Energi er saken her. Nok en gang til, som så mange ganger før. Strøm og varme er et stort tema i Longyearbyen. Kullkraftverket ble stengt for godt i fjor høst. Den hadde lenge gått ut over dato og nå er det diesel som står for energi i Longyearbyen.
Dette er en løsning som man neppe kan kalle for bærekraftig, uansett om man tenker økonomi eller klima. Kostnadene som kommer med omstillingen kom som litt av en sjokk for mange. Lokalstyrets planer å legge kostnadene om på de fire største kundene ble ikke møtt med entusiasme. Hvis kostnadene blir fordelt på alle kunder er man redd for at strøm og varme vil bli opp til tre ganger dyrere, noe som kan få alvorlige konsekvenser som nedstengning av bedrifter og fraflytting av deler av befolkningen.
Det er en del av den tekniske utfordringen at det ikke er mulig å knytte Longyearbyens energiforsyning til et større nettverk. På den andre siden er nettopp dette noe som Longyearbyen har i felles med mange andre steder i hele Arktis, og derfor kan det lønne seg å drive forskning på hvordan fremtidens energisystemer i Arktis kan se ut.
Isfjord Radio på Kapp Linné: tidligere radiostasjon og base for telekommunikasjon,
nå villmarkshotell og forskingsprosjekt for energi.
Det er noe som gjøres i et modellprosjekt på Kapp Linné, med den gamle stasjonen Isfjord Radio. Stasjonen og dens tekniske installasjoner er ikke i bruk i dag siden denne typen oppgaver ivaretas av kabelen mellom Longyearbyen og fastlandet og andre installasjoner som brukes i dag, men den gamle stasjonen ble tatt i bruk som villmarkshotell sent på 1990-tallet. Det er Store Norske Spitsbergen Kulkompani som eier stedet og som står for energiforsyningen og tilknyttet oppgradering og forskning, mens det er Basecamp Svalbard som driver hotellet.
Det er veldig få personer som bor og jobber på Kapp Linné i lengre perioder, og selv i høysesongen når hotellkapasiteten er fullt brukt er det ikke flere enn noen dusin mennesker som kommer tillegg i kortere perioder. Det bidrar til at stedet er egnet til å teste nye systemer.
Det er ikke snakk om utvikle helt nye teknologier, men det dreier seg om sammenspillet mellom eksisterende systemer. Styring av systemet og lagring av energi ved hjelp av et batterianlegg står sentralt. I den første fasen er det solceller som ble installert i 2023 som skal produsere en størstmulig andel av energibehovet. Det kan overraske i et område hvor sola står under horisonten i 4 måneder i polarnatten, men hotellet er stengt i mørketiden. I korte perioder kan batterianlegget og varmtvanntank ta en del av lasten.
Og det er allerede nok til å redusere dieselforbruket med 70 %, som Store Norske sa til Svalbardposten.
I neste fasen skal dieselforbruket reduseres til hele 90 % ved hjelp av en vindmølle. Men her er det rettslige utfordringer fordi Isfjord Radio er vernet som kulturminne og det finnes et fuglereservat rett ved siden av stasjonsområdet. Store Norske er i dialog med Sysselmesteren for å finne en løsning.
Med dagens teknologi er det neppe mulig å utfase diesel fullstendig. Dette ville kreve et større nettverk mellom flere bosetninger, men det er jo nettopp her utfordringen ligger. Man vil nok også i fremtiden ha generatorer klar som kan overta til enhver tid. Disse kan muligens en gang drives med hydrogen, men for tiden kan man si seg godt fornøyd med en redusering av dieselforbruket med 70 % eller til og med hele 90 %.
Og kunnskapet som høstes på Kapp Linné vil man senere kunne bruke andre steder. Behovet er stort, det er i første omgang bare å se på Longyearbyen hvor det finnes noen solceller allerede i dag, eksempelvis på flyplassen.
Men man følger med og er interessert også andre steder: russerne i Barentsburg har allerede tatt kontakt med Longyearbyen Lokalstyret. Man ønsker dialog og erfaringsutveksling angående fremtidige miljøvennlige energiløsninger. I Longyearbyen heter det at man er prinsipielt åpen for en slik dialog.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.