«Svalbardpakke 2» er statens andre koronapakke som skal hjelpe lokale bedrifter i Longyearbyen spesielt i reiselivsbransjen. Pakken inkluderer 40 millioner kroner og ble vedtatt i Stortinget allerede 23. februar for å hjelpe bedrifter som lider av akutt likviditetsmangel. Men noen lokale bedrifter opplever kompensasjonsordningen som diskriminerende.
Longyearbyen Lokalstyre skrev i en
Schon in einer pressemelding den 9. mars: «Ellers nevner lokalstyreleder Arild Olsen at lokalstyret vil spille inn kriterier som ellers understøtter norsk svalbardpolitikk. Det mest åpenbare her er forhold som sikrer et godt arbeidsliv, men også virksomhetens tilhørighet kommer til å bli et kriteria. Eksempelvis at ansvarlige selskaper er 100 % norsk eid samt at aksjeselskaper minimum er 34 % eiet av norske statsborgere og skattemessig registrert i Longyearbyen. Alternativet vil være at virksomheten har drevet på Svalbard og har ordnede arbeidsforhold f.eks. i minimum 5 år.»
Dette var en foreløpig pressemelding. Tidsrommet som selskaper som ikke er i norsk eierskap som beskrevet må ha vært lokalt aktive ble senere utvidet til 10 år. Dette skaper nå vanskeligheter for flere bedrifter.
For å forebygge misforståelser: det er utelukkende snakk om norske bedrifter, registert i Brønnøysund registrene, som er basert og aktiv i Longyearbyen. Det er uansett ikke snakk om selskaper fra andere steder eller til og med andre land.
Svalbardtraktatens ånd er i første omgang likhet uansett nasjonalitet, men noen er av og til likere enn andre (Syttende mai i Longyearbyen).
Men ny er det altså eierens nasjonalitet som skal være avgjørende. Dette inkluderer tilfeller hvor vedkommende har vært bosatt i Longyearbyen i mange år, har bidratt til den lokale utviklingen med egen bedrift, skapt lokale arbeidsplasser og betalt Svalbardskatt. Regelverket det er snakk om her er ikke ment å forebygge misbruk og bedrageri, det er ment å utelukke ikke-norske fastboende som bidrar med lokal virksomhet.
Det vil neppe overraske at det finnes dem som opplever dette som diskrimerende. Marcel Schütz har vært aktiv i Longyearbyen med firmaet sitt, Spitzbergen Reisen, siden 2016 i dagens form etter å ha begynt med forgjengeren i 2012, som han fortalte til Svalbardposten. Schütz har satset stort i Longyearbyen med Spitzbergen Reisen, blant annet i losji og bespisning av selskapets gjester. Gjennom Spitzbergen Reisen har han skapt lokale arbeidsplasser – det seks helårsstilliger plus saisonansatte for pandemien startet – og selvfølgelig betaler selskapet skatt lokalt etter norske regler. Ikke å bli inkludert når staten hjelper bedrifter som har havnet i vanskelig farvann på grunn av pandemien, etter å ha bidratt gjennom flere år til den lokale utviklingen med skatt, investisjoner og arbeidsplasser, opplever Schütz som urettferdig.
Det er 5 eller 6 bedrifter ut av 76 som er medlemmer i Visit Svalbard som kan være berørt. Schütz krever at paragraf 5 i kompensasjonsordningen revurderes eller – helst – fjernes.
Lokalstyreleder Olsen sier «Norge har en internasjonal forpliktelse i EØS-avtalen (Statsstøtteregelverket) som fastlands-Norge må følge innenfor tilskuddsforvaltning. EØS-avtalen regulerer Norges tilgang og handel med det «indre marked» i EU og hvordan Norge som nasjonal skal forvalte nasjonale tilskuddsordninger. Svalbard er ikke en del av EØS-området og Norge står friere til å føre sin egen politikk, selvsagt tuftet på Svalbardtraktaten, …» og «Men Longyearbyen lokalstyre vurderer også om eier(ne) er norske eller utenlandske statsborgere. Dette er en praktisk tilnærming til de svalbardpolitiske målsettingene», ifølge Svalbardposten.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.