Så langt er «guide» et yrke som er åpent for alle som ønsker å prøve seg. Det har i praksis fungert bra i mange år når turisme på Svalbard var av begrenset omfang og preget av entusiaster som hadde bygd opp relevant erfaring og kompetanse gjennom et livstil preget av opphold i naturen. Disse klarte stort sett bra å ta vare på et begrenset antall turister i Svalbardnaturen, vinter og sommer, med ski, hundeslede eller snøskuter, båt, skip eller til fots.
Men mye har skjedd de siste årene. Det er mange nye spillere på markedet som ønsker å være med i bransjen på Svalbard, hvor det er nå snakk om en god del penger som mange vil gerne ha en del av. Det er nå snakk om et market med store omsetninger og ikke lenger en nisje for entusiaster med stor idealisme og mye innsats. Slike folk finnes selvfølgelig fortsatt, men de preger ikke lenger det totale bildet.
Med et marked som vokser, øker selvfølgelig også behovet for guider, og det er ikke få som sier at de ikke er alltid fornøyd med det de ser når de opplever guidede turer ute i feltet.
Turistfølge med guide i Colesdalen:
så langt er det fritt fram for alle som ønsker å prøve seg som guide.
Det er ikke bare irriterende, men har også konsekvenser for sikkerheten. Svalbardguider håndterer våpen, båter, snøskuter, hundesleder osv., de har med arktiske værforhold å gjøre, må regne med å møte isbjørn i feltet til enhver tid og har stort ansvar for sikkerheten av folkene de er ute med. Utover dette er guiden et nøkkelelement med tanke på natur- og kulturminnevern: det er fullt mulig å besøke kulturminner, vandre i naturen og oppleve dyrelivet på en sikker måte uten å ødelegge eller forstyrre, men det er også fort gjort å tråkke på sårbare kulturminner eller vegetasjon eller å forstyrre dyr. Det er ofte guiden som utgjør forskjellen i denne delikate balansen. Kvalifiserte guider er da absolutt et alternativ sammenlignet med å stenge lokaliteter eller til og med store områder, noe som ble diskutert for ikke mye mer enn 10 år siden.
Sånn sett virker det nesten forunderlig at adgang til å være guide ikke allerede har blitt begrenset med minimumskrav til kvalifikasjon og sertifisering. Til og med Visit Svalbard har nå uttalt seg positivt til dette, med forventninger til å være involvert i prosessen fra starten. Alle vet at en eventuell ulykke hvor mangel på kompetanse spiller en rolle kan få store konsekvenser for hele bransjen. Det er noe som lokale guider har forstått for lenge siden, som Svalbard Guide Association sier.
I tillegg oppfatter erfarne guider det selvfølgelig som irriterende når nye kollegaer som åpenbart mangler relevante kvalifikasjoner kommer inn, noe som også kan legge uønsket press på arbeidsforholdene i bransjen. Det er nok mange som har vært med en stund som kunne tenke seg mer anerkjennelse, noe som innskrenket adgang til guidejobben gjennom sertifisering kunne bidra til.
Men Svalbards isbreer vil nok minke litt mer før saken eventuelt er i boks: så langt har regjeringen bare uttalt å ville «nå vurdere å innføre krav om sertifisering av guider». Behovet er man nok klar over til og med på høyt politisk nivå i Oslo, men til man kommer så langt er det mange praktiske spørsmål som man må finne svar på: hva slags krav man setter, hvem står for kvalifisering og sertifisering og hvor og når dette skal skje.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.