spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → januar, 2020

Måneds-Arkiv: januar 2020 − Nyheter og Reiseblogg


Isbjørnen døde i helikopteret

Isbjørnen som ble bedøvet og fløyet ut i går kveld døde under transporten i helikopteret, som Sysselmannen opplyser.

Dødsårsaken er så langt ukjent og skal snart kartlegges gjennom en obduksjon.

Betäubter Eisbär

En bedøvet isbjørn skal transporteres til Nordaustlandet (arkivbilde, 2016).

Det heter at det er snakk om en binne som var ikke merket.

Det er klart at en bedøvelse er ikke helt uten risiko, spesielt hvis vekt og helsetilstand til “pasienten” er stort sett ukjent. Utover dette er alt spekulasjon til resultatet til obduksjonen foreligger.

Isbjørn ved Longyearbyen bedøvet og fløyet ut til Kinnvika

Igjen ble en isbjørn sett i Longyearbyen-området. Det var på torsdag (30.01.) kveld at bjørnen ble sett på Hotellneset, ikke langt fra flyplassen.

Bedøvet isbjørn

En bedøvet isbjørn forberedes til transport til Kinnvika (arkivbilde 2016).

Sysselmannen jaget bjørnen med helikopteret over Adventfjorden til Hiorthhamn. Senere ble den bedøvet og fløyet ut til KinnvikaNordaustlandet, omtrent 200 km nord for Longyearbyen. Det er lite sannsynlig at denne bjørnen dukker opp igjen veldig snart, selv om distansen og terrenget byr ikke på uoverkommelige hindringer for en isbjørn. Men sannsynligheten at denne bjørnen har både orientering og motivasjon til å vende direkte tilbake til Longyearbyen er liten.

Siste gang at en isbjørn ble bedøvet i Longyearbyen-området og fløyet ut var i april 2016. Det var denne bjørnen som dukket opp i Longyearbyen i slutten av desember og som ble avlivet på nyttårsdagen.

Sysselmannen opplyser på Facebook at Polarinstituttets eksperter var til stede under hele operasjonen.

Nye regler for ferdsel i Nasjonalparkene Sør Spitsbergen og Nord Spitsbergen

Det finnes en del nye regler innenfor Sør Spitsbergen Nasjonalpark og Nord Spitsbergen Nasjonalpark, som dekker store deler av Spitsbergens vestkyst: „Forskriften om nasjonalparkene Sør- Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen, om naturreservatene Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard, og om naturreservatene for fugl på Svalbard“ ble vedtatt av Statsrådet den 20. desember 2019.

Liefdefjord fuglereservat: Andøyane

Nytt fuglereservat Liefdefjorden: Andøyane (avbildet), Stasjonsøyane, Måkeøyane og Lernerøyane er nå vernet. Her kan ærfugl eller andre arter ha sine reir bak hver drivvedtømme, så det har aldri vært en god idé å gå i land her i hekkesesongen. Nå er øyene fredet i sesongen.

Dette inkluderer flere viktige endringer først og fremst for skipsbasert turisme som ekspedisjonsledere sammen med guider må sette seg inn i nå. Det samme gjelder alle som ferdes individuelt i disse områdene, som f.eks. private seilbåter.

De viktigste endringene er

  • Det finnes et nytt fuglereservat „Liefdefjorden“ som innbefatter Andøyane, Stasjonsøyane, Måkeøyane og Lernerøyane. Som i fuglereservatene ellers gjelder det et ferdselsforbud på og rundt disse øyene som inkluderer farvannet inntil 300 m ut fra kysten. Dette gjelder på saisonbasis f.o.m. 15. mai og t.o.m. 15. august.
    Det er den viktigste endringen for skipsbasert turisme og den eneste som i praksis innebærer relevante begrensninger ved steder som ofte ble besøkt.
  • Fuglereservatet Blomstrandhamna på nordsiden av Blomstrandhalvøya utvides og inkluderer nå også Indre Breøya.
  • Det er nå et helårig ferdselsforbud i et område rundt Trollkjeldene som ligger flere kilometer fra kysten sør for Bockfjorden. Området er inntegnet på et kart og definert av et sett koordinater. Trollkjeldene er ikke blant lokalitetene som ble mye besøkt.
    Jotunkjeldene som ligger ved kysten og som ble mye besøkt er ikke inkludert i ferdselsforbudet, her er det fortsatt lov å ferdes aktsomt.
  • Nye stedsspesifikke retningslinjer kreves ved flere lokaliteter som inkluderer Ytre Norskøya, Sallyhamna og Smeerenburg nordvest på Spitsbergen, Signehamna og Fjortende Julibukta i Krossfjorden, Fuglehuken på Prins Karls Forland, Ahlstrandhalvøya i Van Keulenfjorden, Gnålodden og Gåshamna som begge ligger i Hornsundet.
  • Utrolig nok ble noen regler faktisk forenklet: ikke-motoriserte fartøy som kajakker får nå lov til å passere langs land innenfor grensene for fuglereservatet ved Prins Heinrichøya og Mietheholmen i Kongsfjorden. Det samme gjelder også Boheman naturreservat for fugl vest for Bohemanneset i Isfjorden. Her får padlere nå passere mellom øyene og land og slipper en lang tur ut på fjorden. Dette gjelder bare båter uten motor.
  • Toalett- og gråvann må ikke slippes ut innen 500 meter ut fra kysten. Dette gjaldt så langt bare i naturreservatene, men det ble nå utvidet til å gjelde også i nasjonalparkene.
  • Motorisert ferdsel er ikke tillatt i naturreservatene (slik har det alltid vært) og i fuglereservatene (det samme gjelder her, men det ble nå presisert). Men det finnes en viktig unntakelse: det er lov å bruke snøskuter i fuglereservatet Kapp Linné til 14. mai.
Trollkjeldene, Bockfjorden

Trollkjeldene i Bockfjorden: her må man fra nå av holde mer avstand. Jotunkjeldene som ligger nærmere kysten og ofte blir besøkt ble ikke regulert.

Ellers gjelder de samme reglene som før, inkludert at det er lov til trålfiske i dybder større enn 100 meter.

Det finnes flere endringer som først og fremst gjelder formuleringer uten at det følger endringer i praksis. Eksempelvis heter fuglereservatene nå offisielt „naturreservater for fugler“ for a presisere at de er naturreservater med særregler.

Det var ikke alt

Fremtiden vil bringe flere endringer: for tiden er nye „Forvaltnings- og verneplaner for Sentral-Spitsbergen“ under utarbeiding. Her kan det komme endringer i viktige områder som Isfjorden, Adventdalen og Van Mijenfjorden. Blant foreslagene er et omfattende tungoljeforbud og en begrensning på størrelse av skip som får lov til å seile i disse farvannene. Men denne prosessen er for tiden i en tidlig fase.

Bot for støy ved fuglefjell

En turoperatør har fått en bot på 30.000 kroner fra Sysselmannen for forstyrrelse av hekkende fugler på Ossian Sarsfjellet i Kongsfjorden. Turoperatørens skip hadde ankret opp i nærheten av fuglekolonien slik at bråket fra ankerkjettingen forårsaket fortyrrelse blant fuglene, mest polarlomvier og krykkjer.

Ossian Sarsfjellet

Polarlomvier og krykkjer (bakerst, med unger) på Ossian Sarsfjellet.

Forstyrrelser av hekkende fugler kan ha alvorlige økologiske konsekvenser. Egg eller unger kan falle ut av reiret som gjerne befinner seg på smale nubber på bratte fjellvegger, og ismåka benytter gjerne anledningen til å plyndre forlatte reirer.

Isbjørn tilbake til Bolterdalen

Isbjørnen som Sysselmannen skremte bort mot Tverrdalen kom tilbake til Bolterdalen. Det er veldig sannsynlig at det dreier seg om den samme bjørnen som et turfølge med 4 hundesleder hadde et næropplevelse med på onsdag. Etter dette møtet rykket Sysselmannen ut med helikopteret for å skremme bjørnen bort sørover til Tverrdalen. Tanken var at dyret ville, etter en hvil, forhåpentligvis fortsette sørover mot Reindalen.

Men slik ble det altså ikke. På torsdag var det Tommy Jordbrudal sammen med en kollega som møtte bjørnen på Scott Turnerbreen innerst i Bolterdalen. Tommy driver et firma som tilbyr hundesledeturer i området og var ute for å undersøke forholdene på breen som er et populært turmål med hundesleder.
Det finnes en isgrotte her, og Bolterdalen er et skuterfritt område, noe som betyr at turfolk kan ferdes i naturen uten støy fra motorisert trafikk. Det er kun fastboende som har lov til å bruke skuter der til og med slutten av februar, men i hovedsesongen, i mars og april, er hele området skuterfritt

Men det er åpenbart ikke isbjørnfritt. Tommy og andremannen stod plutselig overfor bjørnen som var bare noen få meter borte og hold på med å undersøke skuteren. Til og med et varselskudd med en kraftig revolver gjorde ikke noe inntrykk på dyret.

Bolterdalen

Bolterdalen (sett fra Soleietoppen): ikke noe isbjørnfritt område.
Scott Turnerbreen sees til venstre.

Tommy sier at han har drevet med turer i Bolterdalen i 12 år uten å ha sett noe tegn til isbjørn der før denne torsdagen som han sikkert ikke vil glemme så snart. Nå måtte Sysselmannen ut igjen med helikopteret.

Denne forfatteren håper at han ikke må skrive igjen om hendelser hvor mennesker eller dyr kommer til skade.

Regjeringen vurderer krav om sertifisering av guider på Svalbard

Diskusjonen om sertifisering av guider på Svalbard og i polare strøk ellers er ikke ny, men nå har regjeringen satt saken i sving: på regjeringens hjemmeside heter det at man vil ha sertifiserte guider på Svalbard.

Så langt er “guide” et yrke som er åpent for alle som ønsker å prøve seg. Det har i praksis fungert bra i mange år når turisme på Svalbard var av begrenset omfang og preget av entusiaster som hadde bygd opp relevant erfaring og kompetanse gjennom et livstil preget av opphold i naturen. Disse klarte stort sett bra å ta vare på et begrenset antall turister i Svalbardnaturen, vinter og sommer, med ski, hundeslede eller snøskuter, båt, skip eller til fots.

Men mye har skjedd de siste årene. Det er mange nye spillere på markedet som ønsker å være med i bransjen på Svalbard, hvor det er nå snakk om en god del penger som mange vil gerne ha en del av. Det er nå snakk om et market med store omsetninger og ikke lenger en nisje for entusiaster med stor idealisme og mye innsats. Slike folk finnes selvfølgelig fortsatt, men de preger ikke lenger det totale bildet.

Med et marked som vokser, øker selvfølgelig også behovet for guider, og det er ikke få som sier at de ikke er alltid fornøyd med det de ser når de opplever guidede turer ute i feltet.

Touristen mit Guides: Motorschlitten, Colesdalen

Turistfølge med guide i Colesdalen:
så langt er det fritt fram for alle som ønsker å prøve seg som guide.

Det er ikke bare irriterende, men har også konsekvenser for sikkerheten. Svalbardguider håndterer våpen, båter, snøskuter, hundesleder osv., de har med arktiske værforhold å gjøre, må regne med å møte isbjørn i feltet til enhver tid og har stort ansvar for sikkerheten av folkene de er ute med. Utover dette er guiden et nøkkelelement med tanke på natur- og kulturminnevern: det er fullt mulig å besøke kulturminner, vandre i naturen og oppleve dyrelivet på en sikker måte uten å ødelegge eller forstyrre, men det er også fort gjort å tråkke på sårbare kulturminner eller vegetasjon eller å forstyrre dyr. Det er ofte guiden som utgjør forskjellen i denne delikate balansen. Kvalifiserte guider er da absolutt et alternativ sammenlignet med å stenge lokaliteter eller til og med store områder, noe som ble diskutert for ikke mye mer enn 10 år siden.

Sånn sett virker det nesten forunderlig at adgang til å være guide ikke allerede har blitt begrenset med minimumskrav til kvalifikasjon og sertifisering. Til og med Visit Svalbard har nå uttalt seg positivt til dette, med forventninger til å være involvert i prosessen fra starten. Alle vet at en eventuell ulykke hvor mangel på kompetanse spiller en rolle kan få store konsekvenser for hele bransjen. Det er noe som lokale guider har forstått for lenge siden, som Svalbard Guide Association sier.

I tillegg oppfatter erfarne guider det selvfølgelig som irriterende når nye kollegaer som åpenbart mangler relevante kvalifikasjoner kommer inn, noe som også kan legge uønsket press på arbeidsforholdene i bransjen. Det er nok mange som har vært med en stund som kunne tenke seg mer anerkjennelse, noe som innskrenket adgang til guidejobben gjennom sertifisering kunne bidra til.

Men Svalbards isbreer vil nok minke litt mer før saken eventuelt er i boks: så langt har regjeringen bare uttalt å ville “nå vurdere å innføre krav om sertifisering av guider”. Behovet er man nok klar over til og med på høyt politisk nivå i Oslo, men til man kommer så langt er det mange praktiske spørsmål som man må finne svar på: hva slags krav man setter, hvem står for kvalifisering og sertifisering og hvor og når dette skal skje.

Møte med isbjørn i Bolterdalen

Igjen ble en isbjørn sett i nærheten av Longyearbyen. Denne gangen var det et turfølge med 4 hundespann som faktisk kom veldig tett på en isbjørn i Bolterdalen. Gruppen var på vei tilbake fra Scott Turnerbreen til hundegården til Green Dog og turen nærmet seg slutten da bjørnen plutselig sto på brinken rett ved siden av ruten. Bjørnen kom og sniffet på hundene mens turistene i den første sleden, en kvinne og hennes 11 år gammel datter, fulgte med. Guiden, Marcel Starinsky fra Slovakia, skjønte at det var ikke tid til å få våpenet klar, tok fatt i et stykke tau som ellers brukes som bremse til sleden og slo mot bjørnens snute. Den trakk seg da litt tilbake, gikk forbi de andre sledene for så å forsvinne i mørket.

Ifølge guidene, som senere fortalte om opplevelsen til Svalbardposten, varte hendelsen kanskje i ett minutt.

Deretter returnerte gruppen til hundegården og guidene og turistene tok seg tid til å fordøye opplevelsen. Ifølge Starinsky og kollega Daniel Stilling Germer fra Danmark var alle rolige under hendelsen selv om alle selvfølgelig kjente en del adrenalin gjennom årene, og bjørnen viste ingen tegn til aggresjon.

Det skulle vært spennende å høre mora og den 11 år gamle jenta som satte i den første sleden fortelle den samme historien. De har i alle fall noe å fortelle om.

Polarnatt

På tur i mørke og snø.
Det kan fort bli veldig vanskelig å se hva som er i nærheten.

Senere dukket isbjørnen opp igjen i nærheten av hundegården, men ble snart drevet bort med Sysselmannens helikopter innover Bolterdalen og mot Reindalen.

Det er vanskelig å si om det var det samme dyret som var på Longyearbreen for noen dager siden. Sporene på Longyearbreen gikk vestover til Kapp Laila i Colesbukta, mens bjørnen i Bolterdalen antas å ha kommet fra øst, gjennom Adventdalen.

Isbjørnspor på Longyearbreen

Isbjørnspor har blitt funnet på Longyearbreen i nærheten av Longyearbyen ifølge Svalbardposten. Det har vært en del vind og snø siden og det betyr at sporene på Longyearbeen mest sannsynlig er av yngre dato, og det betyr igjen at det nok en gang har vært en isbjørn i nærheten av Longyearbyen og den kan fortsatt være i området.

Både Sysselmannen og sunn fornuft oppfordrer oss til å være obs og forsiktig.

Isbjørnspor

Isbjørnspor (arkivbilde fra lysere årstider).

Som man kunne forvente har diskusjonen rundt isbjørnen som ble skutt i Hanaskogdalen, 10 km nord for Longyearbyen, utviklet seg ganske kontroversielt. Sysselmannen bekrefter at man var nødt til å skyte bjørnen for å garantere den offentlige sikkerheten i byen spesielt i mørketiden fordi dyret hadde ved flere anledninger besøkt byen. Blant dem som har andre meninger er den russiske isbjørnspesialisten Nikita Ovsyanikov som har veldig mye erfaring med isbjørn fra Russlands arktiske områder.

I et leserinnlegg til Svalbardposten bruker Ovsyanikov flere ganger ordet “mord” og han påstår at Sysselmannen ikke har prøvd alle muligheter som finnes for å skremme bjørnen bort. Ovsyanikov nevner spesielt pepperspray som så langt man vet i praksis ikke blir brukt av Sysselmannen i slike tilfeller, noe som blir gjort andre steder med suksess. Her finnes det kanskje muligheter som kan utvide Sysselmannens handingsrom i slike tilfeller uten å drepe bjørnen. Ifølge Ovsyanikov kan det også være en mulighet for enkeltpersoner, i hvert fall ut fra den relative sikkerheten som en hytte kan gi eller i noen tilfeller også et telt. Noe som krever nok ferdigheter og nerver som ikke alle har til rådighet.

Men så langt er pepperspray uansett ikke lovlig i Norge.

For 100 år siden: Svalbards største gruveulykke

Svalbards største gruveulykke noensinne skjedde for nøyaktig 100 år siden, den 3. januar 1920, i Longyearbyen, som den gang het Longyear City. Amerikaneren John Munro Longyear hadde grunnlagt gruvebyen Longyear City og den første gruven, gruve 1, i 1906. Senere ble gruve 1 til gruve 1a, fordi gruve 1b ble åpet i 1939 ved Sverdrupbyen, Longyearbyens sørligste del. Gruve 1a er i dag kjent som Amerikanergruve.

Gruve 1 (Amerikanergruva), Longyearbyen

Gruve 1a, kjent som Amerikanergruve, ovenfor kirken i Longyearbyen.
Her døde 26 gruvearbeidere i en kullstøveksplosjon i 1920.

Tidlig den 3. januar 1920 skjedde en kraftig eksplosjon i Amerikanergruva. 26 gruvearbeidere døde i eksplosjonen, som senere viste seg å ha vært en kullstøveksplosjon forårsaket av en sprengning i gruva. Kun 8 arbeidere overlevde, 2 av dem skadet. Eksplosjonen var so kraftig at en gruvehest skal ha blitt blåst tvers over Longyeardalen!

Ulykken var selvfølgelig en katastrofe for den lille gruvebyen, som den gangen var fullstendig isolert i polarnatten. Mørke og dårlig vær gjorde redningsarbeidene veldig vanskelig. Gruve 1a ble nedlagt etter ulykken, som er den første gruveulykken som noensinne skjedde på Svalbard (det var 21 som døde i Esthergruven i Ny-Ålesund den 5. november 1962).

Bergarbeiter-Denkmal, Longyearbyen

Minnesmerke til bergarbeiderne som døde i Store Norske sine gruver på Svalbard siden 1916. Gruve 1 sees øverst til høyre.

I 2016 ble en minnesmerke byggd ved siden av veien under Amerikanergruva for å mine gruvearbeiderne som døde under arbeidet for Store Norske på Svalbard siden 1916. I dag holder Store Norske i samarbeid med Sysselmannen og Svalbard Kirke en seremoni for de som døde i gruve 1 for 100 år siden.

Avlivet isbjørn ble allerede bedøved i 2016

Da isbjørnen som ble avlivet kl. 4 tidlig på nyttårsdagen ble undersøkt ble det klart at det dreiet seg om en syv år gammel hannbjørn, men samtidig var det en gammel kjenning.

Avlivet isbjørn, nyttårsdag 2020

Isbjørnen som ble avlivet på nyttårsdagen. Bilde © Sysselmannen på Svalbard.

Bjørnen hadde vært i nærheten av Longyearbyen allerede i noen dager i april 2016. Personlig hadde jeg et lite møte med bjørnen ved en hytte på Diabasodden i Sassenfjorden da jeg gikk ut sent på kvelden og plutselig så ham helt i nærheten. Da løp han allerede bort. Mest sannsynlig var det det samme dyret som ble sett flere ganger ved forskjellige hytter i denne tiden.

Isbjørn, Diabasodden

Et bilde fra bedre dager: bjørnen på sprang etter et møte ved en hytte i april 2016.
Mest sannsynlig er det det dyret som ble skutt nå.

Noen dager senere, den 22. april 2016, ble denne isbjørnen plutselig sett i fjære i Adventdalen, helt i nærheten av Longyearbyen og i et område hvor det er mye trafikk av snøskutere, skigåere og hundesleder. Denne gangen ble bjørnen snart bedøvet og fraktet ut til KinnvikaNordaustlandet, i overkant av 200 km fra Longyearbyen.

Isbjørn, Adventdalen

Isbjørnen den 22. april 2016, sovende i Adventdalen ikke langt fra Longyearbyen.
Det er denne bjørnen som ble skutt nå.

Det var altså denne bjørnen som dukket opp igjen ved og til og med i Longyearbyen etter jul 2019. Flere forsøk å skremme ham bort med helikopter viste seg å være uten langvarig suksess, og Sysselmannen bestemte å avlive bjørnen. Dette skjedde i Hanaskogdalen, omtrent syv kilometer nord for Longyearbyen.

Aggressiv oppførsel fra denne bjørnen overfor mennesker har jeg ikke hørt om.

Isbjørn, Adventdalen ved Longyearbyen

Bjørnen ble bedøvet og fraktet ut i april 2016.

Muligheten å bedøve bjørnen og å frakte den ut med helikopter ble vurdert også denne gangen. Ifølge Sysselmannens meddelelser lot det seg ikke gjøre fordi nødvendige spesialister var ikke i Longyearbyen på grunn av juleferiene.

Det er ingen overraskelse at saken blir møtt med mye offentlig kritikk og fører til kontroversielle og til dels kraftige diskusjoner i sosiale medier.

Isbjørnen ble avlivet

Nyåret begynner med triste nyheter. Isbjørnen som ble sett flere ganger i nærheten av og til og med i Longyearbyen ble avlivet av Sysselmannen kl. 4 tidlig i dag (01. januar).

Det var kort etter midnatt at bjørnen ble sett i Adventdalen i nærheten av byen etter at den forsvant i dårlig vær i Bjørndalen på lørdag. Tilsynelatende klarte Sysselmannen også denne gangen å skremme bjørnen bort fordi den ble skutt noen timer senere i Hanaskogdalen, på nordsiden av Adventdalen.

Isbjørn, Longyearbyen sentrum

Isbjørn i Longyearbyen sentrum (torsdag morgen). Bilde © Sysselmannen på Svalbard.

Som Sysselmannen meddeler i en pressemelding, var det ikke snakk om en akuttsituasjon. Tvertimot ble isbjørnens atferd over flere dager vurdert og konklusjonen var at myndighetene kunne ikke garantere offentlig sikkert med de ressursene som var tilgjengelige. Det var grunnlaget for beslutningen å avlive isbjørnen.

Det ble også vurdert å bedøve bjørnen for å frakte den lenger bort fra Longyearbyen, men det var ikke aktuelt for tiden fordi nødvendige spesialister var ikke til stede i Longyearbyen i juletiden.

Tilbake

Nyhetene er i fra 27.09.2020 klokken 18:01:14 (GMT+1)
css.php