, uan­sett hvor du gikk og kikket. Vann komm fra him­melen, vann far­ger snøen først grå og så enda mør­ke­re før den ble til vann og ska­pet sjøer på tun­draen som lå mer og mer åpen. Vann gikk i elve­ne som egent­lig bør lig­ge fros­ne i fle­re måne­der fre­mo­ver.

Gum­mi­stø­v­ler var et godt valg for en liten spa­ser­tur, gjer­ne i kom­bi­nas­jon med brod­der, det er bare så jæv­la glatt noen steder.

Longyearbyen: regn og snøsmelting

Avløp måt­te ska­pes man­ge steder for å for­hind­re flom.
Van­lig ruti­ne i mai og juni, men abso­lutt ingen hver­dags­sak i mars.

For de som ville dra på tur i Sval­bards win­ter­won­der­lands­kap var nok det bes­te – om ikke det enes­te – val­get å leg­ge seg på vent og fin­ne et alter­na­tiv i byen til Sval­bard fak­tisk er et win­ter­won­der­land igjen. Det har det ikke vært i fle­re dager, og det er det fort­satt ikke i skri­ven­de stund. Vin­te­ren vil uten tvil kom­me til­ba­ke, i dag var det aller­e­de snø isteden­for regn. Vin­te­ren tar bare en pau­se, den er jo ikke bor­te for godt. Det vil bli kaldt igjen, og elve­ne og sjøe­ne på tun­draen vil snart fry­se igjen.

Spørs­må­let er om det vil kom­me nok snø for å lap­pe hul­le­ne i snøen i ter­ren­get. Det får man bare håpe. Det er så man­ge som øns­ker seg ut og på tur nå i mars og april, hoved­vin­ter­se­son­gen på Sval­bard.

Svalbard: regn og snøsmelting

Snøs­ku­ter­tra­sé­er er blitt til slush og sjøer. Kjør du her har du en risi­ko for å bli sit­ten­de fast – og for å ska­de vege­tas­jo­nen under snø og vann.

Det er i mai at vår­løs­nin­ga vil ta knek­ken på vin­te­ren for godt.

Adventdalen: erosjonsskader på tundraen

Det er med god grunn at det ikke er lov til å kjø­re på mark som ikke er både snø­dekt og fros­sen. Det er noen som har en gans­ke libe­ral fram­gangs­må­te med hen­syn til den­ne loven, spe­sielt mot slut­ten av seson­gen eller under varm­vær­s­pe­ri­o­der som nå. Bil­det viser hvor­dan resul­ta­tet ser ut, og det vil ta man­ge år uten vide­re fors­tyr­rel­ser for å bli bed­re igjen (Advent­da­len ved siden av vei­en. Bil­de tatt i juni 2019).

Spørs­må­let vil sik­kert kom­me om det er nå vær eller kli­ma. Mitt kort svar: det er litt av beg­ge to. Vær og kli­ma er van­skel­ig å skil­le mel­lom når det er snakk om meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter. Beg­ge to er for­skjel­li­ge per­spek­tiv, først og fremst på for­skjel­li­ge tids­ska­laer, på de sam­me fen­ome­ne­ne, som sam­let bes­kri­ver atmos­fe­rens til­stand. Blant annet tem­pe­ra­tur, ned­bør, vind, luft­trykk og luft­fuk­ti­ghet, for å nev­ne de vik­tigs­te. Vær er det du kan se, føle og måle der og da. Hvis du sam­ler obser­vas­jo­nene i man­ge år og blan­der dem sam­men for a ekstra­he­re gjen­noms­nitts­ver­dier osv, så tar du klim­pa­per­spek­ti­vet.

Så det er van­skel­ig å si om den­ne ukens var­me og våte dager ville ha skjedd uten klima­en­drin­ge­ne. Viten­ska­pet har gjort vik­ti­ge frams­kritt ved å bedøm­me slike spørs­mål i de sis­te åre­ne. Det ville vært spen­nen­de å høre hva eks­per­te­ne har å si om den­ne ukens meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter på Sval­bard, og hva slags resul­tater deres modell­er ville pro­du­se­re.

Alt som jeg kan gjø­re her og nå er å gjø­re noen gjet­nin­ger på bak­grunn av det som vi vet om klima­en­drin­ger. Ten­den­sen som de fører med seg for Sval­bard er stort sett gans­ke klar: været blir mind­re sta­bilt, det blir mer vind, mer ned­bør og spe­sielt mer regn om vin­te­ren.

Det er de som nå vil si at en dag eller to med regn var ikke noe ukjent for 100 år siden hel­ler. Og det er jo sant. Men både frek­ven­sen og inten­sit­e­ten til slike epi­so­der øker, og det er noe som klart kan knyt­tes til klima­en­drin­ge­ne i vår tid.

Der­med er det rime­lig å anta at klima­en­drin­ger har hatt en sterk inn­fly­tel­se på vær­for­lø­pet i den­ne uken på Sval­bard. Det ville kan­skje gå litt for langt å si at uten klima­en­drin­ge­ne ville vi ikke hatt den­ne ukens for­bi­gåen­de vår­løs­ning. Men man kan vel si at den med stor sann­syn­li­ghet ville vært kort­e­re og mind­re intens. Men fak­tisk har vi hatt regn og tem­pe­ra­tur­er omkring 5 varm­egra­der i fle­re dager. I mid­ten av mars, på Sval­bard!

Det fin­nes folk som har bodd her i man­ge år og som har sett man­ge vin­trer kom­me og gå og som ser med for­bau­sel­se på alt som fly­ter og flom­mer i by og mark. Og alle de som kom opp net­to­pp den­ne uken for å opple­ve Sval­bards win­ter­won­der­land … vel, hva kan jeg si. Feil plass, feil tid. Jeg syn­es litt synd på dem.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Gode tider …

Sval­bard i den lyse vin­te­ren, slik som den skal være. Snø, is og kul­de. Så langt had­de det ikke vært noen av de beryk­te­de lav­trykkom­rå­der med varm­luft, tem­pe­ra­tur­er over null, regn og smel­ten­de snø, til men­nes­ken­es og dyre­nes stor gle­de.

Adventdalen, Pingos

Vin­ter på Sval­bard. Pin­goer i Advent­da­len

Også til vår stor gle­de. Vi tok anled­nin­gen til fle­re vak­re turer til å nyte natu­ren og livet ute i Lon­gye­ar­by­ens nære og mind­re nære omgi­vel­ser, på godt kjen­te og mind­re godt kjen­te ruter.

Man lærer jo så len­ge man lever, og det gjel­der abso­lutt også i Ark­tis, eller kan­skje enda mer. Jeg fant ut at en steinhaug gjemt under snø kan ikke anbe­fa­les å bru­kes som brem­se etter en rask nedo­ver­tur på en bratt bak­ke. Det anbe­fa­les hel­ler ikke å for­la­te snø­mo­bi­len fre­mo­ver med hodet (under hjel­men, helt etter for­skrift) gjen­nom vind­skjer­men. Noe som jeg kun­ne fak­tisk ha tenkt meg før 😉 det var ikke på en av de van­li­ge turist­ru­te­ne.

Men mind­re even­tyr som det­te er en del av tur­li­vet, og så len­ge det ikke skjer noe uto­ver en knust vind­skjerm er det ikke noe far­lig med et. Vi had­de noen fan­tas­tis­ke dager i Sval­bard­na­tu­ren, slik som den skal være på den­ne års­ti­den.
Her føl­ger noen inn­trykk av dis­se turene mel­lom Lon­gye­ar­by­en, Nord­manns­fon­na og Tem­pel­fjor­den:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sval­bard Rei­se­livs­råd rår med­lem­me­ne fra å kjø­pe tje­nes­ter i rus­sis­ke boset­nin­ger

Med bak­grunn i Putins krig mot Ukrai­na anbe­fa­ler Sval­bard Rei­se­livs­råd sine med­lem­mer å ikke bru­ke pen­ger i Barents­burg og Pyra­mi­den.

Barentsburg: bryggeri

Tid­li­ge­re populært, nå kon­tro­ver­sielt: bryg­ge­riet i Barents­burg.

Det var bare for noen dager siden at Sval­bard Rei­se­livs­råd gikk ut med det mots­at­te og begrun­net det­te med at boi­kott og sanks­jo­ner bur­de skje på stat­lig nivå men ikke lokalt. Den nye helom­ven­din­gen kom­mer nok fra at man­ge argu­men­ter­te at det er den rus­sis­ke sta­ten som eier de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne på Sval­bard gjen­nom Trus­ten Ark­ti­ku­gol. Trus­ten eier infra­struk­tu­ren, gru­ve­ne og turist­virksom­he­ten. Der­med kan man si at man fin­an­sie­rer den rus­sis­ke reg­je­ri­n­gen ved å kjø­pe tje­nes­ter og suve­ni­rer i Barents­burg eller Pyra­mi­den.

Sval­bard Rei­se­livs­råd anbe­fa­ler ikke boi­kott av de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne, men frarå­der å bru­ke pen­ger der. Turer spe­sielt til Barents­burg var i hvert fall vel­dig populæ­re til Putin gikk til angrep mot Ukrai­na. Det var van­lig på dis­se turene med en lunsj i Barents­burg og med en tur til suve­nir­bu­tik­ken. Man­ge tur­ope­ra­tø­rer vil nå slut­te med det.

Men ikke alle. Bes­lut­nin­gen er bare en vei­le­der, men på ingen måte forp­lik­ten­de. Og det er de i brans­jen som sier at en slik boi­kott av tje­nes­ter og varer vil ram­me feil folk, nem­lig lokal­be­fol­knin­gen. Det er man­ge Ukrai­ne­re blant dem som bor i Barents­burg.

Enhver tur­ope­ra­tør vil fort­satt bestem­me selv om turer til Barents­burg og Pyra­mi­den vil fort­satt være en del av til­bu­det og hvil­ke tje­nes­ter inklu­de­res på dis­se turene.

Tilbake

Nyhetene er i fra 19.04.2024 klokken 11:10:12 (GMT+1)
css.php