spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Kåfjor­den

I går etter­mid­dag kun­ne vi set­te seil og så nåd­de vi frem til Kåfjor­den, innerst i Altafjor­den. Det var gru­ve­drift der for man­ge år siden og man kan fort­satt se etter­la­tens­ka­per etter den­ne virksom­he­ten i dag. Det fin­nes fak­ti­sk en kul­tur­min­nes­ti i det­te vak­re fjor­d­lands­ka­pet kledd i hvit. Vi fikk en del snø i går kvel.

Været skif­ter vel­dig raskt i dis­se dage­ne, og vi tren­ger helt klart en for­an­d­ring før vi kan set­te kurs nordover, mot Bjørnøya og Spits­ber­gen.

Alta

Kåfjor­den.

Sene­re kun­ne vi set­te seil igjen. Tan­ken var Oksfjor­den, men det var bare å snu så snart vi møt­te mot­vin­den i Stje­rn­sun­det.

Meander i Altafjorden

SV Mean­der i Altafjor­den.

Foto­ga­le­rie Kåfjord

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Ark­tis-rei­se­b­log­gen fort­set­ter: med SV Mean­der i Altafjor­den

Til havs, til havs! Med SV Mean­der i Alta. Mean­der er ikke et nytt skip, det ble opprin­ne­lig byggd i 1946, med fle­re ombygn­in­ger i yng­re år, men det er et nytt skip for oss her oppe og vi er vir­ke­lig spent på den­ne «førs­te» turen. Ski­pet har fak­ti­sk vært i Ant­ark­tis fle­re gan­ger, så hun er vant til is og kul­de! Vi, det er en grup­pe på 11 gjes­ter fra tysk­tal­en­de land, kaptain/eier Mario, styrmann/kaptain/eier Hei­ne, matros Bas­tien og kokk Eek.

Vi begy­n­te turen i Alta.

Alta

Alta, her med nord­lys­ka­te­dra­len midt i det moder­ne bysen­te­ret.

Grup­pen kom ombord på man­dag og så seil­te vi ut i Altafjor­den. Vi skal nordover til Bjørnøya og Spits­ber­gen, men til å begy­n­ne med vil vi i alle fall bru­ke noen dager i kyst­far­van­net her, også med tan­ke på vær­mel­din­ga.

SV Meander i Alta

SV Mean­der i Alta.

Etter noen timer når vi frem til Årøy, en liten øy i Altafjor­den med en impo­ne­ren­de lang his­to­rie og vak­kert lands­kap. Og vel­dig raskt skif­ten­de vær­for­hold!

SV Meander ved Årøy

SV Mean­der for anker ved Årøy i Altafjor­den.

Været var vir­ke­lig impo­ne­ren­de mens vi holdt på med å vand­re over Årøya tirs­dag mor­gen. Fra still snø­fall til snøs­torm og så til sol­skinn noen øye­b­likk sene­re, og så hele turen frem og til­ba­ke igjen. Bil­de­ne gir kanskje et inn­trykk:

Foto­gal­le­ri Alta – Årøy

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Død­su­lykke på Lon­gyear­breen

Søn­dag (10.4.) etter­mid­dag skjed­de et død­su­lykke under en snøs­ku­ter­tur på Lon­gyear­breen, en isbreen noen kilo­me­ter sør for Lon­gye­ar­by­en. En per­son ble hardt skadd og sene­re bek­ref­tet omkom­met.

Så langt er det lite informas­jon offent­lig tilg­jen­ge­lig fra offi­si­el­le kil­der. Det drei­er seg om en til­rei­sen­de kvin­ne som var med på en pri­vat tur når ulykken skjed­de. Ingen informas­jon er så langt tilg­jen­ge­lig angåen­de hen­delses­for­lø­pet og årsa­ken til ulykken.

Lon­gyear­breen er en van­lig del av fle­re popu­læ­re snøs­ku­ter­tu­rer, og det er mye tra­fikk der i seson­gen.

Ulykke under skutertur på Longyearbreen

Ned­re Lon­gyear­breen. Det var i det­te områ­det ulykken skjed­de på søn­dag etter­mid­dag
(bil­de tatt i mars 2022).

P.S. i en tid­li­ge­re versjon av den­ne artikke­len stod det at det var en grup­pe med gui­de. Det­te var åpen­bart ikke til­fel­let. Det er snakk om en pri­vat grup­pe sam­men­satt av både fast­bo­en­de og til­rei­sen­de.

Sup­ple­ment: På man­dag ble nav­net på den omk­om­ne offent­ligg­jort av Sys­sel­mes­te­ren etter avta­le med de pårø­ren­de. Det er Kris­tin Som­mer­vold fra Trond­heim som var med i en grup­pe med fire snøs­ku­te­re. Hun omkom i more­nen på Lon­gyear­breen på til­ba­ke­vei­en etter en pri­vat tur.

Sanks­jo­ner vil ram­me Bar­ents­burg

Inter­nas­jo­na­le sanks­jo­ner som inn­fø­res som kon­sek­vens av den angreps­k­ri­gen mot Ukrai­na vil også ram­me Russ­lands nor­dom­rå­der inklu­dert Bar­ents­burg.

Mur­mansk er Russ­lands vik­tigs­te havn for kul­leks­port. Iføl­ge Bar­ents Obser­ver ble så mye som 16 mil­lio­ner tonn kull eks­por­tert fra Mur­mansk i 2019 etter fle­re år med vekst. Det mes­te ble frak­tet til EU og der først og fremst til Tysk­land, ved siden av Stor­bri­tan­nia og Isra­el. Veks­ten før­te til og med til pla­ner for en ny kull­havn i Lav­na på Kola­hal­vøya. Det er sann­syn­lig at dis­se pla­ne­ne må nå skrin­leg­ges.

Sam­men­li­gnet med Mur­mansk er både pro­duks­jon og eks­port av kull i Bar­ents­burg av mye mind­re omfang. Det er litt i over­kant av 100.000 ton kull som pro­du­se­res hvert år i Bar­ents­burg. Der­av bru­kes omt­rent 30.000 ton i byens eget kull­kraft­verk, mens res­ten eks­porte­res. Volu­met er ikke av betyd­ning for ver­dens­mar­ke­det, men sal­get er vik­tig for den rus­sis­ke gru­ve­by­en i Grønfjor­den, både øko­no­misk og for arbei­ds­plas­se­ne. Av nes­ten 400 men­nes­ker som bor i Bar­ents­burg job­ber omt­rent 150 i gru­ven. Det er man­ge Ukrai­ne­re blant dis­se.

Kullgruvedrift, Barentsburg

Gru­ve­drif­ten og rela­tert indus­tri i Bar­ents­burg vil ram­mes av de inter­nas­jo­na­le sanks­jo­nene.

Kull fra Bar­ents­burg ble først og fremst solgt til Stor­bri­tan­nia, men der vil man nep­pe fort­set­te med den­ne han­de­len. Det­te vil med­fø­re alvor­li­ge kon­sek­ven­ser for Bar­ents­burgs øko­no­misk drifts­grunn­lag. Byen har i alle år vært en kull­gru­ve­by. I yng­re år ble i til­legg turisme utvi­klet, men den­ne brans­jen er i stor grad kol­lap­set først på grunn av pan­de­mien og nå i sam­men­heng med den rus­sis­ke kri­gen og dens kon­sek­ven­ser på inter­nas­jo­nalt nivå. Der­med står kull­gru­ve­drift igjen som den enes­te indus­trien i Bar­ents­burg.

Et irri­ter­en­de inter­v­ju med kon­su­len i Bar­ents­burg

Sis­te uke – før de bru­ta­le bil­de­ne av gru­som­he­te­ne i But­cha gikk ver­den rundt – gav den rus­sis­ke kon­su­len i Bar­ents­burg et inter­v­ju til nettavisen.no hvor han kom med irri­ter­en­de uttal­el­ser. Kon­su­len sa at bil­de­ne som viser øde­leg­gel­ser i Mariu­pol i noen til­fel­ler var fals­ke eller fin­ger­te («sta­ged»). Iføl­ge kon­su­len viser de i and­re til­fel­ler øde­leg­gel­ser gjort av Ukrai­nas egne styr­ker. Vide­re beteg­net han nor­ske media gener­elt som «fake news» og at offi­si­el­le rus­sis­ke kana­ler, hvor han hen­ter informas­jo­nen sin fra, for­mid­ler sann­he­ten. I net­ta­vi­sens artikkel kan du se en video med inter­v­ju­et.

Bar­ents­burgs inn­byg­ge­re ser ut til å unn­gå poli­ti­s­ke dis­kus­jo­ner både blant hve­r­and­re og med media, som NRK fant ut under et besøk til den rus­sis­ke byen.

Innsam­ling av bid­rag: et hje­r­te for Ukrai­ne – hånd­la­get i Lon­gye­ar­by­en

For å bidra til en innsam­ling som støt­ter ukrain­s­ke krig­sof­re kan du kjø­pe et hje­r­te i ukrain­s­ke far­ger i spitsbergen-svalbard.no nett­bu­tik­ken. Hje­r­te­ne er hånd­la­get i Lon­gye­ar­by­en og over­s­kud­det går fulls­ten­dig til ukrain­s­ke krig­sof­re. Trykk her for mer informas­jon.

Toll­kon­troll på Sval­bard på grunn av den rus­sis­ke kri­gen i Ukrai­na

Toll­kon­trol­ler er hit­til ukjent på Sval­bard. Sval­bard­trak­ta­tens spe­si­el­le reg­ler med­fø­rer at skatt og tol­lav­gif­ter er mye lave­re på Sval­bard enn på fast­lan­det. Det fin­nes ingen moms og ingen impor­tav­gif­ter, og der­med er det hel­ler ingen grunn for å ha toll­kon­trol­ler.

Men er vil det bli for­an­drin­ger snart.

Svalbard lufthavn, tollkontroll

Sval­bard luft­havn: ingen toll­kon­troll, bare en isbjørn.
Men tollve­se­net vil snart være på plass.

Det har med den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na å gjø­re og med de inter­nas­jo­na­le sanks­jo­nene som man­ge land reager­te med etter ang­re­pet. Reg­je­rin­gen i Oslo øns­ker å sik­re at Rus­ser­ne ikke bru­ker Sval­bard som smut­t­hull for å importe­re varer til Russ­land som står på sansk­jons­lis­ter. Det er så langt mulig for­di det fin­nes ingen kon­troll på import på Sval­bard og det er skip­t­ra­fikk mel­lom den rus­sis­ke boset­nin­gen Bar­ents­burg og Rus­sia.

Der­for vil reg­je­rin­gen få toll­kon­troll på plass så snart som mulig. Iføl­ge NRK fikk Tollve­se­net opp­drag og mid­ler til å eta­ble­re en lokal tils­tede­væ­rel­se. Toll­kon­trol­ler skal være en rea­li­tet på Sval­bard så tid­lig som 1. mai.

Det opp­ly­ses at til­ta­ket skal ikke være per­ma­nent, men tollve­se­net skal bli på plass så len­ge det trengs.

Isbjørn-var­sel­sys­tem plan­lagt

Nor­ske myn­di­ghe­ter plan­leg­ger et isbjørn-var­sel­sys­tem i samar­bei­de med Nor­sk Polar­in­sti­tutt og Elon Musks satel­lit­ba­sert kom­mu­ni­kas­jons­sys­tem Star­link.

I den førs­te fasen av pros­jek­tet må alle isbjør­ner på Sval­bard uts­ty­res med lil­le sene­de­re som stil­les til rådi­ghet av Bill Gates. Dis­se vil sen­de en signal som fan­ges opp av Musks Star­link-satel­li­ter og sen­des vide­re via bak­kestas­jo­ner til Polar­in­sti­tuttet. Som resul­tat vil man da til enhver tid vite hvor isbjør­ne­ne på Sval­bard opp­hol­der seg.

Isbjørn med sender

Isbjørn med sen­der. Den nye gene­r­as­jo­nen vil bli mye mind­re, noe som også for­ven­tes til å kom­me dyre­nes vel­væ­re til gode.

Det­te skat­tet av data vil ikke bli offent­lig tilg­jen­ge­lig, men bru­ke­re vil kun­ne ned­las­te en app som fun­ge­rer på en måte lik som koro­na advar­sel appe­ne som man­ge bru­ker i dag. Appen vil vars­le i til­fel­le en isbjørn er i nær­he­ten. Bru­ke­re av pro-versjo­nen av appen vil kun­ne bru­ke en spe­si­ell funk­sjon som gjør at sen­der­ne som er instal­lert i bjør­nens øre­ne vil blin­ke kraf­tig, noe som vil øke dyrets sik­t­bar­het bety­de­lig – spe­sielt nyt­tig i mør­ket­iden. Alle versjo­ner av appen vil pro­du­se­re et høyd lyd så snart en isbjørn er nær­me­re enn 5 meter.

I frem­tiden kan det bli eks­tra funk­sjo­ner som kan kon­trol­lere isbjør­nens adferd. Der­med kan man eks­em­pel­vis få en aggres­siv bjørn til å snu og gå bort for å løse kon­flik­ter på en frede­lig måte.

Den førs­te versjo­nen av appen er for tiden i test­fa­sen. Release er plan­lagt 1. april 2222. Da vil den hel­ler ikke være tilg­jen­ge­lig her på Spitsbergen-Svalbard.no web­bu­tik­ken.

Den lyse vin­te­ren

Sval­bard­vin­te­ren på sitt bes­te. Den lyse vin­te­ren, eller «lys­vin­te­ren» – vin­ter i kom­bi­nasjon med lys som kan være utro­lig flott! Det er det man øns­ker seg på Sval­bard på den­ne årst­iden. Vi fikk jo mer­ke at det kan kom­me ganske så anner­le­des omk­ring mid­ten av mars når været vis­te seg på en rek­ke for­skjel­li­ge, men stort sett lite hyg­ge­li­ge måter. Men deret­ter kom vin­te­ren til­ba­ke med all sin prakt, ganske kraf­tig kul­de og mye sol­skinn. For alle som øns­ket seg ut på tur var det bare å kom­me i gang! 🙂

Snø, Nordenskiöld Land

Snø­lands­kap i Nor­dens­kiöld Land.

Og det var akku­rat det som vi gjor­de. Utro­lig flot­te vin­ter­opp­le­vel­ser. Lys­et kan være både spen­nen­de og vak­kert. Det begy­n­ner å bli litt smått med mør­ke og der­med også med nord­lys så langt mot nord. Men man kan fort­satt opp­le­ve time­lan­ge sol­ned­gan­ger som kan kas­te utro­lig vak­re far­ger over snø­lands­ka­pet. Etter vår­je­vndø­g­net (i år 20. mars) begy­n­ner nat­tens mør­ke å vike for mid­natt­so­la som er tyde­lig­vis ikke langt unna.

Frostrøyk i solnedgangens lys, Adventfjord

Frostrøyk i sol­ned­gan­gens lys i Advent­fjor­den, med fly­plas­sen i bak­grun­nen.

Vi gjor­de godt bruk av god­væ­ret. Her er noen inn­trykk av dis­se lyse vin­ter­d­a­ge­ne på Sval­bard mot slut­ten av mars mel­lom Advent­fjor­den, øst­kys­ten og Van Mijen­fjor­den:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Vær­kalei­do­skop

Værest den sis­te uka var stort sett ikke vel­dig opp­løf­ten­de, noe jeg alle­re­de skrev om tid­li­ge­re her på den­ne siden. På fre­dag pas­ser­te et polart lav­trykksom­rå­de Sval­bard og det før­te en del vide­re spen­nen­de væropp­le­vel­ser med seg. Det begy­nn­te hel­dig­vis med at det slut­tet å reg­ne og vi fikk litt snø og tem­pe­ra­tu­rer under fry­se­punk­tet, noe nok man­ge had­de leng­tet etter i fle­re dager. Det ble fak­ti­sk ikke vel­dig kal­dt, men bed­re enn ingen­ting.

Skitour, Adventdalen

Under den førs­te lil­le turen i Advent­da­len etter mel­te­væ­ret.

Det var nå en gang i alle fall noe bruk­bart.

Men det gikk ikke mer enn noen timer til vi fikk den nes­te spen­nen­de væropp­le­vel­sen i form av en ganske kraf­tig snøs­torm. Jeg vet fak­ti­sk ikke hvilken max vind­hasti­ghet vi had­de, men det var i hvert fall en ganske inter­es­sant opp­le­vel­se å være ute, og det kun­ne til og med være far­lig: ikke bare at det var van­ske­lig å se og å pus­te i den­ne vil­le blan­din­gen av vind og snø og at stor­men kun­ne blå­se deg over til enhver tid, men det var hel­ler ikke fritt for at gjen­stan­der fløy rundt. Det oppsto fak­ti­sk mind­re ska­der her og der, inklu­dert på gjen­stan­der som had­de vært ute i åre­vis.

Snøstorm, Longyearbyen

Snøs­torm i Lon­gye­ar­by­en.

Det­te lil­le even­ty­ret var ikke av lang vari­ghet hel­ler, og alle­re­de på lør­dag kun­ne vi nyte livet ute på en måte som kom­mer litt nær­me­re inn på det som de fles­te vil se for­an seg når de ten­ker på Sval­bard­vin­te­ren. Men vi må kon­sta­te­re at snø­for­hol­de­ne og der­med føret ble helt klart ikke bed­re i og rundt omk­ring Lon­gye­ar­by­en den­ne uken.

Men kan jo hen­de vi får litt mer snø igjen. Da er det vel å hol­de fin­gre­ne krys­set.

Elveneset, Sassenfjord

Vin­ter­lands­kap på Elve­ne­set i Sas­sen­fjor­den på lør­dag.

Det har all­tid vært et feno­men at snøs­mel­ting og vår­løs­ning kom­mer tid­li­ge­re i og ved Lon­gye­ar­by­en enn ellers på Sval­bard, uan­sett om det kom­mer etter kalen­de­ren og tar knek­ken på vin­te­ren for godt eller om det kom­mer alt­for tid­lig og nok bare mid­lerti­dig som den­ne gan­gen. Man kan nes­ten satse på at det er godt med snø, for­hold og kul­de e.g. i Sas­senda­len når det er full vår­løs­ning i Lon­gye­ar­by­en. Så snart du har lagt Lon­gye­ar­by­en og den førs­te delen av Advent­da­len bak deg har du alle sjan­ser å opp­le­ve gode vin­ter­for­hold i fle­re uker til.

Noen inn­trykk av været og for­hol­de­ne på fre­dag og lør­dag:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

… og tøf­fe tider: regn og var­me

«Tøf­fe tider» er selvføl­ge­lig en vel­dig rela­tiv bes­kri­vel­se av livet i Lon­gye­ar­by­en. Vi har et godt liv. Det er ingen bom­ber som fal­ler fra him­me­len. Bare regn. Men … regn! I mars! Ganske mye regn, og en god del av den hvi­te skjønn­he­ten rundt omk­ring oss are bor­te nå.

Lav­tryk­kom­rå­det som her­jer i Nord­at­lan­te­ren har suget mye varm luft nordover. Dis­se luft­mas­sene tar vind, regn og var­me med seg. Mye mer en man fak­ti­sk vil­le øns­ke seg.

Sval­bard smel­ter.

Longyearbyen: regn og snøsmelting

Lon­gye­ar­by­en: regn og smel­tevann har for­vand­let noen av vei­e­ne i dam­mer og bek­ker.

Det var i hvert fall mitt inn­trykk her i fle­re dager, uan­sett hvor du gikk og kik­ket. Vann komm fra him­me­len, vann far­ger snøen først grå og så enda mør­ke­re før den ble til vann og ska­pet sjøer på tund­ra­en som lå mer og mer åpen. Vann gikk i elve­ne som egent­lig bør lig­ge fros­ne i fle­re måne­der fre­mo­ver.

Gum­mi­støv­ler var et godt valg for en liten spa­ser­tur, gje­r­ne i kom­bi­nasjon med brod­der, det er bare så jæv­la glatt noen steder.

Longyearbyen: regn og snøsmelting

Avløp måt­te ska­pes man­ge steder for å for­hind­re flom.
Van­lig ruti­ne i mai og juni, men abso­lutt ingen hver­dags­sak i mars.

For de som vil­le dra på tur i Sval­bards win­ter­won­der­lands­kap var nok det bes­te – om ikke det enes­te – val­get å leg­ge seg på vent og fin­ne et alter­na­tiv i byen til Sval­bard fak­ti­sk er et win­ter­won­der­land igjen. Det har det ikke vært i fle­re dager, og det er det fort­satt ikke i skri­ven­de stund. Vin­te­ren vil uten tvil kom­me til­ba­ke, i dag var det alle­re­de snø isteden­for regn. Vin­te­ren tar bare en pau­se, den er jo ikke bor­te for godt. Det vil bli kal­dt igjen, og elve­ne og sjøe­ne på tund­ra­en vil snart fry­se igjen.

Spørsmå­let er om det vil kom­me nok snø for å lap­pe hul­le­ne i snøen i ter­ren­get. Det får man bare håpe. Det er så man­ge som øns­ker seg ut og på tur nå i mars og april, hove­d­vin­ter­se­son­gen på Sval­bard.

Svalbard: regn og snøsmelting

Snøs­ku­ter­tra­séer er blitt til slush og sjøer. Kjør du her har du en risi­ko for å bli sit­ten­de fast – og for å ska­de vege­tas­jo­nen under snø og vann.

Det er i mai at vår­løs­nin­ga vil ta knek­ken på vin­te­ren for godt.

Adventdalen: erosjonsskader på tundraen

Det er med god grunn at det ikke er lov til å kjø­re på mark som ikke er både snø­dekt og fros­sen. Det er noen som har en ganske libe­ral fram­gangs­må­te med hen­syn til den­ne loven, spe­sielt mot slut­ten av seson­gen eller under varm­vær­s­pe­ri­oder som nå. Bil­det viser hvor­dan resul­ta­tet ser ut, og det vil ta man­ge år uten vide­re forstyr­rel­ser for å bli bed­re igjen (Advent­da­len ved siden av vei­en. Bil­de tatt i juni 2019).

Spørsmå­let vil sik­kert kom­me om det er nå vær eller kli­ma. Mitt kort svar: det er litt av beg­ge to. Vær og kli­ma er van­ske­lig å skil­le mel­lom når det er snakk om meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter. Beg­ge to er for­skjel­li­ge per­spek­tiv, først og fremst på for­skjel­li­ge tids­ska­la­er, på de sam­me feno­me­ne­ne, som sam­let bes­kri­ver atmos­fe­rens til­stand. Blant annet tem­pe­ra­tur, ned­bør, vind, luft­trykk og luft­fuk­ti­ghet, for å nev­ne de vik­tigs­te. Vær er det du kan se, føle og måle der og da. Hvis du sam­ler obser­vasjo­nene i man­ge år og blan­der dem sam­men for a ekstra­he­re gjen­noms­nitts­ver­dier osv, så tar du klim­pa­per­spek­ti­vet.

Så det er van­ske­lig å si om den­ne ukens var­me og våte dager vil­le ha skjedd uten kli­ma­en­drin­ge­ne. Vitenska­pet har gjort vik­ti­ge frams­kritt ved å bedøm­me sli­ke spørsmål i de sis­te åre­ne. Det vil­le vært spen­nen­de å høre hva eks­per­te­ne har å si om den­ne ukens meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter på Sval­bard, og hva slags resul­ta­ter deres model­l­er vil­le pro­du­se­re.

Alt som jeg kan gjø­re her og nå er å gjø­re noen gjet­nin­ger på bak­grunn av det som vi vet om kli­ma­en­drin­ger. Ten­den­sen som de fører med seg for Sval­bard er stort sett ganske klar: været blir mind­re sta­bilt, det blir mer vind, mer ned­bør og spe­sielt mer regn om vin­te­ren.

Det er de som nå vil si at en dag eller to med regn var ikke noe ukjent for 100 år siden hel­ler. Og det er jo sant. Men både frek­ven­sen og inten­site­ten til sli­ke epi­so­der øker, og det er noe som klart kan knyt­tes til kli­ma­en­drin­ge­ne i vår tid.

Der­med er det rime­lig å anta at kli­ma­en­drin­ger har hatt en sterk inn­fly­tel­se på vær­for­lø­pet i den­ne uken på Sval­bard. Det vil­le kanskje gå litt for langt å si at uten kli­ma­en­drin­ge­ne vil­le vi ikke hatt den­ne ukens for­bi­gåen­de vår­løs­ning. Men man kan vel si at den med stor sann­syn­li­ghet vil­le vært kor­te­re og mind­re intens. Men fak­ti­sk har vi hatt regn og tem­pe­ra­tu­rer omk­ring 5 varm­e­gra­der i fle­re dager. I mid­ten av mars, på Sval­bard!

Det fin­nes folk som har bodd her i man­ge år og som har sett man­ge vin­trer kom­me og gå og som ser med for­bau­sel­se på alt som fly­ter og flom­mer i by og mark. Og alle de som kom opp net­topp den­ne uken for å opp­le­ve Sval­bards win­ter­won­der­land … vel, hva kan jeg si. Feil plass, feil tid. Jeg syn­es litt synd på dem.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Gode tider …

Sval­bard i den lyse vin­te­ren, slik som den skal være. Snø, is og kul­de. Så langt had­de det ikke vært noen av de beryk­te­de lav­tryk­kom­rå­der med varm­luft, tem­pe­ra­tu­rer over null, regn og smel­ten­de snø, til men­nes­ke­nes og dyre­nes stor gle­de.

Adventdalen, Pingos

Vin­ter på Sval­bard. Pin­go­er i Advent­da­len

Også til vår stor gle­de. Vi tok anled­nin­gen til fle­re vak­re turer til å nyte natu­ren og livet ute i Lon­gye­ar­by­ens nære og mind­re nære omgi­vel­ser, på godt kjen­te og mind­re godt kjen­te ruter.

Man lærer jo så len­ge man lever, og det gjel­der abso­lutt også i Ark­tis, eller kanskje enda mer. Jeg fant ut at en stein­h­aug gjemt under snø kan ikke anbe­fa­les å bru­kes som brem­se etter en rask nedo­ver­tur på en bratt bak­ke. Det anbe­fa­les hel­ler ikke å for­la­te snø­mo­bi­len fre­mo­ver med hodet (under hjel­men, helt etter for­skrift) gjen­nom vin­dskje­r­men. Noe som jeg kun­ne fak­ti­sk ha tenkt meg før 😉 det var ikke på en av de van­li­ge turist­ru­tene.

Men mind­re even­tyr som det­te er en del av tur­li­vet, og så len­ge det ikke skjer noe uto­ver en knust vin­dskje­rm er det ikke noe far­lig med et. Vi had­de noen fan­tas­ti­s­ke dager i Sval­bard­na­tu­ren, slik som den skal være på den­ne årst­iden.
Her føl­ger noen inn­trykk av dis­se ture­ne mel­lom Lon­gye­ar­by­en, Nord­manns­fon­na og Tem­pel­fjor­den:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sval­bard Rei­se­livs­råd rår med­lem­me­ne fra å kjø­pe tje­nes­ter i rus­sis­ke boset­nin­ger

Med bak­grunn i Putins krig mot Ukrai­na anbe­fa­ler Sval­bard Rei­se­livs­råd sine med­lem­mer å ikke bru­ke pen­ger i Bar­ents­burg og Pyra­mi­den.

Barentsburg: bryggeri

Tid­li­ge­re popu­lært, nå kon­tro­ver­sielt: bryg­ge­riet i Bar­ents­burg.

Det var bare for noen dager siden at Sval­bard Rei­se­livs­råd gikk ut med det mots­at­te og begrun­net det­te med at boi­kott og sanks­jo­ner bur­de skje på stat­lig nivå men ikke lokalt. Den nye helom­ven­din­gen kom­mer nok fra at man­ge argu­men­ter­te at det er den rus­sis­ke sta­ten som eier de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne på Sval­bard gjen­nom Trus­ten Ark­ti­ku­gol. Trus­ten eier infra­struk­tu­ren, gru­ve­ne og turist­virksom­he­ten. Der­med kan man si at man fin­an­sie­rer den rus­sis­ke reg­je­rin­gen ved å kjø­pe tje­nes­ter og suve­ni­rer i Bar­ents­burg eller Pyra­mi­den.

Sval­bard Rei­se­livs­råd anbe­fa­ler ikke boi­kott av de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne, men frarå­der å bru­ke pen­ger der. Turer spe­sielt til Bar­ents­burg var i hvert fall vel­dig popu­læ­re til Putin gikk til angrep mot Ukrai­na. Det var van­lig på dis­se ture­ne med en lunsj i Bar­ents­burg og med en tur til suve­nir­bu­tik­ken. Man­ge tur­ope­ra­tø­rer vil nå slut­te med det.

Men ikke alle. Bes­lut­nin­gen er bare en vei­le­der, men på ingen måte for­plik­ten­de. Og det er de i brans­jen som sier at en slik boi­kott av tje­nes­ter og varer vil ram­me feil folk, nem­lig lokal­be­fol­k­nin­gen. Det er man­ge Ukrai­ne­re blant dem som bor i Bar­ents­burg.

Enhver tur­ope­ra­tør vil fort­satt bestem­me selv om turer til Bar­ents­burg og Pyra­mi­den vil fort­satt være en del av til­bu­det og hvilke tje­nes­ter inklu­de­res på dis­se ture­ne.

Sol­fest i Lon­gye­ar­by­en

Sol­fes­ten er et tra­dis­jo­nelt høy­de­punkt i kalen­de­ren for man­ge om bor i Lon­gye­ar­by­en. Solas og lys­ets til­ba­ke­komst fei­res den 8. mars når solas førs­te direk­te strå­ler når Skjæ­rin­ga, Lon­gye­ar­by­ens elds­te del. Da sam­ler man seg ved den gam­le syke­hu­s­trap­pa i nær­he­ten av kir­ken.

Solfest, Longyearbyen

Sol­fest i Lon­gye­ar­by­en.

Og det sam­me skjed­de i god tra­dis­jon den­ne gan­gen også, selv om skye­ne på hor­i­son­ten i sør truet med å øde­leg­ge litt av moro­en. Man­ge fast­bo­en­de og turis­ter møt­te opp for å hyl­le sola. Det tra­dis­jo­nel­le pro­gram­met inklu­de­rer en del musikk, og når sola tyde­lig­vis kjem­pet med å kom­me gjen­nom skye­ne omt­rent kl. 12.45 var det man­ge som hei­et med den gam­le san­gen «sol, sol, kom igjen, sola er min bes­te venn!» Og da kom sola fak­ti­sk frem gjen­nom et hull mel­lom sky­er og fjell, til for­sam­lin­gens store gle­de! Et fan­tas­ti­sk øye­b­likk.

Solfest, Longyearbyen

Sol­fest i Lon­gye­ar­by­en: «Here comes the sun» 🙂

Snakk om flaks – bare noen minut­ter sene­re forsvant hor­i­son­ten igjen bak skye­ne.

Sol­fes­ten varer fak­ti­sk i en uke og inklu­de­rer en hel serie av kul­tu­rel­le arran­ge­men­ter, men noen av dem, inklu­dert den tra­dis­jo­nel­le sol­fest­re­vy­en, måt­te for tiden avly­ses for­di det er man­ge av kunst­ne­re som for tiden sli­ter med koro­na. Det er plan­lagt å ta igjen med dis­se arran­ge­men­te­ne om noen uker.

Fra Farm­ham­na til Lon­gye­ar­by­en

Da er jeg til­ba­ke i Lon­gye­ar­by­en etter fem uker i Farm­ham­na. Til­ba­ke til sivi­li­sas­jo­nen – javel, i ordets litt vide­re forstand. I tide for årets sol­fes­ti­val – fak­ti­sk num­mer to for meg i år, for vi had­de jo alle­re­de sol­fes­ti­val i Farm­ham­na den 16. febru­ar 🙂

Min tid i Farm­ham­na var helt fan­tas­ti­sk. Man­ge flot­te opp­le­vel­ser i vak­re omgi­vel­ser, mye tid uten­dørs. Lære­rik. Sånt skal det være på en fangststas­jon. En god til­væ­rel­se for en sjel sul­ten på livet i ark­tis og mye føde for kame­ra­en.

Men nå er den­ne kapit­te­len his­to­rie. Jeg var litt lat med tan­ke på rei­se­b­log­gen, det må jeg nok kom­me til­ba­ke til. Men det får nå ven­te litt.

Farm­ham­na er ikke helt på ver­dens ytters­te ytter­kant, men belig­gen­he­ten kan nå nep­pe bes­kri­ves som sen­tral hel­ler. Å kom­me dit og til­ba­ke er ikke nød­ven­dig­vis selvgåen­de, som dis­se bil­de­ne kanskje illus­tre­rer:

Dønninger

Døn­nin­ger kan all­tid gjø­re livet van­ske­lig på ves­t­kys­ten …

Så langt ser det ut som om det blir et godt isår på Sval­bard, i den forstand at det er ganske mye is nå i for­hold til det som vi har sett i de sis­te åre­ne, som iskar­tet viser klart. Alt­for ofte har det vært nep­pe noe is i det hele tatt i Sval­bards far­vann på den­ne årst­iden.

Is

… og dri­vis er ikke noe ukjent feno­men på Sval­bard hel­ler.

Også rundt omk­ring Farm­ham­na har det vært en god del is de sis­te uke­ne. Noen gan­ger var den lil­le hal­vøya fak­ti­sk helt avsper­ret av dri­vi­sen. Ikke nød­ven­dig­vis den helt tun­ge isbak­sen, men nok til å hol­de en båt bort fra kys­ten.

Pannekakeis

Sånt har det vært nes­ten hele tiden i Farm­ham­na de sis­te uke­ne.

Kom­bi­nasjo­nen av døn­nin­ger på ytter­si­den av den lil­le hal­vøya og is på inner­si­den har gjort det litt spen­nen­de å få manns­ka­pet utveks­let. Jeg skul­le dra og Rico skul­le få fami­li­en sin igjen. Vi fikk det jo gjort. Hen­ningsen-gjen­gen fra Hen­ningsen Trans­port og Gui­ding i Lon­gye­ar­by­en gjor­de en fan­tas­ti­sk jobb med det lil­le men kraf­ti­ge ski­pet Farm (ja, det fin­nes en sam­men­heng mel­lom båten og stedet, som nav­net anty­der) og spe­sielt med zodiac’en for å få folk og frakt inn og ut under kre­ven­de for­hold.

Zodiac i drivisen

Zodiac i dri­vi­sen.

Det var en liten gjeng ombord inklu­dert Kris­ti­na som skul­le besø­ke fangststas­jo­nen, men det skul­le ikke bli tak­ket dagens van­ske­li­ge for­hold. De fikk fak­ti­sk litt rock’n’roll ombord på grunn av havets døn­nin­ger. Til syven­de og sist var det bare å si seg fornøyd med at vi fikk hove­d­de­len av ope­ras­jo­nen gjort. Ingen­ting er garan­tert på sli­ke steder!

Farm

Farm i posis­ji­on i Farm­ham­na.

Sval­bard Rei­se­livs­råd imot boi­kott av Bar­ents­burg og Pyra­mi­den

Mens Putins bru­tal angreps­k­rig her­jer i Ukrai­na er det man­ge i Lon­gye­ar­by­en som lurer på hvor­dan man skal for­hol­de seg til de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne på Sval­bard, Bar­ents­burg og Pyra­mi­den. Blant Bar­ents­burgs 300-400 inn­byg­ge­re er man­ge Ukrai­ne­re, mens Pyra­mi­den er stort sett for­lått.

Den vik­ti­ge vin­ter­se­son­gen har begy­nt, og man­ge i rei­se­livs­brans­jen har et sterkt øns­ke om en nor­mal – en god – sesong, etter to vel­dig van­ske­li­ge år med koro­na. Dags­tu­rer til Bar­ents­burg er blant brans­jens mest popu­læ­re til­bud. Pyra­mi­den er også en vik­tig desti­nasjon, men om vin­te­ren ikke i sam­me stør­rel­ses­or­den som Bar­ents­burg for­di turen til Pyra­mi­den er et godt stykke leng­re og en ganske kre­ven­de dags­tur for mind­re snøs­ku­ter­van­te folk.

Nå er det man­ge i brans­jen som dis­ku­te­rer om man fort­satt skal til­by turer til de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne i kri­sens skyg­ge. Sval­bard Rei­se­livs­råd har tatt saken opp og dis­ku­tert den både blant sine med­lem­mer og med myn­di­ghe­te­ne.

Barentsburg

Bar­ents­burg: van­lig­vis et popu­lært tur­m­ål, nå omstridt.

Rei­se­livs­rå­det kon­klu­de­rer med at man vil ikke utø­ve en boi­kott på brans­je­ni­vå. Orga­ni­sas­jo­nen sier at sanks­jo­ner skal utø­ves av stat­li­ge aktø­rer, men ikke av pri­va­te på lokalt nivå, og at man har fått indi­kert fra offi­si­ell hold at sli­ke loka­le sanks­jo­ner er hel­ler ikke øns­ket fra sta­tens side. Der øns­ker man i mot­set­ning et nor­malt for­hold på lokalt nivå. Uto­ver det­te sier Rei­se­livs­rå­det at en boi­kott vil mest sann­syn­lig lokal­be­fol­k­nin­gen men ikke Putin, hans reg­je­ring eller and­re som er ansvar­li­ge for de kri­gen og de rus­sis­ke for­bry­tel­se­ne ellers i Ukrai­na. Der­for gir brans­je­for­bun­det ingen anbe­fa­ling til en gene­rell boi­kott, som Sval­bard­pos­ten beret­ter.

Noen i brans­jen had­de oppfor­dret Rei­se­livs­rå­det til å kom­me men en slik boi­kott, og det er kun­der som avly­ser sine turer. Iføl­ge Rei­se­livs­rå­det skal alle bedrif­ter selv bestem­me om de skal fort­set­te med til­bud som inklu­de­rer Bar­ents­burg og Pyra­mi­den, og den enkel­te kun­den vel­ger uan­sett helt fritt om en slik tur fort­satt står på ønske­lis­ten eller ikke.

Svart febru­ar

Jeg had­de selvføl­ge­lig alle­re­de gått en stund med tan­ken om å skri­ve noe her. Men livet i Farm­ham­na fore­går for det mes­te off­line og det er godt.

Og nå er ver­den for­an­d­ret på en for­fer­de­lig måte. Farm­ham­nas inn­byg­ge­re (vi er for tiden 2 her) er fulls­ten­dig i sjokk over nyhe­te­ne. Det føles helt galt, rett og slett ingen plass hjem­me, å skri­ve uan­sett om natu­rens skjønn­he­ter og om det enk­le, gode livet på en fangststas­jon mens ver­den er i brann and­re steder.

Det er litt i over­kant av 40 kilo­me­ter til Bar­ents­burg. Det hen­der at vi kan se byens lys reflek­tert på lave sky­er. Det er ikke langt i det hele tatt. Bar­ents­burg er, som kjent, en rus­sisk gru­ve­by, men det er man­ge ukrai­ne­re blant de 300-400 inn­byg­ge­re. Så langt lever rus­se­re og ukrai­ne­re i fred med hve­r­and­re i den lil­le byen i Grønfjor­den, i hvert fall så langt man vet. Det gjel­der også i tiden fra og med 2014, da Russ­land okku­pert Krim-hal­vøya og skap­te en døde­lig kon­flikt i Ukrai­nas øst­li­ge regio­ner. Men hvor­dan går det i Bar­ents­burg nå? Hva ten­ker og føler men­nes­ke­ne som bor der nå, nabo­er og kol­le­ga­er fra land som nå er i åpen krig med hve­r­and­re? Det går uto­ver mine fore­stil­lings­ev­ner. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se er ruti­ne­mes­sig i kon­takt med Bar­ents­burg og han beret­ter om en «god og nor­mal dia­log», uten å gå inn i vide­re detal­jer.

Så jeg avs­lut­ter den­ne febru­ar­ens bid­rag på den­ne siden med det­te bil­det, som blir for tiden ofte delt i sosia­le medi­er for å gi uttrykk for for­fer­de­l­sen over situas­jo­ne, pro­test mot den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na og avs­ky mot de ansvar­li­ge.

Ukraina

Ukrai­na

Tilbake

Nyhetene er i fra 05.12.2022 klokken 00:25:49 (GMT+1)
css.php